Les vins du Tour de France, 13. etappe: Rodez > Revel. Ned fra Massif Central

Etap­pen i går, 14. juli, ble vel på man­ge måter som ven­tet. Det gikk et brudd som fikk gå inn. Man­ge fransk­menn vil­le mar­ke­re seg, men ingen fikk det helt til. Den størs­te over­ras­kel­sen var kan­skje at Ales­san­d­ro Petacchi spur­tet for poeng på mel­lom­sprin­ten og om poeng for 9. plas­sen. Det tyder på at han fak­tisk har seriø­se pla­ner om å full­fø­re den­ne gan­gen og kjem­pe om den grøn­ne trøy­en, ikke bare pluk­ke noen etappe­sei­re før han bry­ter.

I dag blir det nok en ny masse­spurt, og Thor Hus­hovd synes å mang­le det lil­le eks­tra som man må ha for å vin­ne sli­ke spur­ter. Men vi skal hop­pe fram til lør­dag og 13. etap­pe som går fra Rodez til Revel og tar ryt­ter­ne ned fra Mas­sif Cen­tral.

For turist­in­for­ma­sjon viser jeg nok en gang til TdF Tou­rist Guide.

Det­te er en små­kupert etap­pe med noen tred­je- og fjer­de­ka­te­go­ri­top­per og gans­ke man­ge som sik­kert også kun­ne vært gitt til­sva­ren­de klas­si­fi­se­rin­gen. Hoved­ret­nin­gen er syd­over og ned­over.

Nord-vest for start­byen Rodez lig­ger vin­om­rå­det Mar­cil­lac. Det lig­ger i grense­om­rå­det mel­lom Mas­sif Cen­tral og høy­slet­te­ne i Lan­gue­doc (admi­ni­stra­tivt er vi i Ave­y­ron, men land­ska­pet reg­nes etter det jeg for­står som en del av Haut Lan­gue­doc). Dis­se høy­slet­te­ne lig­ger på kalk­fjell, områ­der som fransk­menn kal­ler caus­se.

På en måte er det litt synd at man bare gjør et hopp fra Men­de til Rodez, for det betyr at man hop­per over dis­se sto­re kalk­steinsom­rå­de­ne som en gang var hav­bunn. Kalk­stei­nen er gans­ke bløt og porøs. Så i det­te områ­det fin­ner man dype canyons, som fransk­menn kal­ler gor­ge (hals), med Gor­ges du Tarn som en av de mest spek­ta­ku­læ­re. I områ­det er det også fle­re flot­te drypp­steins­hu­ler. Men alt det­te får være til en annen gang, og rent vin­mes­sig fin­ner man ikke noe av inter­es­se mel­lom Men­de og Rodez — så i for­hold til det­te har vi ikke gått glipp av noe.

Mar­cil­lac består av en laby­rint av små daler. Områ­det er skjer­met av fjel­le­ne og syd­vendt, slik at det er et gans­ke varmt mikro­kli­ma i Mar­cil­lac. Områ­det, eller i alle fall det klas­si­fi­ser­te AOC-områ­det, er ikke stort. Det er 180 ha og det pro­du­se­res årlig ca 7.000 hl. Det bur­de bli omtrent 100.000 flas­ker.

90% av pro­duk­sjo­nen er dru­en Man­sois, som er det loka­le nav­net på Fer Sevar­dou. Men man dyr­ker også de to “Bor­deaux-dru­ene” Mer­lot og Caber­net Franc. Vinen beskri­ves som dyp rød og med ikke alt for frem­tre­den­de tan­ni­ner. Den kan der­for drik­kes rela­tivt ung, men tåler også lag­ring. Det fin­nes p.t. ingen viner fra Mar­cil­lac på Vin­mono­po­let — i alle fall har ikke jeg klart å fin­ne noen. Jeg har for­søkt å få tak i vin fra Mar­cil­lac her i Frank­ri­ke, men uten å lyk­kes. Man må nok nær­me­re pro­duk­sjons­om­rå­det for å fin­ne et utvalg av vinen.

I områ­det pro­du­se­res osten Laguio­le som skal pas­se godt sam­men med en Mar­cil­lac.

Tra­se­en vide­re går uten­om vin­om­rå­de­ne. Man pas­se­rer etter ca 75 km en drøy mil øst og sør for Albi, en by som Tour de Fran­ce har vært inn­om noen gan­ger. Her er vin­om­rå­det Gail­lac. Det­te er et av de elds­te vin­om­rå­de­ne i Frank­ri­ke. Her har det vært pro­du­sert vin fra romer­ti­den, kan­skje enda len­ger.

