Samferdselsetaten forklarer .…

mrjor­gen las­tet opp bil­det til høy­re på Flickr med føl­gen­de kom­men­tar:

Casestudium: Problemløsing i Samferdselsetaten

Hmm, la oss se. Vi har alt­så pro­ble­mer med at biler par­ke­rer ulov­lig i syk­kel­fel­tet i Grøn­lands­lei­ret og ska­per tra­fikk­far­li­ge situa­sjo­ner for syk­lis­te­ne som må ut i kjøre­ba­nen. Hva skal vi gjø­re med det?

Eure­ka! Vi bare sli­per vekk syk­kel­felt-stri­pe­ne der hvor bile­ne par­ke­rer, så blir det lov­lig å ska­pe tra­fikk­far­li­ge situa­sjo­ner for syk­lis­te­ne som må ut i kjøre­ba­nen.”

Sam­ferd­sels­eta­ten sva­rer i kom­men­tar­fel­tet, og skri­ver føg­len­de:

Her er det en opp­rin­ne­lig feil­mer­king som nå er ret­tet opp. Syk­kel­fel­tet star­ter egent­lig ikke før det som nå vises på bil­det. Årsa­ken til det­te er beho­vet for vare­le­ve­ring. Det er skil­tet med par­ke­ring for­budt på strek­nin­gen, så all annen par­ke­ring enn vare­le­ve­ring er ikke lov­lig på den strek­nin­gen det vises til. Det er alt­så ikke rik­tig at mer­kin­gen er omgjort for å til­la­te par­ke­ring. Hil­sen oss i Sam­ferd­sels­eta­ten.”

Con­ti­nue read­ing Sam­ferd­sels­eta­ten for­kla­rer .…

Tour de France 2011 — nå kan jeg begynne på vinlisten

I går ble start- og mål­by­ene for Tour de Fran­ce 2011 offent­lig­gjort. Der­med kan jeg begyn­ne å for­be­re­de “Les vins du Tour de Fran­ce 2011”, etter omtrent sam­me møns­ter som “Les vins du Tour de Fran­ce 2010”. Men det er bare start- og mål­by­ene som offent­lig­gjø­res nå, sam­men med et gans­ke så upre­sist kart over etap­pe­ne. Detal­je­ne om etap­pe­ne får vi ikke før i juni 2011.

Nes­te års TdF ser ut til å ha en meget inter­es­sant tra­sé. I Pyre­ne­ene skal ryt­ter­ne igjen over Tour­malet på en etap­pe som ender på Luz-Ardi­den, hvor Dag Otto Lau­rit­zen vant sin TdF-etap­pe i 1987. Det er mål­gang på Gali­bi­er i Alpe­ne, og om jeg har for­stått det rett skal man over den­ne top­pen en gang til på etap­pen til Alpe-d’Huez.

Con­ti­nue read­ing Tour de Fran­ce 2011 — nå kan jeg begyn­ne på vin­lis­ten

Fedme og forklaringsmodeller

Jeg had­de ikke tenkt å kas­te meg debat­ten med Kari Jaques­son og de and­re om fed­me. Men de for­kla­rin­ge­ne som Kris­ti­an Fjell­an­ger pre­sen­te­rer i Dags­avi­sen under over­skrif­ten “Far­lig fete fat­ti­ge” gjør meg opp­gitt. Så da gri­per jeg til tas­ta­tu­ret like­vel.

Utgangs­punk­tet: Jeg og de fles­te and­re som bærer på en del eks­tra kilo død­vekt har fullt og helt ansvar for at vi er der vi er. For noen skyl­des det nok gen­etis­ke for­hold eller syk­dom, men det er et lite mindre­tall. For de aller fles­te av oss er for­kla­rin­gen vel­dig enkel: Vi spi­ser for mye og beve­ger oss for lite.

