Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France, 9. etappe: Morzine-Avoriaz > Saint-Jean-de-Maurienne: Høye fjell og vin i dalene

2 Comments

Men syklistene skal gå løs den første ordentlige fjelletappen opp til Morzine-Avoiraz før de får sin velfortjente hviledag, skal vi videre etter vår hviledag og se på den første monsteretappen. Gårsdagens etappe ga ingen indikasjoner om forholdet mellom de med sammenlagtambisjoner. I dag må de vise seg fram og posisjonere seg før den etappen vi skal se på.

Vinmessig var imidlertid gårsdagens etappe interessant. Som jeg har skrevet tidligere var Vin Jaune og Vin de Paille helt nye bekjentskaper for meg. Vin Jaune bekreftet forhåndsomtalen. Den minner ganske mye om en fihno sherry. Vi drakk den til en Bresse-kylling. Vi “ølboksgrillet” kyllingen, men med hvitvin i stedet for øl. Bresse-kyllingen var utmerket. Det ble også litt mindre skummelt å kjøpe en slik kylling når mannen i kjøttdisken hos Carrefour gjorde den klar. I utgangspunktet kommer slike kyllinger med hode og føtter, og gjerne også med innmat. Men han kappet av hode og føtter, renset ut innmat og la bare ved det som gir god smak på sausen. Etter at han var ferdig med den var den slik hel kylling pleier å være når man kjøper den. (Jeg har flådd og renset hel fugl, så jeg kan gjøre det. Men synes det er greit å slippe, akkurat som jeg gjerne overlater til fiskehandleren å filetere fisken — selv om jeg kan gjøre det selv.)

Vi spiste kyllingen med ostepoteter — halvkokte poteter som gjøres ferdig på grillen med olivenolje, salt, pepper, rosmarin og revet ost. Det var selvfølgelig en liten planleggingstabbe at vi ikke hadde kjøpt inn revet Comté til dette formålet, så den ble laget med revet Emmentaler. Det er vel svikt i slike detaljer som gjør at man risikerer å miste stjerner.

Jeg kommer nok ikke til å velge Vin jaune til kylling i fremtiden. Det var en interessant kombinasjon. Men jeg foretrekker nok en litt fyldig hvitvin (f.eks. en hvit Rhône, som vi skal komme til senere), en rosévin eller en lett rødvin (rød Loire, som vi allerede har vært litt innom, eller Beaujoulais er to muligheter).  Men kombinasjonen godt moden Comté (den var merket 16-21 måneder, det idelle skal være 18 — og nei, jeg ville ikke rive den for å ha den på potetene) og Vin jaune var aldeles utmerket.

Vi burde nok hatt en mer sofistikert dessert enn en Magnum ispinne type Equador Dark sammen med Vin de Paille. Men det var nå slik det ble. Skal man sammenligne Vin de Paille med en av de mer kjente, søte dessertvinene, så er Tokaij det den minnet mest om. Jeg foretrekker gjerne at sødmen balanseres av litt mer syre i slike viner og synes derfor at den manglet litt syre. Men ikke alle var enig med meg i det og syntes den var utmerket. Men det får være nok om etapper og viner som var. Vi må videre.

9. etappe starter omtrent der 8. etappe endte, i Morzine-Avoriaz, og ender i  Saint-Jean-de-Maurienne. 8. etappe endte oppe i skiområdet Avoriaz, mens starten på 9. etappe er nede i landsbyen Morzine, som ligger 800 meter lavere. Vi får håpe at syklistene har kunnet nyte den første hviledagen, at de bare har tatt noen lette “trilleturer” (som for de fleste av oss ville vært en knallhard dagsetappe) for å holde systemet i gang, og at de er klare for flere fjell når denne etappen starter. Det er alltid spennende å se hva slags utslag en hviledag har gitt.

Turistinformasjon finner du også for denne etappen på TdF Tourist Guide.

Etappe 9

Her er det fjell og mer fjell og rytterne får en brutal start etter første hviledag. Dette er kongeetappen i Alpene, men en andrekategori, to førstekategori og en utenforkategori stigning. Den siste er en av Tour de Frances klassikere: Col de la Madeleine. Men vinmessig er det på ingen måte noen kongeetappe. Det er ikke i fjellene man finner den gode vinen.

Den som ikke lot seg friste av vinen fra Côte d’Arve i forgårs, eller som synes den ga mersmak, får en ny sjanse i dag. Etappen starter der forrige etappe endte, i Morzine-Avoriaz, og tar oss ned i dalen. Etter 18,5 km kommer man ned til Cluses. En 5 km avstikker vestover i dalen og man er i vinområdet Côte d’Arve. Men det blir ikke mye vinpause for syklistene. De skal bare krysse dalen og klatre 1100 m til en av de klassiske toppene i Tour de France: Col de la Colombière.

