Elizabeth Cotton — den søteste historien om hvordan en musiker ble oppdaget?

Noen for­tel­lin­ger er slik at hvis noen had­de dik­tet dem opp vil­le man ha avfeid dem med klar beskjed om at får være gren­ser for hva slags even­tyr man kan ser­ve­re. His­to­ri­en om hvor­dan Eliza­beth Cotton ble opp­da­get og truk­ket fram i rampe­ly­set er en slik his­to­rie. Det er man­ge his­tro­ri­er om musi­ke­re som har blitt opp­da­get på gaten, på sær­de­les tvil­som­me spille­ste­der, osv. Men jeg synes Eliza­beth Cottons his­to­rie over­går det mes­te.

Men vi kan star­te på 1960-tal­let. For de av oss som strev­de med å lære oss fin­ger­spill på gitar på slut­ten av 60- og begyn­nel­sen på 70-tal­let var “Freight Tra­in” en svenne­prø­ve. Klar­te vi den var vi vel ikke akku­rat mest­re, men slett ikke så dår­li­ge. Det­te er den mest kjen­te av san­ge­ne til Eliza­beth Cotton. Det var en inn­spil­ling med grup­pen Peter, Paul & Mary som vir­ke­lig gjor­de den kjent for et stør­re pub­li­kum, men den had­de en his­to­rie for­ut for det­te som jeg skal kom­me til­ba­ke til. Det var for­øv­rig de som også gjor­de Bob Dylans “Blowing in the Wind” kjent før Bob Dylan selv had­de nådd ut til et stør­re pub­li­kum. “Freight Tra­in” ble tatt inn i man­ge gitar­bø­ker, og  jeg tror også den er med i “Lille­bjørns gitar­bok” (jeg har gitt bort mitt eksemp­lar av den boken, så jeg får ikke sjek­ket det). I alle fall var vi man­ge som spil­te “Freight Tra­in” — mer eller mind­re godt.

Eliza­beth Cotton ble født 5. janu­ar 1895 i Chapel Hill i North Caro­lina. Noen ste­der opp­ly­ses det at hun ble født i 1893. Fød­sels­re­gist­re­rin­gen av svar­te var ikke akku­rat så god i USA på slut­ten av 1800-tal­let. Men jeg vel­ger å hol­de meg til 1895.

Hun begyn­te tid­lig å spil­le på bro­rens ban­jo, og klar­te sene­re å skra­pe sam­men pen­ger til sin egen gitar. “Freight Tra­in” skal hun ha laget da hun var 12 år gam­mel.

Hun gif­tet seg 15 år gam­mel og fikk etter hvert  sitt enes­te barn. Hun begyn­te å syn­ge sta­dig fle­re reli­giø­se san­ger, i til­legg til sitt øvri­ge reper­toar, og fant stor gle­de og trøst i kir­ken hele sitt liv. Men det var en hake ved det­te: Menig­hets­for­stan­de­ren men­te at hun måt­te slut­te å spil­le de verds­li­ge san­ge­ne. Hun fant ikke like stor til­freds­stil­lel­se i bare å spil­le de reli­giø­se san­ge­ne. Det end­te med at hun la gita­ren til side og spil­te ikke på nes­ten 40 år.

Eliza­beth Cotton arbei­det som hus­hjelp i Chapel Hill, Wash­ing­ton DC og New York, og i peri­oder tjen­te hun eks­tra på å sel­ge duk­ker i Landsburgh’s Depart­ment Sto­re i Wash­ing­ton DC. Og her skjer en av musikk­his­to­ri­ens sto­re til­fel­dig­he­ter.

Jeg tror det var i 1945 at en mor og hen­nes 10 år gam­le dat­ter kom inn i butik­ken. Jen­ta kom bort fra sin mor, og ble tatt hånd om av en blant butikk­per­so­na­let. Den­ne jen­ta var Peg­gy See­ger, halv­søs­ter til Pete See­ger. Peg­gy, moren Ruth See­ger og Eliza­beth Cotton må ha kom­met meget godt over­ens. For Ruth See­ger til­bød hen­ne der og da jobb som hus­hjelp hjem­me hos dem, noe Eliza­beth Cotton aksep­ter­te. Slik ble det til at Eliza­beth Cotton flyt­tet inn til fami­li­en See­ger som hus­hjelp.

Ruth Craw­ford See­ger var kom­po­nist, hen­nes mann Char­les Louis See­ger jr var kom­po­nist og etno­mu­si­ko­log, Peg­gys bror Mike var musi­ker og det var også halv­bro­ren Pete. Så man kan si at Eliza­beth Cotton hav­net midt i smør­øyet.

