Frankrike, Languedoc, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France, 12. etappe: Bourg-de-Péage > Mende. Vin og sjokolade

3 Comments

Når dette publiseres er det 14. juli og Frankrikes nasjonaldag. Syklistene sykler fortsatt i Alpene,  selv om de hardeste Alpe-etappene er unnagjort. Jeg har vaklet litt i vinvalget for denne dagen. Savoie eller champagne? Det er to hovedtyper av kompromisser: “Verken-eller” og “både-og”. Stort sett liker jeg best typen “både-og”, og det er det jeg vil gå for i dag: Savoie og champagne.

Og jeg skal selvfølgelig se på fyrverkeriet i kveld. Jeg liker langt bedre det profesjonelt gjennomførte, offentlige fyrverkeriet fremfor fulle og gale nordmenn som sender opp sitt puslete, men akk så risikable privatfyrverkeri.

Gårsdagens etappe startet akkurat slik jeg hadde håpet. Thor Hushovd stupte ned bakkene og sikret seg 6 poeng i den første mellomsprinten, og trygget dermed grepet om den grønne trøyen. At han stupte i bakken like etter likte jeg ikke fullt så godt, men det gikk visst bra. Så får vi se hvordan spurten blir på den 11. etappen torsdag.

Etappen ble veldig spennende helt til siste slutt. Kampen mellom Andy Schleck og Alberto Contador er fortsatt åpen. De vil neppe gå i strupen på hverandre igjen før på søndag. Men da bør Contador angripe. Cadel Evans er ute av tetkampen — akkurat det synes jeg er litt synd. Men sånn er det. Jeg lurer på hva syklister egentlig er laget av. Det var andre etappe han syklet med brudd (brist?) i armen. På fransk TV var det jubel for fransk etappeseier og fransk klatretrøye.

Men vi skal fram til 12. etappe, som er en av de store vinetappene. Den sykles fredag 16. juli. 12. etappe starter i Bourg-de-Péage og ender i Mende.

For turistinformasjon er det fortsatt TdF Tourist Guide som gjelder.


Startbyen har et underlig navn: Det betyr noe slikt som “Bompengeby”, et navn byen har hatt siden middelalderen fordi man der krevet bompenger for å krysse broen over elven Izèr. Den ligger litt øst for Valence, og litt utenfor de kjente vinområdene. Men etter bare 12,5 km er det all grunn til å gjøre et stopp for vin og sjokolade. Tain l’Hermitage er ikke i seg selv en veldig spennende by. Men den ligger i hertet av vinområdet Hermitage og det er hjemstedet for en av verdens fremste sjokoladeprodusenter: Valrhona.

Man skiller gjerne mellom det sydlige og nordlige Rhône. Det sydlige er syd for Montelimar, og kalles Côtes du Rhône Méridionales. Årets Tour de France er ikke innom denne delen. Den nordlige, som vi er i nå, strekker seg fra Valence og nord til Vienne. Dette kalles Côtes du Rhône Septentrionales. Mellom Montelimar og Valence er det noen små klassifiserte områder der Drôme renner ut i Rhône, i tillegg til områder lenger opp i Drôme-dalen (som vi var innom i går). Men ellers ikke noe. Det området vi nå er inne i konkurrerer med Bordaux-etappene på slutten av touren om å være de mest spennende etappene rent vinmessig. Noen vil kanskje mene at Champagne er finere enn Rhône, men det er ikke like variert.

Som i flere av de store og gode vinområdene er klassifiseringen i Rhône hierarkisk. Basisklassifiseringen er AOC Côtes du Rhône. Noen områder som produserer litt bedre vin klassifiseres som Côtes du Rhône Village. På nivået over dette er det noen områder som klassifiseres som Côtes du Rhône med tillegg av kommunenavn, som f.eks. Côtes du Rhône Village Laudun. Det øverste nivået er områder som er eget crus, altså har en egen AOC-betegnelse. Den aller mest kjente av disse er Châteauneuf-du-Pape, som ligger mellom Avignon og Orange. Alle klassifiserte områder i nord er egne crus. Det er ingen formell rangering mellom de ulike crus, men det er ingen tvil om at “noen er likere enn andre”.

For å illustrere en side ved hierarkiet kan vi gå tilbake til det jeg skrev i går om at man i Cornas bare produserer rødvin med 100% Syrah. Det er en sannhet med en liten modifikasjon. Man kan også bruke andre Rhône-druer, og man kan produsere hvitvin. Men da må vinen selges som Côtes du Rhône, og ikke som Cornas. Og da oppnår man ikke på langt nær de samme prisene.

