Les vins du Tour de France, 16. etappe: Bagnères-de-Luchon > Pau. Varme bad og søt dessertvin

16. etappe starter der gårsdagens etappe sluttet i Bagnères-de-Luchon og ender i Pau. Dette er en av de virkelig harde fjelletappene, med to førstekategori- og to utenforkategorifjell. For turistinformasjon viser jeg fortsatt til TdF Tourist Guide.

eg vet ikke om et varmt bad er en god oppvarming for sykkelryttere som skal over to førstekategori- og to høykategorifjell. Men for andre kan det i alle fall være en behagelig start på dagen.

Etappen går opp og ned i Pyreneene, fra øst mot vest.  I fjellet produseres ikke mye vin. Men slitne syklister, i alle fall om man er religiøs og/eller overtroisk, kan sikre seg forsyninger av det hellige vannet fra Bernadettes kilde i Lourdes. Etter å ha vært oppe på Col du Tourmalet kommer rytterne ned til Argelès-Gazost, før de går løs på stigningen opp til Col du Soulor og Col d’Aubisque. Col du Soulor er bare et sted på veien opp til Col d’Aubisque på dagens etappe, men når de etter en hviledag skal sykle deler av den samme ruten tilbake til Col du Tourmalet er Col du Soulor en førstekategoristigning  i seg selv.

Lourdes ligger ca 14 km fra Argelès-Gazost, så det bør være mulig å sikre noen forsyninger her. Jeg har ikke sett at de har egne sykkelflasker for hellig vann. Men man kan ta med noen flasker eller kjøpe en kanne i en av de mange souvenirbutikkene i Lourdes og fylle opp sykkelflaskene fra denne.

Vannet fra kilden i Lourdes påstås å ha helbredende virkning. Om det også hjelper for slitne muskler, sies det ikke noe om. Men det heter at tro kan flytte fjell, og da bør vel tro også kunne gjøre det litt lettere å sykle opp på fjellene, selv om fjellene forblir der de er. Om inntak av hellig vann må regnes som doping, sies det heller ikke noe om. Men vannet fra Lourdes har vært ganske grundig undersøkt og man har ikke klart å påvise noe spesielt i vannet. Så da vil det vel heller ikke slå ut på noen dopingtester.

Den religiøse, overtroiske og særdeles kvinnekjære, italienske syklisten Angelo Lamorosse, også kalt Gigi, i tegneserien Le Tour de France, laget av bl.a. av sykkellegenden og nå TV-kommentator  Laurent Jalabert, sikret seg en flaske med vann fra Lourdes for å beskytte seg mot den kjente Tour de Frace-tilskueren El Diablo. Dessverre kom det ikke så mange utgaver av denne tegneserien. Det finnes en annen Tour de France tegneserie, Velomaniacs, men jeg liker Le Tour de France bedre.

Men om det ikke er vin i fjellet, så ender dagens etappet i et vinområde: Jurançon. Også dette var et for meg ukjent vinområde før jeg startet på denne serien. I og med at jeg reiste gjennom området, om enn ikke selve Jurançon, litt tidligere i sommer, har jeg imidlertid smakt noe av vinen. Men det man serverer fra karaffel som lokal vin er nok ikke det beste fra distriktet.

I Jurançon har det vært dyrket vin lenge. Vin fra området er nevnt i tekster fra 998. Det var her uttrykket “cru” først ble tatt i bruk ved klassifisering av vin. Det skjedde på 1300-tallet.

Stedet er preget av et klima med varm vind fra Spania og mye sol. Det gir druer med mye sukker og det produseres mye søt vin. Man har to hovedtyper av vin, begge hvite. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Jurancon Sec, som er tørr — slik navnet sier. De er laget på druene petit og gros manseng og petit courbu. Jeg kjøpte en flaske Le Jurançon og en Le Jurancon Sec på toppen av Col d’Aubisque, så det må bli virkelig Tour de France-vin. Men man får nok bedre vin til en bedre pris hos vinhandleren enn i en souvenirbutikk.

Druene til den beste søte Le Jurançon høstes sent, gjerne så sent som i november eller desember. Dette gir overmodne druer med mye sukker.

På Vinmonopolet finner man i øyeblikket tre Jurançon-viner, en tørr og to søte. Den tørre er Bellegarde En Jurançon 2007 til 100 kr. De to søte er Bru-Baché Jurancon la Quintessence 2005 til 290 kr og Jurançon Vendange Tardives Symphonie de Novembre 2007 til 250 kr. Betegnelsen på den siste sier at dette er druer som er høstet sent, så sent som i november. Jeg har kjøpt inn de tre flaskene på bildet til høyre. Fra venstre er det en Jurançon sec og deretter en Jurançon (doux). Det er disse to jeg kjøpte på Col d’Aubisque, og det er neppe det ypperste regionen kan by på. Vinen til høyre er en Domain Cauhapé, som er en av de bedre produsentene i Jurançon. Så denne har jeg visse forventninger til.

Jeg liker søte dessvertviner som Jurançon, men jeg liker dem nettopp som dessertvin, og i moderate mengder. Et glass pleier å være tilstrekkelig. Så også rent vinmessig er det greit nok at det er en hviledag før vi skal gjennom det samme området en gang til. Vinen holder seg noen dager i kjøleskapet, så da bør det kunne bli et glass etter denne etappen, et glass på hviledagen og et glass når vi skal gjennom det hele en gang til. Til tre personer bør en flaske slik vin kunne vare i tre dager.

Etter denne etappen får rytterne sin andre og siste hviledag i løpet av de tre ukene Tour de France varer. Vi tar derfor også en dags pause før syklistene gir seg i kast med den aller siste fjelletappen og deretter den flate veien til Paris.

[mappress]

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.