Les vins du Tour de France, 9. etappe: Morzine-Avoriaz > Saint-Jean-de-Maurienne: Høye fjell og vin i dalene

Men syk­lis­te­ne skal gå løs den førs­te ordent­li­ge fjell­e­tap­pen opp til Morzi­ne-Avoiraz før de får sin vel­for­tjen­te hvile­dag, skal vi vide­re etter vår hvile­dag og se på den førs­te mons­ter­etap­pen. Gårs­da­gens etap­pe ga ingen indi­ka­sjo­ner om for­hol­det mel­lom de med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner. I dag må de vise seg fram og posi­sjo­ne­re seg før den etap­pen vi skal se på.

Vin­mes­sig var imid­ler­tid gårs­da­gens etap­pe inter­es­sant. Som jeg har skre­vet tid­li­ge­re var Vin Jau­ne og Vin de Pail­le helt nye bekjent­ska­per for meg. Vin Jau­ne bekref­tet for­hånds­om­ta­len. Den min­ner gans­ke mye om en fih­no sher­ry. Vi drakk den til en Bres­se-kyl­ling. Vi “ølboks­gril­let” kyl­lin­gen, men med hvit­vin i ste­det for øl. Bres­se-kyl­lin­gen var utmer­ket. Det ble også litt mind­re skum­melt å kjø­pe en slik kyl­ling når man­nen i kjøtt­dis­ken hos Carre­four gjor­de den klar. I utgangs­punk­tet kom­mer sli­ke kyl­lin­ger med hode og føt­ter, og gjer­ne også med inn­mat. Men han kap­pet av hode og føt­ter, ren­set ut inn­mat og la bare ved det som gir god smak på sau­sen. Etter at han var fer­dig med den var den slik hel kyl­ling plei­er å være når man kjø­per den. (Jeg har flådd og ren­set hel fugl, så jeg kan gjø­re det. Men synes det er greit å slip­pe, akku­rat som jeg gjer­ne over­la­ter til fiske­hand­le­ren å file­te­re fisken — selv om jeg kan gjø­re det selv.)

Vi spis­te kyl­lin­gen med oste­po­te­ter — halv­kok­te pote­ter som gjø­res fer­dig på gril­len med oli­ven­olje, salt, pep­per, ros­ma­rin og revet ost. Det var selv­føl­ge­lig en liten plan­leg­gings­tab­be at vi ikke had­de kjøpt inn revet Com­té til det­te for­må­let, så den ble laget med revet Emmen­ta­ler. Det er vel svikt i sli­ke detal­jer som gjør at man risi­ke­rer å mis­te stjer­ner.

Jeg kom­mer nok ikke til å vel­ge Vin jau­ne til kyl­ling i frem­ti­den. Det var en inter­es­sant kom­bi­na­sjon. Men jeg fore­trek­ker nok en litt fyl­dig hvit­vin (f.eks. en hvit Rhô­ne, som vi skal kom­me til sene­re), en rosé­vin eller en lett rødvin (rød Loire, som vi alle­re­de har vært litt inn­om, eller Beau­jou­lais er to mulig­he­ter).  Men kom­bi­na­sjo­nen godt moden Com­té (den var mer­ket 16–21 måne­der, det idel­le skal være 18 — og nei, jeg vil­le ikke rive den for å ha den på pote­te­ne) og Vin jau­ne var alde­les utmer­ket.

Vi bur­de nok hatt en mer sofis­ti­kert des­sert enn en Mag­num ispin­ne type Equa­dor Dark sam­men med Vin de Pail­le. Men det var nå slik det ble. Skal man sam­men­lig­ne Vin de Pail­le med en av de mer kjen­te, søte des­sert­vi­ne­ne, så er Tokaij det den min­net mest om. Jeg fore­trek­ker gjer­ne at sød­men balan­se­res av litt mer syre i sli­ke viner og synes der­for at den mang­let litt syre. Men ikke alle var enig med meg i det og syn­tes den var utmer­ket. Men det får være nok om etap­per og viner som var. Vi må vide­re.

