Les vins du Tour de France, 19. etappe: Bordeaux > Pauillac. Medoc — det beste fra Bordeaux

I dag skal mye avgjøres. Rytterne har hatt sin siste hviledag og skal for siste gang i denne touren sloss med fjellene. Klatretrøyen avgjøres i dag — det deles ikke ut flere klatrepoeng etter dagens etappe. Men også i sammendraget må det nå skje noe — og nå er det Andy Schelck som må angripe. Han bør ha en ledelse før den etappen vi skal se nærmere på, og den ledelsen må han skaffe seg i fjellene. VeloNews har spurt flere hvor stor ledelse Andy Schleck trenger, og de fleste mener mellom 1min og 1:30. Selv mener Andy Schleck at han trenger et minutt, mens Alberto Contador ikke vil gi no klart svar.

På den mellomliggende etappen kan poengtrøyen bli avgjort, men der vil spenningen sannsynligvis holde seg inn til Paris — forutsatt at sprinterne overlever den siste fjelletappen. På den 17. etappen ble det kjørt hardt i begynnelsen, og så roligere lenger ut i etappen. Det skjer neppe i dag. SaxoBank har ikke noe valg. De må angripe, og de må angripe fra start. Jeg vil tro at de bruker laget for å holde høy fart fra start, og at laget holder farten så lenge noen orker inn i bakken mot Tourmalet. Derfra og opp blir det duell mellom Andy Schleck og Alberto Contador. Værmeldingen for dagen sier 8 grader og kraftig regn. Kanskje passer det bedre for en luxemburger enn en spanjol?

Høy fart kan gi sprinterne problemer i en så hard etappe. Til nå er det Robbie McEwen som har slitt mest, særlig når åpningsfarten er høy — noe vi må regne med på dagens etappe. Etter tirsdagens etappe skrev han at han syklet alene over de tre første toppene i jakt på grupettoen. Vanligvis er det vanskelig å beregne tidsgrensen. Hvor stort prosentmessig tillegg man kan ha kommer an på hvordan etappen er klassifisert og hvor høy gjennomsnittsfart vinneren har. [Rettelse: Det som opprinnelig sto om tidtillegg var feil. Det er kun på tempoetappen tillegget er 25%. Dagens etappe har koeffisient 3 (de samme som tirsdagens etappe), og tidstillegget blir et sted mellom 7 og 18% av vinnertiden, avhengig av vinnerens gjennomsnittsfart.]

Men i dag kan vi ikke kaste bort for mye plass på sykkel. 19. etappe er en tempoetappe som går fra Bordaux til Pauillac. Det snakkes om kongeetapper i fjellene. Men vinmessig er dette selve kongeetappen. Bordeaux er verdens mest kjente vindistrikt og det området hvor det produseres mest klassifisert vin. Medoc er selve indrefiléten i Bordeaux.

For turistinformasjon skal jeg for siste gang vise til TdF Tourist Guide.

Bordaux er en by og et distrikt. I byen produseres det ikke mye vin, men rundt i distriktet lages noen av verdens beste viner.

Vinkart for Bordeaux. (Klikk på bildet for å bestille fra Amazon.fr)

Medoc er en landstripe på rundt 80 km som strekker seg fra byen Bordeaux og nordover. I vest er det skogområder som beskytter området mot Atlanterhavet — skogområder som kanskje også vil beskytte syklistene når de skal legge ut på tempoetappen. I øst renner elven Gironde, som etter hvert blir så bred at man kan spørre om når en elv går over til å bli en fjord.

I Medoc produseres bare rødvin. Det vil si, om det produseres noe annet kan det ikke kalles Medoc, da må det i tilfelle bli AOC Bordeaux. Men rosévin er på moten, og i en kåring av “Frankrikes 100 beste roséviner” i bladet La Revue du Vin de France har de 9 bordauxviner med på listen, hvorav en fra det klassifiserte slottet Lafon-Roset i Saint-Estephe, det området rytterne vil komme til om de ikke klarer å stoppe i Pauillac og fortsetter litt til. Men om jeg har forstått det rett, så vil rosévin fra Bordeaux bare kunne klassifiseres som AOC Bordeaux Rosé, uansett hvor fint slott den måtte komme fra.

