Les vins du Tour de France, 19. etappe: Bordeaux > Pauillac. Medoc — det beste fra Bordeaux

I dag skal mye avgjø­res. Ryt­ter­ne har hatt sin sis­te hvile­dag og skal for sis­te gang i den­ne touren sloss med fjel­le­ne. Klatre­trøy­en avgjø­res i dag — det deles ikke ut fle­re klatre­po­eng etter dagens etap­pe. Men også i sam­men­dra­get må det nå skje noe — og nå er det Andy Schelck som må angri­pe. Han bør ha en ledel­se før den etap­pen vi skal se nær­me­re på, og den ledel­sen må han skaf­fe seg i fjel­le­ne. Vel­o­News har spurt fle­re hvor stor ledel­se Andy Schleck tren­ger, og de fles­te mener mel­lom 1min og 1:30. Selv mener Andy Schleck at han tren­ger et minutt, mens Alber­to Con­ta­dor ikke vil gi no klart svar.

På den mel­lom­lig­gen­de etap­pen kan poeng­trøy­en bli avgjort, men der vil spen­nin­gen sann­syn­lig­vis hol­de seg inn til Paris — for­ut­satt at sprin­ter­ne over­le­ver den sis­te fjell­e­tap­pen. På den 17. etap­pen ble det kjørt hardt i begyn­nel­sen, og så roli­ge­re len­ger ut i etap­pen. Det skjer nep­pe i dag. Saxo­Bank har ikke noe valg. De må angri­pe, og de må angri­pe fra start. Jeg vil tro at de bru­ker laget for å hol­de høy fart fra start, og at laget hol­der far­ten så len­ge noen orker inn i bak­ken mot Tour­malet. Der­fra og opp blir det duell mel­lom Andy Schleck og Alber­to Con­ta­dor. Vær­mel­din­gen for dagen sier 8 gra­der og kraf­tig regn. Kan­skje pas­ser det bed­re for en lux­em­bur­ger enn en span­jol?

Høy fart kan gi sprin­ter­ne pro­ble­mer i en så hard etap­pe. Til nå er det Rob­bie McEwen som har slitt mest, sær­lig når åpnings­far­ten er høy — noe vi må reg­ne med på dagens etap­pe. Etter tirs­da­gens etap­pe skrev han at han syk­let ale­ne over de tre førs­te top­pe­ne i jakt på grupetto­en. Van­lig­vis er det vans­ke­lig å bereg­ne tids­gren­sen. Hvor stort pro­sent­mes­sig til­legg man kan ha kom­mer an på hvor­dan etap­pen er klas­si­fi­sert og hvor høy gjen­nom­snitts­fart vin­ne­ren har. [Ret­tel­se: Det som opp­rin­ne­lig sto om tid­til­legg var feil. Det er kun på tempo­etap­pen til­leg­get er 25%. Dagens etap­pe har koef­fi­si­ent 3 (de sam­me som tirs­da­gens etap­pe), og tids­til­leg­get blir et sted mel­lom 7 og 18% av vin­ner­ti­den, avhen­gig av vin­ne­rens gjen­nom­snitts­fart.]

Men i dag kan vi ikke kas­te bort for mye plass på syk­kel. 19. etap­pe er en tempo­etap­pe som går fra Bord­aux til Pau­il­lac. Det snak­kes om konge­etap­per i fjel­le­ne. Men vin­mes­sig er det­te selve konge­etap­pen. Bor­deaux er ver­dens mest kjen­te vin­dis­trikt og det områ­det hvor det pro­du­se­res mest klas­si­fi­sert vin. Medoc er selve indre­fi­lé­ten i Bor­deaux.

For turist­in­for­ma­sjon skal jeg for sis­te gang vise til TdF Tou­rist Guide.

Bord­aux er en by og et dis­trikt. I byen pro­du­se­res det ikke mye vin, men rundt i dis­trik­tet lages noen av ver­dens bes­te viner.

