Doping

Tour de Fran­ce er over. Det har ikke vært posi­ti­ve doping­prø­ver under touren. Syk­kel­spor­ten ser omsi­der ut til å ris­te av seg doping­spø­kel­set, selv om kam­pen mot doping slett ikke er over.

Det inter­na­sjo­na­le syk­kel­for­bun­det, UCI, har ikke noen ære­rik his­to­rie i for­hold til doping.  De vis­te len­ge liten vil­je. I 2007 had­de UCI ikke en gang infor­mert laget Rabobank og hel­ler ikke Tour de Fran­ce at Michael Ras­mus­sen had­de unn­latt å opp­ly­se om hvor han opp­holdt seg og unn­dratt seg doping­kon­troll. Så kort tid før et ritt skul­le det etter UCIs egne reg­ler ha med­ført startnekt, selv om det ikke ble like­stilt med posi­tiv doping­prø­ve. Men de vars­let ikke og lot ham star­te. UCI kom med noen utta­lel­ser om at det vil­le være en for streng rea­sjon å nek­te ham start — alt­så at det vil­le være for strengt å føl­ge UCIs egne reg­ler som var helt kla­re på det punk­tet. Det var Rabobank som selv kas­tet han ut av rit­tet og laget mens han had­de den gule leder­trøy­en. Men det ser ut som om UCI har skjer­pet seg.

Det var de frans­ke myn­dig­he­te­ne som for alvor star­tet kam­pen mot doping i syk­kel­spor­ten. Det var frans­ke tol­le­re som i 1998 stop­pet en av bile­ne til Fes­ti­na på gren­sen mel­lom Bel­gia og Frank­ri­ke, og fant bl.a. 250 flas­ker EPO og 400 ampul­ler med and­re tvil­som­me sub­stan­ser. Det var det­te som var opp­ha­vet til den såkal­te “Fes­ti­na-skan­da­len”. Fra da av ble det risi­ka­belt for syk­kel­la­ge­ne å krys­se lande­gren­ser. De kun­ne bli og ble svært grun­dig under­søkt i tol­len. Om jeg har for­stått det rett er doping straff­bart i Frank­ri­ke, det er ikke bare noe som hånd­he­ves etter idret­tens inter­ne reg­ler. Der­med kun­ne også poli­ti- og toll­myn­dig­he­ter aksjo­ne­re.

Tour de Fran­ce tok omsi­der grep, og har de sene­re år ledet an i kam­pen mot doping. Det er fle­re ryt­te­re som har fått noen ube­ha­ge­li­ge over­ras­kel­ser når det har vist seg at de frans­ke doping­la­bo­ra­to­rie­ne (visst­nok i sam­ar­beid med pro­du­sen­ten av det aktu­el­le stof­fet) had­de utvik­let meto­der for å avslø­re doping som ryt­ter­ne trod­de ikke kun­ne opp­da­ges, blant dem Ricar­do Riccò og Ste­fan Schu­ma­cher.

Gans­ke urett­fer­dig lik­te media å frem­stil­le Tour de Fran­ce som et “skan­da­le­ritt” for­di ryt­te­re ble tatt for doping. Skan­da­len var ikke Tour de Fran­ce, hvor ryt­ter­ne fak­tisk ble tatt. Skan­da­len var at de sam­me ryt­ter­ne kun­ne kon­kur­re­re i Giro d’Italia og Vuel­ta (Spa­nia rundt) og and­re ritt, uten at noen ble tatt. Det er ingen grunn til å tro at  de som ble tatt i Tour de Fran­ce var noe mind­re dopet i dis­se rit­te­ne. Ric­car­do Riccò var et typisk eksem­pel. Han had­de hev­det seg i Giro d’Italia i 2008 ved å vin­ne to fjell­e­tap­per, vin­ne ung­doms­trøy­en og ved å bli nr 2 sam­men­lagt. En drøy måned etter­på ble han tatt for doping i Tour de Fran­ce. De som vil kan tro at han ikke var dopet også i Giro d’Italia. Det er for­øv­rig en viss iro­ni i at han som ble tatt for å bru­ke EPO-stof­fet CERA nå (etter to års ute­sten­gel­se for doping) syk­ler for et lag som heter CERA­mica Fla­mi­nia, dog ikke skre­vet med sto­re bok­sta­ver som her.

