Sykkeljåleri?

Bjørn Faar­lund har vært på ferie i Amster­dam og har sett hvor­dan folk syk­ler. Under over­skrif­ten Syk­kel­kos begyn­ner han slik:

Etter noen dager på ferie i Amster­dam har jeg fått en syk­kel-åpen­ba­ring. En syk­kel er en del av hver­da­gen, og slik skal den se ut også. Den tren­ger et baga­sje­brett, og ikke fancy far­ger. Den tren­ger en støt­te for å kun­ne set­te den uten­for job­ben, og ikke dekk som kan tåle en fjell­tur. For hvor man­ge av oss har egent­lig brukt syk­ke­len til noe mer dra­ma­tisk enn å for­se­re dår­li­ge nors­ke vei­er og sti­er? I Amster­dam syk­ler alle, enten du er pyn­tet til fest, i dress på vei til job­ben, eller skal til butik­ken med barn foran og bak.”

Syk­ke­len er en del av hver­da­gen for man­ge. Men hvil­ken hver­dag? Far­ge­ne er en ting — men tren­ger vi vir­ke­lig et baga­sje­brett? Jeg har baga­sje­brett på mine hver­dags­syk­ler. Men tren­ger jeg egent­lig det? Det enes­te jeg bru­ker baga­sje­bret­tet til er av og til å hen­ge på en syk­kel­ves­ke — men van­lig­vis bru­ker jeg hel­ler en rygg­sekk.

Hel­dig­vis er det en del syk­kel­sta­ti­ver slik at man strengt tatt ikke tren­ger støt­te. Men jeg har også støt­te på mine hver­dags­syk­ler. At den mon­te­res på i butik­ken for­di jeg vil ha den, og ikke kom­mer fer­dig­mon­tert fra fab­rikk enten man vil ha den eller ikke, synes jeg er helt greit. Det sam­me synes jeg om baga­sje­brett.

Kan­skje behø­ver ikke dek­ke­ne å tåle en fjell­tur. Gro­ve knas­te­møst­re gir stort sett bare eks­tra rulle­mot­stand for alle oss som tross alt syk­ler mest på asfalt. Men de må tåle hul­le­te asfalt, for­taus­kan­ter, osv. Og belast­nin­gen er vel omtrent like stor som på fjell­tu­rer — om man ikke er av de aller råes­te på fjel­let.

I Nor­ge, i alle fall i Oslo, syk­ler man­ge. Det er ikke uvan­lig å se dress­kled­de folk med med rygg­sekk på syk­kel på vei til eller fra jobb. Had­de for­hol­de­ne vært lagt til ret­te for syk­ling vil­le vi nok ha sett langt fler. Sær­lig er det dår­lig til­rette­lagt for syk­ling inne i byen, så noen kul­tur for bysyk­ling har våre poli­ti­ke­re sør­get for at ikke har fått uvik­le seg,

Det kan godt hen­de at Bjørn Faar­lund kla­rer seg med syv gir. Skrur jeg klok­ka en del år til­ba­ke har jeg hatt syk­kel uten gear, med tre, 10 og 18. Nå har jeg 20, 21 og 24, om jeg hus­ker rett. Jeg tren­ger sik­kert ikke så man­ge. Men jeg bru­ker alle, på alle syk­le­ne.

Amster­dam er flat. Det er ikke Oslo. En av mine ven­ner har en bysyk­kel som kan­skje er omtrent slik Bjørn Faar­lund mener syk­le­ne bør være: Kraf­tig og tung, med baga­sje­brett og få gear. Den har han tatt med hjem fra Paris, hvor den fun­ger­te utmer­ket. Han bor på Vetta­kol­len. Han har også en off-road syk­kel som så man­ge i Nor­ge har. Han bru­ker som regel ikke bysyk­ke­len når ha syk­ler til og fra byen.

Jeg har fak­tisk bak­brems på alle mine syk­ler. Det er mulig Bjørn Faar­lund ten­ker på pedal­brems, noe jeg hel­dig­vis ikke har. Jeg synes det er langt let­te­re å kon­trol­le­re en hånd­brems. Med pedal­brems er man avhen­gig av at peda­le­ne står i rett stil­ling når man skal brem­se, man må brått skif­te beve­gel­ses­ret­ning når man skal brem­se, og man må flyt­te tyng­den bak­over for å brem­se mens tyng­den natur­lig flyt­tes frem­over på grunn av opp­brem­sin­gen. And­re kan like pedal­brems, jeg gjør det ikke. Jeg føler meg utrygg på en syk­kel med pedal­brems sam­men­lig­net med en syk­kel med hånd­brem­ser.

