Bruk hjelm!

Ons­dag kveld had­de jeg et rela­tivt bru­talt møte med asfal­ten. Jeg var på vei fra Gro­rud i ret­ning sen­trum. På den sis­te strek­nin­gen ned mot Sin­sen er gang- og syk­kel­vei­en delt, slik at i det ene løpet går gang­vei­en sam­men med syk­kel­vei­en opp­over, mens det ved siden av er en syk­kel­vei for de som skal ned­over.

Jeg var på vei ned­over. Det var ingen and­re i syk­kel­vei­en, så jeg bare slapp på ned­over. Siden jeg had­de pulsklokke/GPS på, vet jeg at has­tig­he­ten på ulyk­kes­tids­punk­tet var 48,5 km/t. Plut­se­lig kom det en løs hund ut i syk­kel­vei­en rett foran meg. Hunde­ei­e­ren gikk på gang­vei­en noen meter oven­for, men had­de alt­så vært uan­svar­lig nok til å la hun­den løpe løs også i syk­kel­vei­en. Jeg er ikke helt sik­ker på om jeg egent­lig kjør­te på hun­den eller bare stup­te over den da jeg hogg i brem­se­ne. Jeg hus­ker ikke hva som skjed­de i øye­blik­ket fra jeg så hun­det og brem­set, til jeg lå på asfal­ten. Hun­den løp i alle fall opp til sin eier, til­syne­la­ten­de uskadd.

Selv var jeg opp­skrub­bet og for­slått, og to dager etter er jeg fort­satt gans­ke mør­ban­ket med en vond tom­mel, en vond skul­der og en opp­skrub­bet legg og noe annet småt­te­ri. Men jeg har fått kon­sta­tert at det ikke er noen vari­ge eller alvor­li­ge ska­der, så om noen dager er det sik­kert bra igjen.

[Et PS: Legen som under­søk­te meg først ring­te etter å ha sett på rønt­gen­bil­de­ne og sa at det kan­skje kun­ne være noe i venst­re tom­mel, og anbe­fal­te at jeg lot skade­spe­sia­lis­te­ne på lege­vak­ten se nær­me­re på det. Så i dag, man­dag 30.08.10, tok jeg turen inn­om lege­vak­ten. De kun­ne kon­sta­te­re et brudd i tom­me­len, så nå er det fem uker med gip­set tom­mel og hånd­ledd. Det kun­ne uan­sett ha gått så mye ver­re.]

Men jeg så litt nær­me­re på hjel­men. Den har fått en gans­ke god trøkk på den ene siden. Jeg er glad det var hjel­men, og ikke hodet mitt som tok imot det stø­tet.  Det er ikke sik­kert jeg had­de skre­vet det­te hvis jeg ikke had­de brukt hjelm. Så min opp­ford­ring er vel­dig klar: Bruk hjelm!

Et tra­gisk PS:

Sam­me dag som jeg had­de mitt syk­kel­uhell omkom vise­rek­tor ved Uni­ver­si­te­tet i Agder, Per Kris­ti­an Ege­berg, i en syk­kel­ulyk­ke på Varodd­brua i Kris­tian­sand. Han fikk i føl­ge Agder­pos­ten skrens, falt av syk­ke­len og traff auto­ver­net. Han døde på ste­det av ska­de­ne. Han bruk­te ikke hjelm. Så jeg bare gjen­tar: Bruk hjelm!

Print Friendly, PDF & Email
  • I Ber­gen er det bånd­tvang hele året, er det ikke det i Oslo?

  • Jeg vet ikke. Og det hjel­per uan­sett ikke så mye når hun­de­ne like­vel slip­pes løs.

  • Bjørn Ander­sen

    Stygg sak. God bed­ring! Syk­le for­sik­tig, vi tren­ger deg i syk­lis­te­nes kamp for å over­le­ve!

    Sik­ker på at det ikke var noen for­ret­nings­dri­ven­de i Ulle­våls­vei­en som var ute og slapp løs bik­kja på deg…? (spøk)

  • Jeg tror vi var for langt fra nær­mes­te par­ke­rings­plass til at noen av de fol­ke­ne vi møt­te Ulle­våls­vei­en vil­le ha kom­met seg ditt. De måt­te ha gått fle­re hund­re meter — minst.

  • Mor­ten How Lode

    Godt å høre at du tross alt kom hel­dig fra det­te. Håper det­te kan inspi­re­re fle­re til å for­stå at også voks­ne tren­ger sykke­hjelm. God bed­ring!

  • En klok mann (jeg tror det var en nev­ro­log) sa at en syk­kel­hjelm kan være dif­fe­ran­sen mel­lom en halv­time på lege­vak­ten, og et halvt år på Sun­naas.

  • Det er ikke godt å si hva som vil­le ha blitt resul­ta­tet om jeg ikke had­de brukt hjelm, annet enn at det vil­le ha blitt mye ver­re en det fak­tisk ble. Da vil­le det vel ha blitt et spørs­mål om hvor alvor­li­ge hode­ska­de­ne vil­le ha blitt, i ste­det for et spørs­mål om hvor langt tid det tar før min opp­skrub­be­de legg og mør­ban­ke­de skul­der blir bra igjen. (Så har rønt­gen vist at jeg kan­skje har ska­det en sene i venst­re tom­mel. Så jeg må få sjek­ket den på nytt, men det er uan­sett ingen ting mot hode­ska­der.)