Disse druene er tillatt: cabernet-sauvignon, cabernet franc, carmenère, merlot, petit verdot og malbec. Så langt jeg har funnet ut er det ikke noe krav om minimum eller maksimum av de aktuelle druene.

I Medoc er det Cabernet sauvignon som dominerer. Det er en av de mest populære rødvinsdruene, men man kan gjerne kalle Medoc dens hjemmeområde. Av druene som dyrkes i Medoc utgjør den 54%, og i de beste områdene er det 70-80% Cabernet Sauvignon. Det er en liten drue med tykt skall og mye tanniner. Dette gir en vin som må lagres for å komme til sin rett. Det drikkes nok mye umoden bordeauxvin. Folk har ikke tålmodighet til å vente, og ikke råd til å kjøpe vin som har vært lagret så lenge som den bør lagres. Det har for så vidt vinprodusentene tatt konsekvensen av, og produserer nå som regel vin som ikke er ment å skulle lagres like lenge som før. Tidligere ble det gjerne sagt at man kjøpte bordeauxvin for sine barnebarn. Men fortsatt bør den ligge en del år.

Men selv om Cabernet sauvignon dominerer, er vinene er gjerne laget med flere druer. Éndrueviner er interessante i den forstand at man på den måten kan lære å kjenne egenskapene ved én drue. Men ofte er an blanding av flere druer som utfyller hverandre å foretrekke. Jeg tror trenden med éndrueviner er en amerikansk mote, men jeg er ikke sikker. I Bordeaux er vinen Chateau X, ikke en drue. Det er vår vin og vår stil, laget med den (tillatte) drueblandingen som vi mener gir den beste vinen. Det er dette, og ikke en enkelt drue som gir vinen dens identitet.

Etappen starter inne i Bordeaux by. Etter ca 10 km kommer man ut i Haut-Medoc. Men de beste områdene i Haut-Medoc har egne AOC-betegnelser, så vi har ikke kommet til det beste ennå. Vi har vært innom det før, men kan likevel minne om at fransk vinklassifisering (AOC) som regel er hierarkisk. Det laveste nivået er regionen, her AOC Bordeaux. På nivået over kommer områder innenfor regionen med egen klassifisering, som AOC Medoc. Det kan være flere nivåer over dette, som AOC Haut-Medoc. På toppen er gjerne kommuner eller små områder avgrenset på andre måter, men egen AOC betegnelse. Dagens etappe tar oss gjennom noen av de aller ypperste av slike AOC-kommuner.

I 1855 ble det laget en klassifisering av viner fra Medoc, hvor de er delt inn i 5 crus. Den har bare blitt endret én gang siden 1855, da Ch Mouton Rothschild i 1973 ble flyttet opp fra 2. til 1. cru. Mange mener at den burde ha vært revidert oftere, men at den fortsatt i forbausende grad reflekterer kvalitetsnivået. Beliggenheten betyr veldig mye for kvaliteten, og derfor er det ikke så veldig overraskende at en slik klassifisering kan være relativt stabil. Men det er nok også en del selvforsterkende mekanismer her. De høyest klassifiserte vinene får de beste prisene, og kan bruke mer penger i produksjonen. Gode viner som faller utenfor denne klassifiseringen, gjerne klassifisert som Cru bourgeois, kan være meget gode kjøp. Mange av dem burde ha vært med i klassifiseringen, men oppnår ikke reklameeffekten og dermed priseffekten av å være blant de utvalgte.

Les en kommentar til 1855-klassifiseringen fra  Jean-Guillaume Prats, general manager på annenkategorislottet Château Cos d’Estournel i St-Estèphe (Decanter). Se også La route du vin : offrez-vous le meilleur du Médoc !

