Det er en ting som er sikkert når det gjelder Tour de France: Touren ender i Paris. I alle fall ville det være en sensasjon, revolusjon og skandale på en gang om man skulle finne på å endre dette. Så den siste delen av min vin-tour kunne jeg starte på før de andre etappene var kjent.
At det måtte bli champagne til sisteetappen var også temmelig klart. Men jeg visste ikke da at man også kom til å legge inn to Champagne-etapper på årets tour, fjerde etappe til Reims og femte etappe fra Epernay. Men noe tåler å gjentas — blant annet Paris og champagne.
Men også i dag tar vi et blikk på etappene som skal sykles. Når dette legges ut gjenstår tre etapper: En helt flat etappe fra Salies-de-Béarn til Bordeaux, en tempoetappe i Medoc og altså denne siste etappen inn til Paris og Champs-Élysées.
Det kjempes om fire trøyer i Tour de France. De gule går til den som har best tid sammenlagt og den hvite går til den rytter under 25 år (født før 1. januar 1985) som har best tid sammenlagt. Det må skje et alvorlig uhell om den ikke skal gå til Andy Schelck. Disse to er enkle å forstå. Men det deles også ut to peongtrøyer: den grønne og den rødprikkete. Det er den grønne som omtales som poengtrøyen.
Den rødprikkete trøyen, klatretrøyen, ble avgjort i går. Det gjenstår ingen topper. Den gikk til Anthony Charteau. Det gis poeng til den som er først over kategoriserte topper, fler desto vanskeligere toppen er. De beste klatrerne under årets tour har uten tvil vært Andy Schleck og Alberto Contador. Men de har ikke prioritert klatrekonkurransen.
Til den grønne trøyen gis poeng for beste plasseringer. Først og fremst gjelder plassering i mål, men det deles også ut poeng for mellomsprinter. Det gis flest poeng på de flate etappene: 25 ryttere får poeng, 35 til bestemann. På moderate fjelletapper får 20 ryttere poeng, 25 til bestemann, og på de harde fjelletappene gis poeng til de 15 beste, 20 til bestemann. Om de har samme tid i mål eller om 15. mann ligger 20 minutter bak vinneren, spillere ingen rolle. Det er plassering, ikke tid som teller. Også for prologen og tempoetappen gis det poeng til de 10 beste, 15 til bestemann.
I praksis har sprinterne en fordel i kampen om den grønne trøyen. Det er på de typiske spurtetappene at det deles ut flest poeng. Luftmotstanden gjør at det er mye tyngre å sykle alene enn i et felt, så det er ikke lett å rykke fra feltet. Og i en massespurt er det bare de raskeste og galeste som klarer å kaste seg de nødvendige meterne foran. Så lenge feltet kommer sammen til mål får alle samme tid, så de som har ambisjoner om sammenlagtseier vil ikke risikerere noe ved å kjempe om seieren i spurten.
De moderate fjelletappene vil ofte vinnes av ryttere som ikke konkurrerer om den grønne trøyen. Hvis et brudd holder til mål, og det er gjerne på slike etapper et brudd får gå, så er som regel ikke noen av kandidatene til gul, grønn eller hvit trøye med i det bruddet. Hovedfeltet kontrollerer bruddet. Hvis det sitter noen trøyekandidater i bruddet vil ikke lagene til deres konkurrenter tillate at bruddet får gå, og kjører det inn. Hvis bruddet er “ufarlig” kan det hende det får gå — og en “rouleur” kan samle noen poeng. Av samme grunn vil ofte poengene fra mellomsprintene gå til de som sitter i brudd, ikke til de som konkurrerer om poengtrøyen.
På de harde fjelletappene er de som konkurrerer om poengtrøyen som regel ganske sjanseløse. Men det deles ut poeng der også, og derfor kunne Thor Hushovd kapre noen poeng på 16. etappen og gjenvinne trøyen. Det gis også plasseringspoeng på lørdagens tempoetappe, men de som konkurrerer om poengtrøyen har neppe noe å hente der — og satser derfor heller på å spare krefter til den siste finalen. På tempoetappen kommer slaget til å stå mellom de som slåss om tid sammenlagt, samt tempospesialister som vil vinne etappen. Kanskje kan Edvald Boasson Hagen vise seg fram.
Erik Zabel er den som har vunnet flest poengtrøyer i Tour de France (seks). Han var ikke nødvendigvis den raskeste, men den smarteste. Og han satt gjerne med over fjell der andre sprintere falt av — og tok poeng på samme måten som Thor Hushovd gjør nå.
