Sykkel er et utmerket transportmiddel på relativt korte strekninger. Hva som er “relativt kort” kan nok diskuteres. Transportøkonomisk institutt har satt grensen ved 5 km. Man kan alltid diskutere slike grenser, men det er ikke så viktig. En del har såpass lang reisevei, enten det er for å komme på jobb eller for noe annet, at sykkel ikke er noe alternativ — i alle fall ikke for andre enn de aller ivrigste.
Virkeligheten for mange er også slik at det er et stykke hjemmefra til et trafikknutepunkt, og det er et stykke fra ankomststed til f.eks. arbeidsplass. Kollektivtransport er stort sett greit når den går omtrent fra dør til dør. Må man bytte en gang eller to begynner det å ta tid og være mindre fristende. Da blir resultatet lett at man tar bilen i stedet. For denne gruppen bør det legges til rette for kombinasjon sykkel/kollektivtransport. Kan man sykle til f.eks. toget, ta toget til byen og så sykle fra stasjonen til arbeidsplassen, kunne totalpakken blir mer attraktiv sammenlignet med bil.
Dette kan løses på to måter, og man bør satse på begge. Den ene er god sykkelparkering ved trafikknutepunkter, gjerne kombinert med en god bysykkelordning på ankomststedet. Det skjer heldigvis noe på dette området. I Stavangerregionen lages det sykklehus, og det er planer om noe tilsvarende i Asker. Forhåpentligvis er det flere slike prosjekter rundt om i landet. Det finnes også bysykler i flere byer, og det hadde vært enda bedre om kommunen ikke hadde solgt areal som en prostituert selger kroppen, slik at vi hadde sluppet skjemmende “bymøbler” (=reklameboards).
