Andorra

Jeg har all­tid vært fasci­nert av de små lillep­ut­sta­te­ne som på en eller annen mer­ke­lig måte har over­levd inne­klemt mel­lom de sto­re. I Euro­pa har de sto­re sta­ter jevn­lig vært i krig med hver­and­re i hundre­vis av år og gren­se­ne har blitt flyt­tet man­ge gan­ger. Man skul­le tro at lillep­ut­sta­te­ne var blitt val­set ned uten at stor­mak­te­ne kna­pt mer­ket det. Men noen har alt­så over­levd. Andor­ra er en av dem.

Andor­ra lig­ger i Pyre­ne­ene og har kna­pt 84.000 inn­byg­ge­re. Det er mer enn det dob­belte av vår EØS-part­ner Lich­ten­stein (som har 35.000). I are­al er Andor­ra nes­ten tre gan­ger så stort. Så om vi i Nor­ge tar EØS-sam­ar­bei­det alvor­lig bør vi ikke smi­le alt for over­bæ­ren­de til et land som Andor­ra.

Pyre­ne­ene er en bratt bar­rie­re mel­lom Den ibe­ris­ke halv­øy og det kon­ti­nen­ta­le Euro­pa. Det er Afri­ka som pres­ser på og sky­ver Ibe­ria foran seg. Den afri­kans­ke og den euro­pe­is­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten kol­li­de­rer, og i sår­sonen rei­ser Pyre­ne­ene seg. Det er en rela­tivt ung fjell­kje­de som fort­satt vokser. Det er akku­rat det sam­me som skjer litt len­ger øst, der Ita­lia pres­ses mot Euro­pa og Alpe­ne har dan­net seg i kol­li­sjons­so­nen.

Det er ikke lett å pas­se­re Pyre­ne­ene. Man kan pas­se­re langs Mid­del­havs­kys­ten i øst eller langs Atlan­ter­havs­kys­ten i vest. Ellers utgjør fjel­let en gans­ke uover­sti­ge­lig bar­rie­re. Men det er noen pass som er frem­kom­me­li­ge. Andor­ra lig­ger i et av dem. Jeg har ikke fått satt meg godt inn i Andor­ras his­to­rie. Men det er nær­lig­gen­de å tro at den han­dels­stra­te­gis­ke belig­gen­he­ten har gjort at man har kun­net kon­trol­le­re han­de­len gjen­nom pas­set og der­med kre­ve toll på varer som pas­ser­te. Det er en til­sva­ren­de stra­te­gisk belig­gen­het som gjor­de at Cara­ca­s­son­ne kun­ne vokse seg stor og sterk på å kon­trol­le­re han­de­len mel­lom Atlan­ter­havs­kys­ten og Mid­del­havs­kys­ten. Men belig­gen­he­ten har nok også gjort ste­det rela­tivt lett å for­sva­re.

Slik land har gjer­ne over­levd enten for­di de har vært en uin­ter­es­sant bak­evje, eller som et slags his­to­risk kom­pro­miss. For Andor­ras ved­kom­men­de er det en blan­ding av beg­ge deler, om jeg har for­stått det rett. Andor­ra har, men sin iso­ler­te belig­gen­het, stått på siden av de vik­ti­ge begi­ven­he­ter i Euro­pas his­to­rie. Det er bare Frank­ri­ke og Spa­nia som har brydd seg.

Frank­ri­ke og Spa­nia har vært i krig med hver­and­re man­ge gan­ger, men ingen av dem har kun­net aksep­te­re at den and­re har fått kon­trol­len over det­te stra­te­gisk vik­ti­ge områ­det. Der­med har det kun­net behol­de en selv­sten­dig­het som et slags balanse­punkt i den his­to­ris­ke ter­ror­ba­lan­sen mel­lom de to stor­mak­te­ne.