Den etappen de sykler i dag er paddeflat, så her blir det nok massespurt. Så får vi se hvem som har krefter igjen etter fjellene. Thor Hushovds ledelse på fire poeng er på ingen måte betryggende, men den endlige avgjørelsen faller nok ikke på denne etappen. Han må slå Petacchi i minst en av de gjenværende spurtene og han må ikke havne for langt bak Mark Cavendish om han skal beholde trøyen.
Det endelige slaget om den grønne trøyen kommer nok til å stå på den siste etappen, som vi nå skal se på.
20. og siste etappe starter i Longjumeau og ender i Paris på Champs-Élysées. Longjumeau ligger like utenfor Paris, omtrent ved enden av rullebanen på Orly flyplass (i motsatt ende i forhold til terminalen). Det er en kort etappe, bare 102,5km.
I Paris produseres det ikke vin. Det vil si, det produseres litt vin på Montmartre. Men det produseres bare ca 1.700 flasker i året (á 0,5 l) og de er ikke i vanlig salg. Man kan kjøpe dem under den årlige vinfestivalen Fête des Vendanges de Montmartre (oktober). Vinen skal minne om Beaujolais Nouveau og koste ca 40€ pr flaske. Den er neppe verdt prisen. Jeg kan ikke tenke meg at det er noen grunn til å lete etter vin fra Montmartre for å markere avslutningen av Tour de France med mindre man er veldig glad i kuriositeter eller har et svært romantisk forhold til Montmartre. Vi får heller dra knapt 150 km i retning øst-nordøst, til stedet som leverer vin for å feire de store aneldninger: Til Champagne!
Nå har vi allerede vært i Champagne og den forutseende sikret seg kanskje noen flasker allerede da for å ha til avslutningen. Når man feirer med champagne drikkes den ikke som aperitif og den følges ikke av mat. Hvilken champagne jeg ville ha valgt kommer i noen grad an på været. Hvis det er varmt og fin sommer kan en frisk “blanc de blancs” være fristende. Da vil jeg minne om Diebolt-Vallois Blanc des Blancs Brut, som jeg kommenterte til 5. etappe. Men til slike anledninger passer også en standardchampagne utmerket. Men jeg ville valgt en som går mot det lette og elegante, som f.eks. Louis Roederer eller Ruinart.
Aftenposten kunne tidligere denne uken melde at norske jordbær nå er på sitt beste. Så kanskje kan man markere avslutningen av Tour de France med champagne og norske jordbær. I såfall ville nok jeg ha valgt en halvtørr champagne. Men skal jeg være helt ærlig ville jeg ha gått utenfor Frankrike for å finne en vin til jordbær. En italiensk Moscato d’Asti eller enda bedre en Brachetto d’Acqui passer etter min smak vel så godt til jordbær. Til avslutningen av Tour de France ville jeg nok da velge å droppe jordbærene og beholde champagnen — eller ta dem hver for seg.
Champagne er musserende vin laget i området Champagne. Men om champagne er den mest kjente og selve dronningen blant musserende viner, så er den ikke den eneste. Og som vi har lært i løpet av touren: Det var ikke i Champagne de først startet med produksjon av slik vin. Die, Gaillac og Limoux produserte alle slik vin lenge før DOM Perignon først satte sin fot i Champagne i 1668. Mye musserende vin kan med rette kalles champagneetterligninger, men det gjelder ikke de nevnte viner. Hvem som først laget slik vin blir de nok ikke helt enige om — flere vil gjerne hevde at det var i deres område. Men her blir champagnen etterligningen — selv om mange vil mene at den for lengst har overgått originalen.
Noen sier til og med at den første musserende vinen ble proudsert i England av en viss Christopher Merret. Men i og med at han ble født nesten hundre år etter at slik vinproduksjon er dokumentert i Limoux, tror jeg ikke særlig mye på den versjonen av historien.
Kanskje kommer vi innom andre musserende viner når vi skal følge fremtidige utgaver av Tour de France. Det kommer an på hva slags traséer man velger.
