Kirkeveiringen — en sykkeltur.

Lør­dag for en uke siden var jeg ute på en rolig syk­kel­tur og benyt­tet anled­nin­gen til å prø­ve litt av det som skal være syk­kel­tra­se­er i Oslo, men som i stor grad fal­ler i kate­go­ri­en “ikke til­rette­lagt for syk­kel”. Å lage sli­ke er vir­ke­lig å under­stre­ke at i Oslo sat­ses det lite. “Bil­vei ikke til­rette­lagt for bil”, kun­ne noen ten­ke seg noe slikt? Nok om det. Jeg syk­let bl.a. fra Frog­ner plass til Carl Ber­ners plass og til­ba­ke, med den del avstik­ke­re til and­re områ­der. Men nå er Kirke­vei­rin­gen tema.

Fra Frog­ner plass er det stort sett syk­kel­felt det førs­te styk­ket. Men ved holde­plas­sen ved Frog­ner­par­ken er det smalt. Mar­ke­rin­gen av syk­kel­fel­tet er i stor grad slitt bort. Jeg stop­pet noen minut­ter, og det var lett å se hvor­for: De fles­te bile­ne krys­ser lin­jen og kjø­rer del­vis i syk­kel­fel­tet. Da gir det ikke mye trygg­het å ha syk­kel­felt.

Så er det selv­føl­ge­lig buss­holde­plas­se­ne som bry­ter opp syk­kel­fel­tet.

Der Kirke­vei­en krys­ser Mid­delt­huns gt er syk­kel­vei­en, som i fle­re kryss langs Kirke­vei­en, mar­kert gjen­nom krys­set. Men vei­en gjør en liten sving. Der kut­ter de aller fles­te bile­ne syk­kel­fel­tet, noe man også her ser på sli­ta­sjen. Det­te viser at opp­ma­ling ikke er god nok mar­ke­ring av syk­kel­fel­tet. Det bør være rom­le­felt som for­tel­ler bile­ne at de krys­ser lin­jen.

Det er også inter­es­sant å kon­sta­te­re hvor mye mer effek­tiv syk­ke­len er sam­men­lig­net med biler inne i byen. Som sagt stop­pet jeg ved trikke­holde­plas­sen for å ta noen bil­der av biler som krys­set lin­jen til syk­kel­fel­tet. Så syk­let jeg til krys­set ved Mid­delt­huns­gt for å ta noen bil­der der, ca 300 m len­ger borte. Og hvem and­re kom enn de bile­ne jeg had­de tatt bil­de av litt tid­li­ge­re. Jeg kun­ne alt­så la dem pas­se­re, syk­le vide­re og så ven­te på dem igjen i nes­te kryss. For de som er inter­es­sert i slikt kan jeg nev­ne at de to bil­de­ne er tatt med 1 min 48 sekun­ders mel­lom­rom, som betyr at bilen har hatt en gjen­nom­snitts­fart på gans­ke nøy­ak­tig 10 km/t — som er et greit jogge­tem­po.

Også i Kirke­vei­en møter vi små bilis­ter med sto­re ego og dyre biler, og som synes å mene at tra­fikk­reg­ler ikke gjel­der for dem og at de ikke behø­ver å ta hen­syn til and­re.

