Norsk verdi(skapings)debatt

Vi har i dag hatt en under­lig debatt om verdi­ska­ping i Nor­ge. NRK pre­sen­ter­te noen tall, som etter det jeg for­står egent­lig ikke er annet enn SSBs årli­ge over­sikt over BNP brutt ned på fyl­ker. Det var tal­le­ne fra 2007 som ble offent­lig­gjort den­ne gan­gen, og de ble offent­lig­gjort 3. mars 2010. Så man kan lure på hvor­for de plut­se­lig ska­per så mye debatt fem måen­der sene­re. Det bekref­ter i alle fall at “nyhe­ter” ikke er noe som er nytt, men noe jour­na­lis­ter har vært uvi­ten­de om.

Det er lite reell verdi­ska­ping” i Oslo, sa sunn­mø­rin­gen Per Waagan, leder av Wagen trans­port, til NRK. De ver­di­ene sør­get han for å ta ut da han solg­te sel­ska­pet for to år siden. (NRK for­vir­rer og pre­sen­te­rer ham som den som dri­ver det sel­ska­pet han solg­te for to år siden, men de er tross alt bare jour­na­lis­ter.) Slik sni­ker man det til i norsk poli­tisk debatt, i alle fall dis­trikts­de­bat­ter: Noe verdi­ska­ping er fine­re enn annen, og verdi­ska­ping i Oslo er ikke reell. Selv der­imot, ska­per han tyd­lig­vis reel­le og ordent­li­ge ver­di­er med sine laste­bi­ler. IT-sel­ska­per som Base­farm ska­per der­imot ikke ver­di­er i føl­ge Waagan, om jeg hus­ker mor­ge­nens nyhets­sen­din­ger rett. Det­te til tross for at sel­ska­pet har fle­re ansat­te (140) enn Waagan trans­port had­de da det ble solgt for to år siden (110).

Her­man Frie­le gikk også av skaf­tet. Man bør vel ikke bli over­ras­ket over at han mener av verdi­ska­pin­gens hoved­stad er Ber­gen. 70% av verdi­ska­pin­gen skjer mel­lom Kris­tian­sand og Kris­tian­sund, sier Frie­le. Da synes det som om han for­ut­set­ter at det er vest­len­din­ge­ne, først og fremst ber­gen­ser­ne, som har skapt oljen i Nord­sjø­en og fisken i havet. Det kan nok hen­de at vest­len­din­ge­ne er de som høs­ter mest av havets rik­dom­mer både i og under vann, og Ber­gen byg­get opp­rin­ne­lig sin rik­dom på å sel­ge det and­re had­de høs­tet. Men de ska­per ikke den rik­dom­men.

For en gangs skyld skal jeg gi ros til en poli­ti­ker i en slik debatt, og att­på til en fra Sen­ter­par­ti­et. Det er ikke ofte jeg gjør det. Men Tryg­ve Slags­vold Ved­ing sa helt kor­rekt at ver­di­ene ska­pes i et sam­spill mel­lom hoved­sta­den og dis­trik­te­ne, og at dis­ku­sjo­nen var gans­ke menings­løs. Jeg had­de ikke ven­tet at en sen­ter­parti­po­li­ti­ker skul­le være den som bidro til å balan­se­re bil­det når man kun­ne mobi­li­se­re dis­trik­te­ne mot Oslo. Men det er all­tid hyg­ge­lig å ta feil når det viser seg at folk opp­trer mye bed­re enn man had­de ven­tet.

Debat­ten bekref­ter at man i Nor­ge fort­satt ikke aksep­te­rer av ver­di­er er noe annet enn noe fysisk, og det er bare råvare­pro­du­sen­ten som ska­per ver­di­er. Fisk har selv­sagt ver­di. Men det er ikke mye ver­di i hau­ger av fisk som råt­ner. Den må ut i mar­ke­det. Det er helt nød­ven­dig for å kun­ne gjø­re råstof­fet om til øko­no­misk ver­di, og det er nå en gang øko­no­misk ver­di vi snak­ker om i den­ne sam­men­hen­gen.

Man må utvik­le tek­no­lo­gi for å få opp oljen og gas­sen, og også den må ut i mar­ke­det. Man må ha trans­port, og det hele må sel­ges. Den forsk­ning og tek­no­logi­ut­vik­ling som har vært helt nød­ven­dig for å kun­ne utvin­ne (mis­vi­sen­de omtalt som å “pro­du­se­re”) oljen og gas­sen er ikke utvik­let bare på Vest­lan­det. Det er hel­ler ikke de folke­retts­li­ge og kom­mer­si­el­le avta­ler som ble inn­gått og som sik­ret at dis­se res­sur­se­ne fak­tisk til­kom Nor­ge.