Gail­lac lig­ger mel­lom Mid­del­ha­vet og Atlan­ter­ha­vet, og sies å kun­ne pro­du­se­re viner innen­for beg­ge stil­ret­nin­ger — i til­legg til mer typisk inn­lands­vi­ner. I tid­li­ge­re tider, da man ikke var så nøye med slikt, ble vin fra Gail­lac blan­det inn i Bor­deaux­vi­ner for å gi den­ne litt mer tyng­de, og vinen ble der­med solgt som Bor­deaux­vin. I dag vil­le en slik prak­sis ha skapt sto­re over­skrif­ter og blitt beteg­net som en vinskan­da­le.

Selv om det ikke er så vel­dig langt mel­lom Mar­cil­lac og Gail­lac, og syk­lis­te­ne har syk­let nord-syd, har vi nå flyt­tet oss fra et av de vest­ligs­te vin­om­rå­de­ne i øst, til det øst­ligs­te i vest. Mens Mar­cil­lac lig­ger i den vest­li­ge avslut­nin­gen av høy­slet­te­ne i Lan­gue­doc og ser mot Mid­del­ha­vet, dan­ner Gail­lac den øst­li­ge avslut­nin­gen av Aqui­tai­ne-bas­sen­get og ser mot Atlan­ter­ha­vet. De lig­ger rygg mot rygg og ser hver sin vei. Mel­lom dis­se lig­ger den syd­ligs­te utlø­pe­ren av Mas­sif Cen­tral, Mon­tag­ne Noire. Det er ikke spe­si­elt høyt, men det er mens de krys­ser det­te områ­det at syk­lis­te­ne skal over to fjer­de- og en tredje­ka­te­gorik­lat­ring.

Største­de­len av vin­om­rå­det lig­ger vest for Albi, og det er også her vi fin­ner det bes­te områ­det, Gail­lac Pre­miè­res Côtes. Men det er også et lite områ­de øst for byen. Syk­lis­te­ne vil være så vidt inn­om det­te etter ca 80 km, når de pas­se­rer lands­byen Mou­zieys-Tulet.

I Gail­lac pro­du­se­res det man­ge typer vin: Rød, hvit, rosé og mus­se­ren­de. Det pro­du­se­res en helt spe­si­ell mus­se­ren­de vin med det som kal­les Met­hode Gail­la­coi­se. All god mus­se­ren­de vin lages med en etter­gjæ­ring på flas­ke. (Sim­pel mus­se­ren­de lages etter brus-meto­den, hvor kull­syre til­set­tes under trykk. Men slik vin er det ikke verdt å snak­ke om, langt mind­re å drik­ke.) Den van­li­ge meto­den, gjer­ne omtalt som champag­ne­me­to­den selv om det strengt tatt ikke er lov å bru­ke den beteg­nel­sen, er at det til­set­tes suk­ker etter at vinen har gjæ­ret ut, og før den tap­pes på flas­ke. Egent­lig er det en søt(et) drue­most som kal­les liqueur de tira­ge. Med Met­hode Gail­la­coi­se til­set­tes ikke suk­ker. Det er kun natur­lig suk­ker fra over­mod­ne dru­er. Det gir en gans­ke karak­te­ris­tisk smak (her må jeg med­gi at jeg så langt ikke har smakt vinen, og kan bare gjen­gi and­res beskri­vel­se).

Det har vært sagt at det pro­du­se­res så mye ulik vin i Gail­lac, og at de må bestem­me seg for hva de vil.  Helen Sava­ge beskri­ver det slik i sin vin­blogg:

Gail­lac is lear­ning to be dif­fe­rent. Its viney­ards along the Tarn Val­ley in South West Fran­ce were first plan­ted by the Romans and it remains a land of proud tra­ditions as well as of generous peop­le. And it’s upon that long tra­dition that some grow­ers the­re are daring to build a plat­form for futu­re success.

(…) but Gail­lac is a cross­roads in more than one sen­se. Its splen­did climate (…) is a uni­que mix of Atlan­tic, Medi­ter­ranean and Con­ti­nen­tal influ­en­ces. Its vigne­rons can grow gra­pes suited to all three and make almost eve­ry style of wine ima­gi­nab­le, inclu­ding pétil­lant (per­lé), spark­ling, dry and doux (but not liquoureux) whi­tes, rosés, light, primeur sum­mer-drin­king reds and others high in tan­nin and extract that cry out for care­ful cel­la­ring. It’s almost too easy. But that’s why they now have to make hard choi­ces and lea­ve others to grow Gamay, Mer­lot or Sau­vig­non Blanc. In a fier­ce­ly com­pe­ti­ti­ve mar­ket their futu­re lies in doing what only they can do — and in making the most of their spec­i­al red varie­ties Duras and Brau­col (some­ti­mes cal­led Fer Ser­va­dou) and the local whi­te varie­ties Loin de l’Oeil and Mauzac. Duras, for examp­le, featu­res in no other appel­la­tion. Gail­lac wines tas­te like no others; and the best, almost all from these four gra­pes, are now begin­ning to make UK cri­tics sit up and take notice.”