Syke­lig­gjø­rin­gen er en ansvars­fra­skri­vel­se. Man kan set­te seg ned med sin nyer­ver­ve­de dia­gno­se, synes synd på seg selv, si til seg selv at det ikke er min skyld, og mene at sam­fun­net må ord­ne opp i mine pro­ble­mer. Det er sik­kert mulig å fin­ne for­kla­rin­ger på hvor­for noen spi­ser for mye, trang til å spi­se søtt, osv. Det er også man­ge grun­ner til at man ikke vil begyn­ne å tre­ne — i alle fall ikke i dag. Jeg kjen­ner den følel­sen at man ikke har lyst til å vise seg blant spre­ke folk når man er feit og i dår­lig form. Så man blir hel­ler sit­ten­de og håpe på at det skal bli let­te­re en annen gang — noe det ikke blir. Men det end­rer ikke det fun­da­men­ta­le: Det er vi selv og ingen and­re som må ta tak i liv­e­ne våre og gjø­re noe med situa­sjo­nen.

Con­ti­nue read­ing Fed­me og for­kla­rings­mo­del­ler

Syklister meid ned av journalister

Vic­to­ria (6) meid ned av syk­list” skrev Aften­pos­ten 9.10.10, i en sak de had­de hen­tet fra sin sam­ar­beids­part­ner Aften­bla­det. En 6-åring som gikk i gang- og syk­kel­vei­en sam­men med sin far ble påkjørt av en ung syk­list, som i føl­ge avi­se­ne kom faren­de på syk­kel. I fort­set­tel­sen ser vi at avi­se­ne ser på det­te som et eksem­pel på råsyk­ling.

14. sep­tem­ber kun­ne Aften­pos­ten mel­de at en per­son var påkjørt av en syk­list i Mar­ka, i bak­ke­ne på vei ned mot Sogns­vann. Men NRK-Øst­lands­sen­din­gen syn­tes åpen­bart at det­te var for tamt og ikke tab­lo­id nok, så de klin­te til med at hun var Meid ned av syk­list i mar­ka.

Like før, den 10. sep­tem­ber, var Inger (83) meid ned av syk­list, den­ne gang da hun gikk av bus­sen på Sjø­lyst. Det var en over­iv­rig syk­list som mei­de hen­ne ned, om vi skal tro DittO­slo (nett­sted for lokal­avi­ser i Oslo).

Con­ti­nue read­ing Syk­lis­ter meid ned av jour­na­lis­ter

To hyggelige sykkelnyheter

Det er ikke så ofte det gis mulig­he­ter til å mel­de om posi­ti­ve syk­kel­sa­ker i Nor­ge. Men noe synes å være i emning, og det er all grunn til å spre vide­re gode syk­kel­sa­ker.

Den førs­te er fra Dram­men. Dram­mens Tiden­de kun­ne tors­dag 7. okto­ber mel­de at det er pla­ner om inne­låst syk­kel­par­ke­ring på jern­bane­sta­sjo­nen. Det­te føy­er seg inn i som det tred­je pro­sjek­tet ved siden av de to jeg tid­li­ge­re har omtalt i Stav­an­ger og Asker.

Jeg påstår ikke på noen måte å ha over­sikt over hvil­ke sli­ke pro­sjek­ter det for tiden arbei­des med. Jeg har bare gre­pet tak i de jeg litt til­fel­dig har blitt opp­merk­som på. Det er lov å håpe at det er en rek­ke sli­ke pro­sjek­ter som jeg ikke har hørt om.

Den and­re nyhe­ten kom­mer fra Ber­gen. Ber­gen har også i 2010 klart å kom­me nes­ten på bun­nen i kårin­gen av Nor­ges syk­kel­byer — til og med dår­li­ge­re enn Oslo. Noen begyn­ner åpen­bart å se seg lei på det­te og tar ini­tia­tiv for at noe skal skje.

Ber­gens tiden­de mel­der at noen som kal­ler seg Grave­klub­ben har tatt ini­tia­tiv til å lage syk­kel­vei til Nord­nes. Bak det under­li­ge nav­net Grave­klub­ben skju­ler det seg eta­ter og bedrif­ter som har det til fel­les at de gra­ver i gate­ne: BKK Var­me AS, BKK Nett AS, Boss­Nett AS, Vann- og avløps­eta­ten i Ber­gen kom­mu­ne og Tele­nor. Grave­klub­ben sam­ord­ner grave­ar­bei­det for å redu­se­re ulem­pe­ne for bebo­ere, nærings­liv og tra­fi­kan­ter.