Res­sur­ser må for­val­tes for å gi avkast­ning. Det gjel­der enten det er olje, fisk, tre­vir­ke, elekt­risk kraft eller pen­ger. Og pro­duk­te­ne må sel­ges om man skal få noe øko­no­misk resul­tat. Alt det­te er ledd i verdi­kje­de­ne. I dis­se kje­de­ne ska­pes ver­di­ene. Man kan ikke pro­du­se­re uten råva­rer. Men råvare­pro­duk­sjon i seg selv er hel­ler ikke nok.

Vi beve­ger oss fra en pro­duk­sjons­øko­no­mi til en tje­neste­øko­no­mi, sier øko­no­me­ne. Når man gjer­ne vil behol­de ship­ping i Nor­ge er det ver­ken for­di vi er flin­ke til å byg­ge skip eller for­di vi har så man­ge dyk­ti­ge sjø­folk. (Norsk skips­fart byg­get seg opp ved hjelp av under­be­talt man­skap, dår­li­ge båter og høy risi­ko, men det er en annen his­to­rie.) Det er kom­pe­tan­sen til å dri­ve skips­fart, alt­så tje­neste­yting som gjør at Nor­ge fort­satt (kan­skje) kan reg­ne seg som en sjø­farts­na­sjon.

Kunn­skap og kunn­skaps­øko­no­mi er noe poli­ti­ker­ne gjer­ne snak­ker om i fest­ta­ler. Det er det vi skal leve av i frem­ti­den, heter det da. Og skal vi ha noe å leve av i frem­ti­den må det være kunn­skap. Det er vel omtrent det skips­far­ten gjør i dag: Inn­gå avta­ler om pro­duk­sjon der det er bil­lig, rekrut­te­re arbeids­kraft der det er bil­lig, og så utvik­le og sty­re det hele fra Nor­ge.

I prak­sis liker man i Nor­ge ikke at noen lever av kunn­skap uten å lage dings­er eller bli møk­ke­te på hen­de­ne. Det er ikke “reell verdi­ska­ping”, som den verdi­ska­pen­de laste­bil­ei­er (?) Per Waagan sier med med til­slut­ning av kaffe­im­por­tør Her­man Frie­le som i føl­ge sin egen logikk lever godt på ver­di­er skapt i kaffe­pro­du­se­ren­de land. Også poli­ti­ke­re skal døm­mes på hva de gjør, ikke på hva de sier. Nors­ke poli­ti­ke­re har ikke opp­munt­ret til kunn­skaps­ba­sert virk­som­het. Det har valgt å straf­fe de som dri­ver med den type sus­pekt virk­som­het ved å skatt­leg­ge dem har­de­re enn de som dri­ver med noe “ordent­lig”. For de som tje­ner mas­se pen­ger på noen “ordent­lig” er Nor­ge et skatte­pa­ra­dis, selv om Rimi-Hagen kla­ger. Men tje­ner man pen­ger på kunn­skap, da put­tes man i båsen “libe­ralt yrke” og “beløn­nes” med høy­ere skatt. Det er i Nor­ge “lov” å tje­ne en del mil­lio­ner på å eie en rør­leg­ger­be­drift eller et trans­port­fir­ma, mens man får “straffe­skatt” om man tje­ner det sam­me på å eie et advo­kat­fir­ma eller et kon­su­lent­fir­ma. For­stå det den som kan. Men det er i alle fall tyde­lig at nors­ke poli­ti­ke­re, som har bestemt det­te, er dypt skep­tis­ke til kunn­skaps­ba­sert virk­som­het.

De ster­ke reak­sjo­ne­ne kan ikke for­stås annet enn som et utslag av den evin­de­li­ge norsk dis­trikts­de­bat­ten. Vi lever med en Oslo-fient­lig regje­ring, og det mest Oslo-fient­li­ge par­ti­et er en del av regje­rings­koa­li­sjo­nen. Illu­sjo­nen om dis­trik­te­ne som verdi­skap­nin­ger er et ele­ment i det­te, kom­bi­nert med fiende­bil­det om at Oslo stort sett består av byrå­kra­ter og penge­flyt­te­re som ikke ska­per noen ver­di­er.

Opp­sla­get om verdi­ska­pin­gen har åpen­bart truf­fet et ømt punkt i “Dis­trikts­nor­ge” (det sen­tra­le Øst­lan­det er selv­fø­li­ge også et “dis­trikt”, selv om de ikke er dis­trikt i norsk poli­tisk reto­rikk). Det er kun når man er vel­dig redd for sann­he­ten at man rea­ge­rer vold­somt som man­ge gjor­de i den­ne saken. Ta illu­sjo­ne­ne fra en dis­trikts­re­pre­sen­tant og livet mis­ter sin mening.

Oslo­folk kan på sin side si: Hva var det vi sa? til alle de poli­ti­ke­re som vil hil­se hjem til sitt dis­trikt med å ha kar­ret til seg enda noen over­fø­rin­ger og noen arbeids­plas­ser fra det sen­tra­le Øst­lan­det.

Print Friendly, PDF & Email