    Jeg bru­ker hjelm når jeg syk­ler, og pri­ser meg lyk­ke­lig for at jeg også gjor­de det den dagen. Til­fel­dig­he­te­ne vil­le at jeg had­de et møte med bl.a. fyl­kes­mann i Vest-Agder, Ann-Kris­tin Olsen, på fre­dag. Jeg for­tal­te om mitt syk­kel­uhell. Hun kun­ne for­tel­le at vise­rek­tor ved Uni­ver­si­te­tet i Agder, Per Kris­ti­an Ege­berg, den sam­me dagen omkom i en syk­kel­ulyk­ke på Varodd­brua i Kris­tian­sand. Om jeg har for­stått det rett var det en alene­ulyk­ke hvor han var kom­met bort i noe, falt og traff brua. Men her er jeg ikke sik­ker. Han bruk­te ikke hjelm. Saken er omtalt i Agder­pos­ten.

  • Eivind Kil­leng­reen

    God bed­ring. Vet av smer­te­lig erfa­ring hvor­dan det føles når syk­ke­len for­svin­ner og man tar nær­om­gi­vel­se­ne i øye­syn fra et fugle­per­spek­tiv.… Da jeg gikk over­sty­ret uten­for Aker Bryg­ge i fjor kunn jeg kon­sta­te­re at jeg vil­le ha fått en real trøkk over hele venst­re side av hodet hvis jeg ikke had­de hatt på meg hjelm. Siden hjel­men tok trøk­ken var det egent­lig bare å ris­te på hodet, sam­le sam­men løse eien­de­ler og fort­set­te turen. Jeg had­de så mye adre­na­lin i krop­pen at jeg egent­lig ikke regist­rer­te før jeg kom hjem hvor mør­ban­ket jeg egent­lig var og reflek­ter­te over hvor galt det kun­ne ha gått. Grense­lin­jen til ambu­lan­se var rime­lig smal for å si det mildt! Av alle de ting som ikke vir­ker mot skam­slått kropp anbe­fa­les for­øv­rig brunt fluidum fra enten Cog­nac eller Skott­land, men det vet du vel alle­re­de ;-).

  • Etter­stad

    Had­de det gått ver­re skul­le den­ne hunde­ei­e­ren vært til­talt for grov uakt­som­het. Man skal ikke luf­te kjø­te­ren sin i syk­kel­sti­en!

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Politiet hetser syklister igjen: “Syklistene har ofte skylden”()

  • Hei, Olav.
    Godt å høre at det gikk såpass bra. Hvor­dan er det med tom­me­len i dag ? Ble det en pau­se i syk­lin­gen ?
    Ellers kun­ne det være inter­es­sant å vite om du har inspi­sert iso­po­ren inne i hjel­men. Ble den kom­pri­mert, slik som når hjel­me­ne tes­tes ?
    Ikke minst så lurer jeg på om du vet mere om bånd­tvan­gen, infor­ma­sjon til hun­de-eiere, og om du har gjort deg and­re tan­ker rundt det som skjed­de siden.

  • Ano­ny­mous

    Det ble pau­se i syk­lin­gen. Jeg prøv­de å syk­le, men det var gans­ke enkelt ikke mulig å få et grep på sty­ret som var noen­lun­de kom­for­ta­belt og ga til­freds­stil­len­de kon­troll med gip­set hånd.

    Jeg hus­ker ikke om iso­po­ren ble kom­pri­mert. Men jeg mener at den på en måte var bruk­ket. Som sagt er jeg vel­dig glad for at det ikke var hodet som tok stø­tet direk­te.

    Unas­var­li­ge hunde­ei­ere er et håp­løst pro­sjekt. Men om det noen gang skul­le skje at det fak­tisk blir ordent­li­ge syk­kel­vei­er i Nor­ge og folk i stør­re grad begyn­ner å syk­le, så blir det kan­skje som det er i and­re syk­kel­land: Fot­gjen­ge­re, hunde­ei­ere og and­re som hind­rer syk­lis­ter i syk­kel­vei­en får vel­dig tyde­lig beskjed om at der har de ikke noe å gjø­re. Så len­ge man dri­ver med tul­let “Gang- og syk­kel­vei” kan man egent­lig ikke kla­ge på at det også er fot­gjene­re der. Men akku­rat der jeg syk­let er det fak­tisk syk­kel­vei (for syk­lis­ter på vei ned­over), mens det er kom­bin­dert gang­vei med syk­kel­vei for syk­lis­ter på vei opp­over bak­ken et styk­ke unna.

  • Ano­ny­mous

    PS: Jeg had­de noe tid­li­ge­re lest et blogg­inn­legg fra en av dis­se proff­syk­lis­te­ne (det kan ha vært Chris Hor­ner) som kom­men­ter­te det­te å ram­le på syk­kel. Han sa at når man fal­ler i 60–70km/t får man mye av det han kal­te “road rash”, men at man var så full av adre­na­lin at det gikk greit å syk­le vide­re bare man fikk en ny syk­kel. Jeg fikk ikke ny syk­kel fra en ser­vice­bil som fulg­te like bak. Jeg måt­te få på kje­det og litt annet små­ting, og var vel hel­ler ikke så full av adre­na­lin som de som syk­ler Tour de Fran­ce. Der og da pla­get en mør­ban­ket skul­der og en opp­skrub­bet legg meg langt mer enn en tom­mel som vis­te seg å være bruk­ket. Men jeg sat­te meg i alle fall på syk­ke­len og syk­let hjem, selv om jeg tok det rolig og ikke føl­te meg helt god. Hjem­me ble det sår­ren­sing, sal­ve osv.

    Men så til­ba­ke til Chris Hor­ner, eller hvem det nå var: Han skrev at det som vir­ke­lig var ille er dagen etter. Man har sovet dår­lig, man er mør­ban­ket og benet er stokk stivt. Jeg var vel­dig glad for at jeg ikke skul­le ut på en lang syk­kel­e­tap­pe dagen etter mitt kræsj, for det var akku­rat sånn det var.

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Sykkelulykker og mørketall()