Jeg skrev nylig om Stat­oil og Aker Solu­tions i Stav­an­ger, som leg­ger for­hol­de­ne til ret­te for at ansat­te skal kun­ne syk­le. Og de ser selv­føl­ge­lig at det ikke nyt­ter med fin syk­kel­par­ke­ring og gar­de­robe­skap hvis det ikke er vei­er å syk­le på. I Ber­gen gjel­der ini­tia­ti­vet den­ne gang bed­ring for byen gene­relt.

Jeg kan i den­ne sam­men­heng nev­ne at man i Lon­don i som­mer åpnet de to førs­te Bar­clays Cycle Super­hig­hways. Her er det alt­så Bar­clays Bank som spon­ser pro­sjek­tet.

I Oslo er man i gang med en stor­stilt utbyg­ging i Bjør­vi­ka. Jeg skul­le gjer­ne ha sett litt kon­kur­ran­se mel­lom de bedrif­te­ne som skal inn her om å være den bes­te syk­kel­be­drif­ten. Kan­skje DnBNOR bur­de spon­se mosjo­nis­ter i sitt nye nær­om­rå­de, og ikke bare topp­idrett?

Elizabeth Cotton — den søteste historien om hvordan en musiker ble oppdaget?

Noen for­tel­lin­ger er slik at hvis noen had­de dik­tet dem opp vil­le man ha avfeid dem med klar beskjed om at får være gren­ser for hva slags even­tyr man kan ser­ve­re. His­to­ri­en om hvor­dan Eliza­beth Cotton ble opp­da­get og truk­ket fram i rampe­ly­set er en slik his­to­rie. Det er man­ge his­tro­ri­er om musi­ke­re som har blitt opp­da­get på gaten, på sær­de­les tvil­som­me spille­ste­der, osv. Men jeg synes Eliza­beth Cottons his­to­rie over­går det mes­te.

Men vi kan star­te på 1960-tal­let. For de av oss som strev­de med å lære oss fin­ger­spill på gitar på slut­ten av 60- og begyn­nel­sen på 70-tal­let var “Freight Tra­in” en svenne­prø­ve. Klar­te vi den var vi vel ikke akku­rat mest­re, men slett ikke så dår­li­ge. Det­te er den mest kjen­te av san­ge­ne til Eliza­beth Cotton. Det var en inn­spil­ling med grup­pen Peter, Paul & Mary som vir­ke­lig gjor­de den kjent for et stør­re pub­li­kum, men den had­de en his­to­rie for­ut for det­te som jeg skal kom­me til­ba­ke til. Det var for­øv­rig de som også gjor­de Bob Dylans “Blowing in the Wind” kjent før Bob Dylan selv had­de nådd ut til et stør­re pub­li­kum. “Freight Tra­in” ble tatt inn i man­ge gitar­bø­ker, og  jeg tror også den er med i “Lille­bjørns gitar­bok” (jeg har gitt bort mitt eksemp­lar av den boken, så jeg får ikke sjek­ket det). I alle fall var vi man­ge som spil­te “Freight Tra­in” — mer eller mind­re godt.

Con­ti­nue read­ing Eliza­beth Cotton — den søtes­te his­to­ri­en om hvor­dan en musi­ker ble opp­da­get?

Musikkhistoriens mest innflytelsesrike bakmann: John Hammond

Jeg er over­falt av en kraf­tig for­kjø­lel­se+, som har par­kert meg i sofa­en uten over­skudd til å gjø­re noe pro­duk­tivt. Så jeg har hen­tet fram Tony Pal­mers TV-serie “The Story of Popu­lar Music”. Et navn som nok en gang går igjen i man­ge sam­men­hen­ger er plate­pro­du­sent og “talent­spei­der” John Ham­mond. Det er nep­pe noen enkelt­per­son som har hatt stør­re betyd­ning for utvik­ling av popu­lær­mu­sik­ken — og i alle fall ikke om vi hol­der oss til bak­menn.

