Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France, 6. etappe: Montargis > Gueugnon — Saken er biff

2 Comments

Vi ligger litt foran syklistene for at de som vil ha egnede dråper skal kunne gjøre nødvendige forberedelser. Men selv om gårsdagens etappe var den siste øl-etappen, måtte det bli champagne etter Thor Hushovds etappeseier og grønne trøye. Så får vi håpe det blir god grunn til å nyte champagne også i dag, når syklistene skal inn i Champagne.

Til alle damer som synes det er på tide å komme over fra øl til vin, så skulle jeg gjerne ha visst om denne før vi gikk løs på ølet: Women are better beer tasters than men, skriver den engelske tabloiden The Sun. Selv om The Sun ikke akkurat er noen kvalitetsavis, så vil jeg tro at øl er noe de kan.

Men vi skal videre. Dagens etappe, eller egentlig etappen i overimorgen, går fra Montargis til Gueugnon. For turistinformasjon viser jeg igjen til TdF Tourist Guide.

Etappen følger en rute litt øst for elven Loire og dermed også øst for de kjente vinområdene. De mest kjente vinene fra det sentrale Loire er Sancerre og Pouilly-Fumé, begge utmerkede viner. Men når vi kommer så langt syd som til Sancerre og Pouilly har elven begynt å dreie vestover mens sykkeltraseen dreier østover. Så vi kan gå litt lenger nord, hvor syklistene er nærmere vinmarkene, til området Coteaux-du-Giennois. Det er et område som fikk AOC-status i 1998. I disse mindre kjente områdene i Loire lages utmerket vin som kan være fullt på høyde med vin fra sine mer kjente naboer og som gir god valuta for pengene. Vinmonopolet kan by på én hvitvin fra dette området: Balland-Chapuis Coteaux du Giennois som i årgang 2007 koster 135 kr.

Loire er mest kjent for sine hvite viner laget av Sauvignon Blanc. Både hvit Sancerre og Pouilly-Fumé er laget på denne druen, og det samme er hvite viner fra Coteaux-du-Giennois.Skal man ha en typisk vin fra det sentrale Loire må det bli en slik hvitvin og det er utmerkede sommerviner.

Men det lages som også rød- og rosévin i det sentrale Loire, mest av Pinot Noir, men også i noen grad av Gamay. Jeg har ikke smakt rød eller rosé fra Coteaux-du-Giennois. Men etter at jeg en gang spurte etter rød Sancerre på Vinmonopolet og damen insisterte på at slikt ikke fantes (“Sancerre er hvit!”, sa hun bestemt), har jeg fått en liten hang up på rød og rosé Sancerre. Så jeg har kjøpt det en del ganger, men ikke på Vinmonopolet. Rød Sancerre er en helt grei, relativt lett rødvin. Men Sancerre er kjent, om enn for sin hvitvin (ikke uten grunn). Så rød Sancerre er nok en del overpriset takket være det kjente navnet. Vinmonopolet har nå to røde Sancerre i sine lister, Prieur Sancerre Rouge 2008 og Sancerre Rouge la Croix du Roy 2005. Det er sikkert gode viner. Men til henholdsvis 190 og 200 kr får de konkurranse fra mye annen god rødvin.

Det er mye “barnelærdom” om vin som i beste fall bør revurderes, kanskje forkastes. Dette gjelder f.eks. maksimen rødvin til kjøtt og hvitvin til fisk. Man kan ofte velge hvitvin til kjøtt og rødvin til fisk. Men skal man velge rødvin til fisk bør det være en relativt lett rødvin med lite tanniner. Fisk og tanniner (som det er særlig mye av i rødvin laget av Cabernet Sauvignon) går ikke godt sammen. En rød Loire, og her har jeg bare erfaring med rød Sancerre, kan fungere godt, f.eks. til kveite. Jeg vil tro at annen rød Loire kan fungere tilsvarende godt. Ellers er min hvite favoritt til kveite også fra Loire, men litt lenger syd, nemlig Pouilly-Fumé.

I dag kommer vi nesten, men bare nesten til Bourgogne – alle fall om vi holder oss til de klassifiserte vinmarkene. Reiser man 50-60 km rett østover kommer vi til den sydlige delen av Côte Chalonnaise og deretter den nordlige delen av Mâconnais. Men målgang er i Charolais, der storférasen Charolais kommer fra. Som en avslutning til denne etappen kan man derfor spise en saftig biff laget av Charolais, fulgt av en Mercurey eller Givry, som begge kommer fra Côte Chalonnaise. Men skal jeg være ærlig ville jeg nok ha valgt en litt kraftigere vin til slik mat — kanskje en Rhônevin, som man finner ca 10 mil lenger sør.

Mercurey kommer ikke fra det fineste og mest snobbete området i Bourgogne, så man kan få vin til en ikke alt for høy pris — i alle fall til burgunder å være. Vinene er relativt robuste, men uten den samme finesse som i de beste deler av Bourgogne. Det produseres også noe hvitvin i området. Vinmonopolet har åtte røde Mercurey i sine lister, som koster fra 180 til 280 kr pr flaske. Jeg kjenner ikke noen av disse vinene. Men om det skal bli en rødvin til dagens etappe, ville jeg nok heller ha forsøkt en av de røde fra Mercurey fremfor en rødvin fra det sentrale Loire — i alle fall til en biff av Charolais.

Det er også en ost som heter Charolais, en chevre (ost laget på geitemelk). Til den kan en hvit Mercurey eller Givrey være godt følge. Men også hvitvin fra det sentrale Loire passer godt til chevre.

Noen ord om dette med ost og vin: I alle fall de i +/- min generasjon er vokst opp med kombinasjonen ost og rødvin. Også dette er en “barnelærdom” vi ikke bør følge. Det er tradisjon i Frankrike å drikke rødvin til ost. Men det er fordi man gjerne spiser ost mellom hovedrett og dessert, eventuelt som dessert. Vanligvis serveres ikke noen egen vin til osten. Man fortsetter bare med den vinen man drakk til hovedretten. Og hvis vinen til hovedretten var en kraftig rødvin vil en lett rødvin eller en hvitvin lett kunne “bli borte”. Rødvin og ost kan være problematisk. Nok en gang er det de tanniner (garvesyre) som man finner i mange rødviner kolliderer brutalt med melkeproteiner som gjerne er fremtredende i ost. Skal du ha rødvin vil det ofte være lurt å velge en lett rødvin uten fremtrendene tanniner. Ofte vil en hvitvin være et bedre valg. Til chevre er hvitvin førstevalget.

[mappress]

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.