Les vins du Tour de France. 1. etappe, Rotterdam — Brussel: Mens mannen var ute etter øl

Den førs­te ordent­li­ge etap­pen, etter pro­lo­gen, går fra Rot­ter­dam til Brus­sel. Neder­land kan ikke by på mye når det gjel­der vin, men vind har de mer en nok av, noe ryt­ter­ne sik­kert kom­mer til å mer­ke på den­ne etap­pen.

For turist­in­for­ma­sjon om ste­de­ne langs etap­pen, se TdF Tou­rist Guide.

Skal man ha drik­ke til den­ne etap­pen må det bli øl, øl og øl. Bel­gia er øl-lan­det frem­for noe.  I føl­ge nett­ste­det Bel­gi­an Beer er det 119 bryg­ge­ri­er som bryg­ger 1.498 øl-typer del inn i 71 uli­ke øl-sti­ler. (And­re ste­der sier sam­me nett­sted at det er 115 bryg­ge­ri­er som lager 500 ølty­per, og Wiki­pe­dia sier at det er 800 ølty­per. Uan­sett er det et rikt utvalg.) Char­les De Gaul­le sa en gang om Frank­ri­ke at det er umu­lig å sty­re et land som har 400 oster. Kan­skje er Bel­gia eksemp­let som viser at det er enda vans­ke­li­ge­re å sty­re et land som har 1000 ølsor­ter.

Ser vi på Vin­mono­po­lets lis­te så har de fle­re typer bel­gisk øl en norsk øl i sitt sorte­ment.

En del bel­gis­ke bryg­ge­ri­er har tyde­lig­vis sans for lit bisar­re navn. Blant de bel­gis­ke øl som sel­ges på Vin­mono­po­let fin­ner vi øl som Deli­ri­um, Mal­heur (som betyr uhell) og Satan Gold.

Rit­tet krys­ser gren­sen mel­lom Neder­land og Bel­gia nær Ant­wer­pen og går gjen­nom den­ne byen. Her kan man ta en drikke­pau­se og f.eks. nyte en øl fra Pak­huis bryg­ge­ri. Ant­wer­pen er sen­te­ret for dia­mant­han­del i Euro­pa. Så her­fra kan man få med seg noen edle kull­bi­ter. (Dia­man­ter er kull, ikke stein. Ikke legg en dia­mant i pei­sen, da vil den bren­ne som annet kull.)

Bel­gia er bl.a. kjent for sitt Trappist-øl. Det­te er øl som må være bryg­get i et Trappist-klos­ter. Så vidt jeg vet sier ikke beteg­nel­sen noe om hva slags øl det er, bare om hva slags mun­ker som har laget det.  Trappist orde­nen ble stif­tet i 1664 av abbe­den i cis­ter­ci­en­ser­klos­ter La Trap­pe i Frank­ri­ke, da han mene at Cis­ter­ci­enser­or­de­nen var blitt for libe­ral. Mel ølbryg­ging var åpen­bart ikke pro­ble­ma­tisk for­hold til mun­ke­or­de­nens stren­ge tolk­ning av skrif­ten.

Det klos­te­ret som en gang fan­tes på Hoved­øya var et cis­ter­ci­en­ser­klos­ter, men jeg vet ikke om de også bryg­get øl. Det fin­nes syv sli­ke klost­re som lager øl. Av dis­se er seks i Bel­gia og et i Neder­land. West­mal­le Bryg­ge­ri, eller Brou­we­rij der Trappis­ten van West­mal­le som det heter på flamsk, er det som lig­ger nær­mest dagens rute, et par mil øst for Ant­wer­pen. Nett­si­de­ne for­tel­ler mer om klos­ter­li­vet enn om ølet, men den som er mest inter­es­sert i de gyld­ne drå­per kan fin­ne infor­ma­sjon her. De bryg­ger tre typer øl: West­mal­le Dub­bel som er 7%, West­mal­le Tri­pel på 9,4% og West­mal­le Extra på 5%. Tri­pel er et gyl­dent øl, mens Dub­bel er mørkt, nes­ten som stout. Beg­ge er gjæ­ret to gan­ger, med etter­gjæ­ring på flas­ke. Det sis­te har begren­set til­gjen­ge­lig­het. De to førs­te kan man kjø­pe på Vin­mono­po­let. Du kan fin­ne en smaks­test av bl.a. West­mal­le her og en annen test av Trappist-øl fra sam­me nett­sted her.