Tyngdepunktet i det nordlige Rhône er der vi er nå: I Tain l’Hermitage.

Vinkart for Côte du Rhône (klikk på bildet for å bestille fra Amazon.fr)

Rhone-dalen er en riftdal. Det er en sprekk mellom to geologiske formasjoner og ikke en dal gravd ut av is eller vann (selv om den store elven nok også har gjort sitt til å forme dalen). Geologien er svært ulik på de to sidene av elven. På østsiden, eller venstrebredden som franskmenn ynder å kalle det, har vi Alpene. Alpene er ungt fjell som fortsatt vokser. Det er dannet ved at Afrika presser mot Europa og skyver Italia foran seg. I “sårkanten” reiser Alpene seg. Her oppe er sandstein og leire som dominerer på venstresiden.

Massif Central, vest for Rhônen, er gammelt fjell — i stor grad av vulkansk opprinnelse. Dette er selvfølgelig grovt forenklet. Men det gjør at jordsmonnet og det som fraskmenn kaller terroir er ganske ulikt på de to sidene av elven. På høyrebredden er det her for det meste gneis.

Men fullt så enkelt er det selvfølgelig ikke. Rhônen fører meg seg store mengder løsmasse – ca 2 mill tonn pr år. Det blir omtrent 5.000 lastebiler om dagen, om vi regner 10 tonn pr bil. Tidligere var det enda mer. For noen millioner år siden løp Rhinen ut i Rhône gjennom Saône-dalen. Mye av det elven tar med seg blir med ut mot havet, og det bidrar til delta-området Camargue og de fine sandstrendene langs kysten.  Men en god del avsettes i dalen. I nord er Rhône-dalen ganske smal, hvilket vil si at vannet renner fort og avsetningene blir ikke så store. Når dalen vider seg ut litt lenger sør legger elven igjen mer.

For tre millioner år siden var området, i alle fall de lavere deler, dekket av hav. Det er derfor også store sedimentære kalkområder på begge sider av Rhônen, men litt lenger syd enn vi er nå. Og fjellene har nok blitt rotet en del sammen ved jordskjelv og andre geologiske aktiviteter. I et geologisk grenseområde som dette blir forholdene sammensatt og komplisert. Eller rotete, om man foretrekker å si det på den måten.

Tain-l’Hermitage – Hermitage i bakgrunnen

Selve Hermitage er en sydvendt skråning rett bak byen Tain l’Hermitage. Det er en forkastning som har gitt et stykke gneis på Rhônens venstrebredd. Om vi ikke skal grave oss alt for dypt ned i detaljene, kan vi si at Hermitage er et stykke av høyrebredden som har flyttet seg til venstrebredden — eller kanskje er det bedre å si at elven har funnet sitt løp på høyresiden av denne forkastningen.

Beliggenheten gjør at  området får mye sol og ligger i le for de kalde vindene som kan blåse nedover Rhône-dalen, le Mistral. Som for flere av de beste vinområdene har man delt det inn i ulike parseller med litt ulik geologi, uten at hver parsell er gitt en egen klassifisering. Men det vil føre for langt å gå inn i disse detaljene i denne sammenhengen. Hermitage er kjent for sine kraftige, maskuline rødviner, laget på Syrah-druer. Men det produseres også interessant hvitvin.

(Boken er ikke lenger tilgjengelig i salg)

Christer Berens beskriver Hermitage bl.a. slik i “Vin, helt fransk”:

“Vinene er blant de beste i verden, og derfor aldri billige, men nesten alltid minneverdige. (…) det er flere enn meg som har tatt feil av en gammel hermitage og en fin bordeaux, for hermitage blir bare mer og mer elegant med årene.”

Vinmonopolet kan by på åtte røde Hermitage fra 319 til 600 kr pr flaske. De har to hvite til henholdsvis 366 og 451 kr.

Holder vi oss til boken fra Le Figaro er det to produsenter av Hermitage som er “mytiske”. Chapoutier betegnes som “mytisk” for sine Rhône-viner generelt, og for sine ulike Hermitage-viner spesielt. I tillegg betegnes Hermitage fra Domaine Jean-Louis Chave som “mytisk”. Domaine Paul Jaboulet Aîné betegnes som en vin “for de store anledninger” for sine Rhône-viner generelt og sine Hermitage spesielt. Domaine Marc Sorrel produserer en Hermitage “for de store anledninger”.

