Sykkelveier i Oslo. Mener byrådslederen alvor denne gangen?

Byrådsleder Stian Berger Røsland tar i et intervju med Østkantavisa selvkritikk på at Oslo er kommet altfor kort i sykkelsatsningen. Det er ikke vanskelig å være enig med ham på det punktet.

Nå varsler han at hovedsykkelveinettet bør stå ferdig innen 2-3 år. Jeg vil gjerne tro det han sier. Men historien om sykkelveiutbygging i Norge generelt og Oslo spesielt er 33 år med brutte løfter og planer som ikke har blitt gjennomført. Derfor er følgende spørsmål ikke til å unngå: Er det noen grunn til at vi skal tro på den politiske ledelse denne gangen, eller er det bare en ny runde med løfter som den politiske ledelse ikke har til hensikt å holde?

Jeg skal spore av litt. I en kommentar til en av sommerens meningmålinger hvor Høyre var landets største parti kom partisekretær Raymond Johansen (A) med vanlige poltikerfloskler om belastningen ved å ha ansvar, og at politikerne ikke får oppslutning for det de har gjort, men for det de lover å gjøre. Jeg tror han tar feil. Det jeg særlig husker Raymond Johansen for er at heller ikke han som samferdselsbyråd (da representerte han SV) gjorde noe av betydning for å legge forholdene til rette for sykling i Oslo. Spesielt husker jeg hvordan hele Cort Adlers gt ble gravd opp og lagt på nytt for å bygge trikkeskinner til Aker Brygge. I min naivitet tok jeg det som en selvfølge at man ville sørge for sykkelfelt samtidig, når man gjorde et så omfattende arbeid. Men Raymond Johansen og det AP/SV-byrådet han var en del av var tydeligvis ikke mer opptatt av sykkel enn H/FrP-byrådene er og har vært. Resultatet ble at noen av de sykkelfelt som tross alt fantes ble borte i denne utbyggingen. Du blåste din og dine partiers troverdig på slikt, Raymond.

Den politiker som har lovet mye, men ikke leverer når han er i posisjon, han taper oppslutning. Da underminerer vedkommende nok en gang sin troverdighet, og vi tror selvfølgelig ikke på nye løfter når de ikke har brydd seg om å oppfylle det de tidligere har lovet.

Her er vi tilbake til Oslos manglende sykkelsatsing. Når vi ikke tror særlig mye på bedring av forholdene for syklister så skyldes ikke det mangel på løfter. Når tidligere løfter ikke er oppfylt tror vi ikke lenger på de nye. Tidligere samferdselsbyråd, Peter N Myhre,  sendte 21. april 2005 ut en pressemelding hvor han sa at Oslo skal bli Norges beste sykkelby. Dette kunne vi lese i pressemeldingen:

“Byrådet fremmer egen sak om Oslos sykkelstrategi. Målet er å fullføre hovedsykkelveinettet og sørge for at Oslo blir Norges beste by for syklister.

Byrådet mener det må tilrettelegges i størst mulig grad for bruk av sykkel i byen. Selv om Oslo har en lang vinter, og de aller fleste derfor bare sykler i sommerhalvåret er det viktig for byrådet at folk bruker sykkelen til rekreasjon og transport.

For at dette skal være tryggest mulig, og samtidig være attraktivt, setter byrådet som mål å fullføre hovedsykkelveinettet.

Byrådet går inn for 10 ”sykkelbud” i sin strategi for å oppnå flere syklister:

* Hovedsykkelveinettet fullføres
* Etableringen av det sekundære sykkel- og hovedturveinett videreføres
* Helhetlig skilting og veioppmerking
* Økt drift og vedlikehold av sykkelanlegg
* Utbedring av trafikkfarlige punkt, kryss og strekninger
30 km/t i sentrum videreføres
* Tilrettelegging for sykling mot enveiskjøring
* Utvidet sykkelparkeringstilbud
* Bysykkelordningen videreføres
* Flere informasjons- og profileringstiltak

– I løpet av en periode fra 2005 – 2015 ønsker vi å ha over 250 km med sykkelvei i Oslo, i tillegg har vi 30 km/t i hele sentrum for å ta hensyn til syklister. Denne satsningen vil føre til at flere velger sykkelen, det sunne og miljøvennlige alternativet, sier byråd for miljø og samferdsel Peter N. Myhre.”

Vi har ikke sett mye resultater av dette. Det er i alle fall ikke vanskelig å være enig med Stian Berger Røsland når han sier: “Vi har mange gode planer med de mangler sluttføring.”

Det gir en betinget grunn til optimisme at Stian Berger Røsland faktisk ser ut som en syklist på bildet som ledsager intervjuet i Østkantavisa. På bildet som følger Peter N Myhres pressemelding ser han mer ut som en person som har fått utdelt en rekvisitt han bare kjenner fra bilder og av omtale. Han ligner ikke mye på en syklist.

Aftenposten kunne i okotber 2008 melde følgende: “Fem kilometer sykkelvei på tre år”. Utbyggingstakten skal visstnok ha økt slik at man inneværende år bygger hele 4,6 km sykkelvei. Men Oslo blir ikke sykkelby når man holder på slik.

Problemet i Oslo er verken mangel på penger eller mangel på plass. Det som til nå har manglet er politisk vilje. Jeg tror ærlig talt ikke at de ansvarlige politikerne har hatt noen intensjoner om å gjennomføre sine løfter om tilrettelegging for sykkel, de har bare snakket sine syklende velgere etter munnen.

