Mark Cavendish vant gårsdagens etappe. Han var best og vant fortjent. Men jeg er mest imponert over Edvald Boasson Hagen og Tyler Farrar. Edvàld Boassòn Aggen, som fransk TV uttaler navnet, kom tilsynelatende fra intet og tok sin andre tredjeplass. Det kan bare være et spørsmål om tid før han vinner. Tyler Farrar skadet armen stygt for tre dager siden og sykler i praksis med en arm. Da er det en fantatastisk prestasjon i det hele tatt å henge med i en spurt.
I forhold til den grønne trøyen er spørsmålet om Mark Cavendish allerede har blitt liggende for langt etter. Nøytraliseringen av andre etappe var en gavepakke til ham, og jeg håper i alle fall at det ikke skal bli utslagsgivende. Alessandro Petacchi ligger nærmest Thor Hushovd. Han har vunnet 16 etapper i Tour de France, men aldri fullført rittet. Med sine 36 år er han vel ikke akkurat ung og sulten, og ivrig å vise at han kan fullføre Tour de France. Så jeg holder det ikke for særlig sannsynlig at han fullfører dette året heller. Robbie McEwen sier at han har slitt tungt til nå, og at han nettopp har funnet ut at han sansynligvis er alergisk mot stivkrampemedisin, noe han fikk etter sin crash. En Robbie McEwen i slag er kanskje den fremste utfordreren til den grønne trøyen. Selv om jeg håper at Thor Hushovd vinner til slutt, vil jeg gjerne se en Robbie McEwen i godt slag. Så jeg håper formen hans bedrer seg i løpet av kort tid og unner ham gjerne en etappeseier eller to.