Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France, 5. etappe: Épernay > Montargis. Exit Champagne

2 Comments

Syklistene slikker sine sår, og skal i dag sykle på brostein det siste stykket inn mot Arenberg Porte du Hainaut. Dette er kjente veier for de som har syklet Paris-Roubaix. For andre, som David Zabrisike, vil visst det å sykle på slikt underlag bli en helt ny erfaring. Vi får bare håpe at de konkurrerer i dag og at det ikke blir en ny nøytralisert etappe fordi noen ikke behersker underlaget.

Gårsdagens nøytralisering var en gavepakke til Mark Cavendish, som var hektet av i bakkene før alle veltene, og som derfor hadde vært sjanseløs til å ta poeng på den etappen. Er det noen som ikke fortjener gavepakker, så er det Mark Cavendish, som med sin stygge kjøring i Sveits rundt forårsaket en velt som skadet flere syklister, om som blant annet bidro til at  Tom Boonen og Heinrich Haussler måtte trekke seg fra åretes Tour de France. At nøytraliseringen særlig gikk ut over Tor Hushovd, som kunne ha styrket sin posisjon i kampen om den grønne trøya, gjorde det ikke noe bedre.

Men nok om det. Vi overlater vanskelig underlag til andre og går over til vin. Champagne er neppe det rytterne vil tenke mest på i dag, men vi kan fortsette der vi slapp i går.

Men vi har lagt brosteinen bak og og har kommet til femte etappe går fra Épernay til Montargis, hvilket vil si at turen går ut av Champagne. For turistinformasjon om dagens etappe, se TdF Tourist Guide.

I fransk administrativ inndeling har man prefecture (“hovedstad”) og souprefecture (“underhovedstad”) i departementene. Hvis Reims er champagnehovedstaden, da er Épernay underhovedstaden. Men holder man seg til byråkrati og ikke vin, så er begge souprefectures i departementet Marne, som igjen er en del av regionen Champagne-Ardenne. Det depertamentale perefecture er Châlons-en-Champagne. Men vinmessig er den byen ikke av stor interesse.

Dagens etappe kan man starte med champagne. Til gårdagens etappe nevnte jeg “Blanc de noirs”. Men “Blanc de blancs”, champagne laget bare med hvite druer, er langt mer vanlig. Hvite druer betyr Chardonnay, den eneste tillatte hvite druen. Sør for Épernay ligger Côte des Blancs, som er det viktigste dyrkingsområdet for Chardonnay. Navnet Côte des Blancs skriver seg fra de hvite, kalkholdige fjellene, ikke fra de hvite druene.

Mens Pinot Noir gir struktur, fylde og fruktighet gir Chardonnay syre, finesse, friskhet og blomsterduft. (Ikke tenk på californisk Chardonnay som har ligget alt for lenge på eikefat.) En “Blanc de blancs” er lett, frisk og elegant, men høyt syrenivå. Dette gjør disse vinene til den nesten optimale aperitif. Det sies også om champagne at den eneste alkoholholdige drikk som er god å drikke uansett tid på døgnet. Så hvis man vil ha en aperitif før start kan en “Blanc de blancs” være et godt valg.

Jeg synes at Diebolt-Vallois Blanc des Blancs Brut er et meget godt kjøp til 250 kr. Den kommer fra en liten produsent ute i vinområdet og ikke fra et av de store husene. Fra slike produsenter kan man få meget gode viner til (relativt sett) rimelige priser. En av de mest populære champagnene i Norge er Guy Charlemagne. De har en Blanc de Blancs Reserve til 295 kr og en årgangsutgave Blanc de Blancs 2005 til 400 kr. Det sier kanskje noe om norske champagnekunder at de gjerne vil vise sin individualitet. Derfor styrer de unna de kjente merkevarene, men går så i samlet flokk til den samme, lille produsenten.

