Da Stockholm tingsrätt ettervinteren og våren 2009 behandlet Pirate Bay saken var vi vitne til et mediesirkus uten sidestykke. Som kjent ble piratene dømt, de anket og ankebehandlingen startet i dag i Svea Hovrätt. Om det som er tema for ankebehandlingen viser jeg til det jeg har skrevet om dette, og konstaterer at Daniel Westman ved IRI i Stockholm deler mine synspunkter på hva som er hovedspørsmålet. Det er betryggende å få dette bekreftet fra en som kjenner svensk rett langt bedre enn hva jeg gjør.

Nå har vinden stilnet av i Piratbukta. Dagens Nyheter beskriver det slik:

“Nästan helt tyst är det om den sajt som blivit en internationell symbol för fildelning – TPB – trots att målet är det samma och att antalet användare i princip är lika många.”

Vi fikk et forvarsel om dette under det svenske valget. Det var helt stille om Piratpartiet før valget, og de oppnådde kun 0,65% av stemmene. Det er litt mer enn hva Pensjonistpartiet oppnådde ved stortingsvalget i 2009. Piratene seilte ikke lenger i medvind. Piratene er åpenbart såååå 2009, og er ikke særlig interessante i år.

Det er ikke så overraskende. Repriser er ikke like interessante som premieren. Selv om den rettslige prøvingen ikke er reprise, så vil Sirkus Pirate Bay være det. Når dessuten sirkusnumrene ikke innfridde og de tiltalte, med Peter Sunde som hovedtalsmann, virkelig for opp som en løve og falt ned som en skinnfell. Han var så eplekjekk og skråsikker i sine uttalelser, så endte det med en knusende dom.

Nå klarer den samme Peter Sunde ikke å få oppmerksomhet rundt annet enn at han twitret fra retten og baktalte motparten. Det vil sikkert more fjortiser i alle aldre, men er uinteressant for alle andre.

Det er bortkastet tid sier Peter Sunde, som mener at saken uansett vil ende i Högsta domstolen. Det er nok sannsynlig at saken ender der, skjønt det er også de som mener at saken rettslig sett ikke er så interessant at Högsta domstolen vil prøve dem, om vi skal tro Dagens Nyheter. Uansett vil noen av de viktigste spørsmålene vil bli endelig avgjort av Svea hovrätt. Högsta domstolen prøver ikke bevisene i saken, helt tilsvarende behandlingen av slike saker i Norge. De vanskelige spørsmålene i saken er mer av bevismessig enn egentlig juridisk art.

Högsta domstolen kan prøve rettsanvendelsen, herunder hva som ligger i forsett og uaktsomhet, og de kan prøve de rettslige beviskravene. Men om de tiltalte faktisk har utvist skyld, slik tingsrätten konkluderte med, avgjøres endelig av hovrätten.

Hvis de tiltalte finnes skyldige, da vil Högsta domstolen også kunne vurdere straffe- og erstatningsutmålingen. Men det er ikke det viktigste i denne saken.

En av de tiltalte, Gottfrid Svartholm Warg, møtte ikke opp. Han bor nå i Kambodsja, et av de få land som ikke har sluttet seg til Bern-konvensjonen, så det er kanskje et greit land å ha som base hvis man er opphavsrettspirat. Siden vi i Norge nylig har hatt en sak hvor finansmannen Tor Arne Uppstrøm har klart å trenere sak mot seg ved å utebli, kan det være grunn til å peke på noen viktige forskjeller mellom de to sakene.

Det forelå ingen dom mot Tor Arne Uppstrøm, og uten at han møtte ville det  i alle fall være vanskelig å behandle saken og avsi noen dom. Gottfrid Svartholm Warg er dømt i tingsrätten, men har anket. Hvis han uteblir fra egen ankesak, uten en grunn som retten vil godta, blir resultatet at dommen fra tingsrätten blir stående. Det eneste Gottfrid Svartholm Warg kan oppnå ved å utebli er altså å hindre behandling av egen anke.