Sykling mot enveiskjøring

Jeg syk­ler mot enveis­kjø­ring. Jeg gjør det nes­ten hver dag, hvil­ket vil si hver dag jeg syk­ler. Som regel syk­ler jeg mot enveis­kjø­ring fle­re gan­ger om dagen. Jeg vet utmer­ket godt at det er ulov­lig. Men jeg gjør det like­vel. Og jeg kom­mer til å fort­set­te å syk­le mot enveis­kjø­ring.

Jeg syk­ler mot enveis­kjø­ring for­di jeg vel­ger de bes­te og tryg­ges­te syk­kel­trasé­ene. Siden de som har hatt ansvar for tra­fikk­plan­leg­gin­gen og -regu­le­rin­gen bare har tenkt bil og full­sten­dig glemt at det fin­nes syk­ler, er det ofte langt bed­re å bry­te reg­le­ne enn å føl­ge dem.

Jeg kan star­te hjem­me hos meg selv. Hvis jeg skal syk­le lov­lig til jobb må jeg ta til høy­re i Mogens Thor­sens gt, syk­le Fre­de­rik Stangs gt en kort strek­ning opp til Bygd­øy Allé, og der­et­ter syk­le Bygd­øy Allé i ret­ning sen­trum. I Bygd­øy Allé er det man­ge biler. Og det er bus­ser. Man­ge bus­ser. Selv­føl­ge­lig fin­nes det ingen til­rette­leg­ging for syk­ler — vi er tross alt i Oslo.

I ste­det vel­ger jeg å svin­ge til venst­re og syk­ler mot enveis­kjø­rin­gen til Gabels gt.De fles­te av mine syk­kel­tu­rer begyn­ner her, mot enveis­kjø­ring:

Ved Gabels gt snur kjøre­ret­nin­gen i Mogens Thor­sens gt, så fra Gabels gt til Niels Juels gt syk­ler jeg lov­lig. Men jeg føl­ger sam­me rute hjem, så da syk­ler jeg mot enveis­kjø­ring fra Niels Jules gt til Gabels gt, og der­et­ter med enveis­kjø­rin­gen den sis­te biten hjem. På vei hjem syk­ler jeg i de fles­te til­fel­ler inn her, også mot enveis­kjø­ring.

I min gate er det få biler. Som regel møter jeg ingen. De to bil­de­ne er gans­ke typis­ke: Det er ingen kjø­ren­de biler i noen av dem. De bile­ne jeg møter kjø­rer stort sett gans­ke sak­te. Hel­dig­vis er vei­en såpass smal at det bare er par­ker­te biler på den ene siden. Så det er all­tid mulig å stik­ke opp på for­tau­et om det skul­le bli nød­ven­dig — noe det i prak­sis ald­ri er. Men er i alle fall lov til å syk­le på for­tau­et, også mot kjøre­ret­nin­gen, se reg­le­ne for skilt 302 “inn­kjø­ring for­budt” i skilt­for­skrif­te­ne § 8.

Når det står mel­lom å bli jaget bak­fra av bile­ne i Bygd­øy Allé eller å syk­le mot enveis­kjø­ring i Mogens Thor­sens gt er val­get lett: Jeg syk­ler mot enveis­kjø­ring i Mogens Thor­sens gt. Det får være så ulov­lig det vil. Jeg syk­ler der uan­sett.

Den­ne gaten er et eksem­pel på en type enveis­re­gu­le­ring: Man vil hind­re at gate­ne blir gjen­nom­kjø­rings­vei­er, sam­ti­dig som det skal være mulig å kjø­re inn i dem. Gjen­nom­gangs­tra­fik­ken skal hol­de seg på hoved­vei­ene. Det er mer enn nok av bilis­ter som gjer­ne raser gjen­nom noen bolig­ga­ter om de kan sni­ke en plass eller to i køen på hoved­vei­en. Man må hind­re bilis­te­ne i å ta sli­ke snar­vei­er. Der­for kan slik regu­le­ring fun­ge­re utmer­ket — for biler. Men at syk­lis­ter også skal jages ut fra små­vei­er nes­ten uten tra­fikk og ut blant bile­ne på hoved­vei­en — i mitt til­fel­le Bygd­øy Allé — de er totalt menings­løst. Det er regu­le­rin­gen som er feil og som ikke tar noe hen­syn til syk­lis­ter, og da kan ikke jeg som syk­list ta alt for mye hen­syn til til regu­le­rin­ger. Jeg vel­ger trygg­het frem­for lov­ly­dig­het, for det er fak­tisk val­get.