Johann Kag­ge­stad har fle­re gan­ger pekt på at vi ikke len­ger ser de vold­som­me ryk­ke­ne i fjel­le­ne, hvor enkel­te syk­ler fra alt og alle. Vi har sett sli­ke stunt fra bl.a. Tyler Hamil­ton og Floyd Lan­dis — som beg­ge har blitt tatt for doping. Det var vel også noe slikt Ric­car­do Riccò pres­ter­te i Giro d’Italia i 2008 og i Tour de Fran­ce sam­me året — før han ble tatt og kas­tet ut av Tour de Fran­ce på grunn av doping.

Nå kan det synes som om Giro d’Italia har kom­met etter. I alle fall ble Danilo Di Luca tatt for bruk av CERA under giro­en i 2009. Selv om det er neg­a­tivt at syk­lis­ter tyr til doping, så er det posi­tivt at de blir tatt — og at de nå også blir tatt i Giro d’Italia. Dope­de ryt­te­re kan ikke len­ger føle seg tryg­ge i Ita­lia hel­ler.

I Frank­ri­ke har man i år selv­sagt vært begeist­ret for at det har blitt seks frans­ke etappe­sei­re, og at fem frans­ke syk­lis­ter har vun­net etap­per. Men frans­ke syk­kel­kom­men­ta­to­rer tol­ker også det­te som et posi­tivt tegn i kam­pen mot doping. Som sagt har Frank­ri­ke ført an i kam­pen mot doping innen syk­kel­spor­ten. Frans­ke syk­lis­ter har len­ge vært under­lagt et strengt kon­troll­re­gi­me som i alle fall har gjort det vans­ke­lig å dope seg, og hold­nin­gen til doping har vært en annen enn den vi i alle fall inn­til nylig har sett i syk­kel­land som Ita­lia og Spa­nia. Når frans­ke syk­lis­ter igjen er i stand til å hev­de seg tol­ker de det som et tegn på at det ikke len­ger er man­ge dope­de ryt­te­re i fel­tet.

Vi ser hel­ler ikke noen som er totalt over­leg­ne i for­hold til and­re. Selv om årets Tour de Fran­ce sær­lig har vært en kamp mel­lom Alber­to Con­ta­dor og Andy Schleck, så skil­te det bare 12 minut­ter mel­lom førs­te- og tiende­mann. Det er etter at ryt­ter­ne har syk­let i 92 timer. De to had­de et over­tak på de and­re mens de kjem­pet med hver­and­re, men det var ingen total domi­nans. Når det er såpass jevnt kan også det tyde på at ryt­ter­ne ikke er dopet — eller at alle er det. Jeg vel­ger å tro at de ikke er dopet — i alle fall ikke de bes­te.

Mens Tour de Fran­ce pågikk fikk vi en posi­tiv doping­prø­ve i vår hjem­li­ge ande­dam. Kapp­gjen­ge­ren Erik Tys­se har avlagt posi­tiv prø­ve. Jeg skal ikke ta stil­ling til hans sak. Men det er jo slik at alle som avleg­ger posi­tiv doping­prø­ve bedy­rer sin uskyld. Floyd Lan­dis skul­le også bru­ke alle mid­ler for å vise at han ikke had­de benyt­tet doping, inn­til han snud­de helt rundt i den saken. Men uan­sett er Tys­se-saken en påmin­nel­se om at and­re idret­ter, som fri­idrett og lang­renn, for tiden synes å ha vel så sto­re pro­ble­mer med doping om vi sam­men­lig­ner med syk­kel.

Pen­ger og ære har fått folk til å gjø­re hva som helst for å vin­ne. Her er skil­ler ikke syk­kel seg fra and­re idret­ter. Len­ge var doping i prak­sis aksep­tert, selv om det var i strid med reg­le­ne. Den som ble tatt had­de uflaks (eller var ikke dyk­tig nok eller had­de ikke nok res­sur­ser). På midt­en av 70-tal­let had­de jeg en nabo på stu­dent­byen som var godt inne i idretts­mil­jø­et (og som så vidt jeg vet fort­satt er det, men ikke len­ger som aktiv). Han kun­ne den gang for­tel­le at det var helt van­lig at “rai­de­ren” til fri­idretts­stjer­ner som skul­le del­ta på uli­ke stev­ner (ikke mes­ter­skap) inne­holdt et krav om at det ikke skul­le være doping­kon­troll. Den gan­gen var ikke doping­kon­trol­len orga­ni­sert som nå, og det var sik­kert let­te­re å sik­re at dis­se unn­gikk kon­troll.

