Les vins du Tour de France, 4. Etappe: Cambrai > Reims. Champagnegalopp

Den­ne seri­en skul­le hand­le om vin. Men til nå har det bare blitt øl, vann og noen oste­bi­ter. Når vi omsi­der kan gå løs på vinen skjer med med et smell og med bra­vur. 4. etap­pe star­ter i Cam­brai og ender i Champagne­ho­ved­sta­den Reims. Ryt­ter­ne skal rik­tig­nok gjen­nom en gans­ke kupert etap­pe til Spa og en bro­steinds­av­slut­ning mot Aren­berg Por­te du Hainaut før de star­ter på den førs­te champagne­etap­pen, men vi kan i alle fall star­te våre for­be­re­del­ser. For turist­in­for­ma­sjon, se TdF Tou­rist Guide.

Rob­bie McEwen tvit­ret etter sin fjerde­plass på førs­te etap­pe at han ikke var kom­met til Tour de Fran­ce for å få fjerde­plas­ser, men at det nå hand­ler om å over­le­ve de to nes­te etap­pe­ne før han igjen ser sin sjan­se på etap­pen til Reims. Men det var kan­skje ikke champag­nen han først og fremst tenk­te på.

Cam­brai er en flamsk by i Frank­ri­ke. Selv om den syd­ligs­te delen av Bel­gia er den fransk­ta­len­de delen Val­lo­nia, så strek­ker Flan­dern seg ned til den frans­ke gren­sen i vest. Hvis man vil kan man star­te dagen med en øl, en Blan­che de Cam­brai fra bryg­ge­ri­et La Choulet­te. Men når det gjel­der drik­ke til dagens etap­pe vel­ger jeg å gå rett til mål.

Tour de Fran­ce 2010 — The Batt­le of Cam­brai. En film av Finn-Erik og Nils.

Champag­ne er mus­se­ren­de vin laget i områ­det Champag­ne. Det lages intres­sant, sær­pre­get og god mus­se­ren­de vin man­ge and­re ste­der. Noen av dis­se skal vi inn­om i løpe av touren. Men ikke noen av dis­se and­re vine­ne er champag­ne.

Mus­se­ren­de vin inne­hol­der kull­syre (CO2). Den­ne kan kom­me fra gjæ­rin­gen eller den kan til­set­tes etter­på. Champag­ne lages ved at vinen etter­gjæ­rer på flas­ke. Flas­ke­ne ven­des sak­te, men sik­kert slik at de til slutt blir stå­en­de på hodet og alt bunn­fal­let fra gjæ­rin­gen sam­les i hal­sen. Den­ne delen blir så fros­set, flas­ken åpnet og den fros­ne klum­pen med bunn­fall tas ut, man etter­fyl­ler for å erstat­te det som tas ut, og flas­ken kor­kes igjen. Det­te er den tra­di­sjo­nel­le meto­den. Man kal­te det tid­li­ge­re champag­ne­me­to­den, men and­re pro­du­sen­ter får ikke len­ger bru­ke beteg­nel­sen “champag­ne” på den­ne måten. Mus­se­ren­de vin pro­du­sert på den­ne måten kal­les i Frank­ri­ke Cré­mant. I Spa­nia kal­ler de den Cava. Etter­gjæ­rin­gen kan også skje på and­re måter, både flas­ke og i tank, men det går jeg ikke inn på.

Mus­se­ren­de vin kan også pro­du­se­res ved at det til­set­tes kull­syre, omtrent som man gjør på en brus­fab­rikk. I Frank­ri­ke kan vin mosseux være pro­du­sert på den­ne måten, og det er visst­nok slik man lager det mes­te av den sekt som drik­kes i Tysk­land. Vin mosseux er en fel­les beteg­nel­se på all mus­se­ren­de vin. (Jeg har sett vin mosseux til 1,50€ pr flas­ke i frans­ke super­mar­ke­der. Det har nok ikke skjedd noen etter­gjæ­ring på den flas­ken.) Man får i alle fall et skum­men­de pro­dukt når kull­syre til­set­tes på den­ne måten. Men godt blir det ikke og man får ikke de fine bob­le­ne som i en mus­se­ren­de vin laget på den ordent­li­ge måten. Skal du ha en mus­se­ren­de vin bare for å spru­te på and­re, kan du kjø­pe “vin­brus”. Skal du drik­ke den bør du vel­ge noe bed­re.

Champag­ne pro­du­se­res først som en stil­le vin. Den­ne lag­res minst 1,5 år, men ofte len­ger, på fat sam­men med bunn­fall m.m. fra gjæ­rings­pro­ses­sen. En årgangs­champag­ne skal være lag­ret i minst tre år. Den­ne fat­lag­rin­gen er vik­tig for champag­ne­sma­ken. Det­te gir champag­ne en viss duft av gjær, men man kan uttryk­ke litt fine­re ved å si at den duf­t­er gjær­bakst. En god champag­ne har gjer­ne en viss duft av nystekt brød.

