Les vins du Tour de France, 5. etappe: Épernay > Montargis. Exit Champagne

Syk­lis­te­ne slik­ker sine sår, og skal i dag syk­le på bro­stein det sis­te styk­ket inn mot Aren­berg Por­te du Hainaut. Det­te er kjen­te vei­er for de som har syk­let Paris-Rou­baix. For and­re, som David Zab­ri­si­ke, vil visst det å syk­le på slikt under­lag bli en helt ny erfa­ring. Vi får bare håpe at de kon­kur­re­rer i dag og at det ikke blir en ny nøy­tra­li­sert etap­pe for­di noen ikke behers­ker under­la­get.

Gårs­da­gens nøy­tra­li­se­ring var en gave­pak­ke til Mark Caven­dish, som var hek­tet av i bak­ke­ne før alle vel­te­ne, og som der­for had­de vært sjanse­løs til å ta poeng på den etap­pen. Er det noen som ikke for­tje­ner gave­pak­ker, så er det Mark Caven­dish, som med sin styg­ge kjø­ring i Sveits rundt for­år­sa­ket en velt som ska­det fle­re syk­lis­ter, om som blant annet bidro til at  Tom Boonen og Hein­rich Haus­s­ler måt­te trek­ke seg fra åre­tes Tour de Fran­ce. At nøy­tra­li­se­rin­gen sær­lig gikk ut over Tor Hus­hovd, som kun­ne ha styr­ket sin posi­sjon i kam­pen om den grøn­ne trøya, gjor­de det ikke noe bed­re.

Men nok om det. Vi over­la­ter vans­ke­lig under­lag til and­re og går over til vin. Champag­ne er nep­pe det ryt­ter­ne vil ten­ke mest på i dag, men vi kan fort­set­te der vi slapp i går.

Men vi har lagt bro­stei­nen bak og og har kom­met til fem­te etap­pe går fra Éper­nay til Mon­tar­gis, hvil­ket vil si at turen går ut av Champag­ne. For turist­in­for­ma­sjon om dagens etap­pe, se TdF Tou­rist Guide.

I fransk admi­ni­stra­tiv inn­de­ling har man prefec­tu­re (“hoved­stad”) og sou­prefec­tu­re (“under­ho­ved­stad”) i depar­te­men­te­ne. Hvis Reims er champagne­ho­ved­sta­den, da er Éper­nay under­ho­ved­sta­den. Men hol­der man seg til byrå­kra­ti og ikke vin, så er beg­ge sou­prefec­tu­res i depar­te­men­tet Mar­ne, som igjen er en del av regio­nen Champag­ne-Arden­ne. Det deper­ta­men­ta­le perefec­tu­re er Châlons-en-Champag­ne. Men vin­mes­sig er den byen ikke av stor inter­es­se.

Dagens etap­pe kan man star­te med champag­ne. Til går­da­gens etap­pe nevn­te jeg “Blanc de noirs”. Men “Blanc de blancs”, champag­ne laget bare med hvi­te dru­er, er langt mer van­lig. Hvi­te dru­er betyr Char­don­nay, den enes­te til­lat­te hvi­te dru­en. Sør for Éper­nay lig­ger Côte des Blancs, som er det vik­tigs­te dyr­kings­om­rå­det for Char­don­nay. Nav­net Côte des Blancs skri­ver seg fra de hvi­te, kalk­hol­di­ge fjel­le­ne, ikke fra de hvi­te dru­ene.

Mens Pinot Noir gir struk­tur, fyl­de og fruk­tig­het gir Char­don­nay syre, fines­se, frisk­het og bloms­ter­duft. (Ikke tenk på cali­for­nisk Char­don­nay som har lig­get alt for len­ge på eike­fat.) En “Blanc de blancs” er lett, frisk og ele­gant, men høyt syre­nivå. Det­te gjør dis­se vine­ne til den nes­ten opti­ma­le ape­ri­tif. Det sies også om champag­ne at den enes­te alko­hol­hol­di­ge drikk som er god å drik­ke uan­sett tid på døg­net. Så hvis man vil ha en ape­ri­tif før start kan en “Blanc de blancs” være et godt valg.

Jeg synes at Die­bolt-Val­lois Blanc des Blancs Brut er et meget godt kjøp til 250 kr. Den kom­mer fra en liten pro­du­sent ute i vin­om­rå­det og ikke fra et av de sto­re hus­e­ne. Fra sli­ke pro­du­sen­ter kan man få meget gode viner til (rela­tivt sett) rime­li­ge pri­ser. En av de mest popu­læ­re champag­ne­ne i Nor­ge er Guy Charle­mag­ne. De har en Blanc de Blancs Reser­ve til 295 kr og en årgangs­ut­ga­ve Blanc de Blancs 2005 til 400 kr. Det sier kan­skje noe om nors­ke champagne­kun­der at de gjer­ne vil vise sin indi­vi­dua­li­tet. Der­for sty­rer de unna de kjen­te merke­va­re­ne, men går så i sam­let flokk til den sam­me, lil­le pro­du­sen­ten.