Vin­kart for Bor­deaux. (Klikk på bil­det for å bestil­le fra Amazon.fr)

Medoc er en land­stri­pe på rundt 80 km som strek­ker seg fra byen Bor­deaux og nord­over. I vest er det skog­om­rå­der som beskyt­ter områ­det mot Atlan­ter­ha­vet — skog­om­rå­der som kan­skje også vil beskyt­te syk­lis­te­ne når de skal leg­ge ut på tempo­etap­pen. I øst ren­ner elven Giron­de, som etter hvert blir så bred at man kan spør­re om når en elv går over til å bli en fjord.

I Medoc pro­du­se­res bare rødvin. Det vil si, om det pro­du­se­res noe annet kan det ikke kal­les Medoc, da må det i til­fel­le bli AOC Bor­deaux. Men rosé­vin er på moten, og i en kåring av “Frank­ri­kes 100 bes­te rosé­vi­ner” i bladet La Revue du Vin de Fran­ce har de 9 bord­aux­vi­ner med på lis­ten, hvor­av en fra det klas­si­fi­ser­te slot­tet Lafon-Roset i Saint-Estephe, det områ­det ryt­ter­ne vil kom­me til om de ikke kla­rer å stop­pe i Pau­il­lac og fort­set­ter litt til. Men om jeg har for­stått det rett, så vil rosé­vin fra Bor­deaux bare kun­ne klas­si­fi­se­res som AOC Bor­deaux Rosé, uan­sett hvor fint slott den måt­te kom­me fra.

Dis­se dru­ene er til­latt: caber­net-sau­vig­non, caber­net franc, car­menè­re, mer­lot, petit ver­dot og mal­bec. Så langt jeg har fun­net ut er det ikke noe krav om mini­mum eller mak­si­mum av de aktu­el­le dru­ene.

I Medoc er det Caber­net sau­vig­non som domi­ne­rer. Det er en av de mest popu­læ­re rødvins­dru­ene, men man kan gjer­ne kal­le Medoc dens hjem­me­om­rå­de. Av dru­ene som dyr­kes i Medoc utgjør den 54%, og i de bes­te områ­de­ne er det 70–80% Caber­net Sau­vig­non. Det er en liten drue med tykt skall og mye tan­ni­ner. Det­te gir en vin som må lag­res for å kom­me til sin rett. Det drik­kes nok mye umo­den bor­deaux­vin. Folk har ikke tål­mo­dig­het til å ven­te, og ikke råd til å kjø­pe vin som har vært lag­ret så len­ge som den bør lag­res. Det har for så vidt vin­pro­du­sen­te­ne tatt kon­se­kven­sen av, og pro­du­se­rer nå som regel vin som ikke er ment å skul­le lag­res like len­ge som før. Tid­li­ge­re ble det gjer­ne sagt at man kjøp­te bor­deaux­vin for sine barne­barn. Men fort­satt bør den lig­ge en del år.

Men selv om Caber­net sau­vig­non domi­ne­rer, er vine­ne er gjer­ne laget med fle­re dru­er. Éndrue­vi­ner er inter­es­san­te i den for­stand at man på den måten kan lære å kjen­ne egen­ska­pe­ne ved én drue. Men ofte er an blan­ding av fle­re dru­er som utfyl­ler hver­and­re å fore­trek­ke. Jeg tror tren­den med éndrue­vi­ner er en ame­ri­kansk mote, men jeg er ikke sik­ker. I Bor­deaux er vinen Cha­teau X, ikke en drue. Det er vår vin og vår stil, laget med den (til­lat­te) drue­blan­din­gen som vi mener gir den bes­te vinen. Det er det­te, og ikke en enkelt drue som gir vinen dens iden­ti­tet.

