Les vins du Tour de France, 12. etappe: Bourg-de-Péage > Mende. Vin og sjokolade

Når det­te pub­li­se­res er det 14. juli og Frank­ri­kes nasjo­nal­dag. Syk­lis­te­ne syk­ler fort­satt i Alpe­ne,  selv om de har­des­te Alpe-etap­pe­ne er unna­gjort. Jeg har vak­let litt i vin­val­get for den­ne dagen. Savoie eller champag­ne? Det er to hoved­ty­per av kom­pro­mis­ser: “Ver­ken-eller” og “både-og”. Stort sett liker jeg best typen “både-og”, og det er det jeg vil gå for i dag: Savoie og champag­ne.

Og jeg skal selv­føl­ge­lig se på fyr­ver­ke­riet i kveld. Jeg liker langt bed­re det pro­fe­sjo­nelt gjen­nom­før­te, offent­li­ge fyr­ver­ke­riet frem­for ful­le og gale nord­menn som sen­der opp sitt pus­le­te, men akk så risi­kab­le pri­vat­fyr­ver­ke­ri.

Gårs­da­gens etap­pe star­tet akku­rat slik jeg had­de håpet. Thor Hus­hovd stup­te ned bak­ke­ne og sik­ret seg 6 poeng i den førs­te mel­lom­sprin­ten, og tryg­get der­med gre­pet om den grøn­ne trøy­en. At han stup­te i bak­ken like etter lik­te jeg ikke fullt så godt, men det gikk visst bra. Så får vi se hvor­dan spur­ten blir på den 11. etap­pen tors­dag.

Etap­pen ble vel­dig spen­nen­de helt til sis­te slutt. Kam­pen mel­lom Andy Schleck og Alber­to Con­ta­dor er fort­satt åpen. De vil nep­pe gå i stru­pen på hver­and­re igjen før på søn­dag. Men da bør Con­ta­dor angri­pe. Cadel Evans er ute av tet­kam­pen — akku­rat det synes jeg er litt synd. Men sånn er det. Jeg lurer på hva syk­lis­ter egent­lig er laget av. Det var and­re etap­pe han syk­let med brudd (brist?) i armen. På fransk TV var det jubel for fransk etappe­sei­er og fransk klatre­trøye.

Men vi skal fram til 12. etap­pe, som er en av de sto­re vin­e­tap­pe­ne. Den syk­les fre­dag 16. juli. 12. etap­pe star­ter i Bourg-de-Péa­ge og ender i Men­de.

For turist­in­for­ma­sjon er det fort­satt TdF Tou­rist Guide som gjel­der.


Start­byen har et under­lig navn: Det betyr noe slikt som “Bom­penge­by”, et navn byen har hatt siden mid­del­al­de­ren for­di man der kre­vet bom­pen­ger for å krys­se bro­en over elven Izèr. Den lig­ger litt øst for Valen­ce, og litt uten­for de kjen­te vin­om­rå­de­ne. Men etter bare 12,5 km er det all grunn til å gjø­re et stopp for vin og sjo­ko­la­de. Tain l’Hermitage er ikke i seg selv en vel­dig spen­nen­de by. Men den lig­ger i her­tet av vin­om­rå­det Hermi­ta­ge og det er hjem­ste­det for en av ver­dens frems­te sjo­ko­lade­pro­du­sen­ter: Val­rho­na.

Man skil­ler gjer­ne mel­lom det syd­li­ge og nord­li­ge Rhô­ne. Det syd­li­ge er syd for Mon­te­li­mar, og kal­les Côtes du Rhô­ne Mér­i­dio­na­les. Årets Tour de Fran­ce er ikke inn­om den­ne delen. Den nord­li­ge, som vi er i nå, strek­ker seg fra Valen­ce og nord til Vien­ne. Det­te kal­les Côtes du Rhô­ne Sep­ten­trio­na­les. Mel­lom Mon­te­li­mar og Valen­ce er det noen små klas­si­fi­ser­te områ­der der Drô­me ren­ner ut i Rhô­ne, i til­legg til områ­der len­ger opp i Drô­me-dalen (som vi var inn­om i går). Men ellers ikke noe. Det områ­det vi nå er inne i kon­kur­re­rer med Bord­aux-etap­pe­ne på slut­ten av touren om å være de mest spen­nen­de etap­pe­ne rent vin­mes­sig. Noen vil kan­skje mene at Champag­ne er fine­re enn Rhô­ne, men det er ikke like variert.