Jeg har skjer­mer på mine hver­dags­syk­ler. Men reg­ner det og er vått , da hjel­per det ikke så vel­dig mye med skjer­mer.

Setet skal være bredt og mykt, skri­ver Bjørn Faar­lund. Det må han gjer­ne mene. Jeg har et rela­tivt bredt og mykt sete på en av mine syk­ler. Det vur­de­rer jeg å skif­te ut med et som er sma­le­re og har­de­re — jeg synes det er bed­re å sit­te på.  Og hva slags sitte­stil­ling som er beha­ge­lig, det er vel også en smak­sak.

I som­mer syk­let jeg i et par uker 2x25 km eller mer pr dag. Jeg nøt å syk­le på min nye lande­veis­syk­kel. Tid­li­ge­re har jeg syk­let sam­me strek­ning på min hver­dags­syk­kel i Frank­ri­ke, som i lik­het med min hver­dags­syk­kel i Nor­ge er en hybrid — med 21 eller 24 gir. Å syk­le den­ne strek­nin­gen på en slik syk­kel som Bjørn Faar­lund mener at vi bør ha vil­le vært helt uak­tu­elt. And­re som kan­skje syk­ler 5, 10 eller 15km vil nok også ha en syk­kel som er egnet for fart og dis­tan­se.

Jeg skul­le selv­sagt gjer­ne hatt mulig­he­ten til å ta en dusj når jeg kom fram, men for­hol­de­ne var slik at det ikke lot seg gjø­re. Men pas­ser man på ikke å trå til alt for hardt og skif­ter fra syk­kel­buk­se og syk­kel­trøye til “sivil” når man kom­mer fram, så går det bra. Så får man hel­ler trå til litt mer på vei hjem igjen og ta en dusj da. For­øv­rig møter jeg man­ge på lande­veis­syk­kel i alle far­ger og fason­ger i Frank­ri­ke.

Hvor fort jeg syk­ler er ikke nød­ven­dig­vis et spørs­mål om å spa­re et par minut­ter. Hvis jeg syk­ler for å kom­me fra A til B er det et spørs­mål om å fin­ne min ryt­me, men far­ten må selv­føl­ge­lig også til­pas­ses tra­fik­ken. Noen fore­trek­ker å syk­le lang­som­mere, and­re syk­ler for­te­re. Greit nok. Bjørn Faar­lund kan fin­ne sin ryt­me og sin fart. Men ver­ken Bjørn Far­lund eller and­re skal for­tel­le meg hva som er pas­se fart for meg. Syk­ler jeg for å tre­ne hand­ler det om å fin­ne en fart som gir rik­tig tre­nings­be­last­ning for meg. Men tre­nings­fart er sik­kert kna­pt nok opp­var­ming for Thor Hus­hovd, og jeg vil­le nep­pe ha klart å hen­ge med selv når han er ute på en “lett trille­tur”. Vi får fin­ne vår egen fart. And­re gan­ger er jeg kan­skje bare på en kose­tur, gjer­ne sam­men med and­re, og det går i et mye lang­som­mere tem­po.

Bjørn Faar­lund vil ha fer­dig­mon­tert lykt. Jeg fore­trek­ker en som gir godt lys, noe fer­dig­mon­ter­te lyk­ter sjel­den gir. Han synes visst hel­ler ikke alt folk bør bru­ke hjelm — for det gjør de ikke i den nyfrels­tes Mek­ka. Jeg bru­ker nes­ten all­tid syk­kel­hjelm. Det er hodet jeg lever av, og jeg kan ikke sto­le på at alle and­re bru­ker hodet i tra­fik­ken, selv om jeg gjør det. Men jeg er ikke til­hen­ger av et påbud om hjelm. Vi over­dri­ver det dra­ma­tis­ke. Det gir bed­re helse­ge­vinst om folk syk­ler uten hjelm enn om de lar være å syk­le for­di de ikke vil bru­ke hjelm, selv om det kan­skje fører til noen fle­re knus­te hoder.