John Ham­mond var født i 1910 og døde i 1987. Han var aktiv fra ca 1930 til litt ut på 1980-tal­let. Som olde­barn til Wil­liam Hen­ry Van­der­bilt var han født inn i en meget rik fami­lie. Så han var nok av dem som kun­ne føl­ge sine inter­es­ser uten å ten­ke på øko­no­mis­ke tri­via­li­te­ter.

Hans førs­te pro­sjekt var å pro­du­se­re pla­ter med jazz­pia­nis­ten Gar­land Wil­son, en inn­spil­ling Ham­mond selv finan­sier­te. Jeg må inn­røm­me at jeg vet lite om Gar­land Wil­son, men kan­skje sier det mest om hul­le­ne i mine kunn­ska­per om jazz­his­to­rie.

John Ham­mond bidro til å orga­ni­se­re Ben­ny Good­mans band, og fikk ham til å enga­sje­re musi­ke­re som Char­lie Chris­ti­an, Ted­dy Wil­son og Lio­nel Ham­ton. Han fikk der­med fram en av de mest inn­fly­tel­ses­rike jazz­gi­ta­ris­ter Char­lie Chris­ti­an. Og ikke minst bidro han dan­nel­sen av et band med hvi­te og svar­te musi­ke­re, noe som ikke akku­rat var van­lig i USA på begyn­nel­sen av 1930-tal­let.

I 1933 hør­te han den da 17 år gam­le Bil­lie Hol­li­day, og arran­ger­te hen­nes plate­de­but med Ben­ny Good­man. I 1938 orga­ni­ser­te han den førs­te kon­ser­ten i serie­ne From Spi­ri­tuals to Swing i Car­ne­gie Hall, hvor man­ge jazz- og blues- og gos­pe­l­ar­tis­ter ble pre­sen­tert for et pub­li­kum som ikke had­de for vane å opp­søke jazz­klub­be­ne i Har­lem.

John Ham­mond ble ikke gre­pet av be-bop, og etter and­re ver­dens­krig var han mer opp­tatt av and­re musikk­for­mer enn jazz. En av de han sør­get for å sig­ne­re for Colum­bia var Pete Seger. Sene­re sig­ner­te han Aret­ha Frank­lin, men han kan ikke gis æren for å ha opp­da­get hen­ne. Hun had­de da også til­bud fra Motown og RCA.

Robert John­son skul­le etter den opp­rin­ne­li­ge pla­nen ha spilt på den førs­te From Spi­ri­tuals to Swing kon­ser­ten, men han døde før den­ne ble avholdt og ble der erstat­tet av Big Bill Broon­zy. At han vil­le enga­sje­re Robert John­son til den kon­ser­ten viser igjen noe av hans teft for vik­ti­ge musi­ke­re. For selv om Robert John­son i dag frem­he­ves som en av de aller vik­tigs­te blues­muis­ker­ne, i alle fall blues­gi­ta­ris­ter, så var han gans­ke ukjent lite inn­fly­tel­ses­rik i sin sam­tid — om man skal tro Eli­jah Walds bok “Esca­ping the Del­ta: Robert John­son and the Inven­tion of the Blues”.

Det som vir­ke­lig brak­te Robert John­son fram i rampe­ly­set, eller i alle fall inn i det litt mer osku­re lyset back­sta­ge hos musi­ke­re og spe­si­elt inter­es­ser­te, var utgi­vel­sen av LP-pla­ten King of the Del­ta Blues Sin­gers i 1961, med 16 av Robert John­sons inn­spil­lin­ger. Det var den­ne utgi­vel­sen som fikk folk som f.eks. Eric Clap­ton og Keith Richards til å opp­da­ge Robert John­son. Og hvem and­re sto bak den­ne utgi­vel­sen enn nett­opp John Ham­mond?

I 1961 hør­te John Ham­mond Bob Dylan for førs­te gang. Han insis­ter­te på at CBS skul­le sig­ne­re Bob Dylan. Ingen hos CBS så noe spe­si­elt talent i Bob Dylan, men John Ham­mond had­de da en slik posi­sjon at når han sa de bur­de spil­le ham inn, da gjor­de CBS det. Og nok en gang vis­te John Ham­mond sitt usvi­ke­li­ge øre for talent.