Para­dok­salt nok kan det være pen­ger og ære som nå er vik­tigst i kam­pen mot doping. I noen land og idret­ter er nok hold­nin­gen fort­satt at de som blir tatt har uflaks og ikke har gjort noe vel­dig alvor­lig galt. Jeg har ikke akku­rat inn­trykk av at det er vel­dig sys­te­ma­tisk doping­kon­troll i USA i bas­ket, ame­ri­kansk fot­ball, base­ball, ishockey m.m., men erkjen­ner at jeg ikke kjen­ner det­te spe­si­elt godt.

I syk­kel har vi sett at spon­sor­mar­ke­det har tør­ket inn på grunn av doping. Spon­so­rer har truk­ket seg og lag har blitt lagt ned som en direk­te eller indi­rek­te føl­ge av doping­av­slø­rin­ger. Jeg kjen­ner ikke detal­je­ne i spon­sor­av­ta­le­ne, men jeg vil bli over­ras­ket om ikke spon­so­re­ne har sik­ret seg rett til å heve avta­le­ne med hele laget om noen blir tatt for doping, even­tu­elt kre­ve at den som er tatt kas­tes ut av laget. Den som blir tatt står til­ba­ke uten ære, laget mis­ter sine spon­so­rer og lag­ka­me­ra­te­ne mis­ter job­ben.

I og med at syk­kel er en lags­port vil det hel­ler ikke være til­strek­ke­lig at en doping­tatt utøver igjen får rett til å kon­kur­re­re. De må også fin­ne et lag som er vil­lig til å inn­gå kon­trakt med dem. Spon­so­re­ne vil nok ikke like å bli asso­si­ert med en utøver som for­bin­des med doping. Nå har vi sett at  Alex­an­der Vino­kou­rov har fått kom­me til­ba­ke og også syk­le Tour de Fran­ce etter dopin­gute­sten­gel­se. At Asta­na tok ham inn i var­men igjen var ikke så over­ras­ken­de, i og med at det var et lag som i utgangs­punk­tet ble byg­get opp rundt Vino­kou­rov. Men jeg had­de ikke ven­tet at vi skul­le få se ham i Tour de Fran­ce igjen. Like­vel tror jeg at han repre­sen­te­rer unn­ta­ket. Det vil bare være per­soner som er hel­ter i hjem­lan­det og som vil kun­ne kom­me inn på et topp­lag i eget land som kan kom­me til­ba­ke på den måten. Jeg tror ikke at vi igjen vil få se Floyd Lan­dis eller Ric­car­do Riccò på et stor­lag, syk­len­de i en av de sto­re kon­kur­ran­se­ne.

Jeg er i grun­nen over­ras­ket over at vi ennå ikke har sett søks­mål mot syk­lis­ter som blir tatt i doping med krav om erstat­ning for den ska­de de har påført laget, lag­ka­me­ra­te­ne og spon­so­re­ne. Jeg har vans­ke­lig for å se and­re grun­ner enn at and­re har vært mer involvert enn de vil inn­røm­me, og at det vil ram­le for man­ge skje­let­ter ut av ska­pe­ne om de begyn­ner å gra­ve for alvor. Men jeg vil tro at det også kom­mer. Fle­re syk­kel­lag har egne doping­kon­trol­ler og et regi­me som er vel så strengt som UCI, WADA etc, og som kom­mer i til­legg til eks­ter­ne kon­trol­ler. Får et slikt lagt øde­lagt hele sitt omdøm­me pga en doper vil nok kra­ve­ne kun­ne kom­me. Det er også så mye pen­ger involvert det å juk­se seg til resul­ta­ter og der­med pen­ger, slik at det også blir en form for bedra­ge­ri.