Som i fle­re av de sto­re og gode vin­om­rå­de­ne er klas­si­fi­se­rin­gen i Rhô­ne hie­rar­kisk. Basis­klas­si­fi­se­rin­gen er AOC Côtes du Rhô­ne. Noen områ­der som pro­du­se­rer litt bed­re vin klas­si­fi­se­res som Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge. På nivå­et over det­te er det noen områ­der som klas­si­fi­se­res som Côtes du Rhô­ne med til­legg av kom­mune­navn, som f.eks. Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge Lau­dun. Det øvers­te nivå­et er områ­der som er eget crus, alt­så har en egen AOC-beteg­nel­se. Den aller mest kjen­te av dis­se er Châte­auneuf-du-Pape, som lig­ger mel­lom Avig­non og Oran­ge. Alle klas­si­fi­ser­te områ­der i nord er egne crus. Det er ingen for­mell ran­ge­ring mel­lom de uli­ke crus, men det er ingen tvil om at “noen er like­re enn and­re”.

For å illust­re­re en side ved hie­rar­ki­et kan vi gå til­ba­ke til det jeg skrev i går om at man i Cor­nas bare pro­du­se­rer rødvin med 100% Syrah. Det er en sann­het med en liten modi­fi­ka­sjon. Man kan også bru­ke and­re Rhô­ne-dru­er, og man kan pro­du­se­re hvit­vin. Men da må vinen sel­ges som Côtes du Rhô­ne, og ikke som Cor­nas. Og da opp­når man ikke på langt nær de sam­me pri­se­ne.

Tyngde­punk­tet i det nord­li­ge Rhô­ne er der vi er nå: I Tain l’Hermitage.

Vin­kart for Côte du Rhô­ne (klikk på bil­det for å bestil­le fra Amazon.fr)

Rhone-dalen er en rift­dal. Det er en sprekk mel­lom to geo­lo­gis­ke for­ma­sjo­ner og ikke en dal gravd ut av is eller vann (selv om den sto­re elven nok også har gjort sitt til å for­me dalen). Geo­lo­gi­en er svært ulik på de to side­ne av elven. På øst­si­den, eller venstre­bred­den som fransk­menn ynder å kal­le det, har vi Alpe­ne. Alpe­ne er ungt fjell som fort­satt vokser. Det er dan­net ved at Afri­ka pres­ser mot Euro­pa og sky­ver Ita­lia foran seg. I “sår­kan­ten” rei­ser Alpe­ne seg. Her oppe er sand­stein og lei­re som domi­ne­rer på venstre­si­den.

Mas­sif Cen­tral, vest for Rhô­nen, er gam­melt fjell — i stor grad av vul­kansk opp­rin­nel­se. Det­te er selv­føl­ge­lig grovt for­enk­let. Men det gjør at jord­smon­net og det som fra­sk­menn kal­ler ter­roir er gans­ke ulikt på de to side­ne av elven. På høyre­bred­den er det her for det mes­te gneis.

Men fullt så enkelt er det selv­føl­ge­lig ikke. Rhô­nen fører meg seg sto­re meng­der løs­mas­se — ca 2 mill tonn pr år. Det blir omtrent 5.000 laste­bi­ler om dagen, om vi reg­ner 10 tonn pr bil. Tid­li­ge­re var det enda mer. For noen mil­lio­ner år siden løp Rhi­nen ut i Rhô­ne gjen­nom Saô­ne-dalen. Mye av det elven tar med seg blir med ut mot havet, og det bidrar til del­ta-områ­det Camar­gue og de fine sand­stren­de­ne langs kys­ten.  Men en god del avset­tes i dalen. I nord er Rhô­ne-dalen gans­ke smal, hvil­ket vil si at van­net ren­ner fort og avset­nin­ge­ne blir ikke så sto­re. Når dalen vider seg ut litt len­ger sør leg­ger elven igjen mer.