På den tiden var det ingen i fami­li­en See­ger som viss­te at Eliza­beth Cotton had­de musikk­bak­grunn eller had­de spilt gitar. Men hun begyn­te å spil­le i smug på en av de man­ge gita­re­ne som var i huset, og Peg­gy var den førs­te som hør­te hen­ne. For etno­mu­si­ko­lo­ger var Eliza­beth Cotton vir­ke­lig et funn: En auten­tisk musi­ker, her i deres eget hus!

Mike See­ger begyn­te å gjø­re opp­tak med Eliza­beth Cotton i 1952, og i 1957 pro­du­ser­te han hen­nes førs­te pla­te. Hun plate­de­bu­ter­te da i en alder av 62 år.

Mike See­ger men­te at hun var god nok til å opp­tre, og hun debu­ter­te på en kon­sert på Swarth­mo­re Col­le­ge i 1960. Det hev­des man­ge ste­der at hun da var 68 år gam­mel, men det stem­mer ikke hvis hun var født i 1895 — uten at det spil­ler så vel­dig stor rol­le.  Hun begyn­te å opp­tre på fes­ti­va­ler: Phi­ladel­phia Folk Fes­ti­val i 1963 og New­port Folk Fes­ti­val i 1964.

Det fin­nes i alle fall en video med Eliza­beth Cotton, med opp­tak fra 1968, 1979 og 1980. Fin­ner du den ikke her hjem­me kan den bestil­les fra Ama­zon UK eller MusicRoom.

Eliza­beth Cotton spil­te inn tre stu­dio­al­bum og et live­al­bum. For den sis­te, fra 1979, fikk hun en Gram­my-Award for Best Eth­nic or Tra­ditio­nal Recor­ding.

I en alder av nær 90 år had­de hen­nes hen­der begynt å bli sva­ke og hun had­de pro­ble­mer med å spil­le. Hen­nes gode venn Dana Klipp, som kjen­te hen­nes reper­toar og spille­stil meget godt, begyn­te å spil­le med hen­ne. Hun had­de sin sis­te kon­sert på City Col­le­ge in Har­lem 22. febru­ar 1987, 92 år gam­mel. Hun døde 29. juni sam­me år.

Til­ba­ke til “Freight Tra­in”. Peg­gy See­ger reis­te til Eng­land på 1950-tal­let, og hun spil­te blant annet “Freight Tra­in”. Den ble spilt inn av Nancy Whiskey, men kredi­tert de to som had­de over­talt Peg­gy See­ger til å la dem få lov til å ta den opp. Den kom så til­ba­ke til USA og ble en hit for Rusty Dra­per. Pete See­ger hør­te den, fikk et musikk­for­lag inter­es­sert, noen advo­ka­ter ble kob­let inn (det var tross alt i USA), og Eliza­beth Cotton ble til­budt 1/3 credit — som hun aksep­ter­te. Da Peter, Paul & Mary spil­te den inn, ga de Eliza­beth Cotton full credit for san­gen.

Eliza­beth Cottons spille­stil var unik. Hun spil­te venstre­hendt, men på en høyre­hendt gitar. Hun spil­te der­med på dis­kant­stren­ge­ne med tom­me­len, og basstren­ge­ne med peke­fin­ge­ren. Det­te, kom­bi­nert med at hun all­tid bruk­te tyn­ne stren­ger, ga hen­ne en helt spe­si­ell sound.

For de som er inter­es­sert i hen­nes spille­stil fin­nes det, i til­legg til hen­nes plate­inn­spil­lin­ger, en DVD laget av John Mil­ler. Den­ne inne­hol­der også film­opp­tak med Eliza­beth Cotton selv. Du fin­ner den kan­skje i en meget vel­as­sor­tert musikk­for­ret­ning. Men den er nok for de litt spe­si­elt inter­es­ser­te. Den kan i alle fall bestil­les fra blant annet Ama­zon UK og MusicRoom.

Had­de ikke Peg­gy See­ger kom­met bort fra sin mor i dukke­av­de­lin­gen i Landsburgh’s Depart­ment Sto­re den dagen i 1945 vil­le ver­den nep­pe ha hørt om Eliza­beth Cotton og ingen av oss vil­le ha strevd med å lære oss “Freight Tra­in”.

Du kan lese litt mer om Eliza­beth Cotton på “Remem­ber­ing Eliza­beth Cotton” av L.L. Dmer­le.

Print Friendly, PDF & Email