Er det lov å stanse her? Når slutter et sykkelfelt?

Jeg skrev for litt siden en kommentar om biler som stanser utenfor Ullevålsvn 15. Mitt spørsmål var om det var feilparkering eller (“bare”) en idiotisk regulering. En sjåførlærer som jeg kom i en viss diskusjon med, pekte på at det var lovlig å stå akkurat der. Men jeg er ikke overbevist.

Et sikkert utgangspunkt er at det er all stans forbudt i sykkelfelt. Dette følger av trafikkreglene § 17 nr. 1 bokstav g. Men trafikkreglene sier ikke noe om at det er forbudt å parkere eller stanse utenfor et sykkelfelt. Følger man Ullevålsveien fra Waldemar Thranes gt i retnig sentrum, så står det ikke noe skilt med parkering eller stopp forbudt melloem Wlademar Thranes gt og Dalsbergstien. Det neste kvartalet er skiltet med parkering forbudt, men det er nok ment å regulere lastesonen innenfor sykkelfeltet.

Ved neste kvartal er det bussholdeplasser m.m. Men når vi kommer inn i “vårt” kvartal, fra Frimanns gt, står det heller ikke noe skilt med parkering eller stopp forbudt.

Ullevålsveien er forkjørsvei, men det har ikke noen betydning for parkering. Det er etter trafikkreglene § 17 nr 3 forbudt å parkere i kjørenbanen på forkjørsveg med høyere fartsgrense enn 50 km i timen. Men fartsgrensen er ikke over 50 km/t, så det har ikke noen betydning her.

Det at det er merket sykkelfelt betyr at det er all stans forbudt i sykkelfeltet, men dette gjelder ikke utenfor dette feltet. Så jeg kan ikke skjønne annet enn at dette faktisk betyr at det er tillatt å parkere utenfor sykkelfeltet fra i Ullevålsvn fra Frimanns gt til skiltet med parkering forbudt, som er festet på veggen til nr. 17.

Vår sjåførlærer pekte på skiltet “parkering forbudt”, og viste til at det betyr at det er tillatt med kortvarig stans for av- og pålessing , samt av- og påstigning. Det er riktig at man slik stans er tillatt der dette skiltet er satt opp. Men spørsmålet er hvor dette skiltet gjelder.

Skiltet er skrudd fast på husveggen. Selv om det altså er fortau mellom der skiltet står og kjørebanen, så betyr det selvfølgelig ikke at det dermed er tillatt å stanse på fortauet. Tilsvarende må gjelde når det er sykkelfelt utenfor. Skiltet betyr i seg selv ikke at det er tillatt å stanse i et sykkelfelt.

Bilen på bildet har forøvrig stoppet i sykkelfeltet, uansett hvordan man tolker reglene. Og skulle noen lure, så tilhører bilen Bislet Bilutleie, så det er ikke så godt å vite hvem som er den egentlige synderen i dette tilfellet. (Send SMS til 2282 med kodeord regnr fulgt av registreringsummeret for å få vite hvem som eier bilen.)

Det som må være avgjørende er om det faktisk er sykkelfelt på den aktuelle strekningen. Det er det ikke lett å ta stilling til.

Ved starten av strekningen, ved krysset Frimanns gt står skilt nr 521 “Sykkelfelt”.  Etter skiltforskriften § 12 betyr dette følgende:

“Skiltet angir at kjørebanen har eget kjørefelt for syklende. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av sykkelfelt gjelder.”

Det avgjørende her er om trafikkreglenes bestemmelser om bruk av sykkelfelt gjelder.

Skilt 521 er et opplysningsskilt. I skiltforskriften § 11 heter det:

“1. Opplysningsskilt angir at særlige regler, herunder forbud og påbud, gjelder eller slutter å gjelde for vedkommende vegstrekning eller sted, dersom ikke annet framgår av § 12 for de enkelte skilt.”

Skiltet “sykkelfelt” angir ikke et sted, men en strekning. Skiltet gjelder altså for strekningen. Det er ikke noen egne regler om dette for det aktuelle skiltet, så hovedregelen gjelder.

