Les vins du Tour de France, 14. etappe: Revel > Ax-3 Domaines. Med vind og musserende vin inn i Pyreneene

Nett­verks­pro­ble­mer har gjort at dagens blogg­inn­legg er for­sin­ket. Jeg hol­der Fran­ce Tele­com mis­tenkt for å ha solgt mer enn de har kapa­si­tet til å leve­re, og at det rak­ner når ferie­tra­fik­ken for alvor set­ter inn.

I går fikk syk­kel være syk­kel. Vi var på ope­ra i det gam­le, romers­ke tea­te­ret i Oran­ge og så Tos­ca. Det er et 2000 år gam­melt tea­ter, 9000 til­hø­re­re og ikke en høy­ta­ler (bort­sett fra til å gi beskje­der). Det er fan­tas­tisk akus­tikk. Den men­nes­ke­li­ge stem­me er magisk, i alle fall med så gode san­ge­re. Ingen høy­ta­ler kan for­mid­le det­te — og det er noe av magi­en i ope­ra. Livet er mer enn syk­kel. Og for så vidt gjel­der vin går den minst like godt sam­men med musikk som med syk­kel.

Vi fulg­te inn­spur­ten på radio, mer­ket oss at de kom­men­ter­te Mark Rens­haws spurt og men­te at det måt­te jury­en se på. I dag har vi sett noen repri­ser. Total ute­luk­kel­se fra Tour de Fran­ce var en tøff avgjø­rel­se. Men her kom­mer noe av pro­ble­met med syk­kel som lags­port og indi­vi­du­ell idrett til over­fla­ten. Å straf­fe Mark Rens­haw ved å få tids­til­legg, tape plas­se­ring og mis­te poeng betyr lite så len­ge hans hoved­opp­ga­ve er å hjel­pe Mark Caven­dish i spur­ten. Så det var vel det enes­te de kun­ne gjø­re som fak­tisk betyr noe.

Thor Hus­hovd mis­tet den grøn­ne trøya, og fikk den igjen i dag. Alber­to Con­ta­dor vis­te styr­ke. Det er mor­somt at det fort­satt er reell kamp om den gule, grøn­ne og prik­ke­te trøy­en. Mor­gen­da­gens etap­pe til Revel kan visst­nok være litt i har­des­te laget for de typis­ke sprin­ter­ne, i føl­ge eks­per­ti­sen. Vi får se.

Vi skal fram til 14. etap­pe som star­ter i Revel, der 13. etap­pe slut­tet, og ender i Ax-3 Domai­nes. En av mine ven­ner i Frank­ri­ke har for­talt at mål­ste­det egent­lig heter Ax Bona­sc­re, og at Ax-3 Domai­nes er et mar­keds­fø­rings­navn for­di det er tre skiste­der der. Det for­kla­rer både hvor­for det er så vans­ke­lig å fin­ne Ax-3 Domai­nes på noe kart, og gåten med det under­li­ge nav­net Ax-3 Domai­nes. På den­ne etap­pen vil sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne igjen måt­te angri­pe hver­and­re.

Igjen viser jeg til TdF Tou­rist Guide for turist­in­for­ma­sjon om dagens etap­pe.

Fjell­e­tap­per er ikke vin­e­tap­per. Star­ten er rik­tig­nok i lav­lan­det — i alle fall i for­hold til de fjel­le­ne som kom­mer på slut­ten av etap­pen. Men førs­te delen hol­der seg omtrent 20 km vest for vin­om­rå­de­ne. Vi må alt­så en pas­sen­de syk­kel­tur øst­over. Men om det ikke er så mye vin, kan syk­lis­te­ne reg­ne med gans­ke mye vind. Ser man på et top­gra­fisk kart over områ­det, er det gans­ke lett å for­stå hvor­for.

I nord har man Mas­sif Cen­tral, eller Mon­tag­ne Noire som den syd­ligs­te delen heter. Vi ser at fjel­let går fra nord-vest til syd-øst. I syd har vi Pyre­ne­ene, som vi skal stif­te nær­me­re bekjent­skap med i dage­ne som kom­mer. Den­ne fjell­kje­den går vest til øst. Mel­lom dis­se fjel­le­ne dan­ner det seg en trakt, og i den bre­de enden har vi Atlan­ter­ha­vet. Vin­den som blå­ser fra Atlan­ter­ha­vet pres­ses inn i trak­ten og får fart etter hvert som pas­sa­sjen blir sma­le­re. Når syk­lis­te­ne krys­ser “vind­trak­ten” der den er på sitt sma­les­te, da får de som regel en kraf­tig vind fra vest, alt­så fra høy­re i syk­kel­ret­nin­gen.

Men vi skal først og fremst hol­de oss til vin, ikke vær og vind. Ryt­ter­ne pas­se­rer først, med en viss avstand, områ­det Mal­pè­re. Det lig­ger syd-vest for Car­cas­sone og er den vest­ligs­te appe­la­tio­nen i Lan­gue­doc. Nav­net Mal­pè­re kom­mer fra det occi­tans­ke nav­net male pey­re som er en lokal type sand­stein.