Jeg lurer ofte på hvem de er, dis­se som mener at det er vik­ti­ge­re at de selv spa­rer et par skritt enn at and­re kom­mer trygt fram. Det er påta­ge­lig at det ofte er dyre biler som par­ke­res på den­ne måten. Den­ne Ran­ge Rove­ren BR25259 eies av et sel­skap som heter Hol­men­vei­en 21 AS. Det er jo ikke så inter­es­sant, det var ikke akku­rat eien­dom­men som tok seg en bytur lør­dag etter­mid­dag og par­ker­te i syk­kel­fel­tet i Kirke­vei­en. Men styre­le­der og kon­takt­per­son i sel­ska­pet er en per­son som heter Jan Anders Vest­rum. I føl­ge tele­fon­ka­ta­lo­gen bor han også i Hol­men­vei­en 21. Om det var Jan Anders Vest­rum som satt i bilen og fik­let med sin mobil­te­le­fon mens kona(?) shop­pet, vet jeg ikke. Men det er vel ikke helt usann­syn­lig. Skik­ke­lig ufor­dra­ge­lig var han i alle fall, med en hold­ning om at jeg som syk­list ikke had­de noe med at han par­ker­te i syk­kel­fel­tet. Men folk med opp­blåst ego og sterkt mar­ke­rings­be­hov lar det vel bl.a. få utløp gjen­nom sto­re biler som man par­ke­rer slik at and­re ikke kan unn­gå å leg­ge mer­ke til dem — f.eks. i et syk­kel­felt.

Når man kom­mer til et av ste­de­ne hvor beho­vet for syk­kel­felt er aller størst, i Major­stu­krys­set, blir syk­kel­fel­tet bare borte. Selv­føl­ge­lig er det ikke vars­let, men jeg har kon­sta­tert at Sta­tens veg­ve­sen synes å mene at det er unød­ven­dig å vars­le syk­lis­ter, så man har ikke tatt seg bry­et med å inn­føre skil­ter som vars­ler om at syk­kel­felt opp­hø­rer. Sli­ke skilt fin­nes gans­ke enkelt ikke blant norsk skil­ter.

Det­te er ube­ha­ge­lig og risi­ka­belt for syk­lis­ter. Plut­se­lig er det ikke len­ger plass til oss. Vi har val­get mel­lom å leg­ge oss ut blant bile­ne eller opp på for­tau­et. Jeg skal gjen­ta det jeg har sagt man­ge gan­ger: Syk­kel­vei­er og syk­kel­felt må hen­ge sam­men!

For egen del er jeg ikke så vel­dig redd for bytra­fikk. Jeg har tråk­let meg gjen­nom mye bytra­fikk, både på syk­kel og med bil (bl.a. da jeg kjør­te taxi i Oslo i stu­die­ti­den). Jeg har ald­ri likt å syk­le på for­tau. Der syk­kel­fel­tet blir borte leg­ger jeg meg midt i kjøre­fel­tet. Er det ikke syk­kel­felt kre­ver jeg min rett­mes­si­ge plass i kjøre­fel­tet. De som skal for­bi skal måt­te fore­ta en ordent­lig forbi­kjø­ring. I Major­stu­krys­set betyr det at biler skal måt­te skif­te fil for å kom­me for­bi. Det skal ikke være mulig å pres­se seg for­bi der det kan­skje er plass, slik at jeg pres­ses opp på for­tau­et. Men for de litt mer for­sik­ti­ge står val­get mel­lom stor tra­fikk og et gans­ke smalt og folk­somt for­tau — eller man kan la være å syk­le. Alt for man­ge vel­ger det sis­te. Det bur­de selv­føl­ge­lig vært syk­kel­felt her.

Når vi nær­mer oss krys­set Val­ky­riegt mer­ker vi en annen ulem­pe ved at det ikke er syk­kel­felt: De stille­stå­en­de bile­ne blok­ke­rer vei­en. Syk­kel er langt mer effek­tivt enn bil for trans­port i byen, selv når det er så dår­lig til­rette­lagt som i Oslo. Men som syk­list hind­res jeg ofte av biler som blok­ke­rer vei­en med køen sin. Bile­ne har selv­føl­ge­lig rett til å bru­ke kjøre­ba­nen. Men når de bare bru­ker den til å lage kø og til å hind­re and­re, da bør de kom­me seg vekk og gjø­re det et annet sted! Det er man­ge par­ke­rings­plas­ser i den­ne byen. Hvis bile­ne bare skal stå stil­le kan de stå stil­le der! Vi bysyk­lis­ter tren­ger bil­frie syk­kel­felt for ikke å bli hind­ret av bile­ne!