Dermed blir spørsmålet hva som skal regnes for en “vegstrekning”.

Hvis det er skiltet at særreglene opphører, gjelder de selvfølgelig ikke. Tilsvarende må gjelde dersom det er skiltet at en annen regulering skal gjelde, f.eks. hvis det blir skiltet som bussholdeplass. Holdeplasser i sykkelfeltet, som her i Ullevålsveien på motsatt side av nr 15, er en dårlig løsning, men det skal jeg komme tilbake til en annen gang. Også her burde det vært et skilt med at sykkelfelt opphører, men det er dessverre ingen mulighet pr i dag, se nedenfor. Men det er i alle fall ikke noen tvil om at dette er en bussholdeplass. Dette er en dårlig løsning, men den er i alle fall relativt tydelig merket.

Men et skilt som angir “parkering forbudt” markerer i seg selv ingen avslutning av sykkelfelt, like lite som det markerer avslutning på fortau. Et slikt skilt har ingen betydning for hvorvidt det eksisterer et sykkelfelt eller ikke. Det vil fortsatt bare være tillatt å stanse dersom sykkelfeltet opphører på annet grunnlag.

Det kan se ut som om hele skiltingen i Ullevålsveien (og sikkert i andre veier) er basert på den misfortåelse at et sykklefelt automatisk fører til at det er stopp forbudt også utenfor sykkelfeltet. Men det gir ikke trafikkreglene dekning for.

Et “parkering forbudt” skilt ville nok ha medført opphør av sykkelfelt dersom det hadde vært en oppmerket plass skiltet f.eks. som plass for “varelevering”. Men slik oppmerking eller skilting finnes ikke på det aktuelle stedet.

Jeg har ved flere anledninger etterlyst skilting av at sykkelfelt opphører. I Frankrike, som er mitt andre sykkelland, er det alltid et skilt som varsler at sykkelvei opphører, som på dette bildet. Men til min smule overraskelse så ser det ut til at slike skilt ikke finnes i Norge, verken for sykkelvei eller sykkelfelt. Det er skilt for opphør av motorvei, kollektivfelt, gatetun og gågate. Men altså ikke noe som skal markere slutt på sykkelvei eller sykkelfelt, ei heller slutt på gangvei for den saks skyld. Det har faktisk aldri falt meg inn at man kunne lage så dumme skiltregler. Men det har man tydeligvis klart i Norge.

Det betyr for så vidt også at jeg må trekke tilbake kritikken mot Oslo kommune for ikke å skilte. Kommunen kan ikke skilte med et skilt som ikke finnes, eller finne opp sine egne trafikkskilt. Så adressaten for kritikken må være de statlige skiltmyndighetene.  Det er vanskelig å se det at slike skilt manger som nok et eksempel på at de som har ansvar for slikt ikke tar sykkel på alvor.

Vi står altså tilbake med spørsmålet om hva som er en “vegstrekning”. Dette er ikke definert i trafikkregelene eller i skiltforskriften. Jeg finner heller ikke andre holdepunkter for å avgjøre dette. Det mest nærliggende må være at vegstrekningen løper til den får en naturlig avslutning. I bygater må det bety at vegstrekningen går fram til neste kryss, med mindre det er skilter som sier noe annet. Det er dette som gjelder for forbudsskilt, som etter skiltforskriften § 7 også gjelder for vegstrekningen. Men for slike skilt er det et tillegg i annet ledd:

“2. Forbudsskilt gjelder i kjøreretningen fra der skiltet er satt opp og fram til nærmeste vegkryss, dersom ikke annet er bestemt i § 8 for de enkelte skilt.”

Noen slik regel finnes ikke for opplysningsskilt. I og med at disse også angir forbud, f.eks. all stans forbudt i sykkelfelt, burde reglene være de samme som for forbudsskilt. Men at reglene er ulike på dette punktet skaper i seg selv en usikkerhet om hvorvidt reglene er ment å skulle være forskjellige. Uansett tolkning så er reglene dårlig utformet når de etterlater en slik uklarhet.