Etap­pen star­ter inne i Bor­deaux by. Etter ca 10 km kom­mer man ut i Haut-Medoc. Men de bes­te områ­de­ne i Haut-Medoc har egne AOC-beteg­nel­ser, så vi har ikke kom­met til det bes­te ennå. Vi har vært inn­om det før, men kan like­vel min­ne om at fransk vink­las­si­fi­se­ring (AOC) som regel er hie­rar­kisk. Det laves­te nivå­et er regio­nen, her AOC Bor­deaux. På nivå­et over kom­mer områ­der innen­for regio­nen med egen klas­si­fi­se­ring, som AOC Medoc. Det kan være fle­re nivå­er over det­te, som AOC Haut-Medoc. På top­pen er gjer­ne kom­mu­ner eller små områ­der avgren­set på and­re måter, men egen AOC beteg­nel­se. Dagens etap­pe tar oss gjen­nom noen av de aller yppers­te av sli­ke AOC-kom­mu­ner.

I 1855 ble det laget en klas­si­fi­se­ring av viner fra Medoc, hvor de er delt inn i 5 crus. Den har bare blitt end­ret én gang siden 1855, da Ch Mou­ton Roth­schild i 1973 ble flyt­tet opp fra 2. til 1. cru. Man­ge mener at den bur­de ha vært revi­dert ofte­re, men at den fort­satt i for­bau­sen­de grad reflek­te­rer kva­li­tets­ni­vå­et. Belig­gen­he­ten betyr vel­dig mye for kva­li­te­ten, og der­for er det ikke så vel­dig over­ras­ken­de at en slik klas­si­fi­se­ring kan være rela­tivt sta­bil. Men det er nok også en del selv­for­ster­ken­de meka­nis­mer her. De høy­est klas­si­fi­ser­te vine­ne får de bes­te pri­se­ne, og kan bru­ke mer pen­ger i pro­duk­sjo­nen. Gode viner som fal­ler uten­for den­ne klas­si­fi­se­rin­gen, gjer­ne klas­si­fi­sert som Cru bour­ge­ois, kan være meget gode kjøp. Man­ge av dem bur­de ha vært med i klas­si­fi­se­rin­gen, men opp­når ikke reklame­ef­fek­ten og der­med pris­ef­fek­ten av å være blant de utvalg­te.

Les en kom­men­tar til 1855-klas­si­fi­se­rin­gen fra  Jean-Guil­lau­me Prats, gene­ral mana­ger på annen­ka­te­go­ri­slot­tet Château Cos d’Estournel i St-Estèphe (Decan­ter). Se også La route du vin : off­rez-vous le meill­eur du Médoc !

Etter 25 km syk­ler ryt­ter­ne inn i det førs­te av de høy­est klas­si­fi­ser­te områ­de­ne: Mar­gaux. Det er den­ne kom­mu­nen som har flest slott på 1855-lis­ten, men de som kan mer om slikt enn meg mener at slett ikke alle for­sva­rer plas­sen. Mar­gaux var for noen 10-år siden nede i en bølge­dal, men har tatt seg opp igjen. Her pro­du­se­res noen av de mest ele­gan­te vine­ne i Medoc.

Et av de førs­te slot­te­ne man pas­se­rer er Ch. Des­mi­rail. Det er et 3. cru slott,  men tro ikke at det betyr at det er en tredje­klas­ses vin. All klas­si­fi­sert vin hol­der et høyt nivå og dit­to pris. Men Chris­ter Berens, som har smakt langt fle­re edle dåper en hva jeg har gjort, mener det bur­de ryk­ke ned til 5. cru. Vin­mono­po­let har en årgang 2005 til 355 kr.

Det yppers­te i Mar­gaux er Ch. Mar­gaux, et av de fem slot­te­ne i pre­mi­er cru. Man må gra­ve dypt i lom­me­bo­ken om man vil ha sli­ke viner. Vin­mono­po­let kan til­by årgang 2006 til 433o kr og årgang 2004 til 3960 kr. Ch. Pal­mer er en annen utmer­ket vin fra Mar­gaux som lig­ger lett ved tra­se­en, men den er i øye­blik­ket ikke til­gjen­ge­lig på Vin­mono­po­let. De had­de inn­til nylig årgang 2000 til 3230 kr. Også det­te er en 3. cru vin. Men hol­der vi oss fort­satt til Chris­ter Berens, mener han at Ch. Pal­mer bur­de ryk­ke opp til 2. cru.  Ch. Kirwan er klas­si­fi­sert i sam­me kate­go­ri som Ch Pal­mer, men hol­der vel ikke helt det sam­me nivå­et. Vin­mono­po­let har årgang 2000 til 649 kr.