For tre mil­lio­ner år siden var områ­det, i alle fall de lave­re deler, dek­ket av hav. Det er der­for også sto­re sedi­men­tæ­re kalk­om­rå­der på beg­ge sider av Rhô­nen, men litt len­ger syd enn vi er nå. Og fjel­le­ne har nok blitt rotet en del sam­men ved jord­skjelv og and­re geo­lo­gis­ke akti­vi­te­ter. I et geo­lo­gisk grense­om­rå­de som det­te blir for­hol­de­ne sam­men­satt og kom­pli­sert. Eller rote­te, om man fore­trek­ker å si det på den måten.

Tain-l’Hermitage — Hermi­ta­ge i bak­grun­nen

Selve Hermi­ta­ge er en syd­vendt skrå­ning rett bak byen Tain l’Hermitage. Det er en for­kast­ning som har gitt et styk­ke gneis på Rhô­nens venstre­bredd. Om vi ikke skal gra­ve oss alt for dypt ned i detal­je­ne, kan vi si at Hermi­ta­ge er et styk­ke av høyre­bred­den som har flyt­tet seg til venstre­bred­den — eller kan­skje er det bed­re å si at elven har fun­net sitt løp på høyre­si­den av den­ne for­kast­nin­gen.

Belig­gen­he­ten gjør at  områ­det får mye sol og lig­ger i le for de kal­de vin­de­ne som kan blå­se ned­over Rhô­ne-dalen, le Mistral. Som for fle­re av de bes­te vin­om­rå­de­ne har man delt det inn i uli­ke par­sel­ler med litt ulik geo­lo­gi, uten at hver par­sell er gitt en egen klas­si­fi­se­ring. Men det vil føre for langt å gå inn i dis­se detal­je­ne i den­ne sam­men­hen­gen. Hermi­ta­ge er kjent for sine kraf­ti­ge, mas­ku­li­ne rødvi­ner, laget på Syrah-dru­er. Men det pro­du­se­res også inter­es­sant hvit­vin.

(Boken er ikke len­ger til­gjen­ge­lig i salg)

Chris­ter Berens beskri­ver Hermi­ta­ge bl.a. slik i “Vin, helt fransk”:

Vine­ne er blant de bes­te i ver­den, og der­for ald­ri bil­li­ge, men nes­ten all­tid minne­ver­di­ge. (…) det er fle­re enn meg som har tatt feil av en gam­mel hermi­ta­ge og en fin bor­deaux, for hermi­ta­ge blir bare mer og mer ele­gant med åre­ne.”

Vin­mono­po­let kan by på åtte røde Hermi­ta­ge fra 319 til 600 kr pr flas­ke. De har to hvi­te til hen­holds­vis 366 og 451 kr.

Hol­der vi oss til boken fra Le Figa­ro er det to pro­du­sen­ter av Hermi­ta­ge som er “mytis­ke”. Chapou­ti­er beteg­nes som “mytisk” for sine Rhô­ne-viner gene­relt, og for sine uli­ke Hermi­ta­ge-viner spe­si­elt. I til­legg beteg­nes Hermi­ta­ge fra Domai­ne Jean-Louis Chave som “mytisk”. Domai­ne Paul Jabou­let Aîné beteg­nes som en vin “for de sto­re anled­nin­ger” for sine Rhô­ne-viner gene­relt og sine Hermi­ta­ge spe­si­elt. Domai­ne Marc Sor­rel pro­du­se­rer en Hermi­ta­ge “for de sto­re anled­nin­ger”.

