Les vins du Tour de France, 14. etappe: Revel > Ax-3 Domaines. Med vind og musserende vin inn i Pyreneene

Nettverksproblemer har gjort at dagens blogginnlegg er forsinket. Jeg holder France Telecom mistenkt for å ha solgt mer enn de har kapasitet til å levere, og at det rakner når ferietrafikken for alvor setter inn.

I går fikk sykkel være sykkel. Vi var på opera i det gamle, romerske teateret i Orange og så Tosca. Det er et 2000 år gammelt teater, 9000 tilhørere og ikke en høytaler (bortsett fra til å gi beskjeder). Det er fantastisk akustikk. Den menneskelige stemme er magisk, i alle fall med så gode sangere. Ingen høytaler kan formidle dette — og det er noe av magien i opera. Livet er mer enn sykkel. Og for så vidt gjelder vin går den minst like godt sammen med musikk som med sykkel.

Vi fulgte innspurten på radio, merket oss at de kommenterte Mark Renshaws spurt og mente at det måtte juryen se på. I dag har vi sett noen repriser. Total utelukkelse fra Tour de France var en tøff avgjørelse. Men her kommer noe av problemet med sykkel som lagsport og individuell idrett til overflaten. Å straffe Mark Renshaw ved å få tidstillegg, tape plassering og miste poeng betyr lite så lenge hans hovedoppgave er å hjelpe Mark Cavendish i spurten. Så det var vel det eneste de kunne gjøre som faktisk betyr noe.

Thor Hushovd mistet den grønne trøya, og fikk den igjen i dag. Alberto Contador viste styrke. Det er morsomt at det fortsatt er reell kamp om den gule, grønne og prikkete trøyen. Morgendagens etappe til Revel kan visstnok være litt i hardeste laget for de typiske sprinterne, i følge ekspertisen. Vi får se.

Vi skal fram til 14. etappe som starter i Revel, der 13. etappe sluttet, og ender i Ax-3 Domaines. En av mine venner i Frankrike har fortalt at målstedet egentlig heter Ax Bonascre, og at Ax-3 Domaines er et markedsføringsnavn fordi det er tre skisteder der. Det forklarer både hvorfor det er så vanskelig å finne Ax-3 Domaines på noe kart, og gåten med det underlige navnet Ax-3 Domaines. På denne etappen vil sammenlagtfavorittene igjen måtte angripe hverandre.

Igjen viser jeg til TdF Tourist Guide for turistinformasjon om dagens etappe.

Fjelletapper er ikke vinetapper. Starten er riktignok i lavlandet — i alle fall i forhold til de fjellene som kommer på slutten av etappen. Men første delen holder seg omtrent 20 km vest for vinområdene. Vi må altså en passende sykkeltur østover. Men om det ikke er så mye vin, kan syklistene regne med ganske mye vind. Ser man på et topgrafisk kart over området, er det ganske lett å forstå hvorfor.

I nord har man Massif Central, eller Montagne Noire som den sydligste delen heter. Vi ser at fjellet går fra nord-vest til syd-øst. I syd har vi Pyreneene, som vi skal stifte nærmere bekjentskap med i dagene som kommer. Denne fjellkjeden går vest til øst. Mellom disse fjellene danner det seg en trakt, og i den brede enden har vi Atlanterhavet. Vinden som blåser fra Atlanterhavet presses inn i trakten og får fart etter hvert som passasjen blir smalere. Når syklistene krysser “vindtrakten” der den er på sitt smaleste, da får de som regel en kraftig vind fra vest, altså fra høyre i sykkelretningen.

Men vi skal først og fremst holde oss til vin, ikke vær og vind. Rytterne passerer først, med en viss avstand, området Malpère. Det ligger syd-vest for Carcassone og er den vestligste appelationen i Languedoc. Navnet Malpère kommer fra det occitanske navnet male peyre som er en lokal type sandstein.

I denne regionen møtes “Middelhavet” og “Atlanterhavet”. Det er selvfølgelig ikke havene som møtes – vi er et godt stykke inne i landet. Men her finner man både middelhavsdruer og druer kjent fra vestlige regioner, som Bordeaux. Området fikk AOC status så sent som i mai 2007, etter å ha hatt VDQS status siden 1983. Og som nevnt merkes atlanterhavsvinden godt i området.

Mer enn 90% av vinproduksjonen er rødvin, som i hovedsak lages på druene Merlot, Cot (Malbec) og Cinsault. Merlot, som man særlig forbinder med St. Emillon og Pomerol i Bordeaux, utgjør mer enn 50% av produksjonen. Også Cot, som generelt er mer kjent som Malbec, er en drue som særlig forbindes med Bordeaux, mens Cinsault er mer vanlig rundt Middelhavet.

Resten av vinen er rosévin, som i hovedsak lages på druene Cinsault, Grenache og Lladoner pelut. Dette er drues som forbindes med Middelhavet og Rhône. Men så er da også rosévin i utpreget grad en Middelhavsvin.

Jeg har gjort flere forsøk på å få tak i vin fra Malpère, men til nå uten hell.

Litt lenger syd kommer vi til Limoux. Syklistene sykler nærmest rundt området på vest- og sydsiden, men krysser den sydlige delen mellom Espèraza og Quillan, etter å ha syklet ca 100 km. Dette området er først og fremst kjent for sin musserende vin, men det lages også en klassifisert hvitvin. Det sies, i alle fall i området, at det var her man først begynte å produsere musserende vin. Det er referanser til denne vinen i dokumenter fra 1531. Munken DOM Perrignon skal visstnok ha lært teknikken her før han reiste videre til Champagne. Champagne er nok den mest kjente musserende vinen, men både i Die og Gaillac, som vi alt har vært innom, og i Limoux, produserte de slik vin lenge før de begynte med dette i Champagne.

Blanquette de Limoux er den tradisjonelle musserende vinene. Den dominerende druen er Mauzac, som skal utgjøre minst 90%. Det er en lokal drue som, så vidt jeg vet, bare dyrkes her og i Gaillac. Det er tillatt med til sammen inntil 10% av Chenin og Chardonnay i Blanquette de Limoux. Vil man virkelig gå tilbake i tradisjonen kan man velge Blanquette Méthode Ancestrale.

Den andre musserende vinen er Crémant de Limoux. Denne er laget for å passe mer til moderne smak, men det betyr også at den ikke har det samme lokale særpreget. De dominerende druene er Chardonnay og Chenin, druer som brukes i tilsvarende viner fra mange andre steder. Disse kan til sammen ikke utgjøre mer enn 90% av mosten. Det skal være minst 20%, men ikke mer enn 40% Chenin. I tillegg kan man ha Mauzac Blanc og Pinot Noir, men mengden Pinot Noir kan ikke overstige 10%.

Personlig liker jeg at noen vil gå tilbake til lokale tradisjoner. Det lages musserende vin på Chardonnay mange steder, ikke minst i Champagne. Så fra Limoux går jeg for Blanquette de Limoux.

Det lagets også en utmerket hvitvin i Limoux, med ganske mye Chardonnay.

Herfra bærer det inn mot fjellene, hvilket i praksis også vil si bort fra vinområdene. De skal først over Port de Pailhères. Det er bratt opp og vanskelige svinger ned mot Ax-Les-Thermes. Etterpå går det bratt opp til Ax-3 Domaines. Så for rytterne er det vel like greit at det ikke er så mye vin langs denne ruten.

Bildet nedenfor er fra toppen av Port de Pailhères, men utsikt nordover mot Limoux.

[mappress]

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.