Les vins du Tour de France, 17. etappe: Pau > Col du Tourmalet. Ta med drikke fra start

Jeg lik­te ikke at Andy Schleck mis­tet den gule trøy­en på grunn av tek­nis­ke pro­ble­mer, og man kan set­te et stort spørs­måls­tegn ved Alber­to Con­ta­dors angrep når noe slikt skjer. Alber­to Con­ta­dor er uten tvil en av ver­dens aller bes­te syk­lis­ter, men jeg har ald­ri være noen Con­ta­dor-fan. I går vis­te Alber­to Con­ta­dor oss for­skjel­len mel­lom det å være best og det å være størst. Han demon­strer­te også hvor­for han ald­ri har vært blant mine favo­rit­ter. Han blir ikke noe mer popu­lær hos meg etter det­te, og jeg har inn­trykk av at jeg ikke er ale­ne om å mene akku­rat det. Skjønt, og det­te hen­ges på rett før det­te pub­li­se­res, Alber­to Con­ta­dor ret­ter opp en del av inn­tryk­ket i den­ne video­en. Alle gjør feil, og det står rese­pekt av å inn­røm­me og bekla­ge det på den­ne måten.

Jeg hus­ker for noen år til­ba­ke da Lance Arm­strong falt på grunn av en klø­ne­te til­skuer, og Jan Ulrich ven­tet til han var i gang igjen. Det kos­tet Jan Ulrich etappe­sei­e­ren, kan­skje også sam­men­lagt­sei­e­ren, men Jan Ulrich sa at han ald­ri kun­ne ten­ke seg å vin­ne på grunn av noe slikt. Jeg liker at man ikke angri­per når hoved­kon­kur­ren­ten ufor­skyldt får pro­ble­mer. Skjønt fra nå av bør det være fritt fram for å angri­pe Alber­to Con­ta­dor om han skul­le få pro­ble­mer.

Rett skal være rett. Andy Schelck har vært hel­dig i for­hold til Alber­to Con­ta­dor, og det had­de gitt ham noe av det for­spran­get han had­de. Andy Schelck falt på den and­re etap­pen, som ble nøy­tra­li­sert. Det gjor­de ikke Con­ta­dor. På tred­je etap­pe had­de Con­ta­dor tek­nis­ke pro­ble­mer. (En bruk­ket eike på slut­ten ga sleng i et av hju­le­ne, slik at brem­sen sub­bet mot hju­let, men han vur­der­te at han vil­le tape mer tid på å byt­te syk­kel enn på å fort­set­te.) Andy Schleck kom fra den­ne etap­pen uten uhell. På den annen side mis­tet Andy Schleck på den sam­me etap­pen sin vik­tigs­te hjel­per i de etap­pe­ne de nå er inne i. Tek­nis­ke pro­ble­mer og uhell er en del av syk­kel­spor­ten. Men man angri­per like­vel ikke akku­rat når hoved­kon­kur­ren­ten er ufor­skyldt er satt ut av spill på grunn av noe slikt — sær­lig ikke når det hand­ler om sam­men­lagt­sei­e­ren.

Lance Arm­strong har sagt at han vil for­sø­ke å vin­ne en etap­pe. Men det spørs om ikke gårs­da­gens etap­pe, den 15., var hans sis­te sjan­se. Han har ikke vist klatre­styr­ke nok til at jeg tror han vil kun­ne vin­ne noen av de to gjen­stå­en­de etap­pe­ne i Pyre­ne­ene, og han kan nok ikke kun­ne ham­le opp med de som slåss om grønn trøye på de fla­te etap­pe­ne. Det gjen­står en tempo­etap­pe. Men Fabi­an Can­cel­la­ra og Tony Mar­tin er fort­satt med, i til­legg til at sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne sann­syn­lig­vis vil måt­te sat­se 110% på den etap­pen. Så det blir nep­pe Lance Arm­strong som vin­ner den etap­pen.