Man får champag­ne fra den tør­re “brut” via halv­tørr “sec” og halv­søt “demi sec”. Tid­li­ge­re fikk man også en søt “doux”, men den er det visst­nok ingen som pro­du­se­rer len­ger. Mar­ke­det vil ikke ha den. Win­ston Churchill skal en gang ha sagt at “champag­ne skal være kald, tørr og gra­tis”. Hvis jeg også skul­le ha holdt med til de sis­te av de tre prin­sip­pe­ne, da had­de det ikke blitt så vel­dig mye champag­ne på meg. Så jeg aksep­te­rer at jeg må beta­le for den, og at champag­ne ikke er den rime­ligs­te vinen man kan drik­ke. Men jeg fore­trek­ker den tørr, alt­så brut. Skal man ser­ve­re champag­ne til kaker eller noe annet søtt, bør man like­vel vur­de­re en søte­re utga­ve. Bløt­kake og en knas­tørr champag­ne står ikke sær­lig godt til hver­and­re.

Champag­ne skal drik­kes avkjølt, men ikke iskald. Aller best er det om champag­nen kjø­les ned i en champagne­kjø­ler med is og vann ca 20 minut­ter før den ser­ve­res — flas­ken bør jevn­lig rote­res i isvan­net. Da luk­kes ikke bob­le­ne inne i champag­nen like mye som om man har den lig­gen­de len­ge i kjøle­ska­pet. Men den sma­ker utmer­ket fra kjøle­ska­pet også.

Når champag­nen åpnes skal det ikke skje med et stort smell og champag­ne som skum­mer ut av flas­ken. Kull­sy­ren skal ned i glas­set sam­men med vinen. Du åpner en champagne­flas­ke ved å hol­de rundt kor­ken med venst­re hånd og under flas­ken med høy­re. Du skal vri flas­ken, ikke kor­ken. Flaske­bun­nens stør­re dia­me­ter gjør at du får et bed­re moment enn om du vrir kor­ken. Flas­ken åpnes med et lite “poff”. Med mind­re flas­ken har blitt ris­tet før den åpnes, blir det ikke noe skum og søl.

Bruk høye, slan­ke glass. Glem de bre­de, fla­te glas­se­ne som i føl­ge myten skal være for­met etter brys­te­ne til Marie Antoi­net­te. Den gang dame­ne var så inn­snørt i kor­set­ter at de kna­pt kun­ne pus­te var det et poeng å få kull­sy­ren ut av champag­nen. Da satt dame­ne med sli­ke glass og champagne­vis­per av sølv for å få ut det mes­te av den kull­sy­ren noen had­de lagt så mye arbeid i få inn i vinen.

Sjenk litt vin i hvert glass. Den førs­te vinen vil skum­me mye. Når den har skum­met fra seg kan du fyl­le opp glas­se­ne.

Vin­mar­ke­ne i Champag­ne lig­ger i all hoved­sak syd for Reims. Det er noen mar­ker i Mas­sif de Saint-Thier­ry nord-vest for Reims. Men syk­lis­te­ne kom­mer inn øst for dis­se. Så champag­nen må ven­te til man har kom­met i mål.

Reims kan by på man­ge champagne­hus. Champagne­hu­se­ne kjø­per det mes­te av sine dru­er fra pro­du­sen­ter i områ­det, de dyr­ker ikke nød­ven­dig­vis dru­ene selv. Vi får der­for ikke mye champag­ne fra den enkel­te jord­lapp, slik vi kan fin­ne i and­re områ­der. Alt er selv­føl­ge­lig laget av dru­er dyr­ket i Champag­ne, men det vil gjer­ne være en blan­ding av dru­er fra fle­re vin­bøn­der.

Artik­kel om champag­ne fra drue­dyr­ker­ne (Decan­ter): Grow­er Champag­nes: Look close­ly — and get more fizz for your bucks.

Champag­ne er omtrent så langt nord det er mulig å dyr­ke vin­dru­er, så her er man vel­dig pris­gitt varia­sjo­ner i været. Der­for varie­rer også årgan­ge­ne vel­dig mye. Årgangs­champag­ne pro­du­se­res bare i spe­si­elt gode år. Stan­dard­champag­ne er gjer­ne satt sam­men av vin fra fle­re årgan­ger.

En utmer­ket bok om champag­ne.

Av pro­du­sen­ter i Reims kan nev­nes Krug, Lan­son, Pom­me­ry, Tait­tin­ger, Ruinart og Veu­ve Cliquout. Men det er man­ge fler. Det bur­de ikke være vans­ke­lig å fin­ne godt drik­ke fra dis­se pro­du­sen­te­ne.

Etap­pen fra Cam­brai til Reims er kort og flat, så her bør det kun­ne bli et spurt­opp­gjør. Skul­le det bli norsk sei­er er det kan­skje en anled­ning til å prø­ve noe av det yppers­te Reims kan by på: Krug. Men det kos­ter. Deres “stan­dard­vin” Grand Cuvée kos­ter 1099 kr på Vin­mono­po­let. Det fin­nes også (mye) dyre­re champag­ner fra Krug.

