Thor Hushovd beholdt den grønne trøya, Edvald Boasson Hagen kom på tredjeplass på gårsdagens champagneetappe, og Mark Cavendish tapte ytterligere terreng i forhold til Thor Hushovd. Det var et reslutat som gjør av vi godt kan ta for oss av målbyens goder. Cavendish må slå Hushovd i slike spurter som det var i dag om han skal kunne stå på podiet i Paris. Jeg kan ikke akkurat si at Mark Cavendish vokser i mine øyne når han, for å låne ord av Kurt Asle Arvesen, “oppfører seg som en bortskjemt drittunge”.
Tema for fransk TVs nettavstemming i går var om Thor Hushovd ville beholde den grønne trøyen helt til Paris. 68% mente ja. Vi får håpe flertallet har rett.
Gårsdagens var mer enn godt nok til at vi kunne ta for oss av målbyens goder. Jeg fikk ikke tak i “Blanc de noirs”, men valgte en champagne med mellom 80 og 90% Pinot Noir, så det var ikke så langt unna. Det var i grunnen en bekreftelse på det jeg visste fra før, blant annet etter å ha smakt Godmé Blanc de Noirs Grand Cru Brut som var mitt forslag til i går, at champagne bør ha noe av den friskheten som Chardonnay bidrar med. Men jeg synes det er interessant å smake viner med helt ulik stil, slik at man oppdager at det slett ikke er likegyldig hva slags champagne man velger. En “Blanc de blancs” ligger klar til den etappen de skal sykle i dag. Da blir det den motsatte ytterlighet i champagnestil.
Men vi skal møte en annen virkelighet, også vinmessig, når touren beveger seg fra lavlandet og inn mot fjellene. Her møter vi viner som for meg er helt nye bekjentskaper.
Den 7. etappen går fra Tournus til Station des Rousses. Sykkelmessig er det fortsatt ikke hardere stigninger enn andre kategori, men det vil gi en pekepinn om hvilke av sprinterne som klarer å henge med i bakkene — i tillegg til at sammenlagtfavorittene må begynne å vise seg fram. Etappen starter i vinområdet Bourgogne og ender i fjellet. For turistinformasjon viser jeg stadig til TdF Tourist Guide.
Tournus ligger i Mâconnais. Vi er altså fortsatt i Bourgogne. Vinen i nærområdet til Tournus er klassifisert som Mâcon og Mâcon-villages. Det nærmeste høyere klassifiserte området er Viré-Clessé, 10-15 km lenger sør.
Etappen går gjennom Bresse, som er kjent for sin kylling. Så dagens hovedrett kan gjerne være kylling. Får man slik kylling av topp kvalitet så godt tilberedt som vi fikk den på Maison Pic i Valence (målby for 11. etappe) tidligere i sommer, blir kylling virkelig festmat. Hjemme er ikke Bresse-kylling lett å få tak i. Men velg i alle fall kvalitet, hvilket vil si fra Stange, Holte eller Priors Liveche kylling hvis du holder deg til norsk leverandører. Jeg har tidligere lagt ut beskrivelser av hvordan jeg gjerne tilbereder kylling som “Tirsdagsmat” og “Ølbokskylling uten ølboks”.
Underveis skal rytterne krysse den sydligste delen av vinområdet Jura, før de skal inn i Juramassivet. Syklistene bør nok ikke la seg friste til å ta med vin før de møtere fjellene. Men vi kan gjøre det. Dette er viner som for meg var helt ukjente før jeg startet på denne serien. Og fortsatt har jeg bare et teoretisk fohold til vinene. Jeg har kjøpt noen flasker, men ennå ikke drukket noen av dem. Empirien må vente til man faktisk skal sykle gjennom området. Derfor velger jeg Jura-vin til denne etappen.
Vinområdet Jura strekker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt.
Det er fire geografiske AOC-områder og to viner med AOC-status. Côtes-du-Jura strekker seg hele veien fra nord til sør. Jeg oppfatter det slik at man også her har et hierarki med Côtes-du-Jura som basis-AOC, mens de tre beste områdene har egen AOC-status. Disse tre andre er Arbois, Chateau Chalon og L’Etoile.
Arbois var det første området som fikk AOC-status i Frankrike og er den største av Jura-appellationene. Det produseres omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svenske venner har fortalt at hvitvin fra Arbois anbefales til jule- og påskesild.
I Chateau-Chalon produseres bare Vin-Jaune (gul vin) som lages av druen Savagnin. Denne vinen skal ligge mer enn seks år på eikefat, som ikke fylles helt opp. De får et får et florlag på toppen som beskytter mot oksydering under denne lagringen. Vinen kan minne om en fihno sherry. Vin Jaune tappes på spesielle flasker som kalles Clavelin og rommer 62 cl. Flaskestørrelsen er visstnok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lagringen, slik at det man vanligvis får på en 75cl flaske nå bare fyller 62cl. Bresse-kylling og Vin Jaune er en lokal kombinasjon. Vinmonopolet har to Vin Jaune som koster 370 kr og 380 kr for en flaske. Se en video om Vin Jaune fra Vimeo, laget av Finn-Erik Rognan og Nils J. Nesse.