Men om Paris ikke er stedet for vinproduksjon, så er det et utmerket sted å kjøpe vin. Den som vil ha det kjente og det dyre finner mye hos Fauchon på 24-26 place de la Madeleine. Der finner man også mye annet godt. Men det er ikke dit man går om man har et litt stramt budsjett. Og det er mer interessant å lete etter godbiter andre steder. Bladet La revue du Vin de France nevner i siste nummer noen vinhandlere (cavistes) i Paris. Jeg kjenner dem ikke annet enn gjennom denne omtalen, men kanskje stikker jeg innom noen av dem neste gang jeg er i Paris. De som nevnes er:
Le Vin en Tête
30, rue des Batignolles
75017 Paris
www.levinentete.fr
Cave de l’Insolite
30, rue de la Folie-Méricourt
75011 Paris
La Vinia
3, boulevard de la Madeleine
75001 Paris
www.lavinia.fr
La Dernière Goutte
6, rue Bourbon-le-Château
75006 Paris
www.ladernieregoutte.net
Caves Augé
116, boulevard Haussman
75008 Paris
www.cavesauge.com
På bladets nettsider nevnes i tillegg
Cave Balthazar
16, rue Jules Guesde
75014 Paris
www.cavebalthazar.com
La Revue du Vin de France har også en kategori som de kaller Les Caves à Manger, altså vinhandlere hvor man kan spise. Jeg har ikke besøkt noen av disse. Men det ser ut til å være stedet hvis man velger vinen først og så vil ha noe å spise til vinen. Det høres absolutt ut til å være steder verdt å besøke. Dette er stedene som nevnes:
Le Verre Volé
67, rue de Lancry
75010 Paris
www.leverrevole.fr
Cave de l’Os à Moelle
181, rue de Lourmel
75015 Paris
Chapeau Melon
92, rue Rébeval
75019 Paris
Les Papilles
30, rue Gay-Lussac
75005 Paris
www.lespapillesparis.fr
La Crèmerie
9, rue des Quatre-vents
75006 Paris
lacremerie.fr
Juvenile’s
47, rue de Richelieu
75001 Paris
Den siste sies å være den eneste baren i Paris hvor man serverer haggis, om noen skulle være interessert i å spise det når de besøker Paris. Om jeg besøker denne baren er det nok ikke for å spise haggis.
Når vi nevner alle disse vinhandlerne, så er det også verdt å nevnet at vår egen Vinmonopolet kanskje er verdens mest velassorterte vinhandler, med ca 13.000 artikler i sine lister. Selv om jeg prinsipielt ikke er tilhenger av monopol, så ville det vært tragisk om det skulle forsvinne og bli erstattet av et kjedelig REMA-utvalg av vin, solgt i butikker uten noen varekunnskap.
Tour de France har ikke laget en egen Tourist Guide for siste etappen, slik de har gjort for alle de tidligere etappene. Kanskje er det for mye å velge i, kanskje er Paris mer enn kjent nok, og kanskje finnes det nok. Jeg skal heller ikke gi meg i kast med en turistguide for Paris. Men jeg vil nevne tre nettsteder som det kan være verdt å se nærmere på. De to første er blogger skrevet av nordmenn, bosatt i Paris.
Erik Aasheim er freelance journalist bosatt i Paris. Så vidt jeg vet arbeider han mest for NRK og Dagens Næringsliv. Hans mange utmerkede reportasjer fra Frankrike og Paris er tilgjengelig på hans blogg iFrance Reporting på ifrance.wordpress.com. Her finner man også tips om restauranter og annet som er nyttig å vite om Paris.
Morten Josefsen er doktorgradsstudent i finans, bosatt i Paris. Han kaller sin blogg Tankeløse Plukk, men det han skriver er slett ikke tankeløst. Du finner den på http://josefsen.org. Hans blogg ligner på min i den forstand at det er en blanding av fag og alt annet som måtte interessere bloggeren, så som Paris, turist, moro, osv. Se også innom seksjonen plukk.josefsen.org, med korte innlegg, betraktninger og billedblogger — bl.a. om å sykle i Paris. (Det mangler en henvisning til denne fra forsiden, Morten.)
Endelig vil jeg nevne nettstedet til Réunion des Musées Nationaux, www.rmn.fr. Her finner man oversikt over utstillinger m.m. Men det viktigste er at man kan kjøpe billetter på forhånd (og skrive dem ut fra nettet). Til populære utstillinger kan det være lange køer. Kjøper man billett på forhånd kan man f.eks. kjøpe billett med inngangstid mellom 10.30 og 11.00, og kan da gå forbi de uten billett som står i lang kø og blir surere og surere etter hvert som de ser andre bare gå forbi hele køen. Har man ikke vært tilstrekkelig forutseende og allerede er i Paris, kan man også kjøpe billetter hos Fnac og en del andre steder. Man får mer ut av tiden på den måten. Jeg har også på en nettside nevnt noen steder jeg alltid pleier å stikke innom når jeg er i Paris.
