Musikkhistoriens mest innflytelsesrike bakmann: John Hammond

Jeg er over­falt av en kraf­tig for­kjø­lel­se+, som har par­kert meg i sofa­en uten over­skudd til å gjø­re noe pro­duk­tivt. Så jeg har hen­tet fram Tony Pal­mers TV-serie “The Story of Popu­lar Music”. Et navn som nok en gang går igjen i man­ge sam­men­hen­ger er plate­pro­du­sent og “talent­spei­der” John Ham­mond. Det er nep­pe noen enkelt­per­son som har hatt stør­re betyd­ning for utvik­ling av popu­lær­mu­sik­ken — og i alle fall ikke om vi hol­der oss til bak­menn.

John Ham­mond var født i 1910 og døde i 1987. Han var aktiv fra ca 1930 til litt ut på 1980-tal­let. Som olde­barn til Wil­liam Hen­ry Van­der­bilt var han født inn i en meget rik fami­lie. Så han var nok av dem som kun­ne føl­ge sine inter­es­ser uten å ten­ke på øko­no­mis­ke tri­via­li­te­ter.

Hans førs­te pro­sjekt var å pro­du­se­re pla­ter med jazz­pia­nis­ten Gar­land Wil­son, en inn­spil­ling Ham­mond selv finan­sier­te. Jeg må inn­røm­me at jeg vet lite om Gar­land Wil­son, men kan­skje sier det mest om hul­le­ne i mine kunn­ska­per om jazz­his­to­rie.

John Ham­mond bidro til å orga­ni­se­re Ben­ny Good­mans band, og fikk ham til å enga­sje­re musi­ke­re som Char­lie Chris­ti­an, Ted­dy Wil­son og Lio­nel Ham­ton. Han fikk der­med fram en av de mest inn­fly­tel­ses­rike jazz­gi­ta­ris­ter Char­lie Chris­ti­an. Og ikke minst bidro han dan­nel­sen av et band med hvi­te og svar­te musi­ke­re, noe som ikke akku­rat var van­lig i USA på begyn­nel­sen av 1930-tal­let.

I 1933 hør­te han den da 17 år gam­le Bil­lie Hol­li­day, og arran­ger­te hen­nes plate­de­but med Ben­ny Good­man. I 1938 orga­ni­ser­te han den førs­te kon­ser­ten i serie­ne From Spi­ri­tuals to Swing i Car­ne­gie Hall, hvor man­ge jazz- og blues- og gos­pe­l­ar­tis­ter ble pre­sen­tert for et pub­li­kum som ikke had­de for vane å opp­søke jazz­klub­be­ne i Har­lem.

John Ham­mond ble ikke gre­pet av be-bop, og etter and­re ver­dens­krig var han mer opp­tatt av and­re musikk­for­mer enn jazz. En av de han sør­get for å sig­ne­re for Colum­bia var Pete Seger. Sene­re sig­ner­te han Aret­ha Frank­lin, men han kan ikke gis æren for å ha opp­da­get hen­ne. Hun had­de da også til­bud fra Motown og RCA.

Robert John­son skul­le etter den opp­rin­ne­li­ge pla­nen ha spilt på den førs­te From Spi­ri­tuals to Swing kon­ser­ten, men han døde før den­ne ble avholdt og ble der erstat­tet av Big Bill Broon­zy. At han vil­le enga­sje­re Robert John­son til den kon­ser­ten viser igjen noe av hans teft for vik­ti­ge musi­ke­re. For selv om Robert John­son i dag frem­he­ves som en av de aller vik­tigs­te blues­muis­ker­ne, i alle fall blues­gi­ta­ris­ter, så var han gans­ke ukjent lite inn­fly­tel­ses­rik i sin sam­tid — om man skal tro Eli­jah Walds bok “Esca­ping the Del­ta: Robert John­son and the Inven­tion of the Blues”.

Det som vir­ke­lig brak­te Robert John­son fram i rampe­ly­set, eller i alle fall inn i det litt mer osku­re lyset back­sta­ge hos musi­ke­re og spe­si­elt inter­es­ser­te, var utgi­vel­sen av LP-pla­ten King of the Del­ta Blues Sin­gers i 1961, med 16 av Robert John­sons inn­spil­lin­ger. Det var den­ne utgi­vel­sen som fikk folk som f.eks. Eric Clap­ton og Keith Richards til å opp­da­ge Robert John­son. Og hvem and­re sto bak den­ne utgi­vel­sen enn nett­opp John Ham­mond?

I 1961 hør­te John Ham­mond Bob Dylan for førs­te gang. Han insis­ter­te på at CBS skul­le sig­ne­re Bob Dylan. Ingen hos CBS så noe spe­si­elt talent i Bob Dylan, men John Ham­mond had­de da en slik posi­sjon at når han sa de bur­de spil­le ham inn, da gjor­de CBS det. Og nok en gang vis­te John Ham­mond sitt usvi­ke­li­ge øre for talent.

Det var også John Ham­mond som ga plate­kon­trakt til Leo­nard Cohen og til Bruce Spring­steen. Så vidt jeg vet var Ste­vie Ray Vaug­han den sis­te som han hen­tet inn til CBS i 1983.

Lis­ten kun­ne vært gjort vært gjort mye len­ger, og kan­skje bur­de det han gjor­de for Count Basie også ha vært nevnt. Men når man blant man­ge and­re kan set­te opp­da­gel­se av navn som Ben­ny Good­man, Char­lie Chris­ti­an, Bil­lie Holi­day, Robert John­son, Pete See­ger, Aret­ha Frank­lin, Bob Dylan, Leo­nard Cohen, Bruce Spring­steen og Ste­vie Ray Vaug­han på sin CV, da vet ikke jeg hvem and­re som kom­mer i nær­he­ten.

Print Friendly, PDF & Email