Hvis man ikke øns­ker å gå så høyt opp på pris­lis­ten som man må for en god Hermi­ta­ge, kan Cro­zes Hermi­ta­ge være et alter­na­tiv. Det er vin­mar­ke­ne rundt Hermi­ta­ge. Geo­lo­gisk er vi nå på venstre­bred­den, i alle fall for største­de­len av områ­det. Det er et stør­re områ­de og det gir ikke en like stor vin. Men det er fort­satt en utmer­ket repre­sen­tant for Rhô­ne­vi­ner. Igjen kan vi la Chris­ter Berens beskri­ve vinen:

Sma­ken kan tid­vis være like kraf­tig som en hermi­ta­ge, men den har ald­ri sam­me fines­sen. Ofte meget god valu­ta for pen­ge­ne, men hold deg til kjen­te pro­du­sen­ter og være for­sik­tig med å kjø­pe den på tax-free eller super­mar­ked, for det fin­nes man­ge dår­li­ge pro­du­sen­ter som bare prø­ver å pro­fi­te­re på det fine nav­net.”

Klikk på bil­det for å bestil­le fra Amazon.fr

Blant pro­du­sen­ter kan vi her først min­ne om  Chapou­ti­er og Domai­ne Paul Jabou­let Aîné. Av de som all­tid gir god kva­li­tet er Domai­ne des Entre­faux, Domai­ne des Hauts-Chas­sis, Domai­ne du Mur­i­nas, Domai­ne Etien­ne Pochon og Domai­ne des Remiziè­res, fort­satt i føl­ge Le Figa­ro. De har også lis­tet noen aty­pis­ke viner, men jeg synes vi i den­ne sam­men­hen­gen får hol­de oss til det som er typisk for områ­det.

Man for­bin­der Rhô­nen først og fremst med rødvi­ner. Men det lages også gode hvit­vi­ner, selv om dis­se ikke er like kjent. Hvit hermi­ta­ge er en vin som må lag­res for å kom­me til sin rett — gjer­ne 10 år eller mer. De som kan mer om slikt enn meg sier at den­ne type hvit­vin luk­ker seg etter et par år, for så vir­ke­lig å blomst­re når den har fått lig­ge en del år til. Den­ne ver­ti­kals­ma­kin­gen av Chave Hermi­ta­ge Blanc fra Dagens Nærings­liv kan gi noen inn­trykk, selv om den er syv år gam­mel og ikke gir noen indi­kaj­son om hvor­dan de uli­ke årgan­ge­ne er i dag. Her er Chris­to­pher Mostues smaks­no­ta­ter for en årgang 2005.

Da jeg nylig hen­tet opp en kar­tong vin fra Chapou­ti­er, som jeg ikke helt hus­ket inn­hol­det av, vis­te det seg at jeg bl.a. had­de hvit hermi­ta­ge årgang 2002. Det er sli­ke slag livet gir. Det er nes­ten like ille som da jeg had­de sam­let noen flas­ker 1955-årgang armag­nac til min 50-års­dag.  Jeg trod­de jeg had­de fem flas­ker. Men da jeg hen­tet dem opp vis­te det seg at det var syv…

Det begyn­ner å bli len­ge siden sist jeg smak­te hvit hermi­ta­ge. Men jeg drakk nylig en hvit Châte­auneuf-du-Pape fra pro­du­sen­ten Cha­teau de la Gar­di­ne årgang 2001, en hvit­vin laget på dru­en Rou­san­ne, som også benyt­tes i Hermi­ta­ge og Cro­zes Hermi­ta­ge. Selv om den kom­mer fra et områ­det litt len­ger syd i Rhô­ne­da­len gir den et visst inn­trykk av hva en god, hvit Rhô­ne-vin laget på Rou­san­ne kan by på. Hvit Hermi­ta­ge er nep­pe noe dår­li­ge­re. Ni år er en anse­elig alder for en hvit­vin, men den­ne had­de tålt det meget godt og hermi­ta­ge skal tåle det bed­re. Det var ikke akku­rat en syre­frisk og lett hvit­vin som man drik­ker på ter­ras­sen en varm som­mer­dag, men til mat som kre­ver litt kraf­ti­ge­re hvit­vin var den et meget godt valg.