Fra Major­stu­en til Adam­stu­en er det også syk­kel­felt. Men når vi næme­re oss krys­set med Ulle­vålsvn / Blin­dernvn for­svin­ner den igjen. Bile­ne har alle­re­de to felt, men det er ikke nok for grå­di­ge og krav­sto­re bilis­ter. Så her må syk­lis­te­ne vike for at bile­ne skal få et tred­je felt.

Etter krys­set duk­ker ikke syk­kel­fel­tet opp igjen. Fra Sogns­vei­en er det en hvit stri­pe nær kan­ten av vei­en, så man kan lure på om det­te er ment å være syk­kel­felt eller ikke. Det er ikke skil­tet, og man skjøn­ner etter hvert at det­te ikke er syk­kel­felt. Til det er det for smalt og hum­pe­te.

Her­fra er det i det hele tatt dår­lig til­rette­lagt for syk­lis­ter. Det duk­ker opp noen meter gang- og syk­kel­vei mel­lom Col­lets gt og Mari­dals­vei­en. Men det er krong­le­te å kom­me inn på den nå man kom­mer syk­len­de på Grif­fen­feldts gt. Dess­uten sto det biler par­kert i gang- og syk­kel­vei­en (det står gans­ke ofte biler i gang- og syk­kel­vei­en akku­rat her), så jeg holdt med i kjøre­fel­tet — og jeg holdt meg midt i høy­re kjøre­felt for å sik­re at det ikke skul­le være plass til to biler ved siden av meg (for da blir det så lite plass igjen til meg). Det gir en form for skrekk­blan­det fryd å tes­te bilis­te­nes tål­mo­dig­het på den­ne måten. To herre­menn i sine dyre biler var svært så ras­ke med å svin­ge inn foran, og desto mer moro var det å pas­se­re dem igjen da de had­de måt­tet stop­pe på rødt lys i nes­te lys­kryss.

Omtrent ved Chris­ties gt duk­ket det igjen opp en gang- og syk­kel­vei. Men jeg vil­le nok ikke ha fun­net det bry­et verdt å ta den lil­le avstik­ke­ren om ikke noe av poen­get med turen had­de vært å se på til­rette­leg­ging for syk­kel. Nede på gang- og syk­kel­vei­en kun­ne jeg kon­sta­te­re at et elen­dig ved­li­ke­hold nok vil bety at jeg ikke vel­ger den nes­te gang. Det­te er et eksem­pel på “leke­plass-syk­kel­vei” som ikke er laget for trans­port, og dess­uten ikke er ved­li­ke­holdt. Da hol­der jeg meg i kjøre­ba­nen.

Når man skal krys­se Mailundveien/Fagerheimgata møter man igjen et eksem­pel på elen­dig til­rette­leg­ging. Jeg for­står det slik at også syk­kel­vei­en krys­ser her. Men det er bare fot­gjen­ger­felt og fot­gjen­ger­lys. “Syk­ling … i gang­felt er til­latt når gang­tra­fik­ken er liten” står det i tra­fikk­reg­le­ne § 18 tred­je ledd. Så da kan man lure på om man som syk­list har lov til å krys­se her hvis det er man­ge fot­gjen­ge­re, eller om man da må ven­te til fot­gjen­ger­tra­fik­ken har lagt seg.

Når jeg er på det som også er syk­kel­vei, så syk­ler jeg i syk­kel­fart. Man må selv­føl­ge­lig ta hen­syn til at det også er fot­gjen­ge­re der og kan ikke syk­le spe­si­elt fort. Men i kom­bi­nert gang- og syk­kel­vei skal også fot­gjen­ge­re ta hen­syn til syk­lis­ter, hvil­ket f.eks. må bety at man ikke skal gå tre barne­vog­ner i bred­den. At dis­se plut­se­lig gjø­res om til gang­felt ved krys­sing er en meget dår­lig løs­ning.