Etter 25 km sykler rytterne inn i det første av de høyest klassifiserte områdene: Margaux. Det er denne kommunen som har flest slott på 1855-listen, men de som kan mer om slikt enn meg mener at slett ikke alle forsvarer plassen. Margaux var for noen 10-år siden nede i en bølgedal, men har tatt seg opp igjen. Her produseres noen av de mest elegante vinene i Medoc.

Et av de første slottene man passerer er Ch. Desmirail. Det er et 3. cru slott,  men tro ikke at det betyr at det er en tredjeklasses vin. All klassifisert vin holder et høyt nivå og ditto pris. Men Christer Berens, som har smakt langt flere edle dåper en hva jeg har gjort, mener det burde rykke ned til 5. cru. Vinmonopolet har en årgang 2005 til 355 kr.

Det ypperste i Margaux er Ch. Margaux, et av de fem slottene i premier cru. Man må grave dypt i lommeboken om man vil ha slike viner. Vinmonopolet kan tilby årgang 2006 til 433o kr og årgang 2004 til 3960 kr. Ch. Palmer er en annen utmerket vin fra Margaux som ligger lett ved traseen, men den er i øyeblikket ikke tilgjengelig på Vinmonopolet. De hadde inntil nylig årgang 2000 til 3230 kr. Også dette er en 3. cru vin. Men holder vi oss fortsatt til Christer Berens, mener han at Ch. Palmer burde rykke opp til 2. cru.  Ch. Kirwan er klassifisert i samme kategori som Ch Palmer, men holder vel ikke helt det samme nivået. Vinmonopolet har årgang 2000 til 649 kr.

Mer informasjon om Margaux finner du på maisonduvindemargaux.com.

Ute av Margaux er syklistene tilbake i Haut-Medoc og de sneier området Moulis-en-Medoc, omtrent der andre mellomtid tas. Det lages utmerket vin i området, men i så celebert selskap som vi har i dag når den likevel ikke helt opp.

Når det nærmer seg mål, etter ca 45 km, kommer syklistene igjen inn i et av de store vinområdene: Saint-Julien. Dette er den minste kommunen i Medoc. Her produseres velbalansert vin som er både karakterfull og elegant. Den har gjerne en frutighet som gjør at også kan drikkes relativt ung. I St. Julien har man kanskje den mest moderne vinstilen i Bordeaux, med fruktighet og saftighet som balanserer mot en fin syre- og tanninstruktur.

I det syklistene kommer inn i Saint-Julien passerer de rett ved Ch Beychevelle, et 4. cru slott som vår venn Christer Berens mener bør rykke opp til 3. cru. Vinmonopolet har den i årgang 2003 til 630 krCh. Leoville Barton er en 2. cru vin, og da blir det straks andre priser — særlig når det er en vin blant den som kunne vært opprykkskandidater. Vinmonopolet har årgang 2003 til 2300 kr og årgang 2000 til 2190 krCh. Talbot har lenge vært populær i Norge, i den grad viner i dette prisleiet kan bli populære. I øyeblikket er den ikke inne på Vinmonoplet, men var inntil nylig inne i årgang 2005 til 775 kr. Jeg kan ikke skryte på meg å ha drukket veldig mye vin fra 1855-klassifiseringen. Men jeg har hatt gleden av å drikke noen flasker Ch. Talbot som alle har vært meget gode. Det er en 5. cru vin, men prisen antyder at dette er en vin som kunne ha fortjent en høyere plassering. 2009-årgangen har akkurat kommet på markedet en primeur (forhåndskjøp, leveres når den er leveringsklar) og får mye skryt.

Målgang er i Pauillac som representerer det beste Medoc kan by på. Tre av de fem 1. cru vinene kommer fra Pauillac. Det er Ch. LatourCh. Lafite Rothschild og Ch. Mouton Rothschild.

