Les vins du Tour de France, 16. etappe: Bagnères-de-Luchon > Pau. Varme bad og søt dessertvin

16. etap­pe star­ter der gårs­da­gens etap­pe slut­tet i Bag­nè­res-de-Luchon og ender i Pau. Det­te er en av de vir­ke­lig har­de fjell­e­tap­pe­ne, med to første­ka­te­go­ri- og to uten­for­ka­te­gori­fjell. For turist­in­for­ma­sjon viser jeg fort­satt til TdF Tou­rist Guide.

eg vet ikke om et varmt bad er en god opp­var­ming for syk­kel­ryt­te­re som skal over to første­ka­te­go­ri- og to høy­ka­te­gori­fjell. Men for and­re kan det i alle fall være en beha­ge­lig start på dagen.

Etap­pen går opp og ned i Pyre­ne­ene, fra øst mot vest.  I fjel­let pro­du­se­res ikke mye vin. Men slit­ne syk­lis­ter, i alle fall om man er reli­giøs og/eller over­tro­isk, kan sik­re seg for­sy­nin­ger av det hel­li­ge van­net fra Ber­na­det­tes kil­de i Lour­des. Etter å ha vært oppe på Col du Tour­malet kom­mer ryt­ter­ne ned til Arge­lès-Gazost, før de går løs på stig­nin­gen opp til Col du Sou­lor og Col d’Aubisque. Col du Sou­lor er bare et sted på vei­en opp til Col d’Aubisque på dagens etap­pe, men når de etter en hvile­dag skal syk­le deler av den sam­me ruten til­ba­ke til Col du Tour­malet er Col du Sou­lor en første­ka­te­go­ri­stig­ning  i seg selv.

Lour­des lig­ger ca 14 km fra Arge­lès-Gazost, så det bør være mulig å sik­re noen for­sy­nin­ger her. Jeg har ikke sett at de har egne syk­kel­flas­ker for hel­lig vann. Men man kan ta med noen flas­ker eller kjø­pe en kan­ne i en av de man­ge sou­ve­nir­bu­tik­ke­ne i Lour­des og fyl­le opp syk­kel­flas­ke­ne fra den­ne.

Van­net fra kil­den i Lour­des påstås å ha hel­bre­den­de virk­ning. Om det også hjel­per for slit­ne musk­ler, sies det ikke noe om. Men det heter at tro kan flyt­te fjell, og da bør vel tro også kun­ne gjø­re det litt let­te­re å syk­le opp på fjel­le­ne, selv om fjel­le­ne for­blir der de er. Om inn­tak av hel­lig vann må reg­nes som doping, sies det hel­ler ikke noe om. Men van­net fra Lour­des har vært gans­ke grun­dig under­søkt og man har ikke klart å påvi­se noe spe­si­elt i van­net. Så da vil det vel hel­ler ikke slå ut på noen doping­tes­ter.

Den reli­giø­se, over­tro­is­ke og sær­de­les kvinne­kjæ­re, ita­li­ens­ke syk­lis­ten Ange­lo Lamoros­se, også kalt Gigi, i tegne­se­ri­en Le Tour de Fran­ce, laget av bl.a. av syk­kel­le­gen­den og nå TV-kom­men­ta­tor  Lau­rent Jala­bert, sik­ret seg en flas­ke med vann fra Lour­des for å beskyt­te seg mot den kjen­te Tour de Frace-til­skue­ren El Diab­lo. Dess­ver­re kom det ikke så man­ge utga­ver av den­ne tegne­se­ri­en. Det fin­nes en annen Tour de Fran­ce tegne­se­rie, Vel­o­ma­niacs, men jeg liker Le Tour de Fran­ce bed­re.

Men om det ikke er vin i fjel­let, så ender dagens etap­pet i et vin­om­rå­de: Jurançon. Også det­te var et for meg ukjent vin­om­rå­de før jeg star­tet på den­ne seri­en. I og med at jeg reis­te gjen­nom områ­det, om enn ikke selve Jurançon, litt tid­li­ge­re i som­mer, har jeg imid­ler­tid smakt noe av vinen. Men det man ser­ve­rer fra karaf­fel som lokal vin er nok ikke det bes­te fra dis­trik­tet.

I Jurançon har det vært dyr­ket vin len­ge. Vin fra områ­det er nevnt i teks­ter fra 998. Det var her uttryk­ket “cru” først ble tatt i bruk ved klas­si­fi­se­ring av vin. Det skjed­de på 1300-tal­let.

Ste­det er pre­get av et kli­ma med varm vind fra Spa­nia og mye sol. Det gir dru­er med mye suk­ker og det pro­du­se­res mye søt vin. Man har to hoved­ty­per av vin, beg­ge hvi­te. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Juran­con Sec, som er tørr — slik nav­net sier. De er laget på dru­ene petit og gros man­seng og petit cour­bu. Jeg kjøp­te en flas­ke Le Jurançon og en Le Juran­con Sec på top­pen av Col d’Aubisque, så det må bli vir­ke­lig Tour de Fran­ce-vin. Men man får nok bed­re vin til en bed­re pris hos vin­hand­le­ren enn i en sou­ve­nir­bu­tikk.

Dru­ene til den bes­te søte Le Jurançon høs­tes sent, gjer­ne så sent som i novem­ber eller desem­ber. Det­te gir over­mod­ne dru­er med mye suk­ker.

På Vin­mono­po­let fin­ner man i øye­blik­ket tre Jurançon-viner, en tørr og to søte. Den tør­re er Belle­gar­de En Jurançon 2007 til 100 kr. De to søte er Bru-Baché Juran­con la Quin­t­es­sen­ce 2005 til 290 kr og Jurançon Ven­dan­ge Tar­di­ves Sym­pho­nie de Novem­b­re 2007 til 250 kr. Beteg­nel­sen på den sis­te sier at det­te er dru­er som er høs­tet sent, så sent som i novem­ber. Jeg har kjøpt inn de tre flas­ke­ne på bil­det til høy­re. Fra venst­re er det en Jurançon sec og der­et­ter en Jurançon (doux). Det er dis­se to jeg kjøp­te på Col d’Aubisque, og det er nep­pe det yppers­te regio­nen kan by på. Vinen til høy­re er en Domain Cau­ha­pé, som er en av de bed­re pro­du­sen­te­ne i Jurançon. Så den­ne har jeg vis­se for­vent­nin­ger til.

Jeg liker søte dess­vert­vi­ner som Jurançon, men jeg liker dem nett­opp som des­sert­vin, og i mode­ra­te meng­der. Et glass plei­er å være til­strek­ke­lig. Så også rent vin­mes­sig er det greit nok at det er en hvile­dag før vi skal gjen­nom det sam­me områ­det en gang til. Vinen hol­der seg noen dager i kjøle­ska­pet, så da bør det kun­ne bli et glass etter den­ne etap­pen, et glass på hvile­da­gen og et glass når vi skal gjen­nom det hele en gang til. Til tre per­soner bør en flas­ke slik vin kun­ne vare i tre dager.

Etter den­ne etap­pen får ryt­ter­ne sin and­re og sis­te hvile­dag i løpet av de tre uke­ne Tour de Fran­ce varer. Vi tar der­for også en dags pau­se før syk­lis­te­ne gir seg i kast med den aller sis­te fjell­e­tap­pen og der­et­ter den fla­te vei­en til Paris.

Vinatlas

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email