Politiet — en sykkelfiendtlig etat?

Nå har politiet i Bergen hatt fartskontroll for å sjekke syklister. Tidligere har Oslopolitiet aksjonert mot syklister, dog ikke med fartskontroll så vidt jeg vet.

[PS: Jeg anbefaler også å lese “Bergenspolitiet feilinformerer og skaper fare” fra Syklistenes landforening, som jeg ikke var oppmerksom på da jeg skrev innlegget.]

Aftenpostens reportasje er mangelfull. Den sier ikke noe om hva slags vei det her gjelder. De forteller ikke om det er sykling på fortau eller på kombinert gang- og sykkelvei, slik det var i går. Det er faktisk ganske viktig for å vurdere det som sies i reportasjen. Men det er nok et eksempel på “pytt, pytt, erre så nøye’a?” journalistikk. Det er kanskje gammeldags i dagens medieverden, men jeg synes faktisk at korrekte fakta er viktig.

“Det er greit å varsle, men sykkelen har likevel vikeplikt for gående,” sier politibetjent Oddvar Gandrudbakken. Hvis det gjelder fortau eller gangvei, så er det riktig. Men hvis det er kombinert gang- og sykkelvei, er dette mindre klart. Trafikkregelen § 18 nr 3 har bestemmelser om sykling på gangvei, men det står ingen ting om hva som gjelder gang- og sykkelvei. Det er vel for så vidt bare nok en bekreftelsen på at de som utformer reglene ikke tar syklister på alvor. Når det er gang- og sykkelvei, så må vel det også bety at fotgjengere må innrette seg etter at de deler denne veien med syklister?

Syklister er kjørende, også når man sykler på sykkelvei og kombinert gang- og sykkelvei. En vei beregnet for sykler er en vei for kjørende, også om den deles med fotgjengere. Det er for så vidt ikke annet enn det som gjelder på vei hvor biler, sykler og fotgjengere deler veien. Fotgjengere må her innrette seg etter at de går i en vei som også er for kjørende, og som syklist sykler jeg som syklist. Man får holde seg langs kanten, ikke gå så mange i bredden at man hindrer grei passasje, holde hunder i bånd i kort lenke, osv. Jeg har selv nylig hatt et ublidt møte med asfalten etter at en uansvarlig fotgjenger med hund lot hunden løpe løs ved sykkelveien. Eierne gikk på gangveien noen meter unna, da hunden kom byksende ut av buskene rett foran meg.  Heldigvis kom både hunden og jeg fra det uten alvorlige skader. Men problemet var uansett hundeeiende fotgjenger som opptrådte uforsvarlig.

Generelle aktsomhetsregler gjelder selvfølgelig og man skal avpasse farten etter forholdene. Men jeg sykler som syklist, ikke slik jeg ville ha gjort om jeg hadde syklet på et fortau (jeg unngår som best jeg kan å sykle på fortau).

Med slike aksjoner, presseoppslag og i alle fall høyst uklare uttalelser, så forsterker politiet inntrykket av at fotgjengere kan oppføre seg så tullete de vil i en gang- og sykkelvei. Men det kan de ikke. De bør opptre som i en vanlig vei med kjørende. Og er det delt fortau og sykkelvei skal fotgjengere holde seg borte fra sykkelveien. Men går ikke og triller barnevogn i sykkelveien.

Løsningen med gang- og sykkelvei er idiotisk. Den skriver seg fra den gang man så på sykkel mer som et leketøy for barn og unge, og ikke som et transportmiddel for voksne. Man ville ha trygge områder hvor barn og unge kunne utfolde seg. Det er vel og bra. Vi trenger slike områder. Men slike lekeplasser er uegnet som transportvei for syklister. Men de er nå der, og da må begge parter ta hensyn til hverandre, det er ikke noe ensidig hvor syklisten alltid skal vike for fotgjengere.

Dessverre så finnes det fortsatt samferdselsbyråkrater og -politikere som ikke skjønner sykkel, og som fortsatt vil lage lekeplasser hvor transportsyklister og barn blandes i en uskjønn forening. Samferdselsdirektør Ove Foldnes i Bergen er en av dem. Så lenge han sitter der han sitter er det vel ikke så mye håp for Bergen.

“Syklister må slutte å bruke gang- og sykkelveier som et treningsfelt” sier leder for trafikkseksjonen, Jens Kleppe. Det er i utgangspunktet ikke så vanskelig å være enig i dette. Men hvor skal de som vil trene få trene da, herr Kleppe? Trener man i skogen eller i veien er det stort sett bare kjeft å få der også. Dessuten tror faktisk ikke folk bruker gang- og sykkelveier til trening. Man bruker dem til transport, typisk til og fra jobb, i mangel av bedre tilrettelagte traséer. Den som sykler et stykke hver dag blir etterhvert i god form, og man holder en fart som andre kan synes er høy. Uansett er det ingen ting i fohrold til den farten bilene har. Råsyklisten i reportasjen syklet hele 22 km/t! Synes dere ikke at dere ser overskriften om biler: Råkjører tatt for å kjøre 22 km/t.

