Lourdes — grotten som ble en gullgruve

11. febru­ar 1858 for­tal­te den da 14 år gam­le bonde­jen­ta Ber­na­det­te Sou­bi­rous at hun had­de sett en dame i grot­ten Massa­beil­le, en drøy kilo­me­ter fra byen Lour­des. Ber­na­det­te had­de etter det­te en rek­ke sli­ke syner. Selv­føl­ge­lig var omver­den først sær­de­les skep­tisk, og skep­si­sen ble nep­pe mind­re av at hun var en fat­tig­jen­te med en alko­ho­li­sert far og som selv ikke frem­sto som spe­si­elt opp­vakt. Men hun unn­gikk å bli sper­ret inne på et sinnsyke­asyl — i dag had­de hun nok ikke unn­gått psy­kia­tri­en. Den katols­ke kir­ke aner­kjen­ten hen­nes syner i 1862.

Damen i Ber­na­det­tes syn had­de sagt at man skul­le drik­ke og vas­ke seg i van­net fra kil­den i grot­ten. I føl­ge legen­den skal også folk som har druk­ket av van­net i kil­den ha blitt fris­ke. Det­te såkal­te unde­ret i Lour­des er grunn­la­get for dagens pile­grims­in­du­stri i Lour­des.

Vi hav­net Lour­des for­di vi had­de krys­set Pyre­ne­ene fra Spa­nia og måt­te vel­ge et pas­sen­de sted å over­nat­te. I den grad det had­de preg av en pile­grims­tur for vårt ved­kom­men­de var nok kjen­te fjell fra Tour de Fran­ce vik­ti­ge­re mål enn Lour­des. Lour­des lå pas­sen­de til på vei­en mel­lom mel­lom Col d’Au­bis­que og Col du Tour­malet. Siden Lour­des var kjent for noe, mens de ste­de­ne som i prak­sis var alter­na­ti­ve­ne ikke var kjent for noe som helst og kna­pt fun­net ver­dig en biset­ning i guide­bø­ke­ne, valg­te vi Lour­des.

Con­ti­nue read­ing Lour­des — grot­ten som ble en gull­gru­ve