Fra 1. juli kan man i Frankrike sykle mot enveiskjøring

Vi kjen­ner debat­ten fra Nor­ge: Skal syk­lis­ter kun­ne syk­le mot enveis­kjø­ring? I Frank­ri­ke vil det fra 1. juli være til­latt å syk­le mot enveis­kjø­ring i gater med farts­gren­se 30 km/t og lave­re — hvil­ket i prak­sis vil si de fles­te gater inne i byer og i bolig­strøk. Det har i fle­re år vært gjort for­søk med det­te i fle­re byer og i enkel­te gater, alt i føl­ge Midi Libre.

I Stras­bourg har man for­søkt det­te i 300 mind­re gater, og man har for­søkt til­sva­ren­de i Ill­kirch-Graf­fen­sta­den, en kom­mu­ne nær Stras­bourg med 25.000 inn­byg­ge­re. I løpet av fem år har det ikke vært rap­por­tert en enes­te ulyk­ke med syk­lis­ter som syk­ler mot enveis­kjø­ring i dis­se kom­mu­ne­ne.

Erfa­rin­gen er at når syk­lis­ten kom­mer mot bilen vil bilis­ten helt natur­lig redu­se­re far­ten. Enveis­kjø­ring er ikke laget for syk­lis­ter, men for å få flyt i bil­tra­fik­ken der det er for man­ge biler. Risi­ko­en for syk­lis­ter er stør­re når bile­ne kom­mer bak­fra i stør­re fart enn når man møter dem i enveis­kjør­te gater.

Det min­ner meg om Mun­ke­dams­vei­en i Oslo mel­lom Skille­bekk (Dram­men­vei­en) og Park­vei­en. For en del år siden var den enveis­kjørt. Så ble den omre­gu­lert slik at det nå er tra­fikk i beg­ge ret­nin­ger. Om jeg har for­stått det rett ble det­te gjort for å redu­se­re far­ten — gaten er egent­lig litt for smal for toveis­tra­fikk. Og det har vir­ket. De frans­ke erfa­rin­ge­ne er alt­så at det å til­la­te syk­ling mot enveis­kjø­ring har sam­me effekt.

I Oslo har man “til­rette­lagt for syk­lis­ter” på måter som leder syk­lis­te­ne inn i far­li­ge tra­fikk­fel­ler hvor enes­te mulig­het å red­de seg ut er å syk­le ulov­lig mot enveis­kjø­ring.

Man vil i Frank­ri­ke også bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter som syk­ler mot bilis­te­nes kjøre­ret­ning, men det vil være til­latt uav­hen­gig av om slikt er gjort eller ikke.

I Bor­deaux og Stras­bourg har man gjort for­søk med å til­la­te syk­ling på rødt lys. Det omta­les som å lega­li­se­re en gam­mel prak­sis med at man betrak­ter et rødt lys som et sig­nal om vike­plikt, men ikke som et for­bud mot å krys­se der­som det er klart. Jeg må vel inn­røm­me at det er omtrent sånn jeg også ser på røde lys når jeg syk­ler. Hvis jeg har opp­fat­tet det rett ven­ter man at ogås det­te vil bli gjen­nom­ført på nasjo­nal basis i løpet av noen år.

I Nor­ge har visst­nok veg­ve­se­net åpnet for at kom­mu­ner skal kun­ne åpne for syk­ling mot enveis­kjø­ring, og det skal være gjort i Trond­heim, Dram­men, Tøns­berg og Skeds­mo. Men det er ikke så lett å fin­ne infor­ma­sjon om det­te. Sta­tens Veg­ve­sen har laget seks hoved­ka­te­go­ri­er for inn­gang til infor­ma­sjon på sine nett­si­der: Nabo til veg, Søker fører­kort, Pri­vat­bi­list, Yrkes­sjå­før, Entre­prnør og Pres­se. To vik­ti­ge grup­per er ute­latt: Syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re. Det sier vel i seg selv mer enn nok om hvor­dan man ten­ker og hva man prio­ri­te­rer i Sta­tens veg­ve­sen. Søking ga ikke noen godt resul­tat for mitt ved­kom­men­de, så jeg må her base­re meg på spredt lesing av and­re kil­der uten noen ordent­lig bekref­tel­se.