Det har ikke vært Arm­strongs tour, og han risi­ke­rer nå å bli hus­ket nes­ten like mye for sine ikke vel­lyk­ke­de come-backs, som for sine sei­re. Søn­dag var han gjest på fransk TV. Han pek­te på at han tid­li­ge­re har vært vel­dig hel­dig, og unn­gått uhell. Å unn­gå uhell er ikke bare et spørs­mål om flaks, men det er det også. Det var litt spørs­mål om uli­ke min­ner fra Tour de Fran­ce. En annen gjest frem­holdt Arm­strongs “ter­reng­syk­ling” i etap­pen mot Gap i 2003 som sitt mest spe­si­el­le Arm­strong-min­ne. Arm­strong repli­ser­te at det­te kan­skje var det kla­res­te eksem­pe­let på  hans flaks i Tour de Fran­ce. Det var svært varmt den dagen. Asfal­ten “kok­te”, Jose­ba Bel­o­ki traff en olje­flekk, gled og mis­tet kon­trol­len. Som Arm­strong sa: Det kun­ne like gjer­ne vært han som traff olje­flek­ken. Langs dis­se vei­ene er det som regel grøf­ter. Det var grøft like før og det var grøft like etter, men akku­rat der Arm­strong sving­te ut på jor­det var det ikke noen grøft. Flaks. Had­de det vært en grøft der også, vil­le han ha vært sjanse­løs. Men i år har hel­let for­latt Arm­strong. Å punk­te­re i en sving slik at man mis­ter gre­pet, kjø­rer ut og vel­ter på det mest kri­tis­ke punk­tet i en etap­pe — det er uflaks og ikke noe annet. Arm­strong fikk spørs­mål om han had­de tenkt på at det var hans tret­ten­de Tour de Fran­ce. Det had­de han ikke, men det var kan­skje en for­kla­ring på all uflak­sen det­te året …

Arm­strong fikk også spørs­mål om han had­de tenkt på “quit­ting Tour de Fran­ce”. Han svar­te: “Yes, I have been thin­king of that and I will quit Tour de Fran­ce. In Paris.”

Men det­te er his­to­rie. Mens syk­lis­te­ne i dag skal gjen­nom sin sis­te sto­re kraft­an­stren­gel­se før hvile­da­gen, og jeg håper at Saxo Bank og Andy Schleck får et over­tak på Alber­to Con­ta­dor, skal vi se på den bru­ta­le opp­våk­nin­gen de får etter den­ne hvi­len. Nå ven­ter den sis­te fjell­e­tap­pen. En hvile­dag etter mer enn to ukers syk­ling gir kan­skje vel så mye anled­ning til å kjen­ne etter hvor sli­ten man egent­lig er, enn til å hvi­le ut. Men det gjør vel godt uan­sett, om man unn­går å stiv­ne helt. Det blir vel som at det er bed­re å sove litt enn ikke å sove noe i det hele tatt, selv om det ikke føles slik når man våk­ner.

17. eap­pe fra Pau til Col du Tour­malet star­ter der gårs­da­gens etap­pe end­te og man skal i grun­nen til­ba­ke der man kom fra.

For turist­in­for­ma­sjon viser jeg nok en gang til TdF Tou­rist Guide.

Fra Pau syk­ler man en sløy­fe vest­over, skal over Col de Marie-Blan­que, man krys­ser sitt spor mel­lom Biel­le og Lou­vie-Juzon på vei­en ned mot Asson, før man star­ter på stig­nin­gen opp mot Col du Sou­lor. Fra Col du Sou­lor til Col du Tour­malet er det sam­me rute som for to dager siden, men mot­satt vei. Mål­gan­gen er den­ne gang på Col du Tour­malet, og her skal de sis­te klatre­po­eng i årets Tour de Fran­ce deles ut. Etter det­te er det fla­te etap­per hvor det ikke deles ut et enes­te klatre­po­eng.

Det er i år 100 år siden førs­te gang man syk­let til Col du Tour­malet, og det er vel for å mar­ke­re det­te at man syk­ler to gan­ger opp til den­ne top­pen i årets tour. Førs­te etap­pe hvor man syk­let til Col du Tour­malet ble vun­net av Octa­ve Lapize. Bil­det oven­for er et klas­sisk bil­de der han kom­mer gåen­de til top­pen. Det er hardt i dag, men langt ver­re for 100 år siden. Utsty­ret, men ikke minst vei­ene var mye dår­li­ge­re den gang. “Dere er kri­mi­nel­le. Si det til Des­gran­ge [direk­tø­ren for TdF] fra meg” sa Octa­ve Lapize til noen jour­na­lis­ter da han var kom­met til top­pen av Tour­malet. Sta­tu­en på top­pen av Toru­m­alet viser Octa­ve Lapize .