Val­rho­na er en rela­tivt liten pro­du­sent av stor sjo­ko­la­de. Det­te er en pro­du­sent som set­ter kva­li­tet over alt annet. Det er den­ne sjo­ko­la­den som er basis for krea­sjo­ne­ne til kon­di­to­rer som Sver­re Sætre og Pas­cal, og Pier­re Hermé om man drar til Paris. Val­rho­na Man­ja­ri, en 64% sjo­ko­la­de laget på bøn­ner fra Mada­gas­kar og som har en liten smak av røde bær, er min favo­ritt­sjo­ko­la­de.

I Nor­ge er deres sjo­ko­la­de rela­tivt lett å få tak i (i alle fall om man bor i Oslo). Min erfa­ring er at det er mye vans­ke­li­ge­re å fin­ne Val­rho­na-sjo­ko­la­de i Frank­ri­ke enn i Nor­ge. Om jeg har for­stått det rett er det Jacobs som impor­te­rer den til Nor­ge. Øns­ker man litt stør­re kvan­ta bør man kjø­pe den der, for­di man der får sjo­ko­la­den i stør­re pak­nin­ger enn man fin­ner i de fles­te and­re butik­ker. Men bil­lig er den ikke.

For noen år sin had­de jeg gle­den av å del­ta på et fire­da­gers sjo­ko­lade­kurs hos Val­rho­na. Under en omvis­ning som intro­duk­sjon til kur­set syn­tes jeg det var inter­es­sant å høre at de kjø­per opp gam­melt pro­duk­sjons­ut­styr når and­re sjo­ko­lade­pro­du­sen­ter moder­ni­se­rer. Det­te set­ter de i stand og set­ter inn i sin egen pro­duk­sjon. De sier at de ikke kla­rer å få den kva­li­te­ten de vil ha med moder­ne pro­duk­sjons­ut­styr. Jeg antar at moder­ne tek­no­lo­gi ikke kan erstat­te dyk­ti­ge fag­folk med stor grad av manu­ell kon­troll over pro­ses­sen — men da må man også være vil­lig til å beta­le for å ha dyk­ti­ge fag­folk.

Jeg vil­le nok ha valgt noen pla­ter Val­rho­na­sjo­ko­la­de frem­for kje­de­li­ge power-bars, i alle fall så len­ge jeg ikke selv skal fort­set­te 198 km på syk­kel, men nøye meg med å se på at and­re gjør det. Rødvin og mørk sjo­ko­la­de er ingen dum kom­bi­na­sjon, men jeg vil­le nok valgt en litt søte­re vari­ant enn den man typisk fin­ner i Rhô­ne­da­len.

Syk­lis­te­ne krys­ser Rho­nen til nabo­byen Tour­non-sur-Rhô­ne på den and­re siden av elven. Det er på man­ge måter en mer inter­es­sant by å besø­ke enn Tain l’Hermitage. Men den mang­ler Hermi­ta­ge og Val­rho­na. Vin­mes­sig har vi nå hav­net i Saint-Joseph. Den har mye til fel­les med vinen fra Cro­zes-Hermi­ta­ge. Det blir sagt at Saint-Joseph er laget for å drik­kes mens man ven­ter på at vine­ne fra Hermi­ta­ge og Côte Rotie (som lig­ger len­ger nord på høyre­bred­den) skal bli mod­ne. Også som pro­du­sen­ter av Saint-Joseph vil jeg star­te med å nev­ne Chapou­ti­er og Domai­ne Paul Jabou­let Aîné. En Saint-Joseph for de sto­re anled­nin­ger er, sta­dig i føl­ge Le Figa­ro, Domai­ne Pier­re Gail­lard. Vide­re frem­he­ves Domai­ne de la Côte Sain­te-Epine som en pro­du­sent som all­tid leve­rer god kva­li­tet.

I dag blir det vans­ke­lig å vel­ge: Hvit og rød St. Joseph, hvit og rød Hermi­ta­ge og Corzes-Hermi­ta­ge

Jeg har mer god vin fra den­ne delen av Rhô­ne­da­len enn vi kan drik­ke til en etap­pe. Hva jeg vel­ger vet jeg ennå ikke. Men rød hermi­ta­ge er ikke noen som­mer­vin, så det blir det nok ikke. Det blir kan­skje en hvit Saint-Joseph.

