Sykkelveier: 33 år med svik og manglende politisk vilje

Jeg har gjer­ne sagt at siden jeg flyt­tet til Oslo i 1977 har vi blitt lovet syk­kel­vei­nett om fem år. Den enes­te end­rin­gen av betyd­ning er at det etter hvert har blitt struk­ket ut fra 5 til 15 år. Men det­te har vært basert på min hukom­mel­se, uten at jeg har gravd meg så dypt ned i gam­le pla­ner at jeg har fått det­te bekref­tet. Man kan være utsatt for det som på fin kal­les en erind­rings­for­kyv­ning, så der­for har jeg til nå latt være å hev­de det­te offent­lig.

Ove Ben­gt Berg Nord­se­ter tar opp det­te i Dagens Nærings­liv 11. juni 2010, hvor han rede­gjør for det­te basert på sitt arbeid med sin mas­ter­opp­ga­ve om iverk­set­ting av ved­tatt poli­tikk. Han skri­ver bl.a:

I 1977 ble det gjen­nom sta­tens veg­plan II (nå nasjo­na­le trans­port­pla­ner) ved­tatt at det innen 1985 skul­le være et sam­men­hen­gen­de syk­kel­veg­nett i 72 nors­ke byer og tett­ste­der.”

Han bekref­ter med and­re ord det jeg men­te å hus­ke. Om det bedrø­ve­li­ge resul­ta­tet skri­ver han:

I dag, 33 år sei­ne­re, fin­nes det ingen by eller noe tett­sted i Nor­ge med sam­men­hen­gen­de syk­kel­nett.”

Om Oslo, som jeg er sær­lig opp­tatt av siden det er der jeg bor, skri­ver han:

Oslo bysty­re har ved­tatt syk­kel­pla­ner i 1977, i 1990, i 1999 og i 2006. Nes­ten ingen av de øko­no­misk og poli­tisk kre­ven­de til­taka er gjen­nom­ført. I de tre åra fra 2006 til 2008 blei det bygd 1 100 m syk­kel­veg! Av de til­taka som bysty­ret vin­te­ren 2006 ved­tok skul­le være gjen­nom­ført innen 2009, er ingen gjen­nom­ført i ind­re by!”

Poli­ti­ke­re kan få til noe hvis de vir­ke­lig vil. Ove Ben­gt Berg Nord­se­ter nev­ner hoved­fly­plas­sen, fly­to­get, Ope­ra­en, Bis­lett og Hol­men­koll­bak­ken som eksemp­ler på pro­sjek­ter som har blitt gjen­nom­ført selv om det har kos­tet pen­ger og vært regu­le­rings­mes­sig vans­ke­lig. Man kan gjer­ne leg­ge til en del sto­re vei­pro­sjek­ter (som gjer­ne har vært gjen­nom­ført uten sam­ti­dig til­rette­leg­ging for syk­lis­ter).

Still­stan­den i syk­kel­vei­ut­byg­ging viser 33 år med mang­len­de poli­tisk vil­je til å gjø­re noe og 33 år med svik mot syk­lis­ter. Og man kan gjer­ne leg­ge til utbyg­ging av jern­bane, hvor det også har blitt mest prat og lite hand­ling. Man er fris­tet til å si at det­te bekref­ter defi­ni­sjo­nen av poli­ti­ker som en som er så tykk­hud­et at han kan så opp­reist til tross for at han manl­ger rygg­rad.

Folk har ikke mye respekt for eller til­lit til poli­ti­ke­re. Den­ne saken er en god illust­ra­sjon på hvor­for det er slik. Poli­ti­ker­ne får den til­lit de for­tje­ner, og den som sta­dig lover uten å leve­re for­tje­ner ikke til­lit. Dagens poli­ti­ke­re, enten det er syk­list Tor­geir Micael­sen eller sam­ferd­sels­mi­nis­ter Magn­hild Mel­tveit Klep­pa kan kom­me med så man­ge løf­ter de vil. Det er kan­skje vel­ment. Men vi har for lengst mis­tet tro­en på det de sier. Vi har hørt det så alt for man­ge gan­ger før. De må leve­re. Og de må leve­re så godt i for­hold til det de lover at det kan gjen­opp­ret­te tapt til­lit. Det er en kre­ven­de opp­ga­ve og det vil ta lang tid. Førs­te skritt vil være en erkjen­nel­se av pro­ble­met.

Poli­ti­ker­ne må slut­te å skyl­de på hver­and­re. Det er poli­ti­ker­ne qua poli­ti­ke­re som er pro­ble­met, ikke enkelt­par­ti­er når det gjel­der svik mot vel­ge­re og å løpe fra løf­ter. Jeg kan igjen gi ordet til Ove Ben­gt Berg Nord­se­ter :

Og det nyt­ter ikke å skyl­de på at det er bil­par­ti­et Frp som har hatt byrå­den for trans­port siden 2004. Ikke var det bed­re når Arbei­der­par­ti­et og SV had­de byråds­makt (Ray­mond Johan­sen, da SV, var sam­ferd­sels­by­råd fra 1992–95). Vir­ke­lig­he­ten er at syk­kel­til­tak ikke er en vik­tig nok sak for noe par­ti i Oslo, og hel­ler ikke for noe par­ti noe annet sted i lan­det.”

Noe må gjø­res med sys­te­met, uten at jeg sit­ter med nøk­ke­len. Når man ved­tar en plan, da må man ved­ta gjen­nom­fø­ring av pla­nen. Det vil si at man også må sik­re finan­sie­ring, de nød­ven­di­ge regu­le­rings­til­tak, osv. Man må gjer­ne ha vyer om hva man vil gjø­re i frem­ti­den også. Men det får for­bli vyer og drøm­mer, ikke pla­ner, så len­ge man ikke er i nær­he­ten av iverk­set­ting.

Hvil­ke model­ler man bør vel­ge har jeg ikke noen ster­ke menin­ger om. Men det må være slik at man ved­tar gjen­nom­fø­ring av pla­nen (og det som ikke ved­tas tar man ut av pla­nen og flyt­ter til ønske­lis­ten) når den ved­tas. Det kan ikke være slik at ved­tat­te pla­ner bare gjel­der i den grad man når opp i den årli­ge bud­sjett­kam­pen.

Det kan være gode grun­ner til at man ikke skal kun­ne bin­de et frem­ti­dig Stor­ting og frem­ti­di­ge regje­rin­ger — skjønt det er jo det man har gjort for størs­te delen av bud­sjet­tet gjen­nom slikt som syke­lønns­or­ning m.m. Men vil man stop­pe eller end­re en ved­tatt plan så får man ved­ta det, alt­så tref­fe et end­rings­ved­tak eller et stopp­ved­tak. I dag må i prak­sis hvert enes­te pro­sjekt ved­tas på ny hvert år. Det kan ikke fort­set­te med at man klat­ter ut små­pen­ger og later som om pen­ger til 300 meter ny jern­bane og 1800 meter syk­kel­vei er en “sat­sing” så len­ge det i rea­li­te­ten er under­mi­ne­ring av ved­tat­te pla­ner.

Jens Stol­ten­berg, Magn­hild Mel­tveit Klep­pa, Jøran Kall­myr, Ray­mond Johan­sen og Tor­geir Micael­sen, vi tror ikke på det dere sier. Deres løf­ter er null verdt. Vi vur­de­rer dere ikke etter hva dere lover, men etter hva dere leve­rer. Dere har en lang vei å syk­le om dere skal kla­re å gjen­opp­ret­te noe av til­li­ten til poli­ti­ke­re.

Print Friendly, PDF & Email