Poli­ti­et er skep­tisk, kun­ne Skeds­mo kom­mu­ne mel­de da de inn­før­te ord­nin­gen i 2009. Og det har vi hørt før. Jeg har ikke under­søkt det­te grun­dig, men for meg frem­står poli­ti­et som syk­kel­fi­ent­lig og som en skik­ke­lig syk­kel­brems. Kan­skje bur­de poli­ti­et bru­ke litt tid på å stu­de­re hva man har gjort i ordent­li­ge syk­kel­byer frem­for å aksjo­ne­re mot syk­lis­ter som for­sø­ker å ta seg fram som best de kan i den syk­kel­fi­ent­li­ge byen Oslo.

Det fin­nes kna­pt noe som er sam­funns­mes­sig mer lønn­somt enn utbyg­ging av gang- og syk­kel­vei­er heter det i en rap­port fra Trans­port­øko­no­misk insti­tutt. Syk­ling til og fra jobb gir en bety­de­lig helse­ge­vinst, og noen mener det bør pre­mie­res med kor­te­re arbeids­tid. Selv er jeg skep­tisk til akku­rat det, men det er idio­ti at det enes­te trans­port­mes­si­ge frynse­gode vi kan få skatte­fritt sti­mu­le­rer det man øsn­ker å begren­se: Bruk av pri­vat­bil ved å kun­ne til­by gra­tis, skatte­fri par­ke­ring. Det bur­de være ele­men­tært at man sti­mu­le­rer det man vil frem­me, ikke det man vil for­bind­re. Men først og fremst hand­ler det om å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for at folk skal vel­ge syk­kel som trans­port­mid­del.

Vi har en stats­mi­nis­ter som liker å for­tel­le at han er glad i å syk­le. Lede­ren i Stor­tin­gets trans­port­ko­mi­té, Knut Arild Harei­de, er en ivrig syk­list. Han mener syk­lis­ter er en paria­kas­te og at politi­tet feil­prio­ri­te­rer når de bøte­leg­ger syk­lis­ter (helt enig). Lede­ren i finans­ko­mi­te­en, Tor­geir Micael­sen, er en ivrig syk­list. Det sam­me er lede­ren i Oslo arbei­der­par­ti, Jan Bøh­ler. Det fin­nes sik­kert fle­re syk­len­de poli­ti­ke­re. Selv fra FrP kom­mer spørs­mål i Stor­tin­get om det ikke er for dyrt å ta med syk­kel på tog. Like­vel skjer det lite eller ingen ting når det gjel­der til­rette­leg­ging for syk­ler i Nor­ge.

Norsk syk­kel­po­li­tikk, om det i det hele tatt fin­nes noe som kan for­tje­ne en slik beteg­nel­se, er 33 år med svik og og poli­tis­ke løfte­brudd. Det er i dag færre kilo­me­ter syk­kel­vei pr inn­byg­ger enn det var for 10 år siden. I Oslo har vi et syk­kel­fi­ent­lig byråd som sabo­te­rer syk­kel­ved­tak truf­fet av bysty­ret. Om det vir­ke­lig er et utslag av fals­ke poli­tis­ke løf­ter som man ald­ri har hatt vil­je til å gjen­nom­føre, eller om det bare er gene­rell udu­ge­lig­het hos ansvar­li­ge poli­ti­ke­re er ikke lett å si. Og jeg vet ærlig talt hel­ler ikke hva som vil være verst. Nor­ge er en sin­ke i Euro­pa. Mens man selv i bil­lan­det USA dob­ler man sat­sin­gen på syk­kel­vei­er sit­ter nors­ke poli­ti­ke­re fort­satt fast i resul­tat­løst prat. Er det noen som er for­und­ret over at vi ikke har til­lit til våre poli­ti­ke­re?

Print Friendly, PDF & Email