Skul­le noen ryt­te­re ha behov for reserve­syk­kel fin­ner de den­ne og fle­re til­sva­ren­de syk­ler like før de kom­mer til Col du Sou­lor

Det var ikke mye vin å hen­te i det­te områ­det da de syk­let her før hvil­da­gen, og det har ikke blitt mer nå. Så når det gjel­der drik­ke vil det stort sett bli repri­se fra 16. etap­pe. Der­for har jeg til­latt meg å skri­ve mest om syk­kel den­ne gan­gen.

Skal jeg bedøm­me det ut fra mine gans­ke spred­te inn­trykk fra områ­det, så er det Jurançon de ser­ve­rer som “lokal vin” alle ste­der. Så man får ta med seg det man måt­te ha behov for fra start­byen.

Skal man ha en Jurançon-vin som en start på dagen vil­le i alle fall jeg ha valgt en tørr vin den­ne gan­gen. Jeg er ikke blant de som plei­er å drik­ke vin om mor­ge­nen, men om jeg skul­le gjø­re det må det i alle fall ikke være en søt vin.

Når det er sagt, så må jeg erkjen­ne at vår flas­ke Domain Cau­ha­pé ble druk­ket før syk­lis­te­ne kom så langt som til Jurançon. Den ble ser­vert til des­ser­ten da vi had­de mid­dags­gjes­ter på lør­dag. Det­te var vir­ke­lig en des­sert­vin av klas­se. En god des­sert­vin er søt, men har sam­ti­dig syre som balan­se­rer sød­men. Den skal ikke sma­ke som suk­ker­tøy — i alle fall synes ikke jeg at den skal ha det. Og den har et kom­plekst og inter­es­sant smaks­bil­de, det skal ikke bare sma­ke bringe­bær­drops. Domain Cau­ha­pé er en slik vin, så det­te er en type vin jeg også i frem­ti­den kom­mer til å vel­ge som alter­na­tiv til f.eks. Sau­ter­nes. Men jeg må leg­ge til at det­te er en rela­tivt dyr vin. Jeg betal­te 40€ for en flas­ke, og man kan få mye godt for den pri­sen. Jeg har druk­ket uspe­si­fi­sert Jurançon doux ser­vert i glass på enk­le res­tau­ran­ter i områ­det, og den vinen har ikke på langt nær sam­me klas­se. Jeg tror nok ikke den vinen jeg kjøp­te på top­pen av Col d’Aubisque kan måle seg med Domain Cau­ha­pé.

Om man fort­satt har tro på at det hel­li­ge van­net fra Lour­des skal ha styr­ken­de virk­ning, syk­ler man igjen ned til Arge­lès-Gazost etter å ha vært på Col du Sou­lor, og man kan sik­re seg ny for­sy­ning før man gir seg i kast med bak­ke­ne opp til Col du Tour­malet.

Man høs­ter en del blå­bær (myrtil­le) i fjell­om­rå­de­ne i Frank­ri­ke, også i Pyre­ne­ene. Blå­bær er rikt på anti­ok­si­dan­ter og kan ha god effekt på krang­le­te mager. Beg­ge deler kan være nyt­tig for sli­te syk­lis­ter. Blå­bær­li­kør eller Crè­me Myrtil­le, som er en av mine sou­ve­ni­rer fra Pyre­ne­ene, er nok ikke det de bør vel­ge. Men får de tak i blå­bær­saft, kan det kan­skje gjø­re godt.Vi som ikke skal syk­le kan prø­ve en Kir laget på Crè­me Myrtil­le og Jurançon sec. Det bør bli godt.

Håkon Styri, som er en per­son det er verdt å lyt­te til i så man­ge sam­men­hen­ger, skrev i en kom­men­tar til mitt blogg­inn­legg om Lour­des at det lages “en alde­les for­tref­fe­lig skin­ke i fjel­le­ne over Lour­des”. Det må være i de fjel­le­ne hvor syk­lis­te­ne syk­let på gårs­da­gens etap­pe, og hvor de igjen skal syk­le når de gir seg i kast med dagens etap­pe. Dess­ver­re har jeg selv gått glipp av den skin­ken, men jeg skal hus­ke den til nes­te gang.

Og man kan ta med en pose av suk­ker­tøy­et Myr­til­les des Pyré­né­es.

Vinatlas

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email