9. etap­pe star­ter omtrent der 8. etap­pe end­te, i Morzi­ne-Avo­riaz, og ender i  Saint-Jean-de-Mau­rien­ne. 8. etap­pe end­te oppe i ski­om­rå­det Avo­riaz, mens star­ten på 9. etap­pe er nede i lands­byen Morzi­ne, som lig­ger 800 meter lave­re. Vi får håpe at syk­lis­te­ne har kun­net nyte den førs­te hvile­da­gen, at de bare har tatt noen let­te “trille­tu­rer” (som for de fles­te av oss vil­le vært en knall­hard dagsetap­pe) for å hol­de sys­te­met i gang, og at de er kla­re for fle­re fjell når den­ne etap­pen star­ter. Det er all­tid spen­nen­de å se hva slags utslag en hvile­dag har gitt.

Turist­in­for­ma­sjon fin­ner du også for den­ne etap­pen på TdF Tou­rist Guide.

Etappe 9

Her er det fjell og mer fjell og ryt­ter­ne får en bru­tal start etter førs­te hvile­dag. Det­te er konge­etap­pen i Alpe­ne, men en andre­ka­te­go­ri, to første­ka­te­go­ri og en uten­for­ka­te­go­ri stig­ning. Den sis­te er en av Tour de Fran­ces klas­si­ke­re: Col de la Madelei­ne. Men vin­mes­sig er det på ingen måte noen konge­etap­pe. Det er ikke i fjel­le­ne man fin­ner den gode vinen.

Den som ikke lot seg fris­te av vinen fra Côte d’Arve i for­gårs, eller som synes den ga mer­smak, får en ny sjan­se i dag. Etap­pen star­ter der for­ri­ge etap­pe end­te, i Morzi­ne-Avo­riaz, og tar oss ned i dalen. Etter 18,5 km kom­mer man ned til Clu­ses. En 5 km avstik­ker vest­over i dalen og man er i vin­om­rå­det Côte d’Arve. Men det blir ikke mye vin­pau­se for syk­lis­te­ne. De skal bare krys­se dalen og klat­re 1100 m til en av de klas­sis­ke top­pe­ne i Tour de Fran­ce: Col de la Colom­biè­re.

Når man har gjort unna tre av etap­pens fire sto­re top­per skal syk­lis­te­ne ned til Albert­vil­le. På vei ned fra Col de Sai­sies er man ikke langt fra Beau­fort. De fles­te for­bin­der nok Beau­fort med vind klas­si­fi­sert etter Beau­forts ska­la. Men den ska­la­en har fått sitt navn etter den engels­ke admi­ra­len sir Fran­cis Beau­fort, og har så vidt jeg vet ingen til­knyt­ning til det områ­det vi nå er inne i. Men i det­te områ­det har Beau­fort gitt navn til en ost. Den reg­nes som prin­sen av Gruyé­re, og er alt­så en ost av Gruyére­type. Man kan und­res over at man vel­ger prins, og ikke like godt går til kon­gen når man skal kåre den bes­te. Men jeg antar at man her refe­re­rer til prins i ordets egent­li­ge betyd­ning: Den førs­te. Vil man ha nis­te før man går løs på etap­pens sis­te og størs­te utford­ring, Col de la Madelei­ne, så kan man ta med litt ost fra Beau­fort.

Jeg må inn­røm­me at jeg fore­lø­pig har et hel­ler begren­set empi­risk grunn­lag for å mene noe om viner fra Savoie. Det lages rødvin av dru­en Mon­deu­se og hvit­vin av Jaquè­re, som beg­ge er dru­er som er sær­eg­ne for Savoie.

Når syk­lis­te­ne kom­mer til Albert­vil­le svin­ger de mot øst og der­et­ter mot syd og føl­ger elven Isè­re opp­over kna­pt to mil før de tar av mot syd-vest og star­ter stig­nin­gen mot Col de la Madelei­ne. Drei­er man hel­ler mot vest i Albert­vil­le og føl­ger elven et par mil ned­over kom­mer man inn i vin­om­rå­det Com­be de Savoie. Også det­te er en syd­vendt skrå­ning (eller kan­skje hel­ler syd-øst) som får mye sol og der­med gir grunn­lag for vin­pro­duk­sjon. Fort­set­ter man litt len­ger ned dalen kom­mer man til Clu­se de Cham­bé­ry.

