Den politiske skammens plass

Frid­jof Nan­sens plass, plas­sen foran (eller er det bak?) råd­hu­set kun­ne vært en fin plass. Det skul­le vært et av Oslos vik­tigs­te repre­sen­ta­ti­ve ste­der, ved kom­mu­nens vik­tigs­te bygg. Det er her gjes­ter som skal på arran­ge­men­ter i råd­hu­set kom­mer, det er hit turis­ter kom­mer og det er hit vi som bor i Oslo kun­ne ha kom­met om det had­de vært noen grunn til å gå hit. Kom­mer man ned Uni­ver­si­tets­ga­ten kan plas­sen se rik­tig så inn­by­den­de ut der man ser den med Råd­hu­set som fond­mo­tiv — i alle fall om man ser i et hel­dig øye­blikk hvor det ikke er bus­ser par­kert foran Råd­hu­set eller biler som kjø­rer over plas­sen.

Men går man ned på plas­sen ser man at den blant annet fun­ge­rer som par­ke­rings­plass for bus­ser. Jeg var hel­dig — eller uhel­dig i for­hold til hen­sik­ten om å doku­men­te­re elen­dig­he­ten — da jeg tok med meg kame­ra­et ned på plas­sen. Det var ikke mer enn en 4–5 bus­ser par­kert inn­til Råd­hu­set, pluss noen i en av vei­ene som leder inn til plas­sen og Råd­hu­set.

Det kun­ne vært et tri­ve­lig sted å gå, med ser­ve­rings­ste­der og butik­ker langs kan­ten. Men våre poli­ti­ke­re har latt plas­sen for­fal­le til noe mel­lom en van­lig par­ke­rings­plass og en truck-stop (ok, bussta­sjon). For­sø­ker man å gå hit møter man et vir­varr av par­ker­te biler, biler som for­sø­ker å tråk­le seg gjen­nom for­di dean­svar­li­ge myn­dig­he­ter har gjort det­te til en kjøre­for­bin­del­se mel­lom øst og vest, og turist­bus­ser.

Det ble for et par år siden gjort for­søk med å gjø­re det til bil­fritt områ­de. Jeg vet ikke helt hvor­dan det­te skjed­de. Men det skjed­de gans­ke plut­se­lig, og så ut til å være svært dår­lig plan­lagt. Kan­skje var det nok et at de til­fel­le­ne hvor bysty­ret ved­tar mot byråds­par­ti­enes stem­mer, og som byrå­det sabo­ter­te da det skul­le gjen­nom­fø­res. Det duk­ket opp skil­ter som sa at det var stengt for motor­kjøre­tøy­er og muli­gens noen bloms­ter­kas­ser. Men det ble ikke ryd­det opp på plas­sen, og ingen syn­tes å hånd­heve for­bu­det. Så bile­ne fort­sat­te å kjø­re nes­ten som før, og det var­te ikke len­ge.

Om jeg hus­ker rett var de som dri­ver butik­ker ved ste­det blant mot­stan­der­ne av å gjø­re områ­det bil­fritt. Det vir­ker absurd. Han­delstan­den vir­ker til tider enda mer bak­stre­versk enn byens myn­dig­he­ter. Tror de vir­ke­lig at de lok­ker kun­der inn på den­ne tra­fi­ka­le søp­pel­plas­sen? Det er for lengst slutt på at folk hand­ler sto­re og tun­ge ting inne i sen­trum. Da kjø­rer man til Slep­en­den, Alna­bru eller and­re butikk­om­rå­der. I sen­trum over­le­ver man på at folk synes det er tri­ve­lig å være i sen­trum. Folk er på Karl Johan, ikke på side­ga­ter som er for­søp­let av par­ker­te biler. Antal­let ban­ne­re på byg­nin­ge­ne som for­tel­ler om ledi­ge loka­ler tyder ikke på at de som mener at bil­tra­fikk og par­ke­ring er med på å gjø­re områ­det attrak­tivt har en sær­lig god sak.

Som om det ikke er ille nok med par­ke­ring for biler og tur­sti­bus­ser, så har man også ledet tra­fik­ken fra øst til vest over den­ne plas­sen. I til­legg til par­ker­te biler og bus­ser må man slåss med tra­fik­ken som tråk­ler seg mel­lom par­ker­te bus­ser. Det er full­sten­dig menings­løst, men mind­re man har som utgangs­punkt at det vik­tigs­te for en by er at man skal kun­ne kom­me fram over alt med bil. Drar man til and­re byer av en viss stør­rel­se i Euro­pa, så er det van­lig at man ikke kan kjø­re gjen­nom sen­trum med bil. Man må kjø­re rundt og kjø­re inn fra rik­tig kan i for­hold til der hvor man skal. Så må man kjø­re ut sam­me vei som man kom fra. I Oslo kan bile­ne kjø­re Fest­nings­tun­nel­len, som ikke vil være noen omvei av betyd­ning om man skal inn i sen­trum fra øst eller vest. Og man kan kjø­re ring 1 (Fre­de­riks gt, Pile­stre­det, Oslo City). Sten­ger man gjen­nom­kjø­rin­gen over Frid­tjof Nan­sens plass vil man i prak­sis også sten­ge for gjen­nom­gangs­tra­fikk i Prin­sens­gt og Toll­bugt, for­di dis­se i prak­sis vil være blind­ga­ter. Det vil byen tje­ne på.

Det er tra­gisk at det som kun­ne vært en fin plass og en fin inn­ram­ming av råd­hu­set kan få bli noe som min­ner mer om et lager­om­rå­de enn en sen­tral plass i byen. Man kan erg­res over mye i den­ne byen. Men når den­ne plas­sen er som den er, da er det egent­lig ikke så mye håp. Poli­ti­ker­ne i råd­hu­set må krys­se den­ne plas­sen hver dag, så de vet vel­dig godt hvor­dan plas­sen ser ut.

Poli­ti­ke­re som lar en slik plass for­fal­le på den­ne måten kan ikke være glad i byen sin, og kan ikke bry seg sær­lig mye om hvor­dan byen ser ut. De har gjort det til den poli­tis­ke skam­mens plass.

Print Friendly, PDF & Email