Er man i områ­det bør man selv­føl­ge­lig benyt­te anled­nin­gen til å besø­ke et champagne­hus eller tre. Selv har jeg sær­lig gode min­ner fra et besøk hos Veu­ve Cliquout. Men det er alt for len­ge siden jeg var der, så jeg jeg vet ikke hvor­dan det er i dag. Riu­nart skal også være et fint hus å besø­ke i føl­ge folk som kan mer om slikt enn meg.

Tour de Fran­ce 2010 — Champag­ne — legen­den om Cris­tal. En film av Finn-Erik og Nils.

Det er tre dru­er som er til­latt i champag­ne. Det vil si, rent for­melt er det ni dru­er som er til­latt, da man også kan benyt­te dru­er fra vin­stok­ker som var plan­tet da reg­le­ne ble inn­ført. Men det er tre som betyr noe i prak­sis. Det er to røde, Pinot Noir og Pinot Meuni­er, og en hvit, Char­don­nay. De fles­te champag­ner inne­hol­der alle tre drue­sor­ter, i varie­ren­de blan­dings­for­hold. Til tross for at det er mest røde dru­er i champag­ne er vinen hvit. Far­gen sit­ter i skal­let. Skil­ler man skal­let fra mos­ten før gjæ­ring får man en hvit vin, og det­te gjør man i Champag­ne.

Også rosé lages som hvit­vin i Champag­ne (i mot­set­ning til and­re områ­der hvor det lages kva­li­tets­rosé­vin, hvor skal­let gjæ­rer med mos­ten kort tid). I Champag­ne til­set­tes litt rødvin til en hvit­vin før annen­gangs­gjæ­ring. Det skap­te stor debatt da det ble fore­slått å til­la­te at rosé­vin kan lages på den­ne måten, og det end­te med at for­sla­get ble truk­ket til­ba­ke. Men slik gjør man det alt­så i Champag­ne. Lau­rent-Per­ri­er er visst­nok et unn­tak, som lager sin rosé ved å la skal­let gjæ­re med en kort tid — alt­så slik rosé­vin egent­lig skal lages.

En champag­ne som kal­les “Blanc de noirs” er laget bare på røde dru­er, og da Pinot Noir. En slik vin er fyl­dig, har mind­re syre og mang­ler den lett­het som man fin­ner i and­re champag­ner. Det gjør den mer egnet som mat­vin og mind­re egnet som ape­ri­tif, sam­men­lig­net med and­re champag­ner.

Et hoved­om­rå­de for dyr­king av Pinot Noir i Champag­ne er Mon­tag­ne de Reims, syd-øst for Reims, det av de stør­re dyr­kings­re­gio­ne­ne som lig­ger nær­mest Reims. Vil man prø­ve en “Blanc de noirs” kan det der­for pas­se å gjø­re det når syk­lis­te­ne er i Reims. Et godt eksem­pel på en slik champag­ne som er å få på Vin­monop­let er Godmé Blanc de Noirs Grand Cru Brut fra Grand Cru områ­det Verze­nay, ca 10 km syd-øst for Reims. Hvis du synes at det­te blir for sim­pelt og har pro­ble­mer med å få brukt opp pen­ge­ne dine kan du hel­ler vel­ge Krug Clos d’Ambonnay 1995 fra Ambo­n­nay lengst sør i Mon­tag­ne de Reims. Den kos­ter den net­te sum av 16.999 kr på Vin­mono­po­let. Og det er fak­tisk rime­lig i for­hold til pri­sen and­re ste­der i ver­den. Det­te var den klart dyres­te vinen i Vin­mono­po­lets lis­te da jeg sjek­ket, og kos­tet mer enn tre gan­ger så mye som den dyres­te vinen som ikke er en champag­ne, en Ch Latour 2004. Det ble bare pro­du­sert 2000 flas­ker av den­ne vinen, så man bør ikke nøle om man vil sik­re seg noen av dis­se edle drå­per. Den nest­dy­res­te vinen er også en champag­ne, også den fra Krug. Den skal vi kom­me til­ba­ke til i mor­gen.

Champag­ne pas­ser til de fles­te typer mat. Så utro­lig det enn kan høres ut, så er (gode) wie­ner­pøl­ser og champag­ne en utmer­ket kom­bi­na­sjon. Men dropp ket­chu­pen. Tomat og vin går ikke godt sam­men. Skul­le du ha noe rik­tig gam­mel Mimo­let­te for hån­den skal den gå godt sam­men med champag­ne. Øl er utmer­ket til litt yng­re utga­ver, men til en gam­mel Mimo­let­te bør det være champag­ne — i føl­ge eks­per­ti­sen. (Fak­tisk er det slik at om man hel­ler øns­ker vin til en mat man gjer­ne kom­bi­ne­rer med øl, da er champag­ne ofte et godt valg. Prøv gjer­ne champag­ne til norsk jule­mat.)

Tour De Fran­ce 07 — Champag­ne — en film laget av Finn-Erik og Nils.

Vinatlas

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email