Sykling mot enveiskjøring

Jeg syk­ler mot enveis­kjø­ring. Jeg gjør det nes­ten hver dag, hvil­ket vil si hver dag jeg syk­ler. Som regel syk­ler jeg mot enveis­kjø­ring fle­re gan­ger om dagen. Jeg vet utmer­ket godt at det er ulov­lig. Men jeg gjør det like­vel. Og jeg kom­mer til å fort­set­te å syk­le mot enveis­kjø­ring.

Jeg syk­ler mot enveis­kjø­ring for­di jeg vel­ger de bes­te og tryg­ges­te syk­kel­trasé­ene. Siden de som har hatt ansvar for tra­fikk­plan­leg­gin­gen og -regu­le­rin­gen bare har tenkt bil og full­sten­dig glemt at det fin­nes syk­ler, er det ofte langt bed­re å bry­te reg­le­ne enn å føl­ge dem.

Jeg kan star­te hjem­me hos meg selv. Hvis jeg skal syk­le lov­lig til jobb må jeg ta til høy­re i Mogens Thor­sens gt, syk­le Fre­de­rik Stangs gt en kort strek­ning opp til Bygd­øy Allé, og der­et­ter syk­le Bygd­øy Allé i ret­ning sen­trum. I Bygd­øy Allé er det man­ge biler. Og det er bus­ser. Man­ge bus­ser. Selv­føl­ge­lig fin­nes det ingen til­rette­leg­ging for syk­ler — vi er tross alt i Oslo.

I ste­det vel­ger jeg å svin­ge til venst­re og syk­ler mot enveis­kjø­rin­gen til Gabels gt.De fles­te av mine syk­kel­tu­rer begyn­ner her, mot enveis­kjø­ring:

Con­ti­nue read­ing Syk­ling mot enveis­kjø­ring