Det var også John Ham­mond som ga plate­kon­trakt til Leo­nard Cohen og til Bruce Spring­steen. Så vidt jeg vet var Ste­vie Ray Vaug­han den sis­te som han hen­tet inn til CBS i 1983.

Lis­ten kun­ne vært gjort vært gjort mye len­ger, og kan­skje bur­de det han gjor­de for Count Basie også ha vært nevnt. Men når man blant man­ge and­re kan set­te opp­da­gel­se av navn som Ben­ny Good­man, Char­lie Chris­ti­an, Bil­lie Holi­day, Robert John­son, Pete See­ger, Aret­ha Frank­lin, Bob Dylan, Leo­nard Cohen, Bruce Spring­steen og Ste­vie Ray Vaug­han på sin CV, da vet ikke jeg hvem and­re som kom­mer i nær­he­ten.

Næringslivet ute og sykler

Jeg har ikke tenkt på det før nå, men ute og syk­le er posi­tivt og det er slik uttryk­ket er brukt her. Jeg vet ikke hvor­for uttryk­ket “ute og syk­le” har fått neg­a­tiv valør.

Dagens glad­ny­he­ter, om vi slip­per Freds­pri­sen et øye­blikk, kom­mer fra Stav­an­ger­kan­ten.

I Aften­bla­det i går kun­ne vi bl.a. lese det­te om Stat­oil:

Når Stat­oil skal flyt­te 1100 ansat­te til et nybygg ved golf­ba­nen på Forus, vil olje­sel­ska­pet ha egen ned­kjø­ring med varme­kab­ler for tohjul­in­ge­ne. 63 pro­sent får gar­de­robe­plass — men sel­ska­pet spør: Hvor blir det av syk­kel­sti­ene rundt byg­get?”

Stat­oil viser til tid­li­ge­re erfa­rin­ger:

- Vi har tatt kraf­tig i, for vi har gode erfa­rin­ger. Ikke før vi var fer­dig med å byg­ge gode syk­kel­for­hold på Forus vest og Forus øst, var alt i bruk og det ble vente­lis­ter på skap.”

I dag kun­ne vi, fort­satt i Aften­bla­det, lese om Aker Solu­tions:

Aker Solu­tions sat­ser også sterkt på syk­len­de ansat­te når kon­ser­net flyt­ter fra seks-sju kon­tor­ste­der i Stav­an­ger og inn i nybygg i Jåt­t­åvå­gen i 2012.

Har en plan

De plan­leg­ger:

  • 1000 syk­kel­par­ke­rings­plas­ser innen­dørs og gar­de­ro­be­ka­pa­si­tet nok til alle som tren­ger det.
  • Par­ke­rings­plass til pri­vat­bi­ler blir et kna­pp­hets­gode. Byg­get har 2200 kon­tor­ar­beids­plas­ser og bare 500 p-plas­ser. Dek­nings­gra­den blir der­med 23 pro­sent, nes­ten en hal­ve­ring fra for­hol­de­ne ved Akers kon­tor­bygg i dag.
  • Bedrif­ten vil inspi­se­re syk­kel­ru­ter fram til ansat­tes byde­ler på Nord-Jæren.
  • Gjø­re en reise­vane­un­der­sø­kel­se i okto­ber og en etter inn­flyt­ting i 2012.
  • Lage ord­ning med behovs­prøvd for­de­ling av p-plas­ser, der noen for­de­les dag for dag ved spe­si­el­le behov.
  • Vur­de­rer bil­pool­ord­ning for at folk enkelt skal kun­ne rei­se på møter i regio­nen.
  • Job­be for båt­for­bin­del­se Jørpe­land-Jåt­t­åvå­gen.
  • Mulig orga­ni­se­ring av sam­kjø­ring til jobb, eller opp­ford­re til «park and ride»: Par­ke­re bilen et sted og ta kol­lek­tivt til Jåt­t­åvå­gen.”

Jeg håper at det­te ikke er ene­stå­en­de eksemp­ler. Hvor­dan leg­ges det f.eks. til ret­te for syk­lis­ter i Barco­de-pro­jek­tet i Oslo?