Vil du bruke penger og gå for det ypperste kan du nok en gang ty til Krug og deres Vintage clos du Mesnil 1988, laget av druer fra en liten parsell i Grand Crus området Le Mesnil-sur-Oger. Den koster 6.100 kr og er Vinmonopolets nest dyreste vin. Jeg har ikke smakt så edle dråper. Men Toralf Bølgen beskriver den slik i sin bok om Champagne:

“Denne vinen anses som intet mindre enn kvintessensen av hva en ren chardonnay i champagneutgave kan være. Den er makeløst elegant, ren og konsentrert på samme tid. Dersom du har mistanke om at en vin kan være verdt to tusen kroner, kan du jo kjøpe deg en og prøve. [Boken er fra 2003, og prisen er tredoblet siden den gang.]”

Vil man gå for en standardchampagne basert på flere druer bør man i dag velge en vin fra en av produsentene Épernay, som Moët & Chandon,  Mercier og Pol Roger. Moët & Chandon er den største champageprodusenten, og mange mener at dette merkes på deres standardchampagne: Det satses vel mye på kvantitet og ikke like mye på kvalitet. Vil man virkelig slå på stortromma kan kan velge Dom Perrignon fra Moët & Chandon.

Hvis du heller vil ha en fyldig og rik champagne, på motsatt ende av skalaen sammenlignet med “Blanc de blancs”, kan du krysse elven Marne og da til Ay, noen få kilometer nord-øst for Épernay. Her finner du det store og velkjente champagnehuset Bollinger og det relativt lille og langt mindre kjente Gosset, som skal være det eldste champagnehuset, etablert i 1584. De lager begge fyldige og kraftige viner. Gosset er blant mine personlige favoritter.

Bollinger ble i nesten 40 år ledet av enkefru Elisabeth Law “Lily” Bollinger, og hun kom med en av de klassiske uttalelsene om champagne da hun i et avisintervju på 1950-tallet ble spurt om hun drakk sin champagne selv:

“I drink it when I’m happy and when I’m sad. Sometimes I drink it when I am alone. When I have company I consider it obligatory. I trifle with it if I am not hungry and drink it when I am. Otherwise I never touch it — unless I’m thirsty.”

En utmerket bok om champagne.

Fra Épernay går dagens etappe mot syd-øst. Traséen går parallelt med, men litt syd for det tredje store dyrkingsområdet i Champagne: Vallée de la Marne. I Vallée de la Marne er klimaet noe kjøligere enn i de to andre store områdene. Derfor dominerer druen Pinot Meunier her. Den er ikke like ømfintlig for vårfrost som de to andre druene og modner tidligere. Derfor er den bedre egnet der det er litt kjøligere.

Pinot Meunier anses ikke som like edel som Pinot Noir og Chardonnay. Den gir en vin som er harmonisk, bløt og fruktig, men kan ikke hamle opp med viner av Pinot Noir og Chardonnay i kvalitet. Jeg kjenner ikke til noen champagne som er laget med 100% Pinot Meunier. Men den er en viktig komponent i champagnehusenes standardutgaver hvor den balanserer et strengt syrepreg.

Om man vil ha en champagne på veien kan Tralant Brut Zero fra Marne være et valg. Den er laget av 1/3 Pinot Noir, 1/3 Chardonnay og 1/3 Pinot Meurier. Det er en knastørr champagne. Det er tillatt å tilsette litt sukker i champagne for å balansere syren. I en tørr (Brut) champagne kan det være inntil 15 gram sukker pr liter (6 g/l i Extra Brut). I standardchampagner som Lanson Black Label og Veuve Clicquot er det 11,5 g/l. Tarlant Brut Zero er ikke tilsatt ekstra sukker (derfor Zero) og inneholder kun 2 g/l (naturlig sukker). Det er en utmerket aperitif og er ganske rimelig til champagne å være — 255 kr for en flaske.

Etter at syklistene har forlatt Champagne har etappen ikke så mye å by på rent vinmessig. Men etappen går gjennom produksjonsområdet for Brie, så man kan gjerne ha litt ost til denne etappen. Brie passer godt sammen med champagne. Vil man ha en ost med litt mer smak kan man velge Coulommiers, en Camembert-type fra dette området som smaksmessig ligger mellom Brie og Camembert.

Målbyen Montargis ligger i et slags vinmessig ingenmannsland mellom det sentrale Loire og Chablis. Men det skal være en vakker by som er verdt å besøke.

[mappress]

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.