I trafikkreglene § 1 bokstav g er sykkelfelt definert slik:

“g)    Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.”

På den aktuelle strekningen er det markert med trafikkskilt at det er sykkelfelt. Men det skal også være oppmerking, og det er et faktum at merking mangler noen meter at strekningen. Spørsmålet er om dette også betyr at sykkelfeltet opphører.

Hvis noen meter brudd i vegmerkingen uten annen varsling skal bety at særreglene for sykkelfelt ikke lenger gjelder, så blir det svært så problematisk. De ansvarlige myndigheter i Oslo er dårlige til å vedlikeholde vegmerkingen, så det er ikke uvanlig at merkingen er slitt vekk (noe som viser at bilene ikke respekterer den, for det er neppe syklistene som sliter vekk merkingen). Vi behøver ikke gå mer enn noen hundre meter lenger opp i Ullevålsveien, nærmere bestemt til nr 16 rett ovenfor krysset med Waldemar Thranes gt, for å finne et eksempel på at veimerking mangler fordi den er nedslitt og ikke malt opp igjen.

Skal det bety at det her ikke lenger er sykkelfelt fordi merkingen har forsvunnet? Det vil i såfall åpne for interessante tolkingsproblemer der merkingen er nedslitt, men ennå ikke helt forsvunnet: Hvor slitt må merkingen i veien være før den ikke lenger gjelder, slik at særregler for f.eks. sykkelfelt ikke gjelder for den aktuelle strekningen?

Man blir stående uten noe klart svar i dette tilfellet. Den eneste fornuftige regel er at reguleringen gjelder fra skiltet og fram til neste kryss, eller til den oppheves ved skilt. Det bør være skiltet og bare skiltet som avgjør om det er sykkelfelt, mens merkingen bare angir grensen mot kjørefelt. Der merking av en eller annen grunn skulle mangle, kan det kanskje være litt uklart hvor grensen går, men opphever ikke sykkelfeltet. På den strekning som den utenfor Ullevålsvn 15 vil det være lett å si at den gjelder i forlengelsen av eksisterende merking til der neste merking begynner.

Ta en ny titt på bilde nr 2 høyere oppe, med “parkering forbudt” skiltet og den ulovlig hensatte bilen. Bildet er tatt fra sykkelfeltet, og viser omtrent det man ser når man kommer syklende. Man ser en ulovlig parkert bil. Men er det mulig for en syklist som kommer her å se at sykkelfeltet opphører? Jeg mener klart nei. Om mangel på merking skal anses som en tilstrekkelig merking av at sykkelfelt opphører, da blir det en aldeles håpløs regulering.

Men fornuften har ikke trengt igjennom hos de ansvarlige myndigheter. De har jo ikke en gang tatt seg bryet med å lage et skilt som markerer opphør av sykkelfelt, og det sier vel i seg selv klart nok at dette har de ikke tenkt på. Dermed er en klar og fornuftig praktisering av reglene ikke mulig. Uansett hva man velger blir det uklart. Velger man å la noen meter manglende merking bety at virkningen av skiltingen opphører, da blir det ikke bare uklart, men også dumt. Så jeg går for den tolkning at skiltingen gjelder og at det er sykkelfelt på den aktuelle stekningen. Det vil i så fall bety at det ikke er tillatt å stanse på det aktuelle stedet. Men sikkert svar kan som sagt ikke gis.

Det som imidlertid kan sies sikkert, er at ingen syklist forstår at et “parkering forbudt” skilt på en husvegg og noen meter brudd i oppmerkingen av sykkelfeltet skal bety at det plutselig er tillatt å sette biler i det som de facto er et sykkelfelt. Når man ser biler her ser man nok dette bare som et av så alt for mange eksempler på biler som stanser ulovlig i sykkelfelt. Jeg mener å kunne trafikkreglene rimelig godt, og jeg har bedre forutsetninger enn folk flest til å sette meg inn i et regelverk. Men det eneste jeg klarer å komme fram til er at dette er høyst uklart. Og det kommer jeg fram til etter å ha brukt litt tid på det, det er ikke slikt noen ville komme på når man sykler og er mest opptatt av å holde øye med trafikken.