Når man har gjort unna tre av etappens fire store topper skal syklistene ned til Albertville. På vei ned fra Col de Saisies er man ikke langt fra Beaufort. De fleste forbinder nok Beaufort med vind klassifisert etter Beauforts skala. Men den skalaen har fått sitt navn etter den engelske admiralen sir Francis Beaufort, og har så vidt jeg vet ingen tilknytning til det området vi nå er inne i. Men i dette området har Beaufort gitt navn til en ost. Den regnes som prinsen av Gruyére, og er altså en ost av Gruyéretype. Man kan undres over at man velger prins, og ikke like godt går til kongen når man skal kåre den beste. Men jeg antar at man her refererer til prins i ordets egentlige betydning: Den første. Vil man ha niste før man går løs på etappens siste og største utfordring, Col de la Madeleine, så kan man ta med litt ost fra Beaufort.

Jeg må innrømme at jeg foreløpig har et heller begrenset empirisk grunnlag for å mene noe om viner fra Savoie. Det lages rødvin av druen Mondeuse og hvitvin av Jaquère, som begge er druer som er særegne for Savoie.

Når syklistene kommer til Albertville svinger de mot øst og deretter mot syd og følger elven Isère oppover knapt to mil før de tar av mot syd-vest og starter stigningen mot Col de la Madeleine. Dreier man heller mot vest i Albertville og følger elven et par mil nedover kommer man inn i vinområdet Combe de Savoie. Også dette er en sydvendt skråning (eller kanskje heller syd-øst) som får mye sol og dermed gir grunnlag for vinproduksjon. Fortsetter man litt lenger ned dalen kommer man til Cluse de Chambéry.

Hva jeg kommer til å velge for denne dagen, vet jeg ennå ikke. Som nevnt er utvalget av Savoie-viner i butikkene begrenset. Det nærmeste jeg til nå har klart å komme i forhold til dagens trasé er er en vin fra Cluse de Chambéry, nærmere bestemt fra Chignin. Den hadde vært utmerket. Den eneste haken er at morgendagens etappe starter i Chambéry, og derfor passer denne vinen enda bedre til den neste etappen.

Når dette skrives er det lørdag, og det publiseres søndag. Men den etappen vinen skal drikkes til sykles først på tirsdag. Så pr. i dag vet jeg ikke hva resultatet blir. Jeg planlegger å bruke hviledagen i Tour de France blant annet til et besøk hos et par andre vinhandlere enn de jeg var hos sist. Så får vi se hva det blir til. Enten må jeg finne en flaske til, helst fra Côte d’Arve eller Combe de Savoie. Eller så må jeg velge en vin utenfor distriktet til en av etappene. I så tilfelle vil jeg nok velge å se litt stort på det til onsdagens etappe, da den sykles på Frankrikes nasjonaldag, 14. juli. Da må man kunne tillate seg å gå ut over det lokale og se det hele i et mer nasjonalt perspektiv. Da må kan kunne velge noe av alt det gode Frankrike kan by på. Champagne, for eksempel.

Vinmonopolet har tre hvitviner fra dette området i sine lister, en Chignin Vieilles Vignes 2009 til 135kr og en Chignin-Bergeron 2008 til 176kr. Videre har de en hvitvin fra naboappelationen Abymes, les Abymes 2009 til 130kr. Hvitvin dominerer, men det laget også rødvin. Vinmonopolet har en rødvin fra dette området, en Chignin Mondeuse Vieilles Vignes 2008 til 165kr.

Madeleine er også en liten kake. Dessverre har den ingen kobling mot Col de la Madeleine, bortsett fra navnet. Jeg hadde håpet at den spesielle formen skulle ha en forbindelse med dette fjellet, men det har den ikke. Den kommer fra Lorraine, og har navn etter tjenestejenta Madeleine Paulmier, som arbeidet for markien Perrotin de Baumont. Hun laget denne kaken i til et besøk av den polske storhertug Stanislas Leszczyski i 1755, og det har blitt en tradisjon å lage slike kaker etter dette. Men vi er ikke så kresne, og synes at navnet er forbindelse god nok.

I Marcel Prousts romanverk “På sporet av den tapte tid” har en Madeleine-kake en viss rolle i det første av de 22 bindene. En Madeleine-kake dyppet i te vekker minner fra barndommen. Syklister som har blitt hengende etter i fjellene kan spise en Madeleine mens de tenker på om de igjen kan komme på sporet av den tiden de har tapt. De som har kommet godt fra etappen kan bare nyte kaken som en velfortjent dessert.

[mappress]

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.