Bybane i Bergen og Tramway i Montpellier

I dag åpnet byba­nen i Ber­gen med fint besøk, og med litt mind­re fint besøk. La det være sagt som en gene­rell ansvars­fra­skri­vel­se: Jeg har ikke satt meg vel­dig grun­dig inn i pro­sjek­tet Byba­nen i Ber­gen. Jeg har mer­ket meg at det har vært mye dis­ku­sjo­ner. Men mot­stan­den kan ikke ha vært så stor like­vel når man har måt­tet impor­te­re Vidar Klep­pe for å fok nok folk til å kun­ne hol­de i fanen og repre­sen­te­re “fol­ke­lig mot­stand”.

Jeg kjen­ner byba­nen i Montpel­li­er, le Tramway, langt bed­re enn jeg kjen­ner byba­nen i Ber­gen. Men siden Montpel­li­er er en by omtrent på stør­rel­se med Ber­gen gir det utgangs­punkt for noen reflek­sjo­ner.

Den førs­te “byba­nen” i Montpel­li­er åpnet i 2000. Det var sik­kert mye dis­ku­sjon da det­te ble ved­tatt også, uten at jeg kjen­ner den­ne. Jeg begyn­te ikke å føl­ge med på hva som skjer i den­ne regio­nen før vi kjøp­te en lei­lig­het et styk­ke uten­for Montpel­li­er i 2005. Da var lin­je 1 i drift og lin­je 2 under byg­ging.

Så langt jeg kan bedøm­me har det vært en stor suk­sess. Man had­de pro­gno­ser i plan­leg­gings­fa­sen som sa at den­ne lin­jen vil­le frak­te 75.000 pas­sa­sje­rer pr dag. Men resul­ta­tet har blitt 130.000 pas­sa­sje­rer pr dag — nes­ten det dob­belte av pro­gno­sen. Suk­ses­sen gjor­de at vogn­set­te­ne etter 2–3 år ble for­len­get fra opp­rin­ne­lig å være tre-led­det på 29,8 m til å blir fem-led­det med leng­de 40,9 m. I desem­ber 2006 åpnet lin­je 2.

Byba­nen var også en vik­tig grunn til at Montpel­li­er ryk­ket opp fra to-stjer­ners til tre-stjer­nes reise­mål i den grøn­ne Michelin-guid­en. Ikke for­di banen i seg selv er en stor attrak­sjon, men den har gitt et vik­tig bidrag til at byen har blitt et bed­re sted å bo i, fer­des i og besø­ke.

Det arbei­des nå med lin­je tre, som vil åpne i 2012. Det er offent­lig­gjort pla­ner for en lin­je 4, og pla­ner for for­len­gel­se av eksis­te­ren­de lin­jer og lin­je 3 (som man ser for seg å for­len­ge til La Gran­de Mot­te og Palavas). Men det­te er ikke ved­tatt. Mitt inn­trykk er at man i Frank­ri­ke, i mot­set­ning til i Nor­ge, ikke tref­fer ved­tak om å gjø­re noe før man også har finan­sie­ring og kan ved­ta den­ne. Kan­skje blir det litt mer luf­ti­ge pla­ner og litt fær­re ved­tak når man gjør det på den måten, men ved­ta­ke­ne blir i det mins­te mer tro­ver­di­ge.

Jeg vet ikke så mye om hva som even­tu­elt er gjort i til­knyt­ning til Byba­nen i Ber­gen. Men noe av nøk­ke­len til suk­sess i Montpel­li­er er at man har gjort det ordent­lig. Ved ende­sta­sjo­ner og and­re knute­punk­ter er det laget inn­farts­par­ke­ring slik at folk kan kjø­re bil til der hvor byba­nen star­ter.

Kjø­per man måneds­kort (eller kan­skje må man kjø­pe års- eller halv­års­kort, jeg er ikke sik­ker), inklu­de­rer det par­ke­ring ved dis­se inn­farts­par­ke­rin­ge­ne og bysyk­ler inne i byen. Her er det et elekt­ro­nisk bil­lett­sys­tem som har vir­ket i man­ge år, så der­for er det med en viss und­ring jeg har sett på pro­ble­me­ne med Flexus i Oslo. Man har hel­ler ikke blitt fris­tet til å dri­ve kom­mu­nal pro­sti­tu­sjon hvor reklame­by­rå­er og and­re kan skjem­me ut byen med “bymøb­ler” og annet rask hvis de bare er vil­li­ge til å beta­le. Man har laget et sam­men­hen­gen­de trans­port­sys­tem hvor byba­nen utgjør rygg­ra­den.

I Nor­ge har man en lei tendens til å ved­ta pro­sjek­ter som ikke full­fø­res, lage luf­ti­ge pla­ner som (kan­skje) gjen­nom­fø­res klatt­vis, og til å jevn­lig ha omkam­per. Man har dis­ku­tert bybane i Ber­gen i 45 år, enda len­ger enn poli­ti­ker­ne har lovet og løpt fra sine løf­ter om syk­kel­vei­er.

Et pro­blem i norsk sam­ferd­sels­po­li­tikk er at bilen er hel­lig. Kan­skje har det sam­men­heng med pri­se­ne. I Nor­ge er biler så dyre at bilen all­tid har vært vik­ti­ge­re som sta­tus­sym­bol enn som trans­port­mid­del — noe man bl.a. ser ved at man nes­ten ikke impor­te­rer basis­mo­del­ler av rime­li­ge biler til Nor­ge. Folk vil ha de dyre­re og mer påkos­te­de model­le­ne, for man må ha noe å vise fram. En poli­tikk som hind­rer Ola Nord­mann å kun­ne bru­se med fjø­re­ne får begren­set støt­te.

Alle som har vært en del i båt vet at når man skal i land i skjær­går­den må man gjø­re ett av to: Enten hop­per man, eller så hop­per man ikke. Hvis man for­sø­ker på noe midt i mel­lom hav­ner man i sjø­en. Og der er det nors­ke poli­ti­ke­re og plan­leg­ge­re så alt for ofte hav­ner med sine halv­veis­løs­nin­ger.

Hvis man gjør det ordent­lig, full­fø­rer når man først har ved­tatt og satt i gang, og byg­ger opp tje­nes­ter som gjør det til et hel­het­lig trans­port­til­bud, da vil kan­skje Ber­gen opp­le­ve den sam­me suk­ses­sen med sin bybane som man har opp­levd i Montpel­li­er. Jeg håper at det blir resul­ta­tet.

Gra­tu­le­rer Ber­gen, med å ha fått lokal­trans­por­ten på skin­ner.

Print Friendly, PDF & Email