Moms på e-bøker og e-tjenester

Regje­rin­gen har sagt nei til moms­fri­tak for e-bøker, og fore­slått moms på e-tje­nes­ter levert fra utlan­det. Dis­ku­sjo­nen rundt dis­se for­sla­ge­ne har vært rote­te. Moms på e-bøker og moms på e-tje­nes­ter levert fra utlan­det er to uli­ke spørs­mål.

Når man har valgt å støt­te lit­ter­tu­rer ved å gi moms­fri­tak for bøker er det menings­løst at det­te ikke også skal gjel­de e-bøker. Det bør være like reg­ler, uav­hen­gig av medi­um. Så enkelt er egent­lig det­te spørs­må­let.

Finans­de­par­te­men­tets begrun­nel­se er under­lig og svak. Det kan synes som om Finans­de­par­te­men­tet mener at moms­fri­ta­ket skal være pris­ut­jev­ning mel­lom papir­bø­ker og e-bøker, når man mener at lave­re pro­duk­sjons­kost­na­der for e-bøker til­si­er at dis­se tåler moms. Man skul­le tro at moms­fri­ta­ket egent­lig er en støt­te til Nors­ke Skog, og ikke kul­tur­støt­te.

Moms på tje­nes­ter fra utlan­det er et helt annet spørs­mål. Ingen av oss liker å beta­le avgif­ter. Men fak­tum i dag er at det er moms på inn­spilt musikk, noter, video m.m. Vi kan godt la være å like det og vi kan dis­ku­te­re kul­tur­moms. Men det bør uan­sett være like­be­hand­ling ved kjøp innen­lands og kjøp uten­lands. Det er vans­ke­lig å argu­men­te­re for at nors­ke leve­ran­dø­rer skal måt­te leg­ge på 25% moms, som uten­lands­ke kon­kur­ren­ter slip­per.

Noe annet er om det er prak­tisk gjen­nom­før­bart. Regje­rin­gen viser til EU-reg­ler om for­enk­let regist­re­ring. For land innen­for EU vil man nok kun­ne hånd­te­re det­te, og man har for så vidt hel­ler ikke helt det sam­me under­lig­gen­de pro­ble­met. Avgifts­sys­te­met er har­mo­ni­sert i den for­stand at det fun­ge­rer på tvers av lande­gren­ser. Ved leve­ring av varer er prin­sip­pet at man beta­ler moms i sel­ger­lan­det og at det ikke reg­nes moms i mot­ta­ker­lan­det. Hvis jeg bestil­ler varer fra Eng­land til Frank­ri­ke beta­ler jeg engelsk moms. For e-tje­nes­ter snur man det­te til at det skal beta­les moms i mot­ta­ker­lan­det.

Om Nor­ge kan hek­te seg på EU-sys­te­met gjen­står å se. EØS-avta­len omfat­ter ikke skat­ter og avgif­ter — det er der­for vi kan kjø­pe moms­fritt i EU-land, at vi kan ha egne (og langt mind­re) kvo­ter for import av vin og brenne­vin. Mitt inn­trykk er at EU slett ikke er begeist­rert for at uten­for­lan­det Nor­ge sta­dig vil ha nye sær­ord­nin­ger.

Om jeg har for­stått det rett så fun­ge­rer sys­te­met slik at uten­lans­ke sel­ge­re (uten­for EU) må regist­re­re seg i ett valg­fritt EU-land. Hvis alle som skal sel­ge til Nor­ge må regist­re­re seg i Nor­ge i til­legg til i et EU-land, så spør det vel hvor mangs som gjør det­te.

Jeg er ikke i stand til å se hvor­dan man skal kla­re å hånd­heve sys­te­met over­for leve­ran­dø­rer uten­for EU. Man får inn­trykk av at det er basert på fri­vil­lig­het. De sto­re leve­ran­dø­re­ne vil vel regist­re­re seg, med mind­re de ser at det gir dem dår­li­ge­re kon­kur­ranse­vil­kår enn de som ikke regist­re­rer seg og beta­ler moms. Men kjø­per man et pro­gram fra et lite sel­skap — kan­skje et enmanns­sel­skap — i f.eks. USA, så vil nep­pe de for­stå pro­blem­stil­lin­gen om moms-regist­re­ring i Nor­ge.