I Oslos syk­kel­stragi kan vi lese føl­gen­de på s. 11:

Til­rette­leg­ging for syk­ling mot enveis­kjø­ring bidrar til å gi syk­kel­trans­port for­de­ler frem­for annen trans­port gjen­nom prio­ri­tert frem­kom­me­lig­het og kor­te­re reise­av­stand. Stra­te­gi­en er en posi­tiv mar­ke­ring av byens sats­ning på syk­kel, med økt frem­kom­me­lig­het og redu­sert risi­ko for tra­fikk­ulyk­ker.”

Sta­tens veg­ve­sen har utre­det spørs­må­let om syk­ling mot enveis­kjø­ring. Man kan vel ikke si at de er ube­tin­get posi­ti­ve, men de anbe­fa­ler løs­nin­gen. Det vises ofte til erfa­rin­ger fra Tysk­land, både i Veg­ve­se­nets rap­port og i Oslos syk­kel­stra­te­gi. Veg­ve­se­net viser også til posi­ti­ve erfa­rin­ger fra Bel­gia. Der er erfa­rin­ge­ne udelt posi­ti­ve.

Selv kjen­ner jeg for­hol­de­ne i Frank­ri­ke bed­re enn for­hol­de­ne i Tysk­land. Bil­det til høy­re er et eksem­pel fra Paris, hen­tet fra Mor­ten Josef­sens blogg, hvor man kan se noen fle­re bil­der av slik regu­le­ring.

I Frank­ri­ke ble det fra 1. juli i år gene­relt til­latt å syk­le mot enveis­kjø­ring i gater med farts­gren­se 30 km/t eller lave­re, hvil­ket i prak­sis vil si at det er til­latt å syk­le mot enveis­kjø­ring i alle fall i sen­trum av byene. Det­te har man inn­ført etter å ha hatt mer begren­se­de for­søk. I de fem åre­ne man har hatt for­søk har det i de områ­der som har vært omfat­tet ikke blitt regist­rert en enes­te ulyk­ke som skyl­des at en syk­list syk­let mot enveis­kjø­ring. Tvert i mot anses det for mer risi­ka­belt å syk­le med enveis­kjø­ring, for­di man da ikke ser bile­ne som kom­mer bak­fra. Når syk­lis­ter kan syk­le mot enveis­kjø­ring vil bile­ne auto­ma­tisk redu­se­re far­ten — det er i alle fall de frans­ke erfa­rin­ge­ne. (Og frans­ke bilis­ter er slett ikke mer lov­ly­di­ge enn nors­ke bilis­ter, sånn i sin almin­ne­lig­het.)

Til tross for alle anbe­fa­lin­ge­ne kan kom­mu­nen opp­sum­me­re til­stan­den som føl­ger:

Syk­ling mot enveis­kjø­ring må skil­tes spe­si­elt. Vi har ingen ste­der i Oslo i dag hvor det­te er gjen­nom­ført.”

Det er poli­ti­et, som gjer­ne vil anmel­de meg for å vel­ge gode syk­kel­vei­er, som er bremse­klos­sen her. (Man kun­ne selv­føl­ge­lig håpe at sli­ke anmel­del­ser hen­leg­ges like rutine­mes­sig som anmel­del­se av stjål­ne syk­ler, hen­syns­løse bilis­ter, osv, men det skjer nok nep­pe.) Men hvis det vir­ke­lig er sant som poli­ti­et sier, at de kon­trol­le­rer for å fore­byg­ge ulyk­ker, så stil­ler de seg ikke opp der jeg syk­ler mot enveis­kjø­ring.