Fra 1278 til 1982 var lan­det et co-prin­ci­pat, alt­så med to prin­ser som styr­te sam­men. Den ene var bis­ko­pen i Urgell, på den spans­ke siden. Den and­re var gre­ven av Foix, men det­te ble sene­re over­ført til det frans­ke stats­over­ho­det. I 1982 ble det inn­ført et demo­kra­ti med eget par­la­ment og egen regje­ring. I 1993 fri­gjor­de lan­det seg helt fra Frank­ri­ke og Spa­nia, selv om co-prin­ci­pa­tet er beholdt som et sym­bolsk sty­re.

Jeg har bare vært i Andor­ra om som­mer­en. Men som turist­sted er det først og fremst et vin­ter­sports­sted. For den som vir­ke­lig vil bli påske­brun må Pyre­ne­ene være et flott områ­de for ski­fe­rie. Man er gans­ke høyt til fjells (men ikke like høyt som i Alpe­ne), og man er på sam­me bredde­grad som den Frans­ke mid­del­havs­kys­ten.

Skal man kjø­re inn i Andor­ra, og jeg vet ikke and­re måter å kom­me dit på, så er vei­en fra Frank­ri­ke langt mer spek­ta­ku­lær enn vei­en fra Spa­nia. Det er en skik­ke­lig fjell­over­gang. Man kan også vel­ge tun­nel i ste­det for å kjø­re over fjel­let, men det gjør man ikke som turist. Der­for bør man i alle fall vel­ge den ruten enten ut eller inn. Vei­en til og fra Spa­nia går bare gjen­nom dalen til høy­slet­ten ved Urgell.

På fransk side, før man begyn­ner på turen over fjel­let om man kom­mer fra øst, pas­se­rer man Lli­via. Det er en spansk enkla­ve inne i Frank­ri­ke — alt­så et lite styk­ke Spa­nia som lig­ger som en øy inne i Frank­ri­ke. Jeg har fort­satt ikke helt for­stått hvor­for den er der. Det har noe å gjø­re med trak­tat om Pyre­ne­ene, og at Lli­via var en del av Cata­lo­nia. Men mens Andor­ra har en stra­te­gisk belig­gen­het som i noen grad kan for­kla­re dens sta­tus, så er Lli­via bare en sir­kel midt på en fransk høy­slet­te.

Hvis du først er der, så ta gjer­ne en tur bort fra shop­ping­sent­re­ne i Andor­ra la Vel­la. Som syk­kel­en­tu­si­ast måt­te jeg den­ne gan­gen ta en tur opp til Arca­lis, som der det ste­det hvor 7. etap­pe end­te i Tour de Fran­ce 2009. Det var på den etap­pen Alber­to Con­ta­dor ryk­ket fra Lance Arm­strong på slut­ten. Men enten man er inter­es­sert i syk­kel eller ikke, det er et flott sted i fjel­let.

Byene, først og fremst hoved­sta­den Andor­ra la Vel­la, frem­står i dag som gigan­tis­ke tax-free kjøpe­sent­re. Små­sta­ter kan gjø­re seg inter­es­san­te for inn­byg­ge­re fra omkring­lig­gen­de land, og ha gode inn­tek­ter fra pen­ger som dis­se leg­ger igjen. Land som må leve av egen befolk­ning kan ikke sat­se på at and­re beta­ler litt. Folk som røy­ker kan nok spa­re mye på å kjø­pe sin gift i Andor­ra. Også and­re varer som gjer­ne er sær­lig avgifts­be­lagt er bil­li­ge­re i Andor­ra. Det er stor tett­het av par­fy­me­ri­er og apo­te­ker, så på sli­ke varer må det være pen­ger å spa­re. Det sel­ges også mye elekt­ro­nikk, gull, klok­ker m.m. Men her er det vel spart moms og ikke sær­av­gif­ter som gjø­re pri­sen guns­tig. Hvis det er moms i lan­det er ikke høy. Jeg har ikke under­søkt det­te.

Ben­sin er bil­li­ge­re i Andor­ra enn and­re ste­der, så fyll opp tan­ken før du for­la­ter Andor­ra.