Jeg vil også anbefale Atlas des Parisiens. Dette er hva man kan kalle et historisk demografisk atlas. Det forteller om hvem som bor i de ulike bydelene og hvem som bodde der tidligere, hvor finner man ulike yrkesgrupper, etniske grupper, osv. Det er virkelig en interessant kulturhistorie om Paris. Jeg har lett etter tilsvarende atlas for andre storbyer, men dessverre uten å finne noe som ligner.
Og dermed var det slutt for denne gangen. Men det kommer nye etapper med nye viner i 2011. Og skulle Seterpartiets Kjersti Toppe eller andre mørkekvinner og -menn mot formodning få gjennomslag for sitt forslag om å forby vintester, så har jeg tenkt å legge til grunn at det ikke gjelder for slike som meg. Jeg vil heller ikke la politikere eller andre bestemme hva jeg skal få lov til å skrive om.
De som vil gjenoppleve noe kan se Le Tour Will Arise – TDF Grande Finale Music Video, laget av Finn-Erik og Nils for TV2.
Le Tour Will Arise – TDF Grande Finale Music Video from Finn-Erik & Nils on Vimeo.
Det vi så langt vet er at Tour de France 2011 vil starte fra Passage du Gois ved Atlanterhavskysten, like syd for utløpet av Loire lørdag 2. juli. Første etappe vil være en vanlig etappe, altså ingen prolog i 2011, og den vil ende i Mont des Alouettes. Deretter vil det være 23km lagtempo rundt Les Essarts. Tredje etappe starter i Olonne-sur-Mer ute ved kysten, men hvor den etappen ender er ennå ikke offentliggjort. Men etter tradisjonen skal man inn i Pyreneene før Alpene det året.
Vinmessig betyr det at vi i begynnelsen vil holde oss i Vendée, litt syd for de mer kjente appelationene i nedre Loire, som Muscadet og Anjou, og vest for Saumur og Poitou. Hvordan jeg vil legge det opp kommer an på hvor man fortsetter. Men det skal vanskelig gjøres å unngå enten de større Loire-appelationene i nord og vest, eller Cognac i sør når man skal videre fra Olonne-sur-Mer. Kanskje svinger de også innom tegneseriebyen Angoulem.
Og selv om det ikke er offisielt annonsert ennå, vet vi nok også at det hele ender på Champs Elyssées i Paris 24. juli 2011. Vi vet ikke hvor siste etappen vil starte, men det er i grunnen mindre interessant. Det blir nok champagne da også.
Jeg har allerede begynt å glede meg, både til vinen og til touren.
Vi tastes i juli 2011.
[mappress]
Les vins du Tour de France 2010
- Innledning
- Prolog — nederlandsk øl og en liten genever
- 1. etappe, Rotterdam — Brussel: Mens mannen var ute etter øl
- 2. etappe, Brussel — Spa: På vannvogna
- 3. etappe: Wanze — Arenberg Porte du Hainaut. Med øl for en dronning
- 4. Etappe: Cambrai > Reims. Champagnegalopp
- 5. etappe: Épernay > Montargis. Exit Champagne
- 6. etappe: Montargis > Gueugnon — Saken er biff
- 7. etappe. Tournus > Station des Rousses. Fra Bourgogne til fjellet
- 8. etappe: Station des Rousses > Morzine-Avoriaz. Fra fjell til fjell
- 9. etappe: Morzine-Avoriaz > Saint-Jean-de-Maurienne: Høye fjell og vin i dalene
- 10. etappe: Chambéry > Gap. Hva passer på nasjonaldagen?
- 11. etappe: Sisteron > Bourg-lès-Valence. Fra Alpene til Rhône
- 12. etappe: Bourg-de-Péage > Mende. Vin og sjokolade
- 13. etappe: Rodez > Revel. Ned fra Massif Central
- 14. etappe: Revel > Ax-3 Domaines. Med vind og musserende vin inn i Pyreneene
- 15. etappe: Pamiers > Bagnères-de-Luchon. Varme bad, men lite vin
- 16. etappe: Bagnères-de-Luchon > Pau. Varme bad og søt dessertvin
- 17. etappe: Pau > Col du Tourmalet. Ta med drikke fra start
- 18. etappe: Salies-de-Béarn > Bordeaux. Biff med béarnaise og rød bordeaux
- 19. etappe: Bordeaux > Pauillac. Medoc — det beste fra Bordeaux
- 20. etappe: Longjumeau > Paris Champs-Élysées. Grand finale — Champagne!
- Doping
- Doping II — etter EM i friidrett
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.