Den politiske skammens plass

Frid­jof Nan­sens plass, plas­sen foran (eller er det bak?) råd­hu­set kun­ne vært en fin plass. Det skul­le vært et av Oslos vik­tigs­te repre­sen­ta­ti­ve ste­der, ved kom­mu­nens vik­tigs­te bygg. Det er her gjes­ter som skal på arran­ge­men­ter i råd­hu­set kom­mer, det er hit turis­ter kom­mer og det er hit vi som bor i Oslo kun­ne ha kom­met om det had­de vært noen grunn til å gå hit. Kom­mer man ned Uni­ver­si­tets­ga­ten kan plas­sen se rik­tig så inn­by­den­de ut der man ser den med Råd­hu­set som fond­mo­tiv — i alle fall om man ser i et hel­dig øye­blikk hvor det ikke er bus­ser par­kert foran Råd­hu­set eller biler som kjø­rer over plas­sen.

Men går man ned på plas­sen ser man at den blant annet fun­ge­rer som par­ke­rings­plass for bus­ser. Jeg var hel­dig — eller uhel­dig i for­hold til hen­sik­ten om å doku­men­te­re elen­dig­he­ten — da jeg tok med meg kame­ra­et ned på plas­sen. Det var ikke mer enn en 4–5 bus­ser par­kert inn­til Råd­hu­set, pluss noen i en av vei­ene som leder inn til plas­sen og Råd­hu­set.

Con­ti­nue read­ing Den poli­tis­ke skam­mens plass