Blant det jeg set­ter mind­re pris på i Andor­ra er at de fort­satt ikke har inn­ført reg­ler som sik­rer at man slip­per å bli sje­nert av and­res røy­king. Res­tau­ran­ter og and­re ste­der som lar et mindre­tall av gjes­te­ne få lov til å sje­ne­re and­re med sin røy­king tar ikke hen­syn til sine gjes­ter. Men hel­dig­vis har det vært så få gjes­ter der de gan­ge­ne vi har besøkt lan­det at det ikke har vært noe stort pro­blem. Og Andor­ra kom­mer nok etter og slut­ter seg til de sivi­li­ser­te land ogås på det­te områ­det.

I Andor­ra rekla­me­res det fort­satt for tobakk. Men det er sto­re advars­ler på siga­rett­pak­ke­ne. Om det skyl­des reg­ler i Andor­ra eller at mar­ke­det i Andor­ra er for lite til at man pro­du­se­rer egne pak­nin­ger for dem, vet jeg ikke. Uan­sett blir det litt absurd når man ser rekla­mer som det­te. Hva slags kva­li­tet er det egent­lig Win­ston rekla­me­rer for? Kva­li­tets­øde­leg­gel­se av folks helse?

Andor­ra til­byr også “Pri­va­te ban­king”, som i prak­sis vil si at man kan skju­le pen­ger av tvil­som opp­rin­nel­se og som har vært unn­dratt beskat­ning i andor­rans­ke ban­ker. Bank­sek­to­ren er langt stør­re enn hva en befolk­ning på 84.000 inn­byg­ge­re har behov for. Men sli­ke ord­nin­ger er under sterkt press. Det inter­na­sjo­na­le sam­fun­net aksep­te­rer ikke len­ger at man hjel­per kri­mi­nel­le, kor­rup­te stats­le­de­re som plynd­rer sitt land, penge­vas­ke­re og skatte­sny­te­re med å gjem­me sine pen­ger. Turen kom­mer nok til Andor­ra også, når det gjel­der å åpne opp for inn­syn.

Det er mye “Har­ry-han­del” i Andor­ra. Folk rei­ser inn om mor­ge­nen og ut om kvelden.Det er mye folk og gans­ke nitid toll­kon­troll både på spansk og fransk side. Hver blir som pas­se­rer blir stop­pet. Man blir ikke nød­ven­dig­vis under­søkt så nøye. Vi har på fransk side blitt spurt om vi had­de tobakk, og kun­ne kjø­re vide­re da vi sa at det had­de vi ikke. Inn i Spa­nia må man typisk åpne baga­sje­rom­met. Men en typisk ferie­ba­ga­sje synes ikke å være av sær­lig inter­es­se for tol­ler­ne, og vi har blitt vin­ket vide­re etter at de har kas­tet et rask blikk. Men det kan uan­sett bety lan­ge køer.

Norsk ferie­se­song er abso­lutt lav­se­song i Andor­ra. Det er ingen ski­tu­ris­ter, og i den grad det kom­mer turis­ter fra nabo­lan­de­ne om som­mer­en, så har ferien ennå ikke begynt. Man får der­for svært bil­lig hotell i Andor­ra i slut­ten av juni og i juli. For tre per­soner i en (rik­tig­nok rela­tivt liten) suite på Crow­ne Plaza, et av de bes­te hotel­le­ne i Andor­ra la Vel­la, betal­te vi litt i over­kant av 1.000 kr inkl fro­kost. Så hvis man skal inn­om Andor­ra bør man rei­se inn om etter­mid­da­gen og ut nes­te for­mid­dag om man ikke har pla­ner om å være der i fle­re dager. Da unn­går man køene. Man kan shop­pe litt om kvel­den (stort sett sen­ger butik­ke­ne kl. 20.00), og litt til om for­mid­da­gen før man rei­ser vide­re.

Vi synes at det­te er en fin rute om man like­vel skal krys­se Pyre­ne­ene og utgangs­punk­tet er nær de øst­li­ge deler av fjell­kje­den.

Print Friendly, PDF & Email