Så hakker vi på noen syklister igjen — denne gang i Bergen

Til kamp mot råsyk­lis­te­ne” skri­ver Aften­pos­ten. Vi kan lese mas­se om hvor for­fer­de­lig hen­syns­løse syk­lis­te­ne er. Og for all del: Syk­lis­ter skal ta hen­syn til and­re, enten man syk­ler i mar­ka eller i byen. Og dess­ver­re er det her som ellers noen som øde­leg­ger.

Men de fles­te syk­lis­ter er ikke “råsyk­lis­ter”, like lite som de fles­te fot­gjen­ge­re er “rågjen­ge­re” eller de fles­te bilis­ter er “råkjø­re­re”. Pro­ble­met er at “råjour­na­lis­ter” og “mons­ter­des­ker” får lov til å domi­ne­re i media, slik at vi får den­ne type opp­slag og and­re for­vreng­te mons­ter­bil­der av vir­ke­lig­he­ten.

Den som tar seg bry­et med å lese hele artik­ke­len kan mot slut­ten lese føl­gen­de:

Direk­tør i Trygg Tra­fikk, Kari Sand­berg, kjen­ner til pro­ble­met med kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er.

- Det er vik­tig at gang- og syk­kel­vei­er er sepa­ra­te tra­se­er. Det bur­de de være over alt. Det blir mer og mer av sepa­ra­te vei­er, men det er på langt nær nok, sa Sand­berg til bt.no man­dag.

(…)

- Når man går og syk­ler i sam­me tra­sé, vil det skje sam­men­støt. Vi må hus­ke at en syk­kel er et kjøre­tøy som kan kom­me opp i sto­re has­tig­he­ter. En gåen­de er en myk tra­fi­kant i for­hold til en syk­list, mener Sand­berg.”

Men så slip­pes kat­ten ut av sek­ken:

Sam­ferd­sels­di­rek­tør Ove Fold­nes i Ber­gen kom­mu­ne sier at hoved­re­ge­len er at det blir byg­get fel­les gang- og syk­kel­sti­er.

- Det vil være svært kost­bart om man skal byg­ge ut med sepa­ra­te vei­er for gåen­de og syk­len­de. I over­skue­lig frem­tid må man leve med en delt løs­ning og ta hen­syn til hver­and­re, sier Fold­nes.”

Bil­det viser en rela­tivt smal tra­sé, i alle fall hvis det i den­ne trasé­en skal være to-veis syk­kel­tra­fikk og fot­gjen­ger­tra­fikk. Den er sik­kert bil­lig i for­hold til bil­vei­er. Men også for sam­ferd­sels­di­rek­tø­rer i Ber­gen er vel biler langt vik­ti­ge­re enn syk­lis­ter, og målet med “syk­kel­vei­ut­byg­ging” er kan­skje der også først å fremst å få syk­lis­te­ne ut av kjøre­ba­nen, slik at de ikke kom­mer i vei­en for de flot­te bile­ne som sam­ferd­sels­by­rå­kra­ter synes å være så gla­de i. Syk­lis­ter er det ikke verdt å bru­ke pen­ger på, hel­ler ikke i Ber­gen.

Syk­kel­tra­fik­ken har økt kraf­tig på den aktu­el­le strek­nin­gen, kan vi lese i artik­ke­len. Man bur­de jub­le og gjø­re det man kan fra kom­mu­nens side for at den skal øke ytter­li­ge­re. Men man gjør det hel­ler til et pro­blem. Og syk­lis­ter vil man ikke bru­ke pen­ger på.

Som syk­list vil jeg syk­kel­vei­er som er til­rette­lagt for syk­ling. Det hol­der ikke med et opp­sam­lings­felt for alle som bør bort fra kjøre­ba­nen, enten man kal­ler det “for­tau” eller “gang- og syk­kel­vei”. Om de kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­ene kan vi lese føl­gen­de på s. 31 (avsn B.4.1) i Syk­kel­hånd­boka, som er Sta­tens veg­ve­sens vei­le­der for byg­ging av nye anlegg for syk­kel­tra­fikk:

Siden midt­en på 1970-tal­let har det vært van­lig å byg­ge gang- og syk­kel­ve­ger med bak­grunn i beho­vet for å sik­re barn og unge på skole­veg og i nær­mil­jø­et. Etter hvert har beho­vet økt for å leg­ge til ret­te for voks­ne syk­lis­ter som øns­ker å bru­ke syk­ke­len som et trans­port­mid­del. Det har vist seg at gang- og syk­kel­veg i mind­re grad dek­ker den­ne grup­pens behov. Det­te skyl­des dels at de har høy­ere fart, og at de rei­ser leng­re.