Klos­te­ret lager også ost av melk fra klos­te­rets egne kyr. Den­ne pro­du­se­res i lite kvan­tum og sel­ges ved por­ten til klos­te­ret.

Vi er nå i den flamsk­ta­len­de delen av Bel­gia. Språ­ket har svært mye til fel­les med neder­landsk. Om flamsk og neder­landsk er det sam­me språ­ket har jeg ikke fått noe helt klart svar på. Spør man folk i Neder­land vil de si at det er det sam­me, mens flamsk­ta­len­de bel­gi­ere sier at det er et annet språk. For meg høres de like ut, men i og med at jeg ikke kan språ­ket eller språ­ke­ne, er ikke det noe man skal leg­ge vekt på.

Mang­le klost­re lager øl. Om jeg har for­stått det rett er det en vik­tig del av inn­tekts­grunn­la­get (det vik­tigs­te?) for dis­se klost­re­ne.  Men jeg kjen­ner ikke til and­re ord­ner som har klart å lage et vare­mer­ke ut av selve mun­ke­or­de­nen, i til­legg til det enkel­te bryg­ge­ri­et, slik man har gjort med Trappist-ølet. Et klos­ter-øl som ikke er et Trappist-øl er Aff­li­gem.  Det lig­ger i lands­byen Opwijk et par mil nord-vest for Brus­sel. Det er et øl man­ge res­tau­ran­ter har på meny­en, også i Frank­ri­ke (hvor jeg er langt ofte­re enn i Bel­gia), og jeg vel­ger gjer­ne det­te. Det er et over­gjæ­ret øl laget etter gam­le opp­skrif­ter, men med moder­ni­sert pro­duk­sjons­pro­sess. Vin­mono­po­let har Aff­li­gem Tri­pel.

Skul­le man tren­ge en øl til før mål­gang i Brus­sel kan man også stop­pe ved Grim­ber­gen, ca 15 km før mål. Da er man også omtrent på etap­pens høy­es­te punkt — hele 38 moh (det deles ikke ut klatre­po­eng på top­pen av den bak­ken). Grim­ber­gen er et bryg­ge­ri med god dis­tri­bu­sjon, så man får det man­ge and­re ste­der enn der det lages. Det er et øl jeg gjer­ne kjø­per på mitt loka­le super­mar­ked i Syd-Frank­ri­ke. Her kan du fin­ne en omta­le av ølet i belgianbeershrimper.wordpress.com.

Se også en film om Castil­lion Lam­bic Beer, et lite bryg­ge­ri i Brus­sel, pro­du­sert av Finn Erik og Nils.

Brus­sel er Euro­pas hoved­stad, i alle fall i den for­stand at her hol­der det mes­te av EU-byrå­kra­ti­et til. Rik­tig­nok gjor­de bel­gisk sen­drek­tig­het at alt var nær ved å hav­ne i Lux­em­burg (hvor Euro­pa­dom­sto­len og en del and­re EU-insti­tu­sjo­ner hol­der til), men det er en annen his­to­rie.

Brus­sel er også kjent som en by ingen bor i. Jeg ten­ker ikke på at det er EU-byrå­kra­ter som pend­ler til Brus­sel, og det bor man­ge men­nes­ker innen­for Brus­sels gren­ser. Men de som bor der, i alle fall de som har røt­ter der, iden­ti­fi­se­rer seg med sin bydel, ikke med Brus­sel. Så de bor i Schaarbe­ek, Ander­le­cht, Koe­kel­berg, osv, ikke i Brus­sel.

Vinatlas

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email