Inn mot Carl Ber­ners plass er det syk­kel­felt. Men det bry­tes av buss­holde­plass like før krys­set. Og her fikk jeg nok en gang erfa­re en av de man­ge pro­ble­ma­tis­ke side­ne ved den­ne løs­nin­gen: Bus­se­ne kjø­rer ikke fram til holde­plas­sen for så å for­flyt­te seg side­lengs inn på holde­plas­sen. De skjæ­rer inn over syk­kel­fel­tet len­ge før holde­plas­sen og bryr seg ikke all­tid så mye med om det er en syk­list der eller ikke.

Ved Carl Ber­ners plass har man laget en “fir­kant­kjø­ring”, og som tid­li­ge­re nevnt har man ikke gjort noe for å leg­ge til ret­te for syk­ling gjen­nom den­ne “fir­kant­kjø­rin­gen”, selv om det står at man skal “prio­ri­te­re rei­sen­de med … syk­kel. 286 mil­lio­ner offent­li­ge kro­ner skal det kos­te, og man har i føl­ge Sta­tens veg­ve­sen lagt til ret­te for alle bru­ker­grup­per. Det vil si alle bru­ker­grup­per som Sta­tens veg­ve­sen bryr seg om: Pri­vat­bi­ler, kol­lek­tiv­trans­port og fot­gjen­ge­re. Syk­lis­ter er ikke nevnt som en av “alle bru­ker­grup­pe­ne”, så Sta­tens veg­ve­sen bryr seg vel hel­ler ikke om syk­ler når de plan­leg­ger.

Jeg synes hel­ler ikke at til­rette­leg­gin­gen her, på ned­si­den av den nye fir­kant­kjø­rin­gen, vir­ker sær­lig betryg­gen­de når bus­sen fak­tisk ikke har plass til å svin­ge uten å kjø­re inn i syk­kel­fel­tet.

På vei til­ba­ke i Chris­ti­an Michel­se­ns gt er nok et eksem­pel på en av de håp­løse buss­løs­nin­ge­ne. Anslags­vis 40 meter fra krys­set, når syk­kel­fel­tet så vidt har begynt, bry­tes det av en buss­holde­plass. Når man har brukt så mye pen­ger på det­te kun­ne man ha fun­net på en bed­re løs­ning.

Fra Mail­und­vei­en er det igjen en gang- og syk­kel­vei. Den er dår­lig ved­li­ke­holdt og hvor den ender er ikke lett å si. Den svin­ger ut mot Chris­ti­an Michel­se­ns gt ved Chris­ties gt og fort­set­ter på det som etter min vur­de­ring må være for­tau. Det er ingen skil­ting, så vi får ingen vei­led­ning i om det­te fort­satt er ment å skul­le være gang- og syk­kel­vei, eller om det nå er for­tau.

Det had­de vært kjekt å vite, f.eks. slik at jeg vet om jeg kan plin­ge på fot­gjen­ge­re som tar opp hele fel­tet eller ikke. Jeg valg­te kjøre­ba­nen. Når vi har pas­sert Vogts gt er det ikke len­ger noen tvil: Det er for­tau, uten noen plass for syk­ler. Vi tren­ger ikke skilt for å for­tel­le oss det.

Det duk­ker igjen opp en gang- og syk­kel­vei ved Mari­dals­vei­en, men gle­den er kort­va­rig. Når man krys­ser Uelands­gt er det slutt. Lys­re­gu­le­rin­gen er pro­ble­ma­tisk. Står man i gang- og syk­kel­vei­en og skal rett fram, så har man kjøre­felt for biler som skal svin­ge til høy­re til venst­re for seg. Nå er det eget lys for de som skal svin­ge, så man kan nok syk­le rett fram så len­ge det er grønt lys i den ret­nin­gen og “rød pil” for de som skal svin­ge til høy­re. I prak­sis krys­ser man da med fot­gjen­ger­ne i fot­gjen­ger­felt (som er for­len­gel­sen av gang- og syk­kel­vei­en), et pro­blem vi har vært inn­om tid­li­ge­re.