Hvis man ikke ønsker å gå så høyt opp på prislisten som man må for en god Hermitage, kan Crozes Hermitage være et alternativ. Det er vinmarkene rundt Hermitage. Geologisk er vi nå på venstrebredden, i alle fall for størstedelen av området. Det er et større område og det gir ikke en like stor vin. Men det er fortsatt en utmerket representant for Rhôneviner. Igjen kan vi la Christer Berens beskrive vinen:

“Smaken kan tidvis være like kraftig som en hermitage, men den har aldri samme finessen. Ofte meget god valuta for pengene, men hold deg til kjente produsenter og være forsiktig med å kjøpe den på tax-free eller supermarked, for det finnes mange dårlige produsenter som bare prøver å profitere på det fine navnet.”

Klikk på bildet for å bestille fra Amazon.fr

Blant produsenter kan vi her først minne om  Chapoutier og Domaine Paul Jaboulet Aîné. Av de som alltid gir god kvalitet er Domaine des Entrefaux, Domaine des Hauts-Chassis, Domaine du Murinas, Domaine Etienne Pochon og Domaine des Remizières, fortsatt i følge Le Figaro. De har også listet noen atypiske viner, men jeg synes vi i denne sammenhengen får holde oss til det som er typisk for området.

Man forbinder Rhônen først og fremst med rødviner. Men det lages også gode hvitviner, selv om disse ikke er like kjent. Hvit hermitage er en vin som må lagres for å komme til sin rett — gjerne 10 år eller mer. De som kan mer om slikt enn meg sier at denne type hvitvin lukker seg etter et par år, for så virkelig å blomstre når den har fått ligge en del år til. Denne vertikalsmakingen av Chave Hermitage Blanc fra Dagens Næringsliv kan gi noen inntrykk, selv om den er syv år gammel og ikke gir noen indikajson om hvordan de ulike årgangene er i dag. Her er Christopher Mostues smaksnotater for en årgang 2005.

Da jeg nylig hentet opp en kartong vin fra Chapoutier, som jeg ikke helt husket innholdet av, viste det seg at jeg bl.a. hadde hvit hermitage årgang 2002. Det er slike slag livet gir. Det er nesten like ille som da jeg hadde samlet noen flasker 1955-årgang armagnac til min 50-årsdag.  Jeg trodde jeg hadde fem flasker. Men da jeg hentet dem opp viste det seg at det var syv…

Det begynner å bli lenge siden sist jeg smakte hvit hermitage. Men jeg drakk nylig en hvit Châteauneuf-du-Pape fra produsenten Chateau de la Gardine årgang 2001, en hvitvin laget på druen Rousanne, som også benyttes i Hermitage og Crozes Hermitage. Selv om den kommer fra et området litt lenger syd i Rhônedalen gir den et visst inntrykk av hva en god, hvit Rhône-vin laget på Rousanne kan by på. Hvit Hermitage er neppe noe dårligere. Ni år er en anseelig alder for en hvitvin, men denne hadde tålt det meget godt og hermitage skal tåle det bedre. Det var ikke akkurat en syrefrisk og lett hvitvin som man drikker på terrassen en varm sommerdag, men til mat som krever litt kraftigere hvitvin var den et meget godt valg.

Valrhona er en relativt liten produsent av stor sjokolade. Dette er en produsent som setter kvalitet over alt annet. Det er denne sjokoladen som er basis for kreasjonene til konditorer som Sverre Sætre og Pascal, og Pierre Hermé om man drar til Paris. Valrhona Manjari, en 64% sjokolade laget på bønner fra Madagaskar og som har en liten smak av røde bær, er min favorittsjokolade.

I Norge er deres sjokolade relativt lett å få tak i (i alle fall om man bor i Oslo). Min erfaring er at det er mye vanskeligere å finne Valrhona-sjokolade i Frankrike enn i Norge. Om jeg har forstått det rett er det Jacobs som importerer den til Norge. Ønsker man litt større kvanta bør man kjøpe den der, fordi man der får sjokoladen i større pakninger enn man finner i de fleste andre butikker. Men billig er den ikke.

For noen år sin hadde jeg gleden av å delta på et firedagers sjokoladekurs hos Valrhona. Under en omvisning som introduksjon til kurset syntes jeg det var interessant å høre at de kjøper opp gammelt produksjonsutstyr når andre sjokoladeprodusenter moderniserer. Dette setter de i stand og setter inn i sin egen produksjon. De sier at de ikke klarer å få den kvaliteten de vil ha med moderne produksjonsutstyr. Jeg antar at moderne teknologi ikke kan erstatte dyktige fagfolk med stor grad av manuell kontroll over prosessen — men da må man også være villig til å betale for å ha dyktige fagfolk.