Jeg for­står ikke poli­ti­ets mot­stand mot syk­ling mot enveis­kjø­ring. Et norsk poli­ti uten erfa­ring med slik regu­le­ring er åpen­bart sik­re på at de vet så mye bed­re enn de som fak­tisk har erfa­ring med det­te, og vil ikke inn­føre ord­nin­gen. Det kan se ut som om poli­ti­et er mer opp­tatt av å bøte­leg­ge syk­lis­ter enn av å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for syk­ling.

Skul­le jeg få en bot for å syk­le mot enveis­kjø­ring, så vet jeg at jeg har opp­trådt ulov­lig. Jeg har ikke noe valg, annet enn å beta­le. Men jeg kom­mer nok også til å si vel­dig tyde­lig fra om hva jeg mener om å prio­ri­te­re poli­ti­ets begren­se­de res­sur­ser på den­ne måten.

Det er man­ge eksemp­ler på enveis­kjø­rin­ger som er for­nuf­ti­ge i for­hold til biler, men menings­løse i for­hold til syk­ler. De som har ansva­ret for det­te må der­for vur­de­re sepa­rat regu­le­ring for biler og regu­le­ring for syk­ler. Og poli­ti­et må trek­ke nisse­lua opp fra øyne­ne, og slut­te å mot­ar­bei­de gode løs­nin­ger.

Jeg har tid­li­ge­re nevnt en annen av mine strøks­ga­ter, Gimle­vei­en, og skal her ikke si noe mer om den. Men jeg behø­ver ikke syk­le langt for å fin­ne fle­re eksemp­ler. Oscars gt går fra Frog­ner­vei­en til Bis­lett. I dag er den enveis­kjørt i skif­ten­de ret­nin­ger, igjen for å hind­re at den blir en gjen­nom­farts­vei.

I prak­sis ledes nord/syd tra­fik­ken i den delen av byen enten i Park­vei­en eller Skovveien/Camilla Col­lets gt. Mel­lom dis­se to fin­ner vi Inkog­nitogt og Oscars gt. Oscars gt vil­le vært en god syk­kel­tra­sé, noe jeg også tid­li­ge­re har påpekt. Men når ver­den er som den er, så er uan­sett Oscars gt den bes­te syk­kel­trasé­en, til tross for at det inne­bæ­rer syk­ling mot enveis­kjø­ring. I Park­vei­en og Skov­vei­en er det man­ge biler. I Skov­vei­en går det dess­uten bus­ser. I Inkog­ni­to gt går trik­ken, og syk­kel og trikke­skin­ner er en dår­lig kom­bi­na­sjon. Dess­uten er også Inkog­nitogt enveis­kjørt deler av strek­nin­gen.

Jeg har all­tid syk­let i tra­fikk, og vel­ger ofte det lov­li­ge alter­na­ti­vet Skov­vei­en / Camil­la Col­lets gt. Jeg vel­ger det ikke for­di det er lov­lig, men for­di det ofte er den ras­kes­te vei­en. Jeg pas­ser all­tid på å lig­ge godt ute i vei­en, slik at biler som vil for­bi må fore­ta en ordent­lig forbi­kjø­ring og det ikke er plass til å kjø­re for­bi meg når det kom­mer noen i mot. Noe av det far­ligs­te og mest ube­ha­ge­li­ge som er, er biler som skal pres­se seg for­bi når det såvidt er plass. Der­for må de ikke få den mulig­he­ten. Syk­lis­ter som er ner­vø­se i tra­fik­ken syk­ler gjer­ne helt på kan­ten, og lar der­med bile­ne få mulig­het til å pres­se dem — en mulig­het bile­ne ikke liker å gi fra seg.

Men når jeg syk­ler sam­men med noen som opp­le­ver tra­fik­ken som langt mer ube­ha­ge­lig og skum­mel enn hva jeg gjør, da vel­ger vi Oscars gt — peri­ode­vis mot enveis­kjø­ring. For selv om det i prak­sis tar litt len­ger tid å syk­le der, så opp­le­ves det som langt tryg­ge­re — selv om det inne­bæ­rer at man syk­ler mot enveis­kjø­ring. Det skyl­des det enk­le fak­tum at det er langt mind­re tra­fikk i den gaten.