Av vin­hand­le­re i Tain l’Hermitage frem­he­ver Le Figa­ro:

Com­pag­nie de l’Hermitage
7, place du Tauro­bo­le
26600 Tain-l’Hermitage

Dis­se pro­du­sen­te­ne har utsalg med van­lig åpnings­tid (man kan hand­le hos fle­re, men hos de fles­te bare etter avta­le):

Mai­son Chapou­ti­er
18, ave­nue du Dr-Paul-Durand
26600 Tain-l’Hermitage

Paul Jabou­let Aîné
Les Jalets, route Natio­na­le 7, BP 46
26600 La Roche de Glun

Fra Tour­non-sur-Rhô­ne går turen inn i Mas­sif Cen­tral, først i Arde­che. Jeg har fått mitt førs­te inn­trykk av Arde­che gjen­nom fransk­bo­ken Par Ici. Hoved­per­sone­ne her var fra Aubenas (hvor det var mål­gang i 2009), men flyt­tet til Lyon for­di det ikke var arbeid å få i Aubenas. Arde­che ble beskre­vet som et avfol­kings­om­rå­de med med kar­rig jord og dår­li­ge for­ut­set­nin­ger for land­bruk. Boken kom på 1980-tal­let. Folke­tal­let begyn­te å ta seg noe opp på 1990-tal­let. Men fort­satt er det en kar­rig og lite befol­ket del av Frank­ri­ke. Årets etap­pe går litt len­ger nord enn den gjor­de i 2009.

Ser man på turist­in­for­ma­sjon fra Arde­che frem­he­ver de sin vin. Det har de grunn til. Men det­te er Rhô­ne-vin fra høyre­bred­den, alt­så vest-siden av elven. For­uten den tid­li­ge­re nevn­te Saint-Joseph omfat­ter det Cor­nas, Saint-Péray og Côtes-du-Viva­rais, samt noe vin klas­si­fi­sert som Côtes-du-Rhô­ne. Når man klat­rer opp på fjell­pla­tå­et og inn i det som land­skaps­mes­sig kan kal­les det egent­li­ge Arde­che, for­la­ter man de inter­es­san­te vin­mar­ke­ne.

Arde­che er hoved­om­rå­det for pro­duk­sjon av kas­tan­je. Vil man ser­ve­re gril­let kas­tan­je og spi­se som snacks eller som til­be­hør til en rett, kan man ta med seg noen fra Arde­che.

Fra Pradel­les til Lan­gog­ne føl­ger etap­pen tra­se­en til  Che­min de Ste­ven­son. Det er den ruten Robert L Ste­ven­son fulg­te på sin tur gjen­nom Les Céven­nes i 1878 og er en av del klas­sis­ke fot­tu­re­ne i områ­det. Turen går fra Le Monas­ti­er sur Gazeil­le og syd­over til St Jean du Gard. Robert L Ste­ven­son bruk­te 12 dager på turen og skrev om den i boken Tra­vels with a Don­key in the Ceven­nes.

Mel­lom Pradel­les og Lan­gog­ne krys­ser ryt­ter­ne gren­sen mel­lom Haut Loire og Lozè­re, og der­med også gren­sen fra regio­nen Auverg­ne til Lan­gue­doc-Rous­sil­lon. Men selv om Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er det områ­de i ver­den hvor det pro­du­se­res mest vin, så pro­du­se­res det ikke vin over alt. Loze­re er et av de tyn­nest befol­ke­de depar­te­men­te­ne i Frank­ri­ke. Her dyr­kes det ikke mye vin — i alle fall ikke klas­si­fi­sert vin.

Men­de er prefec­tu­re, alt­så depar­te­ments­ho­ved­stad i Lozè­re. Det er ingen vin­pro­duk­sjon av inter­es­se i områ­det. Man får enten ta med seg Rhô­ne-vin fra førs­te del av etap­pen, eller hen­te litt vin fra len­ger syd langs Rhô­nen eller i Lan­gue­doc-Rou­sil­lon.

Vinatlas

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email