Man behø­ver slett ikke like det, men man må erkjen­ne at i en lang peri­ode var doping noe nes­ten alle holdt på med. Jeg vil også tro at en del ryt­te­re har vært dopet uten at de selv har vært klar over det — selv om de kan­skje også har luk­ket øyne­ne og ikke vil­let vite. Dag Erik Peder­sen fikk spørs­mål om doping etter en av de man­ge doping­sa­ke­ne. Jeg mer­ket meg at han sa at i det pro­fe­sjo­nel­le laget var det ikke noe til­fel­dig om kost­hold mm, alt var pro­fe­sjo­nelt orga­ni­sert, det var leger som pas­set på, osv. Jeg skal ikke påstå at også han var dopet da han var aktiv. Men man kun­ne ha spurt om han viss­te hva det han fikk av kost­til­skudd, vita­mi­ner, resti­tu­sjons­drikk osv egent­lig inne­holdt, eller om han stil­te kri­tis­ke spørs­mål. Men om han ikke viss­te eller ikke spur­te, så synes  jeg ikke det er noen grunn til å kri­ti­se­re ham for det. Han gjor­de vel bare det alle and­re gjor­de og det han fikk beskjed om å gjø­re. Også and­re tid­li­ge­re akti­ve, i man­ge idret­ter, kan ha vært med på noe de i dag tar avstand fra.

Det er der­for en gren­se for hvor mye gam­mel dritt man skal gra­ve opp. I 2007 erkjen­te Bjar­ne Riis at han had­de vært dopet da han vant Tour de Fran­ce i 1996. Det før­te til en del dis­ku­sjon. I førs­te omgang ble han strø­ket fra lis­te­ne, men ble tatt inn igjen med en fot­no­te om dopin­ger­kjen­nel­sen. Det had­de da også vært gans­ke menings­løst å stry­ke Riis for å la sei­e­ren gå til Jan Ull­rich eller Richard Viren­que. Det er ikke noen grunn til å reg­ne med at de var noe mind­re dopet enn Bjar­ne Riis — det var tross alt to år før Fes­ti­na-skan­da­len som var start­skud­det for den vir­ke­li­ge kam­pen mot doping innen syk­kel­spor­ten.

Der­imot synes jeg man nå kan og bør gjø­re det helt klart at prø­ver som tas nå kan bli hen­tet fram og ana­ly­sert på nytt i frem­ti­den. Den som spe­ku­le­rer i at man ikke har test­me­to­der som kan avslø­re juk­set bør vite at prø­ven kan bli tes­tet på nytt når nye ana­lyse­me­to­der er utvik­let. Det må rik­tig­nok set­tes en strek også her. Det var sik­kert fler enn vi liker å tro som var dopet under OL i Los Ange­les i 1984. Men jeg synes like­vel ikke vi skal ana­ly­se­re så gam­le prø­ver på nytt — selv om det skul­le være prak­tisk mulig å gjø­re det­te.

Hvor lan­ge fris­te­ne bør være, kan dis­ku­te­res. Man kan set­te lan­ge fris­ter som gjel­der fra nå av, uten at man der­med skal gå like langt bak­over i det som i dag er gam­le saker. Man må erkjen­ne at hold­nin­ge­ne til doping var anner­le­des for en del år siden enn hva de er i dag, og la his­to­rie være his­to­rie. Man kun­ne ha et tre-delt frist­sys­tem. Utgangs­punk­tet bør være at en doping­sak for­el­des etter et visst antall år. I dag er det visst­nok åtte år. I alle fall opp­gir Tour de Fran­ce-pro­gam­met for­el­del­ses­fris­ten på åtte år som grunn til at Bjar­ne Riis fort­satt står opp­ført som vin­ner av touren i 1996, til tross for at han i 2007 erkjen­te doping. Om det bør være seks, åtte eller ti år har jeg ikke noen klar mening om.

Er man fort­satt aktiv bør fir­ste­ne være len­ger. En ung ryt­ter i dag bør vite at så len­ge han er aktiv risi­ke­rer han å bli inn­hen­tet av sin doping gans­ke man­ge år inn i frem­ti­den, selv om han slapp unna i førs­te omgang. Lance Arm­strong var 21 år da han vant VM i Oslo i 1993. Jeg vil ikke spe­ku­le­re i om han var dopet eller ikke. Men skul­le det duk­ke opp et slikt ungt super­ta­lent i dag, så bør han vite at den doping­prø­ve han avleg­ger i dag kan bli hen­tet fram igjen om f.eks. ti år når han står på top­pen av sin kar­rie­re, og at han da risi­ke­rer å bli inn­hen­tet og få kar­rie­ren øde­lagt av en gam­mel doping­sak. Bjar­ne Riis kom med sin erkjen­nel­se åtte år etter at han lagt opp som aktiv syk­list og da er det ikke like mye grunn til å virv­le opp gam­melt støv.