Bjørn Faar­lund er også åpen­bart dår­lig ori­en­tert om hva som fin­nes av syk­ler på det nors­ke mar­ke­det.  Han kan f.eks. vel­ge en av dis­se. Det er sik­kert and­re pro­du­sen­ter som lager til­sva­ren­de model­ler for de som gjer­ne vil ha sli­ke syk­ler.

Som så man­ge nyfrels­te hyl­ler Bjørn Faar­lund sitt Mek­ka, og snak­ker varmt om at man har gam­le og robus­te syk­ler. Den vik­tigs­te grun­nen til at folk har gam­le syk­ler i Amster­dam er at så man­ge syk­ler blir stjå­let. Van­lig­vis har man en tom­mel­fin­ger­re­gel som sier at man bør kjø­pe en lås som kos­ter 10% av det man betal­te for syk­ke­len. Kjø­per man en syk­kel til 7.000 bør man alt­så kjø­pe en lås til 700 kr. Men i Amster­dam er rådet at man kjø­per en bil­lig syk­kel, og så beta­ler mer for låsen enn man betal­te for syk­ke­len.

Bjørn Faar­lund må gjer­ne kjø­pe en tung og robust syk­kel med få gir, pedal­brems og baga­sje­brett hvis det pas­ser for hans behov. Men jeg blir all­tid opp­gitt over nyfrels­te som har sett lyset og der­for skal for­tel­le alle oss and­re hva vi egent­lig bør ha. Den syk­ke­len som Bjørn Faar­lund øns­ker seg kun­ne jeg kan­skje ha tenkt med som en syk­kel nr fire eller fem.

Min hver­dags­syk­kel er som nevnt en “midt på tre­et” hybrid. Den er utmer­ket til å syk­le fram og til­ba­ke til job­ben, som er ca 2 km, og den er ikke så dyr at jeg må ta den med inn på sove­rom­met eller inn på kon­to­ret. Men den er også grei nok til å syk­le en mil eller to langs lande­vei, og til å syk­le på vei­ene i mar­ka. Nylig kjøp­te jeg en lande­veis­syk­kel som jeg har stå­en­de i Frank­ri­ke. Det ga mer­smak og jeg vil gjer­ne ha en slik her i Nor­ge også.. Sam­ti­dig øns­ker jeg meg en mer ren­dyr­ket ter­reng­syk­kel til mar­ka­syk­ling. Hvil­ken som vil være nr to og tre av dis­se, har jeg ikke blitt enig med meg selv om. En sam­men­legg­bar syk­kel kun­ne også være kjekt å ha, for å kun­ne syk­le på det sted man kom­mer til når man f.eks. rei­ser med bil. Og så kan­skje en ren­dyr­ket bysyk­kel, av den typen Bjørn Faar­lund mener at vi alle bør ha.

Det er sik­kert en del jåle­ri og svin­gen­de moter, også når det gjel­der syk­ler. Men de fles­te har gans­ke ujå­le­te syk­ler som ikke er vel­dig dyre. De kos­ter langt mind­re enn det folk glatt beta­ler for å få metal­lic lakk eller litt mer fancy fel­ger på bilen. Og man behol­der gjer­ne sine syk­ler mye len­ger enn folk behol­der sine biler. De fles­te syk­ler ikke på “Birken-utstyr” eller “Tour de Fran­ce syk­ler”. Men sam­men­lig­ner man med hvor unød­ven­dig dyre biler folk gjer­ne kjø­per, så er fak­tisk hel­ler ikke “Tour de Fran­ce syk­ler” spe­si­elt dyre. Den sis­te syk­ke­len jeg kjøp­te kos­tet mind­re enn den PCen jeg bru­ker når jeg skri­ver det­te, og kom­mer sik­kert til å vare mye len­ger. Folk flest vel­ger nok syk­ler ut fra sine behov, men dis­se beho­ve­ne er kan­skje ikke iden­tis­ke med Bjørn Faar­lunds behov eller beho­ve­ne til de som bor i Amster­dam. Der­for vel­ger man and­re syk­ler.

Kjøp deg din Amster­dam­syk­kel du, Bjørn Faar­lund. Men ikke for­tell oss and­re hva slags syk­ler vi bør ha.