I den­ne regio­nen møtes “Mid­del­ha­vet” og “Atlan­ter­ha­vet”. Det er selv­føl­ge­lig ikke have­ne som møtes — vi er et godt styk­ke inne i lan­det. Men her fin­ner man både mid­del­havs­dru­er og dru­er kjent fra vest­li­ge regio­ner, som Bor­deaux. Områ­det fikk AOC sta­tus så sent som i mai 2007, etter å ha hatt VDQS sta­tus siden 1983. Og som nevnt mer­kes atlan­ter­havs­vin­den godt i områ­det.

Mer enn 90% av vin­pro­duk­sjo­nen er rødvin, som i hoved­sak lages på dru­ene Mer­lot, Cot (Mal­bec) og Cin­sault. Mer­lot, som man sær­lig for­bin­der med St. Emil­lon og Pome­rol i Bor­deaux, utgjør mer enn 50% av pro­duk­sjo­nen. Også Cot, som gene­relt er mer kjent som Mal­bec, er en drue som sær­lig for­bin­des med Bor­deaux, mens Cin­sault er mer van­lig rundt Mid­del­ha­vet.

Res­ten av vinen er rosé­vin, som i hoved­sak lages på dru­ene Cin­sault, Gre­nache og Lla­do­ner pelut. Det­te er drues som for­bin­des med Mid­del­ha­vet og Rhô­ne. Men så er da også rosé­vin i utpre­get grad en Mid­del­havs­vin.

Jeg har gjort fle­re for­søk på å få tak i vin fra Mal­pè­re, men til nå uten hell.

Litt len­ger syd kom­mer vi til Limoux. Syk­lis­te­ne syk­ler nær­mest rundt områ­det på vest- og syd­si­den, men krys­ser den syd­li­ge delen mel­lom Espè­raza og Quil­lan, etter å ha syk­let ca 100 km. Det­te områ­det er først og fremst kjent for sin mus­se­ren­de vin, men det lages også en klas­si­fi­sert hvit­vin. Det sies, i alle fall i områ­det, at det var her man først begyn­te å pro­du­se­re mus­se­ren­de vin. Det er refe­ran­ser til den­ne vinen i doku­men­ter fra 1531. Mun­ken DOM Per­rig­non skal visst­nok ha lært tek­nik­ken her før han reis­te vide­re til Champag­ne. Champag­ne er nok den mest kjen­te mus­se­ren­de vinen, men både i Die og Gail­lac, som vi alt har vært inn­om, og i Limoux, pro­du­ser­te de slik vin len­ge før de begyn­te med det­te i Champag­ne.

Blan­quet­te de Limoux er den tra­di­sjo­nel­le mus­se­ren­de vine­ne. Den domi­ne­ren­de dru­en er Mauzac, som skal utgjø­re minst 90%. Det er en lokal drue som, så vidt jeg vet, bare dyr­kes her og i Gail­lac. Det er til­latt med til sam­men inn­til 10% av Che­nin og Char­don­nay i Blan­quet­te de Limoux. Vil man vir­ke­lig gå til­ba­ke i tra­di­sjo­nen kan man vel­ge Blan­quet­te Mét­hode Ancest­ra­le.

Den and­re mus­se­ren­de vinen er Cré­mant de Limoux. Den­ne er laget for å pas­se mer til moder­ne smak, men det betyr også at den ikke har det sam­me loka­le sær­pre­get. De domi­ne­ren­de dru­ene er Char­don­nay og Che­nin, dru­er som bru­kes i til­sva­ren­de viner fra man­ge and­re ste­der. Dis­se kan til sam­men ikke utgjø­re mer enn 90% av mos­ten. Det skal være minst 20%, men ikke mer enn 40% Che­nin. I til­legg kan man ha Mauzac Blanc og Pinot Noir, men meng­den Pinot Noir kan ikke over­sti­ge 10%.

Per­son­lig liker jeg at noen vil gå til­ba­ke til loka­le tra­di­sjo­ner. Det lages mus­se­ren­de vin på Char­don­nay man­ge ste­der, ikke minst i Champag­ne. Så fra Limoux går jeg for Blan­quet­te de Limoux.

Det lagets også en utmer­ket hvit­vin i Limoux, med gans­ke mye Char­don­nay.

Her­fra bærer det inn mot fjel­le­ne, hvil­ket i prak­sis også vil si bort fra vin­om­rå­de­ne. De skal først over Port de Pail­hè­res. Det er bratt opp og vans­ke­li­ge svin­ger ned mot Ax-Les-Ther­mes. Etter­på går det bratt opp til Ax-3 Domai­nes. Så for ryt­ter­ne er det vel like greit at det ikke er så mye vin langs den­ne ruten.

Bil­det neden­for er fra top­pen av Port de Pail­hè­res, men utsikt nord­over mot Limoux.

Vinatlas

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email