Kan­skje bør det også set­tes en abso­lutt gren­se, selv om man fort­satt er aktiv. Mer­le­ne Ottey skal, i en alder av 50 år, repre­sen­te­re Slo­ve­nia i årets EM i fri­idrett. Det er 30 år siden hun del­tok i sitt førs­te OL. Kan­skje må man anse 30 år gam­le saker for å være for gam­le, selv om ved­kom­men­de fak­tisk fort­satt skul­le være aktiv 30 år sene­re.

Reak­sjo­ne­ne må være stren­ge, men sam­ti­dig nyan­ser­te og utøve­rens retts­sik­ker­het må iva­re­tas. Den som ute­sten­ges taper ikke bare ære. Han eller hun får også yrkes­for­bud.

Syk­lis­ten Chris­tophe Moreau tes­tet posi­tivt for ana­bo­le ste­reo­i­der i 1998. Da det ble sagt at han var blitt lurt av en i støtte­ap­pa­ra­tet fikk han fort­set­te å kon­kur­re­re (om det var mens saken ble behand­let eller en ende­lig avgjørl­se, er jeg ikke sik­ker på). Men sene­re sam­me år var han involvert i “Fes­ti­na-skan­da­len” og erkjen­te bruk av EPO. Resul­ta­tet ble seks måne­ders ute­sten­gel­se, og han kun­ne star­te på nytt i Tour de Fran­ce året etter. Det var åpen­bart en for mild reak­sjon.

Ved bevisst doping kan man godt ute­sten­ges på livs­tid. Men folk gjør feil hvor doping ikke var til­sik­tet og har kan­skje hel­ler ikke hatt sær­lig effekt. I årets Tour de Fran­ce ble Xavier Flo­ren­cioCerve­lo truk­ket fra laget før start. Han had­de vært pla­get av hemori­der og had­de kjøpt en van­lig­vis helt uskyl­dig krem for å behand­le det­te. Men den­ne inne­holdt et stoff som står på doping­lis­ten og kun­ne der­for ha ført til en posi­tiv doping­test. Da laget fikk vite om det­te bestem­te de at han ikke skul­le star­te. Det­te var et stoff som kan­skje kun­ne ha en effekt om det tas i kon­kur­ran­se, men ikke for frem­ti­di­ge kon­kur­ran­ser. Der­for ble det ingen doping­sak av det­te så len­ge han ikke star­tet. Men om laget ikke skul­le ha opp­da­get det­te i tide, slik at han had­de star­tet og avlagt posi­tiv doping­prø­ve — da må reak­sjo­nen være rime­lig i for­hold til hva han fak­tisk har gjort. Ute­sten­gel­se på livs­tid for en slik tab­be vil­le åpen­bart ha vært alt for strengt.

Erik Tys­se har krevd at hans doping­prø­ve DNA-tes­tes for å under­sø­ke om den kan ha blitt for­veks­let. Jeg vil tro at det ikke er vans­ke­lig å tes­te det­te, og da bør han selv­føl­ge­lig få gjen­nom­ført en slik test. Hva resul­ta­tet av en slik test vil bli, vet vi ikke. Men man skal ikke nek­tes en slik mulig­het i en så alvor­lig sak. Pro­ses­sen skal være slik at man kan være sik­ker på at det ikke har skjedd feil som kan ha påvir­ket resul­ta­tet. (NRK mel­der at Det inter­na­sjo­na­le fri­idretts­for­bun­det nek­ter DNA-test. Jeg for­står ikke hvor­for man skal nek­te noe slikt.)

Jeg er ingen doping­eks­pert. Men jeg har inn­trykk av at en del for­mer for doping kre­ver et støtte­ap­pa­rat. Det er vans­ke­lig å dri­ve blod­do­ping helt på egen­hånd. Lede­re, leger, mas­sø­rer og hvem det måt­te være som del­tar i det­te bør også ute­luk­kes. Lag og utøve­re som fort­set­ter å benyt­te sli­ke folk etter at de er ute­stengt bør også få en reak­sjon — kan­skje en ute­sten­gel­se.

I dag vil jeg tro at man også må ret­te søke­ly­set mot en del mosjons­ar­ran­ge­men­ter. Det har blitt vik­tig å kla­re mer­ket, å slå sine kol­le­ge­re, nabo­en og aller helst sje­fen i Birken, Trond­heim-Oslo og and­re sli­ke arran­ge­men­ter. Man­ge kan nok bli fris­tet til å juk­se litt for å for­bed­re sine resul­ta­ter — hvis det ikke er noen risi­ko for å bli tatt.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email