På vei­en vide­re kan man vel­ge for­tau­et et lite styk­ke. Det er mot­bak­ke slik at de fles­te ikke syk­ler så fort, for­tau­et er bredt og det er lite folk. Men den­ne dagen stakk det en liten faen i meg, så jeg la meg igjen midt i kjøre­fel­tet. Som syk­list er jeg kjø­ren­de, og når det ikke er til­rette­lagt for syk­lis­ter skal jeg for­trinns­vis hol­de meg i kjøre­fel­tet.

Noe syk­kel­felt duk­ker ikke opp igjen før vi har krys­set Blin­dern­vei­en. Til Shums gt er det greit syk­kel­felt, bare avbrutt av de evin­de­li­ge buss­holde­plas­se­ne. Men fra Shums gt til Val­ky­riegt (Majort­stue­krys­set) ble det vir­ke­lig ube­ha­ge­lig. Syk­kel­fel­tet er rett og slett for smalt!

Jeg had­de en buss til venst­re for meg. I mot­set­ning til man­ge pri­vat­bi­lis­ter, så vet gjer­ne en bussjå­før hvor bred doning han eller hun kjø­rer. Så bus­sen lå gans­ke tett inn­til lin­jen som skil­te kjøre­bane og syk­kel­felt, men krys­set den ikke. Jeg had­de da hele syk­kel­fel­tet til min dis­po­si­sjon, men ikke noe eks­tra. Det var rett og slett for trangt, i alle fall for trangt  til at man kan føle seg noen­lun­de trygg som syk­list i det­te syk­kel­fel­tet. Her har noen juk­set med måle­ne for å kun­ne late som om man har lagt til ret­te for syk­kel! De som har plan­lagt og beslut­tet det­te bør set­tes på hver sin syk­kel med en ledd­buss som lig­ger i kjøre­fel­tet rett uten­for, og tvin­ges til å syk­le på inn­si­den av den­ne bus­sen fra Shums gt til Majortsu­k­rys­set — og de kun­ne gjer­ne være guid­er som viser hvor­dan man har tenkt at folk skal syk­le gjen­nom det­te krys­set også.

I Major­stu­krys­set er det far­lig kaos med null til­rette­leg­ging for syk­ler. Står man i syk­kel­fel­tet og skal rett fram har man biler som skal svin­ge til høy­re på sin venst­re side. Man kan selv­føl­ge­lig sto­le på at bile­ne har sett at det lig­ger en syk­list på inn­si­den og at de vil ta hen­syn, men jeg gjør det ikke. I prak­sis betyr det at man må ut av syk­kel­fel­tet og leg­ge seg inn i midt­en kjøre­ba­nen foran bilen, eller være vel­dig defen­siv og bli fot­gjen­ger i ste­det, inn­til man har kom­met vel­ber­get gjen­nom det hele.

Det er buss­holde­plass straks man har kom­met over krys­set, i til­legg til at det er en kjøre­fil for biler som skal svin­ge til høy­re opp Sørke­dals­vei­en. For en syk­list som skal rett fram i Kirke­vei­en er det gans­ke ugreit. Kom­mer det en buss som skal inn på holde­plas­sen vil de gjer­ne skjæ­re inn rett foran syk­lis­ter. En del av bile­ne som pas­se­rer på utsi­den av bus­sen skal gjer­ne svin­ge til Høy­re. Den som synes det er skum­melt å syk­le i tra­fikk bør ikke beve­ge seg ut i det­te krys­set. Jeg skal ikke påta meg å si hvor­dan det­te bør regu­le­res. Men at noe må gjø­res, det er åpen­bart.