Der det er man­ge gåen­de eller syk­len­de har det med­ført pro­ble­mer for beg­ge tra­fi­kant­grup­pe­ne. Der kan det være bed­re å skil­le dis­se to grup­pe­ne.”

Det bekref­ter i grun­nen de jeg sa litt høy­ere oppe, om at poen­get var å få folk, og da sær­lig barn og unge, ute av kjøre­ba­nen. Man kan vel si at tanke­gan­gen den gang var pre­get av at man så på syk­kel mer som et slags leke­tøy enn som trans­port­mid­del. Litt for man­ge synes å hen­ge fast i den tanke­gan­gen.

De fles­te som syk­ler langs vei­ene er ikke ute på en rekrea­sjons­tur hvor man skal nyte været og høre fugle­san­gen. Man skal fra A til B, og man vil for­flyt­te seg effek­tivt. Syk­lis­ter liker like lite som and­re at man sta­dig blir hind­ret av and­re tra­fi­kan­ter, enten det er fot­gjen­ge­re eller biler. Når det er kon­flikt mel­lom syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re, så skyl­des det ver­ken syk­lis­te­ne eller fot­gjen­ger­ne, men dår­lig til­rette­leg­ging fra sam­ferd­sels­di­rek­tør Ove Fold­nes og hans stab, som ikke synes å vil­le ta syk­kel på alvor.

Fot­gjen­ge­re skal kun­ne opp­fø­re seg som fot­gjen­ge­re, og barn skal kun­ne være barn. De skif­ter ret­ning og stop­per uten syn­lig grunn, uten å se seg for og uten å gi tegn. Mel­lom fot­gjen­ge­re fun­ge­rer det stort sett helt greit. Men det fun­ge­rer dår­lig når de skal gjø­re det på sam­me områ­de som også er ment å skul­le bru­kes av folk som f.eks. syk­ler fram og til­ba­ke til jobb. Det er på tide at sam­ferd­ses­by­rå­kra­ter og poli­ti­ke­re inn­ser det.

En trans­port­syk­list vil typisk hol­de en fart et sted mel­lom 20 og 40 km/t på flat­mark. Lang­som­mere opp­over, for­te­re ned­over. For egen del er en fart på mel­lom 50 og 60 km/t ikke helt uvan­lig ned­over, og man­ge syk­ler for­te­re enn hva jeg gjør. Det er ikke spe­si­elt fort i for­hold til biler (så len­ge de ikke står fast i kø, da er de et tra­fikk­hin­der for oss syk­lis­ter), men vel­dig fort i for­hold til fot­gjen­ge­re. Det er slik syk­kel­tra­fikk det må leg­ges til ret­te for på hoved­vei­er for syk­kel­tra­fikk.

Blan­det gang- og syk­kel­tra­fikk kan fun­ge­re der fot­gjen­ger­tra­fik­ken er liten. I Oslo er gang- og syk­kel­vei­en langs Trond­heims­vei­en nord for Bjer­ke et eksem­pel på det­te. De fær­res­te vel­ger å gå langs en fire-felts vei, så syk­lis­te­ne får stort sett ha den­ne vei­en for seg selv. Men det had­de gitt et bed­re sig­nal om man sli­ke ste­der had­de mer­ket det som syk­kel­vei og bare det, og la fot­gjen­ger­ne bru­ke den slik de fak­tisk kan etter tra­fikk­re­ge­le­ne § 19 nr. 1:

1. Gåen­de skal nyt­te gang­veg, for­tau eller vegens skul­der. Er det ikke rime­lig på grunn av far­ten m.v. eller mulig å gjø­re det­te, kan gåen­de nyt­te syk­kel­veg, syk­kel­felt eller kjøre­bane.”