Mer infor­ma­sjon om Mar­gaux fin­ner du på maisonduvindemargaux.com.

Ute av Mar­gaux er syk­lis­te­ne til­ba­ke i Haut-Medoc og de snei­er områ­det Mou­lis-en-Medoc, omtrent der and­re mel­lom­tid tas. Det lages utmer­ket vin i områ­det, men i så cele­bert sel­skap som vi har i dag når den like­vel ikke helt opp.

Når det nær­mer seg mål, etter ca 45 km, kom­mer syk­lis­te­ne igjen inn i et av de sto­re vin­om­rå­de­ne: Saint-Juli­en. Det­te er den mins­te kom­mu­nen i Medoc. Her pro­du­se­res vel­ba­lan­sert vin som er både karak­ter­full og ele­gant. Den har gjer­ne en fru­tig­het som gjør at også kan drik­kes rela­tivt ung. I St. Juli­en har man kan­skje den mest moder­ne vin­sti­len i Bor­deaux, med fruk­tig­het og saf­tig­het som balan­se­rer mot en fin syre- og tann­in­struk­tur.

I det syk­lis­te­ne kom­mer inn i Saint-Juli­en pas­se­rer de rett ved Ch Bey­che­vel­le, et 4. cru slott som vår venn Chris­ter Berens mener bør ryk­ke opp til 3. cru. Vin­mono­po­let har den i årgang 2003 til 630 krCh. Leo­vil­le Bar­ton er en 2. cru vin, og da blir det straks and­re pri­ser — sær­lig når det er en vin blant den som kun­ne vært opp­rykks­kan­di­da­ter. Vin­mono­po­let har årgang 2003 til 2300 kr og årgang 2000 til 2190 krCh. Tal­bot har len­ge vært popu­lær i Nor­ge, i den grad viner i det­te pris­leiet kan bli popu­læ­re. I øye­blik­ket er den ikke inne på Vin­monop­let, men var inn­til nylig inne i årgang 2005 til 775 kr. Jeg kan ikke skry­te på meg å ha druk­ket vel­dig mye vin fra 1855-klas­si­fi­se­rin­gen. Men jeg har hatt gle­den av å drik­ke noen flas­ker Ch. Tal­bot som alle har vært meget gode. Det er en 5. cru vin, men pri­sen anty­der at det­te er en vin som kun­ne ha for­tjent en høy­ere plas­se­ring. 2009-årgan­gen har akku­rat kom­met på mar­ke­det en primeur (for­hånds­kjøp, leve­res når den er leve­rings­klar) og får mye skryt.

Mål­gang er i Pau­il­lac som repre­sen­te­rer det bes­te Medoc kan by på. Tre av de fem 1. cru vine­ne kom­mer fra Pau­il­lac. Det er Ch. LatourCh. Lafi­te Roth­schild og Ch. Mou­ton Roth­schild.

Hugh John­son og Jan­cis Robin­son skri­ver i sin Vinens ver­den:

Hvis man skul­le vel­ge en enkelt kom­mu­ne av de man­ge i Bor­deaux or å set­te øverst på lis­te, vil­le det ikke være tvil: De kune bare være Pau­il­lac.”

Vin­mono­po­let kan til­by Ch. Latour i årgang 2004 til 5340 kr, årgang 1995 til 4514 kr og årgang 2006 til 4330 kr. Ch. Lafi­te Roth­schild kan vi få i årgang 2004 til 4950 kr og årgang 2006 til 4330 krCh. Mou­ton Roth­schild er inne i årgang 2006 til 4330 kr. Hvis man liker kon­sep­tet med kunst­ner­vin, hvor en ny kunst­ner desig­ner eti­ket­ten hvert år, da er Ch. Mou­ton Roth­schild den mest eks­klu­si­ve kunst­ner­vi­nen man kan sam­le på. Så vidt jeg vet var det dis­se som begyn­te med kunst­ner­vin — som om de ikke har god nok vin til å kun­ne kla­re seg uten sli­ke salgs­gim­mick. Det­te er vin for sto­re anled­nin­ger og fete lom­me­bø­ker.