Vil du bru­ke pen­ger og gå for det yppers­te kan du nok en gang ty til Krug og deres Vin­ta­ge clos du Mesnil 1988, laget av dru­er fra en liten par­sell i Grand Crus områ­det Le Mesnil-sur-Oger. Den kos­ter 6.100 kr og er Vin­mono­po­lets nest dyres­te vin. Jeg har ikke smakt så edle drå­per. Men Toralf Bøl­gen beskri­ver den slik i sin bok om Champag­ne:

Den­ne vinen anses som intet mind­re enn kvint­es­sen­sen av hva en ren char­don­nay i champagne­ut­ga­ve kan være. Den er make­løst ele­gant, ren og kon­sen­trert på sam­me tid. Der­som du har mis­tan­ke om at en vin kan være verdt to tusen kro­ner, kan du jo kjø­pe deg en og prø­ve. [Boken er fra 2003, og pri­sen er tre­dob­let siden den gang.]”

Vil man gå for en stan­dard­champag­ne basert på fle­re dru­er bør man i dag vel­ge en vin fra en av pro­du­sen­te­ne Éper­nay, som Moët & Chan­don,  Mer­cier og Pol Roger. Moët & Chan­don er den størs­te champage­pro­du­sen­ten, og man­ge mener at det­te mer­kes på deres stan­dard­champag­ne: Det sat­ses vel mye på kvan­ti­tet og ikke like mye på kva­li­tet. Vil man vir­ke­lig slå på stor­trom­ma kan kan vel­ge Dom Per­rig­non fra Moët & Chan­don.

Hvis du hel­ler vil ha en fyl­dig og rik champag­ne, på mot­satt ende av ska­la­en sam­men­lig­net med “Blanc de blancs”, kan du krys­se elven Mar­ne og da til Ay, noen få kilo­me­ter nord-øst for Éper­nay. Her fin­ner du det sto­re og vel­kjen­te champagne­hu­set Bol­lin­ger og det rela­tivt lil­le og langt mind­re kjen­te Gos­set, som skal være det elds­te champagne­hu­set, etab­lert i 1584. De lager beg­ge fyl­di­ge og kraf­ti­ge viner. Gos­set er blant mine per­son­li­ge favo­rit­ter.

Bol­lin­ger ble i nes­ten 40 år ledet av enke­fru Eli­sa­beth Law “Lily” Bol­lin­ger, og hun kom med en av de klas­sis­ke utta­lel­se­ne om champag­ne da hun i et avis­in­ter­vju på 1950-tal­let ble spurt om hun drakk sin champag­ne selv:

I drink it when I’m happy and when I’m sad. Some­ti­mes I drink it when I am alo­ne. When I have com­pany I con­si­der it obli­ga­tory. I trif­le with it if I am not hung­ry and drink it when I am. Other­wise I never touch it — unless I’m thir­sty.”

En utmer­ket bok om champag­ne.

Fra Éper­nay går dagens etap­pe mot syd-øst. Trasé­en går paral­lelt med, men litt syd for det tred­je sto­re dyr­kings­om­rå­det i Champag­ne: Val­lée de la Mar­ne. I Val­lée de la Mar­ne er kli­ma­et noe kjø­li­ge­re enn i de to and­re sto­re områ­de­ne. Der­for domi­ne­rer dru­en Pinot Meuni­er her. Den er ikke like ømfint­lig for vår­frost som de to and­re dru­ene og mod­ner tid­li­ge­re. Der­for er den bed­re egnet der det er litt kjø­li­ge­re.

Pinot Meuni­er anses ikke som like edel som Pinot Noir og Char­don­nay. Den gir en vin som er har­mo­nisk, bløt og fruk­tig, men kan ikke ham­le opp med viner av Pinot Noir og Char­don­nay i kva­li­tet. Jeg kjen­ner ikke til noen champag­ne som er laget med 100% Pinot Meuni­er. Men den er en vik­tig kom­po­nent i champagne­hu­se­nes stan­dard­ut­ga­ver hvor den balan­se­rer et strengt syre­preg.

Om man vil ha en champag­ne på vei­en kan Tralant Brut Zero fra Mar­ne være et valg. Den er laget av 1/3 Pinot Noir, 1/3 Char­don­nay og 1/3 Pinot Meuri­er. Det er en knas­tørr champag­ne. Det er til­latt å til­set­te litt suk­ker i champag­ne for å balan­se­re syren. I en tørr (Brut) champag­ne kan det være inn­til 15 gram suk­ker pr liter (6 g/l i Extra Brut). I stan­dard­champag­ner som Lan­son Black Label og Veu­ve Clicquot er det 11,5 g/l. Tar­lant Brut Zero er ikke til­satt eks­tra suk­ker (der­for Zero) og inne­hol­der kun 2 g/l (natur­lig suk­ker). Det er en utmer­ket ape­ri­tif og er gans­ke rime­lig til champag­ne å være — 255 kr for en flas­ke.

Etter at syk­lis­te­ne har for­latt Champag­ne har etap­pen ikke så mye å by på rent vin­mes­sig. Men etap­pen går gjen­nom pro­duk­sjons­om­rå­det for Brie, så man kan gjer­ne ha litt ost til den­ne etap­pen. Brie pas­ser godt sam­men med champag­ne. Vil man ha en ost med litt mer smak kan man vel­ge Cou­lom­miers, en Camem­bert-type fra det­te områ­det som smaks­mes­sig lig­ger mel­lom Brie og Camem­bert.

Mål­byen Mon­tar­gis lig­ger i et slags vin­mes­sig ingen­manns­land mel­lom det sen­tra­le Loire og Chab­lis. Men det skal være en vak­ker by som er verdt å besø­ke.

Vinatlas

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email