I dag starter alvoret for syklistene med prolog i Rotterdam. Men de som vil ha hollandsk øl og kanskje litt genever har forhåpentligvis gjort sine forberedelser. Vi er i brudd og har allerede kommet til andre etappe, som går fra Brussel til Spa. For turistinformasjon om stedene langs dagens etappe, se TdF Tourist Guide.
I dag får vi holde oss til det helsebringende: Vann. I alle fall får vi avslutte med dette. Og etappen går tross alt på en mandag, så det er kanskje like greit å ta det litt pent.
Fra Brussel går turen sørover, litt øst for Waterloo, hvor Napoleon gikk på sitt endelige nederlag i 1815. Vi fortsetter inn regionen Vallonia, som er den franskspråklige delen av Belgia.
Belgia er ikke et stort land, men veldig delt. Det er stor forskjell fra det flamsktalende Flandern i nord og vest, til det fransktalende Vallonia i sør og øst. Om jeg har forstått det rett hadde Vallonia tidligere betydelige inntekter fra gruvedrift, og var den rike delen av landet. Men nå er gruvene stengt og Flandern har overtatt det økonomiske lederskapet. Problemene med å få stablet en ny regjering på bena har gitt ny næring til spekulasjonene om at Belgia vil bli delt. Men vi skal holde oss til sykkel og drikke, ikke til politikk. Men som jeg antydet i går, så er kanskje et land med 1000 øltyper enda vanskeligere å styre enn et land med 400 oster.
Belgia er kjent for sine språklige forviklinger, med stridigheter mellom de flamsktalende og fransktalende. Det er langt mindre kjent at tysk også er et offisielt språk i Belgia, og at dette snakkes i områder av den delen av Belgia som man nå skal inn i — uten at jeg kjenner språkgrensene i området. Jeg visste heller ikke noe om at også tysk er et offisielt språk før jeg ble kjent med en tysktalende belgier fra dette området — som arbeider ved det franskspråklige universitetet i Namur. Og om vi måtte mene at tre forvaltningsnivåer i Norge, med kommune, fylkeskommue og stat, er komplisert, så er det ingen ting i mot hva de har klart å få til i Belgia. Jeg har fått systemet beskrevet, men det er så komplisert at man må bruke en del tid om man skal klare å forstå systemet. Så mye tid har ikke jeg valgt å bruke på belgisk forvaltning.
Spa ligger i Ardennene. Jeg er sikkert ikke den eneste som har hatt en fordom som går ut på at Belgia er omtrent like flatt som Danmark. Men det er altså feil, og på vei inn i Ardennene har man fått lagt inn seks topper som gir klatrepoeng. De er “bare” 3. og 4. kategori. Det er lette bakker når vi sitter og ser dem på TV. Men for mange av oss vil én slik bakke være tung nok. Holder vi oss i Oslo vil jeg tippe at bakken fra Gamlebyen til Ryen eller opp Kongsveien ville ha blitt klassifisert som fjerdekatetori. Seks slike topper i løpet av 201 km kan bli tøfft nok for mange.
For de som lurer på hvordan bakker klassifiseres anbefales www.danskebjerge.dk — selv om svaret kan oppsummeres til at det ikke er noe klart svar på hvordan man klassifiserer. Ikke la dere lure av at nettstedet heter Danske bjerge. De skriver ikke bare om de danske fjelloverganger som De fynske alper og Københanvs hardeste stignig. Flere danske sykkelryttere har vist at man ikke behøver å ha vokst opp i fjellene for å kunne sykle bakker.
Siden 1300-tallet har Spa vært kjent for sine varme kilder som skal ha helsebringende effekt. Andre kurbadsteder har kanskje blitt mer kjent. Men det er Spa som har gitt oss ordet spa, som altså her et eponym (et person- eller stedsnavn som har blitt til et generisk ord).
Bestiller man mineralvann i Belgia er det stor sannsynlighet for at man får mineralvannet Spa, med eller uten kullsyre. De ulike typene kommer fra forskjellige kilder. Men jeg kan nok ikke si at dette vannet har gjort et så dypt inntrykk på meg at jeg finner grunn til å lete etter det utenfor Belgia. I Norge er vannet de fleste steder så godt at det er meningsløst å kjøpe vann på flaske. Tapp vann fra ditt lokale vannverk, ha i isbiter og noen sitronskiver og nyt etappen.

Synes du at sykkel går litt for sakte kan du i stedet velge Formel 1, Belgisk Grand Prix, som går på banen i Spa. I år går det 27-29 august.
Blir vann litt for tynt kan du velge et øl fra Trappist-bryggeriet Brasserie de Rochefort som ligger 75 km syd-vest for Spa. De brygger ølet med vann fra en kilde inne i klosteret. Det er et alkohlsterkt øl og skal tåle å bli lagret lenge, i alle fall fem år. Vinmonopolet har tre typer øl fra Rochefort i sine lister.
[mappress]
Vinatlas
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.
Les vins du Tour de France 2010
- Innledning
- Prolog — nederlandsk øl og en liten genever
- 1. etappe, Rotterdam — Brussel: Mens mannen var ute etter øl
- 2. etappe, Brussel — Spa: På vannvogna
- 3. etappe: Wanze — Arenberg Porte du Hainaut. Med øl for en dronning
- 4. Etappe: Cambrai > Reims. Champagnegalopp
- 5. etappe: Épernay > Montargis. Exit Champagne
- 6. etappe: Montargis > Gueugnon — Saken er biff
- 7. etappe. Tournus > Station des Rousses. Fra Bourgogne til fjellet
- 8. etappe: Station des Rousses > Morzine-Avoriaz. Fra fjell til fjell
- 9. etappe: Morzine-Avoriaz > Saint-Jean-de-Maurienne: Høye fjell og vin i dalene
- 10. etappe: Chambéry > Gap. Hva passer på nasjonaldagen?
- 11. etappe: Sisteron > Bourg-lès-Valence. Fra Alpene til Rhône
- 12. etappe: Bourg-de-Péage > Mende. Vin og sjokolade
- 13. etappe: Rodez > Revel. Ned fra Massif Central
- 14. etappe: Revel > Ax-3 Domaines. Med vind og musserende vin inn i Pyreneene
- 15. etappe: Pamiers > Bagnères-de-Luchon. Varme bad, men lite vin
- 16. etappe: Bagnères-de-Luchon > Pau. Varme bad og søt dessertvin
- 17. etappe: Pau > Col du Tourmalet. Ta med drikke fra start
- 18. etappe: Salies-de-Béarn > Bordeaux. Biff med béarnaise og rød bordeaux
- 19. etappe: Bordeaux > Pauillac. Medoc — det beste fra Bordeaux
- 20. etappe: Longjumeau > Paris Champs-Élysées. Grand finale — Champagne!
- Doping
- Doping II — etter EM i friidrett
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.