Samferdselsetaten gjennomfører i år som tidligere år en kampanje om Trafikksikkerhet i Oslo. I år er den rettet mot syklister og har fått navnet Sykkelmania. Det er en plakatkampanje og et spill som kalles Sykkelmania. De som spiller er med i trekningen om en sykkel.
Det er udelt positivt at Samferdselsetaten setter fokus på trafikksikkerhet for syklister. Men jeg er langt fra overbevist om at denne kampanjen er det beste bidraget vi kunne fått fra den kanten. Man begynner å lure på om Samferdselsetaten kan ha kommet til å ansette for mange med det som Elin Ørjaseter kalte “tullefag”, og som kan mer om plakater enn om samferdsel. Man ser litt for ofte at det offentlige satser på holdningskampanjer fremfor handling.
Hvis Samferdselsetaten virkelig er opptatt av syklisters trafikksikkerhet burde de bruke sine ressurser på reelt å bedre trafikksikkerheten. En skikkelig skilting at de få sykkelfelt som finnes ville ha bidratt mer enn en plakatkampanje. De kunne starte med Ullevålsvn 15, som jeg har tatt opp med dem i det siste. Jeg kan ikke huske å ha sett et eneste skilt i Oslo som forteller at det er slutt på sykkelfelt, slik alltid ser i Frankrike når sykkelveier tar slutt. De bare forsvinner uten forvarsel, gjerne på trafikkfarlige steder.
Så kunne man også ha fulgt opp bystyrets vedtak og sørget for at sykkelfelt ikke bare forsvinner i intet der man har mest bruk for dem. Samferdselsetaten har særdeles mye ugjort i forhold til syklister.
Men også om man aksepterer at en plakatkampanje kan være en god idé, så har jeg vanskelig for å forstå tankegangen bak denne. Man kjører en “plakatkampanje på buss, t-bane og leskur i Oslo” i uke 32 og 33, slik at vi nå altså er inne i den andre av de to kampanjeukene. Jeg har ikke sett noen slike plakater. Jeg oppdaget kampanjen fordi jeg søkte informasjon om kommunal sykkelpolitiekk på Samferdselsetatens nettsider. Men man når ikke så mange gjennom den kanalen. Forklaringen på hvorfor jeg ikke har sett dem er ganske enkel: Jeg sykler, og bruker i liten grad buss eller T-bane. Jeg har heller ikke for vane å sykle innom léskur på holdeplasser. Jeg er neppe den eneste syklisten som sykler, og som derfor ikke har sett disse plakatene.
Nå heter det riktignok at
“Plakatene er ikke bare rettet mot syklistene selv, men også mot andre trafikantgrupper som kan bli mer oppmerksomme på syklistenes spesielt utsatte posisjon i trafikken.”
Men er det kollektivpassasjerene som er problemet her? Som syklist er bilistene jeg opplever som problemet, og de når man heller ikke på buss og T-bane. Og jeg håper virkelig at de ikke kjører innom leskurene. Skal slike plakater henge på en buss gjør de antageligvis størst nytte om de henger foran som en påminnelse til sjåføren.
Jeg vet ikke hva denne kampanjen koster. Men uansett er det neppe særlig vel anvendte penger.