Stian Berger Røsland må vise vilje og gjennomføringsevne om han ikke bare skal havne på den sykkelpolitiske skraphaug som nok en politker som snakket, men ikke gjorde noe. Det politikerne må innse, men som de til nå ikke har villet ta konsekvensen av, er at hvis man skal rydde plass til syklister må man ta plass fra bilene. Det vil føre til hyl og skrik fra billobbyen, det vet vi. Og underlig nok synes i alle fall deler av handelstanden fortsatt å tro at biler som er forsøplet av parkerte biler fremmer handelen, så de har hatt en lei tendens til å støtte billobbyen. Den politiker som vil gjøre noe må instille seg på å stå imot billobbyen.

Det vil ta noe tid å realisere sykkelplanene. Men noen viktige tiltak bør kunne gjennomføres ganske raskt. Jeg har tidligere pekt på det idiotiske og farlige i at sykkelfelt bare forsvinner foran kryss i bl.a. Collets gt og Ullevålsveien for å gi plass til en ekstra kjørefil for bilene inn mot krysset (det er dessverre mange flere eksempler). Stort tydeligere kan man ikke vise at bilene er prioritert og at syklister må vike når bilene vil ha plassen. I forbindelse med vedtakelensen av Handlingsplan for sykkel 2006-2009 vedtok bystyret følgende:

“Bystyret ber byrådet raskt gjennomføre tiltak som bedrer syklistenes fremkommelighet på steder der bortfall av sykkelvei rett før rundkjøringer og veikryss i dag skaper farlige forhold for syklister.”

Planen skulle vært gjennomført innen utangen av 2009, og det nevnte tiltak skulle etter vedtaket vært gjennomfør raskt. Vi er nå drøyt halvveis i 2010, men det er fortsatt ikke gjennomført. Dette er tiltak som ikke krever noen form for utbygging. Det krever et vedtak, altså vilje, og ommerking av veien. Det er ingen grunn til å vente med det, herr byårdsleder.

23. april 2008 ble følgende enstemmig vedtatt i bystyret:

“Det etableres egne sammenhengende skiltede sykkeltraséer gjennom sentrum, både i nord/sør-retning og øst/vest-retning for å følge opp intensjonene i hovedsykkelveinettplanen. Sykkeltraséene skal ikke blandes med øvrig trafikk. Det etableres tydelige traséer for alle trafikantgrupper i de samme gateløpene slik at sykkelfelt, gangfelt, kollektivfelt og biltrafikkårer tydelig skilles fra hverandre.”

Da det ble mer konkret, feiget byrådspartiene ut, slik de har hatt en lei tendens til å gjøre i saker som gjelder sykkel. Følgende ble derfor vedtatt mot de to byrådspartienes stemmer:

“Følgende hovedtraséer for sykkel i nord/sør- og øst/vest-retning vurderes særskilt:
– I øst/vest-retning vurderes egen sammenhengende sykkeltrasé for strekningen Wergelandsveien – Kristian IVs gate – Grensen – Kirkeristen.
– I nord/sør-retning vurderes egen sammenhengende sykkeltrasé for strekningen Ankerbrua – Torggata – Kirkegata.

Sykkelveien i Rådhusgata skal forlenges/fullføres fram til Rådhusplassen.

Sykkelveien østfra som nå ender på Lilletorget må forlenges slik at den knyttes sammen med sykkelveien i Rådhusgata. Byrådet orienterer Samferdsels- og miljøkomiteen om hvordan dette gjennomføres, fortrinnsvis før eller samtidig med at Jernbanetorget kollektivknutepunkt blir tatt i bruk.”

Noe av dette kan gjennomføres enkelt. Til nå har byrådspartiene prioritert gateparkering fremfor sykkelveier. De nøyer seg ikke med å ha parkering på en side av gaten. På begge sider har byrådspartiene villet ha parkering. Da blir det selvfølgelig ikke plass til sykler i tillegg til de parkerte bilene. Det er enkelt å fjerne gateparkering og omregulere til sykkelvei. Det krever ikke stort av byggearbeider, det krever bare vilje fra politikerne. Og i Oslos tilfelle krever det bare at byrådet faktisk er villig til å gjennomføre bystyrets vedtak, og ikke hele tiden sabotere det som faktisk er vedtatt på dette området.

Vi må akseptere at det som faktisk krever utbygging tar noe tid. Men de tiltak som er nevnt for å sikre sykkelfelt inn mot (og gjennom) kryss, samt i alle fall en nord-sør korridor gjennom sentrum, det kan gjennomføres uten anleggsarbeider av betydning. Det er allerede vedtatt i bystyret, så det er bare å gå i gang. Det er slike enkle, men viktige tiltak hvor syklister må prioriteres foran bilister som vil være testen på om Stian Berger Røsland faktisk har vilje og evne til å gjennomføre dette, eller om også han er innholdsløs pratmaker som kjører fra sine løfter.

Det er kommunevalg høsten 2011. Det betyr at Stian Berger Røsland har omtrent et år på seg til å vise vilje til handling og evne til gjennomføring. Vi må se synlige resultater innen den tid, selv om det ikke er realistisk å vente at alt skal kunne være gjennomført innen den tid.

Vi håper, men har vel egentlig sluttet å tro.

I tillegg til å gjennomføre vedtatte planer, må Oslo gjennomgå og revidere sin sykkelplan (men ikke slik at arbeidet med det som alt er vedtatt stopper opp). Dagens plan er preget av å være gammel og er alt for lite ambisiøs om Oslo virkelig skal kunne bli en sykkelby. I en sykkelby er det ikke slik at man må lete etter sykkelveier og legge opp sykkelruten etter disse — selv om det medfører betydelige omveier. Man velger korteste vei og tar det som en selvfølge at det er tilrettelagt for sykling i de gater som er aktuelle.