Belgia, Sykkelsport, Øl

Les vins du Tour de France. 1. etappe, Rotterdam – Brussel: Mens mannen var ute etter øl

7 Comments

Den første ordentlige etappen, etter prologen, går fra Rotterdam til Brussel. Nederland kan ikke by på mye når det gjelder vin, men vind har de mer en nok av, noe rytterne sikkert kommer til å merke på denne etappen.

For turistinformasjon om stedene langs etappen, se TdF Tourist Guide.

Skal man ha drikke til denne etappen må det bli øl, øl og øl. Belgia er øl-landet fremfor noe.  I følge nettstedet Belgian Beer er det 119 bryggerier som brygger 1.498 øl-typer del inn i 71 ulike øl-stiler. (Andre steder sier samme nettsted at det er 115 bryggerier som lager 500 øltyper, og Wikipedia sier at det er 800 øltyper. Uansett er det et rikt utvalg.) Charles De Gaulle sa en gang om Frankrike at det er umulig å styre et land som har 400 oster. Kanskje er Belgia eksemplet som viser at det er enda vanskeligere å styre et land som har 1000 ølsorter.

Ser vi på Vinmonopolets liste så har de flere typer belgisk øl en norsk øl i sitt sortement.

En del belgiske bryggerier har tydeligvis sans for lit bisarre navn. Blant de belgiske øl som selges på Vinmonopolet finner vi øl som Delirium, Malheur (som betyr uhell) og Satan Gold.

Rittet krysser grensen mellom Nederland og Belgia nær Antwerpen og går gjennom denne byen. Her kan man ta en drikkepause og f.eks. nyte en øl fra Pakhuis bryggeri. Antwerpen er senteret for diamanthandel i Europa. Så herfra kan man få med seg noen edle kullbiter. (Diamanter er kull, ikke stein. Ikke legg en diamant i peisen, da vil den brenne som annet kull.)

Belgia er bl.a. kjent for sitt Trappist-øl. Dette er øl som må være brygget i et Trappist-kloster. Så vidt jeg vet sier ikke betegnelsen noe om hva slags øl det er, bare om hva slags munker som har laget det.  Trappist ordenen ble stiftet i 1664 av abbeden i cistercienserkloster La Trappe i Frankrike, da han mene at Cistercienserordenen var blitt for liberal. Mel ølbrygging var åpenbart ikke problematisk forhold til munkeordenens strenge tolkning av skriften.

Det klosteret som en gang fantes på Hovedøya var et cistercienserkloster, men jeg vet ikke om de også brygget øl. Det finnes syv slike klostre som lager øl. Av disse er seks i Belgia og et i Nederland. Westmalle Bryggeri, eller Brouwerij der Trappisten van Westmalle som det heter på flamsk, er det som ligger nærmest dagens rute, et par mil øst for Antwerpen. Nettsidene forteller mer om klosterlivet enn om ølet, men den som er mest interessert i de gyldne dråper kan finne informasjon her. De brygger tre typer øl: Westmalle Dubbel som er 7%, Westmalle Tripel på 9,4% og Westmalle Extra på 5%. Tripel er et gyldent øl, mens Dubbel er mørkt, nesten som stout. Begge er gjæret to ganger, med ettergjæring på flaske. Det siste har begrenset tilgjengelighet. De to første kan man kjøpe på Vinmonopolet. Du kan finne en smakstest av bl.a. Westmalle her og en annen test av Trappist-øl fra samme nettsted her.

Klosteret lager også ost av melk fra klosterets egne kyr. Denne produseres i lite kvantum og selges ved porten til klosteret.

Vi er nå i den flamsktalende delen av Belgia. Språket har svært mye til felles med nederlandsk. Om flamsk og nederlandsk er det samme språket har jeg ikke fått noe helt klart svar på. Spør man folk i Nederland vil de si at det er det samme, mens flamsktalende belgiere sier at det er et annet språk. For meg høres de like ut, men i og med at jeg ikke kan språket eller språkene, er ikke det noe man skal legge vekt på.

Mangle klostre lager øl. Om jeg har forstått det rett er det en viktig del av inntektsgrunnlaget (det viktigste?) for disse klostrene.  Men jeg kjenner ikke til andre ordner som har klart å lage et varemerke ut av selve munkeordenen, i tillegg til det enkelte bryggeriet, slik man har gjort med Trappist-ølet. Et kloster-øl som ikke er et Trappist-øl er Affligem.  Det ligger i landsbyen Opwijk et par mil nord-vest for Brussel. Det er et øl mange restauranter har på menyen, også i Frankrike (hvor jeg er langt oftere enn i Belgia), og jeg velger gjerne dette. Det er et overgjæret øl laget etter gamle oppskrifter, men med modernisert produksjonsprosess. Vinmonopolet har Affligem Tripel.

Skulle man trenge en øl til før målgang i Brussel kan man også stoppe ved Grimbergen, ca 15 km før mål. Da er man også omtrent på etappens høyeste punkt — hele 38 moh (det deles ikke ut klatrepoeng på toppen av den bakken). Grimbergen er et bryggeri med god distribusjon, så man får det mange andre steder enn der det lages. Det er et øl jeg gjerne kjøper på mitt lokale supermarked i Syd-Frankrike. Her kan du finne en omtale av ølet i belgianbeershrimper.wordpress.com.

Se også en film om Castillion Lambic Beer, et lite bryggeri i Brussel, produsert av Finn Erik og Nils.

Brussel er Europas hovedstad, i alle fall i den forstand at her holder det meste av EU-byråkratiet til. Riktignok gjorde belgisk sendrektighet at alt var nær ved å havne i Luxemburg (hvor Europadomstolen og en del andre EU-institusjoner holder til), men det er en annen historie.

Brussel er også kjent som en by ingen bor i. Jeg tenker ikke på at det er EU-byråkrater som pendler til Brussel, og det bor mange mennesker innenfor Brussels grenser. Men de som bor der, i alle fall de som har røtter der, identifiserer seg med sin bydel, ikke med Brussel. Så de bor i Schaarbeek, Anderlecht, Koekelberg, osv, ikke i Brussel.

[mappress]

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.