En av de mest håp­løse regu­le­rin­ge­ne i den­ne byen er krys­set Akers­gt / Gren­sen. Man kom­mer syk­kel­fel­tet ned Ulle­våls­vei­en / Akers­gt. Som så alt for ofte i den­ne byen, så ender syk­kel­fel­tet i ingen­ting eller kaos — even­tu­elt en kom­bi­na­sjon av dis­se. Når man kom­mer ut i Gren­sen har man fire mulig­he­ter: Man kan ta til høy­re eller venst­re i Gren­sen. Der går det trikk, og vei­en er så smal at man ikke har annet valg enn å syk­le i trikke­skin­ne­ne. For­tau­ene er sma­le og med gans­ke mye fot­gjen­ger­tra­fikk, så syk­ling på for­tau­et er i prak­sis ikke et alter­na­tiv.

En annen mulig­het er å syk­le ned gåga­ten i Lil­le Gren­sen. Syk­ling i gåga­ter er bed­re enn syk­ling på for­tau, siden man gjer­ne har litt bed­re plass. Men noen god løs­ning er det ikke.

Den klart bes­te løs­nin­gen er å fort­set­te rett fram, gjen­nom Akers­gata, mot Karl Johans gt og Stor­tin­get. Men da syk­ler man mot enveis­kjø­rin­gen.

Det er bra at den­ne gaten er enveis­kjørt i den­ne ret­nin­gen — for biler. Hvis bile­ne had­de kun­net kjø­re inn her, had­de de i prak­sis bare hatt én vei ut igjen: Opp Karl Johans gt. Og i den gaten bør bil­tra­fikk begren­ses så mye som mulig, og ster­ke­re enn den er begren­set i dag. Men det er menings­løst at den­ne enveis­kjø­rin­gen også skal gjel­de syk­lis­ter.

Man bur­de nok ha fjer­net noe av det som synes å være hel­lig for de som i dag har ansva­ret i byen: Gate­par­ke­rin­gen. Det er noen par­ke­rings­plas­ser langs Akers­gt mel­lom Gren­sen og Karl Johans gt. Dis­se må bort. Det er absurd at de ansvar­li­ge myn­dig­he­ter prio­ri­te­rer en hånd­full par­ke­rings­plas­ser på gaten frem­for å få en god løs­ning for syk­lis­ter. (En syk­kel­vei bør her på en eller annen måte for­bin­des med syk­kel­fel­te­ne i Råd­hus­ga­ten, uan­sett hvor dår­li­ge dis­se måt­te være. Trikke­skin­ner i Akers­gt mel­lom Prin­sens gt og Råd­hus­ga­ten gjør det vans­ke­lig å fin­ne en god løs­ning her. Men det er en annen sak.)

Det er trangt her, rela­tivt mye tra­fikk og vans­ke­lig å søke til­flukt på for­tau­et. Den­ne gate­stub­ben er der­for i dag lite egnet for syk­ling mot enveis­kjø­ring. Men får man bare bort par­ke­rings­plas­se­ne og noe av “sji­ka­nen” mot Gren­sen, så vil det ikke være noe pro­blem. Skul­le jeg valgt ett sted å star­te med til­tak for å leg­ge til ret­te for syk­ling mot enveis­kjø­ring, så vil­le jeg ha valgt den­ne delen av Akers­gata.

St. Olavs gt er enveis­kjørt opp­over fra St Olavs plass til Ulle­våls­vei­en. Det er sik­ker for­nuf­tig det også — når det gjel­der biler. I for­hold til syk­ler er det igjen menings­løst at gaten skal være enveis­kjørt. I den­ne byen mang­ler det til­rette­lag­te syk­kel­ru­ter inn mot sen­trum. St. Olavs gate kun­ne vært del av en slik, med fort­set­tel­se Uni­ver­si­tetsgt ned til en bil­fri Frid­tjof Nan­sens plass og til­knyt­ning til syk­kel­vei­er inn til og over Råd­hus­plas­sen.

