Sykkelsport, Øl

Les vins du Tour de France: Prolog – nederlandsk øl og en liten genever

3 Comments

Grand depart 2010 er en 8 km prolog i Rotterdam. Nederland produserer ikke vin — i alle fall ikke vin som er i vanlig salg. Så rent vinmessig blir dette ingen “Grand depart”. Det må i stedet handle om øl. Jeg må her i stor grad støtte meg til ekstern ekspertise, først og fremst European Beer Guide, med deres oversikt over nederlansk øl, nederlandske bryggerier fra A til H, og fra I til Z. De har også en pub-guide for Rotterdam, om du skulle være på stedet. For turistinformasjon, se TdF Tourist Guide.

Nederlands nabo i sør, Belgia, er verdens kanskje mest spennende øl-land. Det skal vi komme tilbake til. Nederland er dessverre heller kjedelig. Det store bryggeriet Heineken er totalt dominerende, med sitt kommersielle og temmelig uinteressante øl. Heineken er et øl man heller bør bruke litt energi på å unngå, enn på å finne fram til. Men om du sitter hjemme og Heineken er det eneste nederlandske ølet du får tak i, så er det i alle fall en viss trøst i at Heineken ikke (med unntak for UK) har startet med lisensproduksjon. Det Heineken ølet du kjøper i alle land (bortsett fra UK) er brygget i Nederland, litt utenfor Amsterdam.

Amstel (med navn etter den elven som renner ut ved Amsterdam) er kjøpt opp av Heineken. Men ølet regnes av mange for litt bedre enn Heineken, selv om det ikke akkurat kan sies å være spennende. Skal man drikke kommersielt nederlandsk øl til et sykkelritt så kan Amstel være å foretrekke fremfor Heineken, siden bryggeriet sponser (og har gitt navn til) rittet Amstel Gold Race. Fra European Beer Guide (Nederland):

“Amstel remains as a brand and seems to get the slightly better beers of the Heineken range. Amstel Herftsbock is the best bottom-fermented beer produced in Holland. You really should try it if you get the chance.”

Skal man holde seg til noen av de store bryggeriene, og er man i Norge har man ikke så mye valg, så ville mitt valg ha vært Grolsch. (Jeg tror ikke vi finner Amstel Herftsbock i Norge.) Også dette er en lys lager og ikke spesielt spennende. Men jeg tar heller den enn Heineken eller Amstel.

Jeg har ikke funnet noen bryggerier i Rotterdam, annet enn mikrobryggerier som bare selger sitt øl gjennom lokale puber.

De fleste nederlandske bryggeriene som synes å være interessante har jeg funnet i regionen Limburg, som ligger helt i syd-øst. Det er en tarm som ligger mellom Belgia og Tyskland. Navnet på regionens hovedstad er mer kjent enn regionen, selv om kanskje ikke så mange vet hvor den ligger: Maastricht.

Alfa Brouwerij ligger i byen Schinnen. Det er et av de få gjenværende uavhengige bryggeriene med en viss historie. Alfa brygger sitt øl på kildevann, og de får bare ta ut en begrenset vannmengde. Denne begrensningen er grunnen til at alle flaskene er nummererte — man skal kunne se hvor mye øl som brygges.

Brand Brouwerij i byen Wijlre er kjøpt opp av Heineken, men drives fortsatt relativt uavhengig. Det regnes som Heinekens “up market” øl-merke i Nederland. Men kvaliteten kan tydeligvis variere, i alle fall i følge European Beer Guide (Nederland):

“The quality of the individual beers varies greatly: the standard pils is worse than Heineken, Urtyp Pilsener is one of few decent Dutch beers in the pils style. When ordering a pils in one of their pubs, make absolutely sure which of the two you are getting.”

B.V. Gulpener Bierbrouwerijligger i Gulpen, fortsatt i Limburg. Det omtales slik i European Beer Guide (Nederland):

“Gulpener is one of Holland’s major regional breweries with an impressive array of products. It sometimes works in cooperation with Grolsch.”

Jopen Bier Haarlem ligger, som navnet sier, i Haarlem, litt vest for Amsterdam. Jeg har stort sett valgt å holde meg til bryggerier i sør, i tillegg til de store som man også kan finne i norske butikkhyller. Men ut fra omtalen i European Beer Guide (Nederland) virker Jopen Bier Haarlem som et så spennende bryggeri at jeg tar det med likevel. Om ikke annet for lettere å huske det om jeg selv skulle komme på de kanter. De skriver:

“Founded with the intention of recreating old beer styles from Haarlem. (…) They deserve praise for their attempts to resurrect old Dutch styles. These are the beers that you have to drink if you visit Holland. Other Dutch beers may be slightly better, but these are the styles that you won’t find anywhere else in the world.”

La Trappe Brouwerij ligger i Tilburg, og det er det nærmeste vi kommer Rotterdam i denne gjennomgangen. Det er en times kjøring, om Google maps beregner rett. Det er Nederlands eneste Trappist bryggeri. De mistet statusen som “autentisk Trappist bryggeri” da Bavaria overtok, men fikk denne statusen tilbake i 2006. Trappist er mest kjent fra Belgia, så det kommer vi tilbake til i morgen når de sykler inn i det landet.

Bierbrouwerij ‘t Vølen får bli med først og fremst fordi de har valgt å bruke vår kjære “ø” i navnet, som dessuten omtales som “a microbrewery with a good reputation”. Men det ligger nord for Amsterdam, ved byen Edam som er mer kjent for ost enn for øl. Det er neppe å få annet enn på stedet.

Etter gårsdagens innledning fikk jeg bl.a. en kommentar om at man produserer brennevin i Nederland, og at det er en slags vin. Jeg ville nok ikke ha kalt det vin, men drikke er det så avgjort. Og skulle fremtidige utgaver av Tour de France gå innom områder som Cognac, Armagnac eller Calvados, så blir det brennevinsomtaler (de skal ikke innom noen av de områdene i år).

Det blir kort tid til research om nederlandsk brennevin. Men jeg tar sjansen på å utrope Genever til det viktigste nederlandske brennevinet, selv om de også produserer annet. Genever er også kjent under betegnelser som junever, genievre, jenever, jeniever og peket. Genever er et krydret kornbrennevin og en viktigste smakstilsetningen er einerbær. Jeg antar at det er einerbær som har gitt brennevinet dets navn, altå at einerbær på nederlandsk heter junever, genievre, jenever, jeniever eller noe tilsvarende, altså det samme ordet som det engelske junipher. Men helt sikker er jeg ikke. Det kan være en rekke andre krydder i tillegg til einerbær. Krydderet er tilsatt før siste destillering.

“Oude”, altså gammel, er laget på maltet korn og destillert i “pot stills”, omtrent som whisky, og er lagret 2-3 år på eikefat. “Jonge”, som ikke overraskende betyr ung, er tilsatt nøytralt brennevin og ikke lagret. Det minner litt om forskjellen mellom maltwhisky og blended whisky, et tema jeg nok kjenner bedre enn genever.

Engelskmennene forsøkte å etterligne den hollandske genever. Man kan si at rent smaksmessig lyktes de ikke helt, men kommersielt lyktes de svært godt. Englands ikke helt vellykkede etterligning av genever er deres gin.

Så kanskje bør man ha et lite glass genever ved siden av ølet når man ser prologen i Rotterdam.

Neste etappe tar syklistene inn i Belgia. Der har de et langt mer spennende utvalg av øl.

[mappress]

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.