Skal man ha moden vin i den­ne klas­sen må man vir­ke­lig gra­ve dypt i lom­me­bo­ken. Jeg les­te akku­rat at et lite par­ti på 13 flas­ker Ch. Lafi­te Roth­schild 1982 ble solgt på en auk­sjon i Frank­ri­ke til 2.925€ pr flas­ke. (Og jeg har en slik flas­ke lig­gen­de! Det må være den bes­te inves­te­rin­gen jeg har gjort. Men jeg skul­le ha kjøpt en kas­se, og ikke bare en flas­ke den gan­gen.)

Man fin­ner ingen rime­li­ge viner fra Pau­il­lac. Men det fin­nes i alle fall noen som ikke er fullt så dyre som de i 1. cru. Vin­mono­po­let had­de inn­til nylig 2. cru-vinen Ch. pichon-Longue­vil­le Baron i årgang 2005 til 1740 kr. Les Forts de Latour er andre­vi­nen til Ch Latour. Den er laget av dru­er fra vin­stok­ker på hoved­om­rå­det som er yng­re enn 12 år, dru­er fra noen områ­der uten­for Latours aller bes­te områ­de og noen gan­ger hoved­vi­nen hvis de synes den ikke er helt opp til den stan­dar­den de kre­ver av en Ch Latour. Det er nok også en utmer­ket vin, men ikke akku­rat bil­lig den hel­ler. Årgang 2000 kos­ter 1563 kr på Vin­mono­po­let.

Ch. lynch Bages 5. cru 2003 865 kr, Ch. grand-Puy-Lacos­te 2005 830 og 2006 585, Ch. Pon­tet Canet 2006 750kr, 2007 650kr, 2004 560kr, 2001 510kr, Ch. Bata­il­ley 2002 400kr.

Artik­kel (Decan­ter): Bor­deaux: Pauillac’s fifth growths.

Mer infor­ma­sjon om Pau­il­lac kan du fin­ne på www.pauillac-medoc.com.

En god Bor­deaux bør lag­res. Leg­ger man så mye pen­ger i en vin som man må for å få en av de bed­re som er nevnt her, så bør man ikke drik­ke den før den er moden. Så kan­skje bør man kjø­pe noen flas­ker som man kan ha til en sene­re anled­ning og hel­ler drik­ke en litt enk­le­re Medoc til den­ne etap­pen — om man da ikke kan hen­te opp en moden bor­deaux fra kjel­le­ren.

Mye av den bes­te vinen sel­ges en primeur, hvil­ket vil si at den sel­ges før den er tap­pet. Man kan nå kjø­pe bor­deaux­vin årgang 2009 en primeur, og få den levert når den er tap­pet — kan­skje om et par år. På den måten slip­per pro­du­sen­te­ne å bin­de så mye lik­vi­di­tet i stort lager av kost­bar vin.

Et av de mer spe­si­el­le sports­ar­ran­ge­men­ter i Medoc er Marat­hon du Medoc. Man løper fra vin­slott til vin­slott, og får rike­lig med smaks­prø­ver under­veis. Noen prio­ri­te­rer å løpe, and­re drik­ke. Og siden det ikke akku­rat er sports­drikk man får ser­vert, kan noen få pro­ble­mer med å full­fø­re. I år går løpet av sta­be­len 11. sep­tem­ber. De kal­ler det ver­dens lengs­te marat­hon, uten at jeg helt vet hvor­for eller hvor lang den er. Kan­skje er det for­di man­ge har pro­ble­mer med å hol­de en rett lin­je.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email