Jeg ville nok ha valgt noen plater Valrhonasjokolade fremfor kjedelige power-bars, i alle fall så lenge jeg ikke selv skal fortsette 198 km på sykkel, men nøye meg med å se på at andre gjør det. Rødvin og mørk sjokolade er ingen dum kombinasjon, men jeg ville nok valgt en litt søtere variant enn den man typisk finner i Rhônedalen.

Syklistene krysser Rhonen til nabobyen Tournon-sur-Rhône på den andre siden av elven. Det er på mange måter en mer interessant by å besøke enn Tain l’Hermitage. Men den mangler Hermitage og Valrhona. Vinmessig har vi nå havnet i Saint-Joseph. Den har mye til felles med vinen fra Crozes-Hermitage. Det blir sagt at Saint-Joseph er laget for å drikkes mens man venter på at vinene fra Hermitage og Côte Rotie (som ligger lenger nord på høyrebredden) skal bli modne. Også som produsenter av Saint-Joseph vil jeg starte med å nevne Chapoutier og Domaine Paul Jaboulet Aîné. En Saint-Joseph for de store anledninger er, stadig i følge Le Figaro, Domaine Pierre Gaillard. Videre fremheves Domaine de la Côte Sainte-Epine som en produsent som alltid leverer god kvalitet.

I dag blir det vanskelig å velge: Hvit og rød St. Joseph, hvit og rød Hermitage og Corzes-Hermitage

Jeg har mer god vin fra denne delen av Rhônedalen enn vi kan drikke til en etappe. Hva jeg velger vet jeg ennå ikke. Men rød hermitage er ikke noen sommervin, så det blir det nok ikke. Det blir kanskje en hvit Saint-Joseph.

Av vinhandlere i Tain l’Hermitage fremhever Le Figaro:

Compagnie de l’Hermitage
7, place du Taurobole
26600 Tain-l’Hermitage

Disse produsentene har utsalg med vanlig åpningstid (man kan handle hos flere, men hos de fleste bare etter avtale):

Maison Chapoutier
18, avenue du Dr-Paul-Durand
26600 Tain-l’Hermitage

Paul Jaboulet Aîné
Les Jalets, route Nationale 7, BP 46
26600 La Roche de Glun

Fra Tournon-sur-Rhône går turen inn i Massif Central, først i Ardeche. Jeg har fått mitt første inntrykk av Ardeche gjennom franskboken Par Ici. Hovedpersonene her var fra Aubenas (hvor det var målgang i 2009), men flyttet til Lyon fordi det ikke var arbeid å få i Aubenas. Ardeche ble beskrevet som et avfolkingsområde med med karrig jord og dårlige forutsetninger for landbruk. Boken kom på 1980-tallet. Folketallet begynte å ta seg noe opp på 1990-tallet. Men fortsatt er det en karrig og lite befolket del av Frankrike. Årets etappe går litt lenger nord enn den gjorde i 2009.

Ser man på turistinformasjon fra Ardeche fremhever de sin vin. Det har de grunn til. Men dette er Rhône-vin fra høyrebredden, altså vest-siden av elven. Foruten den tidligere nevnte Saint-Joseph omfatter det Cornas, Saint-Péray og Côtes-du-Vivarais, samt noe vin klassifisert som Côtes-du-Rhône. Når man klatrer opp på fjellplatået og inn i det som landskapsmessig kan kalles det egentlige Ardeche, forlater man de interessante vinmarkene.

Ardeche er hovedområdet for produksjon av kastanje. Vil man servere grillet kastanje og spise som snacks eller som tilbehør til en rett, kan man ta med seg noen fra Ardeche.

Fra Pradelles til Langogne følger etappen traseen til  Chemin de Stevenson. Det er den ruten Robert L Stevenson fulgte på sin tur gjennom Les Cévennes i 1878 og er en av del klassiske fotturene i området. Turen går fra Le Monastier sur Gazeille og sydover til St Jean du Gard. Robert L Stevenson brukte 12 dager på turen og skrev om den i boken Travels with a Donkey in the Cevennes.

Mellom Pradelles og Langogne krysser rytterne grensen mellom Haut Loire og Lozère, og dermed også grensen fra regionen Auvergne til Languedoc-Roussillon. Men selv om Languedoc-Roussillon er det område i verden hvor det produseres mest vin, så produseres det ikke vin over alt. Lozere er et av de tynnest befolkede departementene i Frankrike. Her dyrkes det ikke mye vin — i alle fall ikke klassifisert vin.

Mende er prefecture, altså departementshovedstad i Lozère. Det er ingen vinproduksjon av interesse i området. Man får enten ta med seg Rhône-vin fra første del av etappen, eller hente litt vin fra lenger syd langs Rhônen eller i Languedoc-Rousillon.

[mappress]

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.