Det eneste som kan løse dette er at Vegdirektoratet gjør det de burde ha gjort for lenge siden, og innfører de skilter som burde ha vært der for lenge siden. Man trenger ikke store utredninger eller dyre designere for å gjøre dette. Det er bare å sette en diagonal, rød strek over skiltet, slik man f.eks. har i skiltet som markerer slutt på kollektivfelt. Nødvendig beslutningsgrunnlag er herved gitt helt gratis. Det er bare å treffe et vedtak.

Nå er byråkratiet slik at det er politiet som har skiltmyndighet for denne type skilt i Oslo, se skiltforskriften § 28  nr 1, første ledd, bokstav b. Det står riktignok ikke noe om skiltmyndighet for opphør av sykkelfelt, siden skiltet ikke eksisterer. Men slik systematikken er, må det bli politiet som tillegges slik myndighet også for slike skilt.

I praksis betyr det at politiet må treffe vedtak, og de har ikke akkurat vist seg som en sykkelvennlig etat de heller. Men hvis man også klarer å passere det hinderet, da kan kommunen begynne å sette ut slike skilt.

[mappress]

Sykkelruter i Osloområdet

Det står mye i denne bloggen om manglende tilrettelegging for sykling i Oslo, og det kommer jeg til å fortsette å skrive om.  Den tidligere lederen for Sykkelprosjektet i Oslo, Erik Øimoen, sa omtrent dette etter et medlemsmøte i Syklistenes landsforening, Oslo: "Dere skremmer folk fra å sykle i Oslo når dere bare fremhever det negative. Finnes det ikke noe positivt å si om å sykle i Oslo?" Han hadde et poeng. Her beskriver jeg sykkelruter som stort sett er greie å sykle. Noen er riktig fine, men det er også noen som jeg advarer mot å bruke.

Hovedsykkelruter

Dette er sykkelruter for den som bruker sykkelen til transport, f.eks. jobbreiser, om som vil så fort og effektivt fram på sykkelen som mulig.

Sentrum - Oslo innenfor Ring 2

Til tross for at det er i de sentrumsnære bydelene folk sykler mest, er det der tilretteleggingen for sykling er dårligst. Det var bevisst politikk fra tidligere FrP-byråder å ikke legge til rette for sykling i sentrum.  Så her blir det for det meste et spørsmål om å finne ruter for i best mulig grad å unngå problemene. Noen av de foreslåtte rutene går også utenfor Ring 2, men ingen går utenfor Ring 3.

Turveier og veier for å unngå biltrafikk

Oslo er en fantastisk by for de som vil sykle på tur, i alle fall hvis det å sykle på tur vil si å sykle i skog og mark. Velger man den mer kontinentale varianten av sykkeltur, hvor man sykler langs landeveien på en landeveisykkel, da er verken Norge eller Oslo særlig bra. Til det er det alt for mange bilister som ikke respekterer syklistenes selvfølgelige rett til å bruke veien. Jeg beskriver ikke noen sykkelruter i Marka. For sykkelruter (og skiløyper) i Marka anbefaler jeg Skiforeningens markadatabase. Hvis du bruker Marka, enten om sommeren eller vinteren, så meld deg inn i Skiforeningen. De gjør en stor innsats for markabrukerne. Men jeg har tatt med noen sykkelruter for å komme til Marka. Flere steder i Oslo er det slik at man kan komme helt fra sentrum og ut i Marka nesten uten å sykle på vei med biltrafikk. Og det er "grønne ruter" som det er fint å velge om man er mer opptatt av å ha en fin opplevelse på sykkelen, og ikke bare av å komme fortest mulig fram. Det kan være vel verdt å velge en "grønn rute" til og fra jobb, der det er et alternativ.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.