I fjor hadde man 4-5 veldig alvorlige sykkelulykker, og 35 med personskade, sier den samme Kleppa. Det er selvfølgelig mange ulykker for mye. Men hva slags ulykker var det og hvor skjedde de? Skyltes noe av dem syklister som syklet 22 km/t på gang- og sykkelvei? Det forteller de ikke noen ting om, og gir oss derfor ingen holdepunkter for å vurdere om politiets aksjoner kan være et tiltak som bidrar til å redusere disse. Og hvor mange ulykker hadde man som ivolvlerte bil i samme periode? Og hvor mange bergensere døde i fjor av en alt for stillesittende livsstil, godt stimulert at et politi som forfølger syklister? Hvis vi forlater synsing og heller ser på det som finnes av analyser, så fremheves usammenhengende sykkelveinett som en av de viktigste årsaker til alvorlige sykkelveier. Så vil man begrense alvorlig utlykker er det der man bør satse, ikke på PR-stunt mot syklister.

“Det må en holdningsendring til”, sier Kleppa. Det kan jeg være enig i. Men det vi trenger er en holdningsendring hos bilister, fotgjengere og ikke minst politikere, samferdselsbyråkrater og politi. Og selvfølgelig også syklister. Man får neppe noen slik holdningsendring ved at politiet forfølger syklister ved slike aksjoner. Da støtter man opp under negative holdninger til syklister hos andre trafikanter og nærmest legitimerer trakassering av syklister, i tillegg til å understreke sin egen sykkelfientlighet. Og man skremmer kanskje noen fra å sykle. Syklistene blir bare forbannet på politiet og politikere, som ikke gjør noe positivt og bare forfølger dem på denne måten.

Skal man få til en holdningsendring må man få flere syklister ut på veien. Når det bare er de mest fandenivoldske syklistene som våger seg ut i trafikken, da blir trafikkulturen deretter. Der man ser god sykkelkultur sykler alle. Min viktigste utenlandsreferanse er Frankrike. Når jeg sykler mellom La Grande Motte og Montpellier, en strekning på 25-30 km alt etter hvilken rute jeg velger, kan jeg hele tiden sykle på velregulerte og godt merkede sykkelveier. Ved sykkelveiene som går langs landeveiene går det helt fint å sykle fort. De fleste som sykler der er transportsyklister som skal fra et sted til et annet. Her er det ingen småbarn, vimsete fotgjengere og folk som tror at sykkelveien er et greit sted å lufte hunden. Inne i byene og landsbyene er det annerledes. Det er fortsatt sykkelveier eller sykkelfelt og de er nesten alltid adskilt fra fortauene. Men de er ikke laget på en måte som innbyr til å sykle så fort, akkurat som bytrafikk mer generelt ikke innbyr til fart. Det er ikke noe vanskelig. Det er stort sett ikke bedre plass i Franske byer enn det er i Oslo eller Bergen. Men der det er vilje er det også muligheter.

Problemet er ikke syklistene. Problemet er bilene, samt politikere, byråkrater og politi som konsekvent prioriterer biler. Bilister er kravstore. Ikke bare krever de masse vei å kjøre på. Om Bergen sa den norsk attraksjonen Linda Eide for to år siden at det går ni kjørefelt for biler over Danmarks plass, og da burde vel syklistene kunne få et eller to av disse?

Bilistene krever ikke bare masse veier å kjøre på. De er så kravstore at de også krever at veigrunn skal avsettes for at de skal kunne hensette sine biler på gaten, til hinder for andre trafikanter — f.eks. syklister. Feige politikere tør ikke utfordre bilene. Det er en absurd prioritering at man setter av masse plass til gateparkering og samtidig hevder at det ikke er plass til å legge til rette for sykler. Men det er nok ikke bare i Oslo at det er viljen som mangler, ikke plassen. Bilen er fortsatt hellig for litt for mange politikere.

Det må tilrettelegges for sykling, og det må tilrettelegges for mange typer sykling. Politikere og byråkrater må legge til rette for at veltrente (man blir det av å sykle) personer sykler fram og tilbake til jobb i et tempo som passer for godt trente personer som ønsker effketiv transport.