Da får fot­gjen­ger­ne bru­ke syk­kel­vei­en, men på syk­lis­te­nes pre­mis­ser. Akku­rat som syk­lis­ter kan bru­ke for­tau­et på fot­gjen­ger­nes pre­mis­ser.

I Osbane­tra­se­en i Ber­gen er det åpen­bart for stor tra­fikk til at det er for­svar­lig å blan­de gang- og syk­kel­tra­fikk. Men det kos­ter litt pen­ger, og det mener åpen­bart  sam­ferd­sels­di­rek­tør Ove Fold­nes at fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter ikke er verdt. Man har tross alt biler å ten­ke på.

I 2008 under­søk­te Syk­lis­te­nes lands­for­enin­gen for­hol­de­ne for syk­lis­ter i 20 nors­ke byer og laget en ran­ge­ring av “Nor­ges syk­kel­byer”. På 18.plass kom Oslo. Bare Ber­gen og Åle­sund var dår­li­ge­re. Den gang lovet Ber­gens poli­ti­ke­re å gjø­re mer (hørt det før?). Ber­gens Tiden­de kun­ne også for­tel­le at blant de 10 størs­te byene i Nor­ge var det bare Tromsø som had­de fær­re km kom­mu­nal syk­kel­sti enn Ber­gen.

Den nors­ke attrak­sjo­nen Lin­da Eide had­de da føl­gen­de kom­men­tar:

- På Dan­marks­plass har man fått plass til ni bil­felt. En skul­le jo tro at syk­lis­te­ne kun­ne fått ett eller to av dis­se, mener hun.”

Nå er det­te sagt for drøyt to år siden, og jeg vet ikke om det fort­satt er slik på Dan­marks plass i Ber­gen. Men i sam­ferd­sels­di­rek­tør Ove Fold­nes’ hode er det vel slik at et eller to syk­kel­felt kos­ter, mens 9 kjøre­felt for biler ikke gjør det.

17–19. okto­ber er Ber­gen vert­skap for Den nasjo­na­le syk­kel­kon­fe­ran­sen 2010. På den kon­fe­ran­sen skal bl.a. Ber­gens byråd for byut­vik­ling, kli­ma og mil­jø Lis­beth Iver­sen, for­tel­le om hvor­dan Ber­gen skal kun­ne bli en syk­kel­by. Jeg håper noen benyt­ter anled­nin­gen til å spør­re hen­ne om sam­ferd­sels­di­rek­tør Ove Fold­nes gir uttrykk for Ber­gens poli­tikk når han sier at man fort­satt vil sat­se på kom­bi­ner­te løs­nin­ger for­di det er “kost­bart om man skal byg­ge ut med sepa­ra­te vei­er for gåen­de og syk­len­de”. Eller for å stil­le spørs­må­let på en litt annen måte: Om det er Ber­gens poli­tikk at det ikke er verdt å bru­ke pen­ger på å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for syk­ling?

Det er ennå to måne­der igjen til syk­kel­kofe­ran­sen i Ber­gen. I Oslo har byråds­le­de­ren sig­na­li­sert en for­ny­et sat­sing på syk­kel, og fra annet hold har jeg fått høre at både poli­ti­ke­re og ansvar­li­ge i de aktu­el­le eta­te­ne synes det begyn­ner å bli pin­lig at man i Oslo lig­ger så langt etter and­re byer.

I verdi­ska­pings­de­bat­ten lot man­ge ber­gen­se­re seg pro­vo­se­re av tall som vis­te at verdi­ska­pin­gen er størst i Oslo. Slå til igjen, Oslo! Dra til syk­kel­kon­fe­ran­sen og vis ber­gen­ser­ne at Oslo er best (eller i alle fall bed­re enn Ber­gen) også på syk­kel. Men da må Oslo ha noe å vise til. Oslo har kna­ppe to måne­der på å få syn­li­ge resul­ta­ter som viser at man sat­ser på mer enn papir.

[PS: Jeg anbe­fa­ler også å lese “Ber­gens­po­li­ti­et feil­in­for­me­rer og ska­per fare” fra Syk­lis­te­nes land­for­ening, som jeg ikke var opp­merk­som på da jeg skrev inn­leg­get.]

Print Friendly, PDF & Email