Byrådsleder Stian Berger Røsland tar i et intervju med Østkantavisa selvkritikk på at Oslo er kommet altfor kort i sykkelsatsningen. Det er ikke vanskelig å være enig med ham på det punktet.
Nå varsler han at hovedsykkelveinettet bør stå ferdig innen 2-3 år. Jeg vil gjerne tro det han sier. Men historien om sykkelveiutbygging i Norge generelt og Oslo spesielt er 33 år med brutte løfter og planer som ikke har blitt gjennomført. Derfor er følgende spørsmål ikke til å unngå: Er det noen grunn til at vi skal tro på den politiske ledelse denne gangen, eller er det bare en ny runde med løfter som den politiske ledelse ikke har til hensikt å holde?
Jeg skal spore av litt. I en kommentar til en av sommerens meningmålinger hvor Høyre var landets største parti kom partisekretær Raymond Johansen (A) med vanlige poltikerfloskler om belastningen ved å ha ansvar, og at politikerne ikke får oppslutning for det de har gjort, men for det de lover å gjøre. Jeg tror han tar feil. Det jeg særlig husker Raymond Johansen for er at heller ikke han som samferdselsbyråd (da representerte han SV) gjorde noe av betydning for å legge forholdene til rette for sykling i Oslo. Spesielt husker jeg hvordan hele Cort Adlers gt ble gravd opp og lagt på nytt for å bygge trikkeskinner til Aker Brygge. I min naivitet tok jeg det som en selvfølge at man ville sørge for sykkelfelt samtidig, når man gjorde et så omfattende arbeid. Men Raymond Johansen og det AP/SV-byrådet han var en del av var tydeligvis ikke mer opptatt av sykkel enn H/FrP-byrådene er og har vært. Resultatet ble at noen av de sykkelfelt som tross alt fantes ble borte i denne utbyggingen. Du blåste din og dine partiers troverdig på slikt, Raymond.
Den politiker som har lovet mye, men ikke leverer når han er i posisjon, han taper oppslutning. Da underminerer vedkommende nok en gang sin troverdighet, og vi tror selvfølgelig ikke på nye løfter når de ikke har brydd seg om å oppfylle det de tidligere har lovet.
Continue reading Sykkelveier i Oslo. Mener byrådslederen alvor denne gangen?