Print Friendly, PDF & Email
  • Bjørn Faar­lund

    Takk for rask respons! Jeg er helt enig i at alle må få gjø­re som de vil, og jeg mener jo ikke det er galt med syk­ler som er egnet for tre­ning. Det jeg sav­ner er en kul­tur for å bru­ke syk­ke­len til all slags små­tu­rer. Der tror jeg mer prak­tis­ke syk­ler som invi­te­rer til å syk­le for eksem­pel til butik­ken og til­ba­ke i et beda­ge­lig tem­po vil få fle­re av oss til å drop­pe bilen for den­slags turer. Jeg skul­le øns­ke de DBS-syk­le­ne du viser til også kun­ne bli mar­keds­ført litt mer. De er ikke let­te og få øye på i butik­ken eller i annon­ser. Og så tren­ger vi selv­føl­ge­lig som du nev­ner bed­re syk­kel­vei­er. Hvor­for ikke far­ge asfal­ten rød slik de gjør i man­ge and­re land? Da skjøn­ner både fot­gjen­ge­re og bilis­ter hvem det er som sty­rer den delen av kjøre­ba­nen.

  • Olav­Tor­vund

    Vi er sann­syn­lig­vis gans­ke eni­ge. Men først må det leg­ges til ret­te for at alle de som ikke har en form for kami­ka­ze-gener fak­tisk våger seg ut i tra­fik­ken på syk­kel. De som er til­talt av den form for syk­ling som du beskri­ver våger seg nep­pe ut i Oslo-tra­fik­ken på syk­kel.

    Jeg bru­ker bil til min ukent­li­ge lør­dags­han­del. Da drar jeg til Cen­tra på Major­stu­en. Det blir for langt å gå bæren­de på tun­ge handle­po­ser, og det er mer enn hva jeg vil ta med på syk­kel. Men det slår meg at en gam­mel­dags vare­syk­kel kun­ne fun­ge­re — i alle fall så len­ge været er sånn noen­lun­de.

    Nor­ge er et u-land når det gjel­der til­rette­leg­ging for syk­kel, her­under mer­king av syk­kel­vei­er. I de fles­te byer jeg besø­ker i Euro­pa synes til­rette­leg­ging for syk­kel å være like selv­sagt som til­rette­leg­ging for biler, kol­lek­tiv­tra­fikk og fot­gjen­ge­re, og man inn­ser at skal det gis plass for syk­lis­ter kan ikke bile­ne behol­de den plas­sen de har til­latt seg. I Zara­go­za i Spa­nia la jeg mer­ket til at det på enkel­te syk­kel­vei­er også var skil­ter som for­tal­te at racer­syk­ling ikke var til­latt — de får hol­de seg i kjøre­ba­nen.

    Det jeg rea­ger­te på i ditt inn­legg var en viss under­tone av at det var noe feil med nors­ke syk­lis­ter. Jeg tror ikke at du egent­lig mener det, men det var det som fikk meg til å rea­ge­re.

  • Olav­Tor­vund

    PS. Det er vans­ke­lig å peke på én syk­kel­trend. I dag vel­ger sta­dig fler lande­veis­syk­kel (evt hybrid), sann­syn­lig­vis på bekost­ning av ter­reng­syk­ler for­di de fles­te inn­ser at de ikke syk­ler i ter­ren­get like­vel. Men en annen trend synes å gå i den ret­ning du etter­ly­ser. Det er ikke “Clas­sic” model­le­ne som domi­ne­rer. Men det har blitt fler av dem de sis­te åre­ne. Så kan­skje ser vi litt fler av dem i løpet av ikke så man­ge år?

  • Jeg har fak­tisk vært og kjøpt en skik­ke­lig bysyk­kel — men med elekt­risk hjelpe­mo­tor. Drøm­men er å kun­ne syk­le fra byen til BI (Nyda­len) i dress uten å bli svett — alt­så å kun­ne bru­ke syk­ke­len som trans­port­mid­del. Fore­lø­pi­ge resul­ta­ter er litt tja — ikke helt fer­dig med alle perm­u­ta­sjo­ner ennå (har for eksem­pel ikke syk­let til job­ben i dress). Men elmo­to­ren tar defi­ni­tivt all mot­vind og gjør bak­ker fla­te­re. Syk­let for­øv­rig 3–4 mil hver dag på Born­holm med den, og det gikk utmer­ket.

    Min hem­me­li­ge plan er ellers å lig­ge på lur nederst i Kongs­vei­en, iført dress, hatt og med pipe i mun­nen, og der­et­ter rank og uan­strengt syk­le for­bi den loka­le ver­sjo­nen av Tour de Finan­ce. Slik som det­te bil­det…: http://www.vg.no/uploaded/image/bilderigg/2010/