For den som ikke vil har vi nep­pe noen tvangs­mid­ler. Sel­ge­re i USA er under­lagt USAnsk lov. Så vidt jeg vet har det vært retts­sa­ker i USA om inn­kre­ving av sales-tax (USA har ikke moms) ved salg til and­re del­sta­ter. Resul­ta­tet var — om min hukom­mel­se er til å sto­le på — at man ikke ble ansett plik­tig til å kre­ve inn avgif­ter for and­re del­sta­ter. Da vil man nok ikke kom­me langt med et pålegg om at de skal kre­ve inn moms for Nor­ge.

Hvordan kan Oslo bli en sykkelby?

Oslo har nok en gang hav­net i bunn­skik­tet blant Nor­ges syk­kel­byer, i en under­sø­kel­se fore­tatt av Syk­lis­te­nes lands­for­ening, en til­sva­ren­de plass som man fikk sist det ble fore­tatt en slik under­sø­kel­se. For oss som syk­ler i den­ne byen kom det ikke akku­rat noen over­ras­kel­se. På veg­ne av lan­det bør vi vel være gla­de for at det tross alt ikke er like ille alle and­re ste­der. Og kan­skje kan vi gle­de oss over at Oslo i alle fall er bed­re enn Ber­gen.

Kan Oslo bli en syk­kel­by? Ja, det bør det kun­ne bli. Neden­for har jeg lis­tet opp en del av det som skal til for å gjø­re Oslo til en syk­kel­by.

Tiltak som ikke koster mye penger eller statlig medvirkning

1. Politisk vilje

Det har ikke mang­let løf­ter. I 33 år, siden 1977, har vil blitt lovet et syk­kel­vei­nett. Etter det som da ble lovet skul­le det ha vært fer­dig i 1985. Løf­ter har blitt gjen­tatt. Davæ­ren­de sam­ferd­sels­by­råd, syk­kel­brem­sen Peter N Myh­re, sa i 2005 at Oslo skul­le bli Nor­ges bes­te syk­kel­by. Men det var tom­me ord, og jeg tror ikke han had­de til hen­sikt å gjø­re noe som helst for å opp­fyl­le de løf­te­ne han da kom med.

Det er fris­ten­de å si at vi hel­ler ikke tren­ger fle­re pla­ner. Vi har hatt mer enn nok av pla­ner. Det had­de ikke vært så galt å være syk­list i Oslo om gjel­den­de syk­kel­stra­te­gi had­de blitt fulgt opp i prak­sis. Men som jeg skal kom­me til­ba­ke til, så må det nok nye pla­ner til også.

Byråds­le­der Sti­an Ber­ger Røs­land gikk et skritt i rik­tig ret­ning da han sa at det er gjen­nom­fø­rings­ev­nen som har svik­tet. Spørs­må­let er bare om byråds­le­de­ren mener alvor den­ne gan­gen. Poli­ti­ker­nes løf­ter om syk­kel­sat­sing er som gje­ter­gut­tens rop om ulv. Mora­len i den fabe­len er at ingen tro en løgn­hals, selv når han snak­ker sant. Omskre­vet til norsk p0litik blir det at ingen tror på løf­ter fra poli­ti­ke­re som hele tiden bry­ter og løper fra dem, selv når de måt­te være alvor­lig ment. Det sør­ge­li­ge fak­tum er at ingen av de syk­kel­til­tak som bysty­ret ved­tok i 2006 og som etter ved­ta­ket skul­le ha vært gjen­nom­ført innen utgan­gen av 2009 har blitt gjen­nom­ført.

Byråds­le­de­ren tok dess­ver­re ikke skrit­tet fullt ut og erkjen­te det som vir­ke­lig har vært og synes fort­satt å være hoved­pro­ble­met: Det mang­ler poli­tisk vil­je til å gjen­nom­føre pla­ne­ne.

Con­ti­nue read­ing Hvor­dan kan Oslo bli en syk­kel­by?