Hugh Johnson og Jancis Robinson skriver i sin Vinens verden:

“Hvis man skulle velge en enkelt kommune av de mange i Bordeaux or å sette øverst på liste, ville det ikke være tvil: De kune bare være Pauillac.”

Vinmonopolet kan tilby Ch. Latour i årgang 2004 til 5340 kr, årgang 1995 til 4514 kr og årgang 2006 til 4330 kr. Ch. Lafite Rothschild kan vi få i årgang 2004 til 4950 kr og årgang 2006 til 4330 krCh. Mouton Rothschild er inne i årgang 2006 til 4330 kr. Hvis man liker konseptet med kunstnervin, hvor en ny kunstner designer etiketten hvert år, da er Ch. Mouton Rothschild den mest eksklusive kunstnervinen man kan samle på. Så vidt jeg vet var det disse som begynte med kunstnervin — som om de ikke har god nok vin til å kunne klare seg uten slike salgsgimmick. Dette er vin for store anledninger og fete lommebøker.

Skal man ha moden vin i denne klassen må man virkelig grave dypt i lommeboken. Jeg leste akkurat at et lite parti på 13 flasker Ch. Lafite Rothschild 1982 ble solgt på en auksjon i Frankrike til 2.925€ pr flaske. (Og jeg har en slik flaske liggende! Det må være den beste investeringen jeg har gjort. Men jeg skulle ha kjøpt en kasse, og ikke bare en flaske den gangen.)

Man finner ingen rimelige viner fra Pauillac. Men det finnes i alle fall noen som ikke er fullt så dyre som de i 1. cru. Vinmonopolet hadde inntil nylig 2. cru-vinen Ch. pichon-Longueville Baron i årgang 2005 til 1740 kr. Les Forts de Latour er andrevinen til Ch Latour. Den er laget av druer fra vinstokker på hovedområdet som er yngre enn 12 år, druer fra noen områder utenfor Latours aller beste område og noen ganger hovedvinen hvis de synes den ikke er helt opp til den standarden de krever av en Ch Latour. Det er nok også en utmerket vin, men ikke akkurat billig den heller. Årgang 2000 koster 1563 kr på Vinmonopolet.

Ch. lynch Bages 5. cru 2003 865 kr, Ch. grand-Puy-Lacoste 2005 830 og 2006 585, Ch. Pontet Canet 2006 750kr, 2007 650kr, 2004 560kr, 2001 510kr, Ch. Batailley 2002 400kr.

Artikkel (Decanter): Bordeaux: Pauillac’s fifth growths.

Mer informasjon om Pauillac kan du finne på www.pauillac-medoc.com.

En god Bordeaux bør lagres. Legger man så mye penger i en vin som man må for å få en av de bedre som er nevnt her, så bør man ikke drikke den før den er moden. Så kanskje bør man kjøpe noen flasker som man kan ha til en senere anledning og heller drikke en litt enklere Medoc til denne etappen — om man da ikke kan hente opp en moden bordeaux fra kjelleren.

Mye av den beste vinen selges en primeur, hvilket vil si at den selges før den er tappet. Man kan nå kjøpe bordeauxvin årgang 2009 en primeur, og få den levert når den er tappet — kanskje om et par år. På den måten slipper produsentene å binde så mye likviditet i stort lager av kostbar vin.

Et av de mer spesielle sportsarrangementer i Medoc er Marathon du Medoc. Man løper fra vinslott til vinslott, og får rikelig med smaksprøver underveis. Noen prioriterer å løpe, andre drikke. Og siden det ikke akkurat er sportsdrikk man får servert, kan noen få problemer med å fullføre. I år går løpet av stabelen 11. september. De kaller det verdens lengste marathon, uten at jeg helt vet hvorfor eller hvor lang den er. Kanskje er det fordi mange har problemer med å holde en rett linje.

[mappress]

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.