Det mang­ler også syk­kel­ru­ter øst og nord-øst fra inn mot sen­trum. Det fin­nes ruter mot Oslo S og Sen­trum Øst, men ikke mot Sen­trum vest. Man bør fin­ne plass til en slik i Fre­dens­borgvn / Thor Olsens gt, som vil­le gi for­bin­del­se både opp Mari­dals­vei­en og over til Grü­ner­løk­ka og vide­re mot Tøy­en. En syk­kel­rute i St Olavs gt / Uni­ver­si­tets­gt vil­le betje­ne dis­se inn mot sen­trum.

Det hen­der jeg syk­ler mot enveis­kjø­rin­gen i den­ne delen av St Olav gt. Men jeg er ikke helt kom­for­ta­bel med det. Det er er gans­ke smalt og rela­tivt man­ge biler. Men at vei­en er smal skyl­des nok en gang at våre poli­ti­ke­re prio­ri­te­rer gate­par­ke­ring på beg­ge sider frem­for syk­kel­løs­ning. Det er ikke noe vans­ke­lig å ryd­de plass her hel­ler.

Hol­bergs gt er enveis­kjørt. Også her fin­nes det sik­kert gode grun­ner til å gjø­re den enveis­kjørt for biler. Men den bur­de inn­gå i en syk­kel­rute med syk­kel­tra­fikk i beg­ge ret­nin­ger. Strek­ker man en lin­je fra Nord­ra­aks plass (hvor man har glemt syk­lis­te­ne), for­bi SAS-hotel­let, over Hol­bergs plass og opp Stens­berggt får man en utmer­ket tra­sé fra sykk­trasé­en i Ulle­vålsvn til sen­trum. Det er ikke man­ge meter­ne med syk­kel­felt i Wer­ge­lands­vei­en, men det er noen der. Og kan­skje vil byrå­det en gang gjen­nom­føre det som bysty­ret har ved­tatt og som skul­le ha vært gjort innen utgan­gen av 2009: Syk­kel­tra­sé i Kris­ti­an IVs gate. Da vil­le man kom­me helt inn i sen­trum.

Vi kan dve­le litt len­ger ved den­ne trasé­en. Fra Stens­berggt har man Sofies gt som en nes­ten rett lin­je for­bi Bis­lett og opp til Adam­stu­en. Der­fra kan man fort­set­te til Blin­dern, Ulle­vål, Sogn m.m.

Nor­ges styg­ges­te gåta­te er i dag anta­ge­lig­vis Torggt. Men det er lov å håpe at det vil bli gjort noe her, med for­bin­del­se til de nylig ved­tat­te end­rin­ge­ne i Markvn. Legg til Col­lets gt fra St Hans hau­gen til Grif­fen­felts gate, Mari­dals­vei­en og Wal­de­mar Thra­nes gt / San­nergt, og at myn­dig­he­te­ne også ten­ker syk­kel når man skal regu­le­re tra­fik­ken når beg­ge Bjør­vi­ka-tun­ne­le­ne er fer­dig. Men det­te gjel­der ikke syk­ling mot enveis­kjø­ring, så det får bli til en annen gang.

Jeg er sik­ker på at man kan fin­ne man­ge eksemp­ler på at enveis­kjø­ring kan være vel­be­grun­net for biler, men er menings­løst for syk­lis­ter, både i sen­trum og uten­for. Jeg har ikke syk­let mot alle enveis­kjø­rin­ger i den­ne byen. Men jeg skal i alle fall ta meg meg ett eksem­pel fra et styk­ke uten­for sen­trum.

Båhus­vei­enSin­sen er enveis­kjørt ned­over, fra Løren­vei­en i ret­ning Trond­heims­vei­en.  I alle fall i den øvers­te delen, mel­lom Løren­vei­en og Sin­sen­ter­ras­sen er enveis­kjø­rin­gen gans­ke menings­løs og ska­per sto­re omvei­er og dår­li­ge tra­se­er for syk­lis­ter — om de vel­ger å respek­te­re enveis­kjø­rin­gen.

Kom­mer man opp gang- og syk­kel­vei­en langs Tor­hov­da­lens øst­side er det en fot­gjen­ger- og syk­kel­un­der­gang under Trond­heims­vei­en som kom­mer ut i Sin­sen­ter­ras­sen. Det er selv­føl­ge­lig utmer­ket at man får en sik­ker krys­sing av en så tra­fi­kert vei.