En annen spesialitet i Jura er Vin-Paille. Dette betyr “strå-vin”. Druene, som kan være savagnin, chardonnay og poulsard, ble tradisjonelt tørket på stråmatter innendørs i 2-3 måneder. Vannet fordamper og druene blir omtrent som rosiner, med veldig høyt sukkerinnhold. Dette gir en søt vin. I dag brukes gjerne andre materialer enn strå for å lage tørkematter for vinen, men ellers er prosessen den samme.
I L’Etoile dyrkes mest Chardonnay, men også noe Savagnin og Poulsard.
Crémant du Jura er en musserende vin med egen AOC-status. Den kan lages i hele det klassifiserte området og alle fem druetyper er tillatt. I den hvite må det være minst 50% Chardonnay, mens det i rosé må være til sammen minst 50% Pinot Noir og Poulsard.
Etter at man har tilbragt et par dager i, eller i alle fall med Champagne, er jeg ikke sikker på om jeg ville ha tatt sjansen på å drikke annen musserende vin så kort tid etter. Det lages mye god musserende vin. Men det er ikke uten grunn at champagne er dronningen av musserende viner. Å smake noe annet like etter å ha drukket en del champagne kan lett bli en nedtur. Jeg har en gang forsøkt dette etter først å ha vært noen dager i Champagne, og det var ikke noen suksess (men det var ikke Jura jeg reiste til etter å ha vært i Champagne). Vinmonopolet her tre Crémant du Jura i sine lister.
Den andre “vinen” med egen AOC-status er Macvin du Jura. Jeg setter vin i anførselstegn, for man kan diskutere om dette er en vin. Det er en hetvin laget ved at druebrennevin blandes med druesaft. Den er altså ikke laget ved vanlig druegjæring. Den finnes ikke på Vinmonopolet og jeg må nok innrømme at den ikke står øverst på listen over viner jeg gjerne vil smake. De andre Jura-vinene er jeg nok mer interessert i.
Man lager rød vin på en drue som heter Poulsard (også kalt Ploussard). Den brukes i Jura og i området Bugey. Man bruker også Trousseau og Pinot Noir. De hvite druene som benyttes er Chardonnay og Savagnin.
I Jura lager man osten Comté, som er en fast kumelksost av Gruyère-type. Den bør lagres i 18 måneder for å være på sitt beste. Dessverre er det ikke ofte man finner den så vellagret — i alle fall ikke i supermarkeder. Den kan være et utmerket følge til en Vin Jaune.
Tour de France 2010 – Comté, en film av Finn-Erik og Nils.
Målgang er i Station des Rousses, et skiområde i Juramassivet. Der man kan gå på ski, der er det ikke klima for å produsere vin. Så vi får holde oss med Mâcon og Jura i dag.
For de som vil lese mer: Jura’s Yellow Fever (Decanter)
[mappress]
Vinatlas
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.
Les vins du Tour de France 2010
- Innledning
- Prolog — nederlandsk øl og en liten genever
- 1. etappe, Rotterdam — Brussel: Mens mannen var ute etter øl
- 2. etappe, Brussel — Spa: På vannvogna
- 3. etappe: Wanze — Arenberg Porte du Hainaut. Med øl for en dronning
- 4. Etappe: Cambrai > Reims. Champagnegalopp
- 5. etappe: Épernay > Montargis. Exit Champagne
- 6. etappe: Montargis > Gueugnon — Saken er biff
- 7. etappe. Tournus > Station des Rousses. Fra Bourgogne til fjellet
- 8. etappe: Station des Rousses > Morzine-Avoriaz. Fra fjell til fjell
- 9. etappe: Morzine-Avoriaz > Saint-Jean-de-Maurienne: Høye fjell og vin i dalene
- 10. etappe: Chambéry > Gap. Hva passer på nasjonaldagen?
- 11. etappe: Sisteron > Bourg-lès-Valence. Fra Alpene til Rhône
- 12. etappe: Bourg-de-Péage > Mende. Vin og sjokolade
- 13. etappe: Rodez > Revel. Ned fra Massif Central
- 14. etappe: Revel > Ax-3 Domaines. Med vind og musserende vin inn i Pyreneene
- 15. etappe: Pamiers > Bagnères-de-Luchon. Varme bad, men lite vin
- 16. etappe: Bagnères-de-Luchon > Pau. Varme bad og søt dessertvin
- 17. etappe: Pau > Col du Tourmalet. Ta med drikke fra start
- 18. etappe: Salies-de-Béarn > Bordeaux. Biff med béarnaise og rød bordeaux
- 19. etappe: Bordeaux > Pauillac. Medoc — det beste fra Bordeaux
- 20. etappe: Longjumeau > Paris Champs-Élysées. Grand finale — Champagne!
- Doping
- Doping II — etter EM i friidrett
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.