Lederen i Stortingets finanskomité, Torgeir Michalsenhar tatt til orde for “motorveier for syklister”. Om ikke motorveier, så bør det i alle fall legges opp gode inn- og gjennomfarstveier for syklister som er laget for effektiv sykling. Ustø og vinglete barn har ikke noe mer å gjøre på en slik vei enn de har å gjøre i en bilvei med gjennomgangstrafikk. I tillegg kan man ha strøksgater med blandet fotgjenter og sykkeltrafikk (skjønt adskilte sykkelfelt og fortau er ofte bedre også her), samt turveier. Og selvfølgelig lekeplasser.

Vi leser om syklister som blir presset av veien og truet på andre måter av bøllete bilister. Syklister trues på livet. Bilistene klager over at syklistene ikke er i gang- og sykkelfelt, mens foreldre og politiet klager over at de er er. Det blir som Leif Knutsen skrev i sin utmerkede kommentar i E24:

“Det aller meste av norske sykkelruter er “tilrettelagt” i blandet trafikk, der syklistene lider under det ekistensielle dilemma å velge enten å kjøre på fotgjengere, eller å bli påkjørt av bil.”

Jeg kan ikke huske å ha lest om en eneste aksjon hvor politiet har villet ivareta syklistene i forhold til annen trafikk. De oppfordrer riktignok til sykling, men liker visst ikke at folk følger oppfordringen. Det jeg får høre fra syklister som f.eks. vil anmelde bilister som oppfører seg farlig overfor syklister, er at det har man ikke tid til å se på. Jeg har selvfølgelig ikke oversikt over alt hva politiet gjør og ikke gjør, så det at jeg ikke har lest om dette betyr ikke nødvendigvis at de aldri har gjort det. Men jeg vil gjerne vite det om noen kjenner til sykkelaksjoner fra politiet som ikke er rettet mot syklister.

Denne kommentaren til politiets holdning til bilbøller som trakasserer og truer syklister kunne vi tidligere i år lese fra generalsekretær i Syklistenes landsforening,  Rune Gjøs:

“Og hva gjør politiet? Jo, de karakteriserer syklistene omtrent på samme måte som sykkelhaterne.”

Han hadde samlet dette lille knippet av uttalelser fra politiet i Oslo, Bergen og Trondheim:

“– Mange syklister oppfører seg som om veitrafikken er en gladiatorkamp som skal vinnes.

– De tenker mest på seg selv og tar ikke hensyn til andre.

– Det er mange kamikazesyklister med innsydde hvileputer.

– Deres eneste mål er å sykle uten å bry seg om gående, kjørende eller krypende for den saks skyld.”

Norge ligger håpløst langt etter resten av Europa når det gjelder å legge til rette for sykler. I følge Syklistenes landsforenings undersøkelse fra 2008 var forholdene enda dårligere i Bergen enn i Oslo, så der må det være virkelig ille. Og med personer som samferdselsdirektør Ove Foldnes som ansvarlig for den etaten som skulle gjort noe med forholdene har syklistene i Bergen lite å glede seg til.

I mer siviliserte sykkelland har man ikke slikt tull som kombinerte gang- og sykkelveier. I alle fall er det ikke det som er den dominerende løsningen, og den brukes bare der trafikken er liten (f.eks. på turveier). Man har sykkelfelt og sykkelveier for syklister, og fortau eller gangveier for fotgjengere. Men Norge er som sykkelland fortsatt ikke sivilisert.

I mer siviliserte sykkelland har man også innsett at det ikke gir mening at alle enveiskjøringer som er laget for å hindre gjennomkjøringer med bil, også skal gjelde for sykkel. Derfor er det tillatt å sykle mot enveiskjøring. De fleste steder der dette er skiltet. Men i Frankrike har man gått et skritt lenger og bestemt at sykling mot enveiskjøring alltid er tillatt der fartsgrensen er 30 km/t eller lavere. Jeg har ikke sett noen eksempler på direkte negative erfaringer, selv om det f.eks. om Danmark sies at det er problematisk fordi man der ikke kan ha underskilt under skiltet “Innkjøring forbudt”, men det er bare et eksempel på at det også i andre land finnes tåplige regler.

Vegdirektoratet har for lengst gått inn for at man skal kunne åpne for sykling mot enveiskjøring. Oslo kommune har i sin sykkelstrategi at det skal legges til rette for dette. Hvem er det så som hindrer at dette skjer? Politiet! De ivrer etter å ha aksjoner mot syklister, men ikke noen for syklister. Og de er den viktigste bremseklossen i forhold til ett tiltak som kunne gitt bedre fremkommelighet for syklister.

Jeg mener vi kan fjerne spørsmålstegnet i overskriften. Politiet er en sykkelfiendtlig etat.