Hva jeg kom­mer til å vel­ge for den­ne dagen, vet jeg ennå ikke. Som nevnt er utval­get av Savoie-viner i butik­ke­ne begren­set. Det nær­mes­te jeg til nå har klart å kom­me i for­hold til dagens tra­sé er er en vin fra Clu­se de Cham­bé­ry, nær­me­re bestemt fra Chig­nin. Den had­de vært utmer­ket. Den enes­te haken er at mor­gen­da­gens etap­pe star­ter i Cham­bé­ry, og der­for pas­ser den­ne vinen enda bed­re til den nes­te etap­pen.

Når det­te skri­ves er det lør­dag, og det pub­li­se­res søn­dag. Men den etap­pen vinen skal drik­kes til syk­les først på tirs­dag. Så pr. i dag vet jeg ikke hva resul­ta­tet blir. Jeg plan­leg­ger å bru­ke hvile­da­gen i Tour de Fran­ce blant annet til et besøk hos et par and­re vin­hand­le­re enn de jeg var hos sist. Så får vi se hva det blir til. Enten må jeg fin­ne en flas­ke til, helst fra Côte d’Arve eller Com­be de Savoie. Eller så må jeg vel­ge en vin uten­for dis­trik­tet til en av etap­pe­ne. I så til­fel­le vil jeg nok vel­ge å se litt stort på det til ons­da­gens etap­pe, da den syk­les på Frank­ri­kes nasjo­nal­dag, 14. juli. Da må man kun­ne til­la­te seg å gå ut over det loka­le og se det hele i et mer nasjo­nalt per­spek­tiv. Da må kan kun­ne vel­ge noe av alt det gode Frank­ri­ke kan by på. Champag­ne, for eksem­pel.

Vin­mono­po­let har tre hvit­vi­ner fra det­te områ­det i sine lis­ter, en Chig­nin Vie­il­les Vig­nes 2009 til 135kr og en Chig­nin-Ber­ge­ron 2008 til 176kr. Vide­re har de en hvit­vin fra nabo­appe­la­tio­nen Aby­mes, les Aby­mes 2009 til 130kr. Hvit­vin domi­ne­rer, men det laget også rødvin. Vin­mono­po­let har en rødvin fra det­te områ­det, en Chig­nin Mon­deu­se Vie­il­les Vig­nes 2008 til 165kr.

Madelei­ne er også en liten kake. Dess­ver­re har den ingen kob­ling mot Col de la Madelei­ne, bort­sett fra nav­net. Jeg had­de håpet at den spe­si­el­le for­men skul­le ha en for­bin­del­se med det­te fjel­let, men det har den ikke. Den kom­mer fra Lor­rai­ne, og har navn etter tje­neste­jen­ta Madelei­ne Paul­mi­er, som arbei­det for mar­ki­en Per­ro­tin de Baumont. Hun laget den­ne kaken i til et besøk av den pols­ke stor­her­tug Sta­nis­las Lesz­czy­ski i 1755, og det har blitt en tra­di­sjon å lage sli­ke kaker etter det­te. Men vi er ikke så kres­ne, og synes at nav­net er for­bin­del­se god nok.

I Mar­cel Prousts roman­verk “På spo­ret av den tap­te tid” har en Madelei­ne-kake en viss rol­le i det førs­te av de 22 bin­de­ne. En Madelei­ne-kake dyp­pet i te vek­ker min­ner fra barn­dom­men. Syk­lis­ter som har blitt hen­gen­de etter i fjel­le­ne kan spi­se en Madelei­ne mens de ten­ker på om de igjen kan kom­me på spo­ret av den tiden de har tapt. De som har kom­met godt fra etap­pen kan bare nyte kaken som en vel­for­tjent des­sert.

Vinatlas

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email