Hvis man vil syk­le den kor­tes­te og tryg­ges­te ruten mot Løren­vei­en, som er en av syk­kel­ru­te­ne (“ikke til­rette­lagt for syk­kel”), svin­ger man til venst­re, mot enveis­kjø­rin­gen i Båhus­vei­en. Det er smalt akku­rat under den førs­te av to jern­bane­un­der­gan­ger. Men det er rela­tivt god sikt om man ikke kut­ter svin­gen for mye og man får bort de par­ker­te bile­ne. Vide­re opp­over er det mer enn plass, selv om man behol­der gate­par­ke­rin­gen på beg­ge sider.

Som nevnt er Løren­vei­en en del av det som er ment å skul­le være syk­kel­vei­net­tet, det er en vei gjen­nom de nye boli­om­rå­de­ne som byg­ges ut på Løren og det er en grei vei å syk­le til Økern. En paren­tes at det i den­ne gaten ikke bare står par­ker­te per­son­bi­ler. Her ser det ut som om man­ge av fir­ma­ene i områ­det plei­er å par­ke­re laste­bi­le­ne sine. At man til­la­ter par­ke­ring av laste­bi­ler i en rela­tivt smal vei som er ment å skul­le være en sykk­le­rute (“ikke til­rette­lagt for syk­kel”), er for meg ufor­ståe­lig. Men det sier vel igjen en del om hvor­dan man prio­ri­te­rer i den­ne byen.

Hvis man vil syk­le lov­lig fra den­ne under­gan­gen under Trond­hems­vei­en må man ned Båhus­vei­en, til venst­re Olaf Schous vei og vide­re Rød­stu­vei­en. Krys­set mel­lom Rød­stu­vei­en og Sin­sen­vei­en er skum­melt. Tra­fik­ken fra Sin­sen­vei­en kom­mer nes­ten rett bak­fra til venst­re. Rik­tig­nok har de som kom­mer den­ne vei­en vike­plikt. Men som syk­list tar man ikke sjan­sen på at bilis­ter har sett at man kom­mer, og om de så har sto­ler man ikke på at de bryr seg om å stop­pe for en skra­ve syk­list. Og vi vet hvem som taper om det blir en hard kon­fron­ta­sjon. Tra­fik­ken opp fra Sin­sen­vei­en er vel ikke ver­re enn annen tra­fikk. Skal man opp Sin­sen­vei­en, som fort­set­ter over Sto­re ring­vei i ret­ning Bjer­ke (den bur­de vært knyt­tet til syk­kel­vei langs Trond­heims­vei­en, men det er en annen his­to­rie), må man i prak­sis til­ba­ke nes­ten der man kom fra. Og det blir en bety­de­lig omvei.

Hvis man skal litt len­ger øst kan man fort­set­te vider det som for en stak­ket stund har skif­tet navn til Foug­ners vei, og så ta til venst­re inn Has­le­vei­en. Krys­set er på en bakke­topp med dår­lig over­sikt, så det er ikke et sted man liker å svin­ge av. Det er kan­skje ikke helt til­fel­dig at et sel­skap med navn Oslo Gla­dia­tors AS hol­der til akku­rat i det krys­set. Der­fra er vei­en som and­re strøks­ga­ter, men det er fort­satt en omvei for de som vil inn på syk­kel­trasé­en i Løren­vei­en.

For meg er val­get enkelt hvis jeg syk­ler på de kan­ter: Jeg syk­ler mot enveis­kjø­rin­gen opp Båhus­vei­en til Løren­vei­en.

Her slut­ter min lil­le gjen­nom­gang av gater hvor jeg gjer­ne syk­ler mot enveis­kjø­ring i den­ne byen, for­di det er, alle for­hold tatt i betrakt­ning, de bes­te syk­kel­ru­te­ne. And­re har sik­kert sine ruter. Skriv gjer­ne om dem i kom­men­tar­fel­tet.

Print Friendly, PDF & Email