Det er ikke vans­ke­lig å være enig i at Gail­lac ikke blir spe­si­elt inter­es­sant om de føl­ger vin­ver­dens svin­gen­de moter og pro­du­se­rer sam­me type vin som de pro­du­se­rer man­ge and­re ste­der. Det er de loka­le tra­di­sjo­ne­ne som gjør områ­det inter­es­sant. Det får meg til å ten­ke på vår guide da vi for noen år siden besøk­te Mondavi i Napa Val­ley (Cali­for­nia). Hun sa omtrent noe slikt:

Vi må bare erkjen­ne at man i Euro­pa har 400 års for­sprang når det gjel­der å fin­ne ut hvil­ke dru­er som gir best resul­tat på de uli­ke områ­de­ne.”

Det vil­le være for dumt om Euro­pe­is­ke pro­du­sen­ter glem­mer den­ne kunn­ska­pen og hel­ler for­sø­ker å kon­kur­re­re med main­stre­am vin etter skif­ten­de mote­ret­nin­ger. Hel­dig­vis synes pen­de­len å være på vei til­ba­ke fra at alle skul­le pro­du­se­re vin på Char­don­nay, Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot og and­re popu­læ­re dru­er. Hvem er egent­lig inter­es­sert i en Caber­net Sau­vig­non fra et områ­de i Frank­ri­ke som de fær­res­te har hørt om? Men kan de by på uni­ke og inter­es­san­te pro­duk­ter, da blir det noe annet.

Vin­mono­po­let har en rød Gail­lac, en Fla­vin Gail­lac 2007. Min vin for dagen er en rødvin kalt Les Gra­vels fra Domai­ne Roti­er, årgang 2005. Den er laget av 30% Duras, 25% Barucol, 35% Syrah og 10% Caber­net Sau­vig­non. Det lig­ger ikke noe mer bak val­get av akku­rat den­ne vinen enn at det var den Gail­lac-vinen som vin­hand­le­ren had­de.

Vil man ha litt nis­te på vei­en så går i alle fall førs­te del av tra­se­en gjen­nom pro­duk­sjons­om­rå­det for Roque­fort.

Lange­so­nen for mat er like etter at syk­lis­te­ne har for­latt Gail­lac. Men jeg tvi­ler på at de får ser­vert noe av vinen fra områ­det.

Mål­byen Revel lig­ger ca 20 km nord-vest for vin­om­rå­det Cabardès. Det er hit man må for å fin­ne den mest loka­le vinen ved mål­gang. Områ­det lig­ger like ved Car­cas­son­ne, som så abso­lutt er verdt et besøk om man er på de kan­ter. Det­te er omtrent så langt vest man kom­mer i Lan­gue­doc-Rou­sil­lon, og klima­mes­sig møter Mid­del­ha­vet her noe fra Atlan­ter­ha­vet. I Cabardès bru­kes både de typis­ke “mid­del­havs­dru­ene” gre­nache og syrah, og “Bor­deaux-dru­ene” mer­lot og caber­net-sau­vig­non. I vine­ne kom­bi­ne­res kraf­ten fra det sol­rike mid­del­havs­om­rå­det med ele­gan­sen fra Aqui­tai­ne.

Skal man være rik­tig pir­ke­te, så lig­ger den aller syd­ligs­te utlø­pe­ren av Mon­tag­ne Noire mel­lom Revel og Cabardès. Så Revel til­hø­rer, i lik­het med Gail­lac, det øsligs­te av syd-vest, mens Cabardès er det vest­ligs­te av det frans­ke Mid­del­havs­om­rå­det. Men så pir­ke­te bør man vel ikke være.

Jeg har ikke fun­net noen viner fra Cabardès i Vin­mono­po­lets lis­ter.

På den sis­te delen av dagens etap­pe må ryt­ter­ne reg­ne med en del vind fra vest. Siden etap­pen har en sløy­fe mot vest på slut­ten, vil det bli mot­vind, side­vind og med­vind inn mot mål — om været er som det plei­er. Men det blir mer vind og mind­re vin i mor­gen, så da skal vi kom­me til­ba­ke til det­te.

Vinatlas

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email