Man fin­ner igjen syk­kel­fel­tet hvis man har kom­met seg vel­ber­get over Major­stu­krys­set. Det er vel omtrent som om sjø­mer­ke­ne for­svin­ner i grum­se­te far­vann og duk­ker opp igjen når man er i rom sjø.

Det er trangt ved trikke­holde­plas­sen ved hoved­inn­gan­gen til Frog­ner­par­ken også i den­ne ret­nin­gen. Og der­med var jeg til­ba­ke til der det star­tet.

Sykkelruter i Osloområdet

Det står mye i den­ne blog­gen om mang­len­de til­rette­leg­ging for syk­ling i Oslo, og det kom­mer jeg til å fort­set­te å skri­ve om.  Den tid­li­ge­re lede­ren for Syk­kel­pro­sjek­tet i Oslo, Erik Øimoen, sa omtrent det­te etter et med­lems­møte i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, Oslo: “Dere skrem­mer folk fra å syk­le i Oslo når dere bare frem­he­ver det neg­a­ti­ve. Fin­nes det ikke noe posi­tivt å si om å syk­le i Oslo?” Han had­de et poeng. Her beskri­ver jeg syk­kel­ru­ter som stort sett er greie å syk­le. Noen er rik­tig fine, men det er også noen som jeg adva­rer mot å bru­ke.

Hovedsykkelruter

Det­te er syk­kel­ru­ter for den som bru­ker syk­ke­len til trans­port, f.eks. jobb­rei­ser, om som vil så fort og effek­tivt fram på syk­ke­len som mulig.

Sentrum — Oslo innenfor Ring 2

Til tross for at det er i de sen­trums­nære byde­le­ne folk syk­ler mest, er det der til­rette­leg­gin­gen for syk­ling er dår­ligst. Det var bevisst poli­tikk fra tid­li­ge­re FrP-byrå­der å ikke leg­ge til ret­te for syk­ling i sen­trum.  Så her blir det for det mes­te et spørs­mål om å fin­ne ruter for i best mulig grad å unn­gå pro­ble­me­ne. Noen av de fore­slåt­te rute­ne går også uten­for Ring 2, men ingen går uten­for Ring 3.

Turveier og veier for å unngå biltrafikk

Oslo er en fan­tas­tisk by for de som vil syk­le på tur, i alle fall hvis det å syk­le på tur vil si å syk­le i skog og mark. Vel­ger man den mer kon­ti­nen­ta­le vari­an­ten av syk­kel­tur, hvor man syk­ler langs lande­vei­en på en lande­veisyk­kel, da er ver­ken Nor­ge eller Oslo sær­lig bra. Til det er det alt for man­ge bilis­ter som ikke respek­te­rer syk­lis­te­nes selv­føl­ge­li­ge rett til å bru­ke vei­en. Jeg beskri­ver ikke noen syk­kel­ru­ter i Mar­ka. For syk­kel­ru­ter (og ski­løy­per) i Mar­ka anbe­fa­ler jeg Ski­for­enin­gens mar­ka­data­base. Hvis du bru­ker Mar­ka, enten om som­mer­en eller vin­te­ren, så meld deg inn i Ski­for­enin­gen. De gjør en stor inn­sats for marka­bru­ker­ne. Men jeg har tatt med noen syk­kel­ru­ter for å kom­me til Mar­ka. Fle­re ste­der i Oslo er det slik at man kan kom­me helt fra sen­trum og ut i Mar­ka nes­ten uten å syk­le på vei med bil­tra­fikk. Og det er “grøn­ne ruter” som det er fint å vel­ge om man er mer opp­tatt av å ha en fin opp­le­vel­se på syk­ke­len, og ikke bare av å kom­me for­test mulig fram. Det kan være vel verdt å vel­ge en “grønn rute” til og fra jobb, der det er et alter­na­tiv.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email