Skremmende kundebehandling fra Visa og Teller (Wikileaks)

Føl­je­ton­gen om Visa og Tel­lers blok­ke­ring av Wikile­aks og deres islands­ke sam­ar­beids­part­ner Data­cell, fort­set­ter. I et blogg­inn­legg i går og i Dagens Nærings­liv anty­det jeg at ute­steng­nin­gen av Wikile­aks kan­skje var lov­stri­dig. (En kort­ver­sjon av DN saken fin­nes på dagensit.no, men det står mer i papir­ut­ga­ven.)

I dag er Tel­ler og Visa ute og ror — noe som sik­kert kan være vans­ke­lig nok når man har islen­din­ger på den and­re siden.

Tel­ler skrev, i føl­ge DN og infor­ma­sjon på Data­cells nett­si­der, at de var blitt pålagt fra Visa Euro­pa å sten­ge for å beskyt­te Visas vare­mer­ke. Men det benek­ter Visa Euro­pa over­for DN. Så kan man lure på hvem av dem man skal tro på.

Con­ti­nue read­ing Skrem­men­de kunde­be­hand­ling fra Visa og Tel­ler (Wikile­aks)

Opptrer Teller ulovlig når de blokkerer Wikileaks?

Det har i dag blitt kjent at det norsk-dans­ke sel­ska­pet Tel­ler, som hånd­te­rer trans­ak­sjo­ner for bl.a. Visa og Mas­ter­Card, blok­ke­rer over­fø­rin­ger til Wikile­aks , alle fall for så vidt gjel­der beta­lin­ger gjen­nom Visa.

I dagens sam­funn er vi avhen­gi­ge av til­gang til infra­struk­tu­rer. Ret­ten til fri beve­gel­se blir illu­so­risk om man nek­tes til­gang til trans­port­mid­ler. Ytrings­fri­he­ten blir illu­so­risk hvis man rent fak­tisk nek­tes mulig­het til å ytre seg. Det var erkjen­nel­sen av det­te som lig­ger bak ved­ta­kel­sen av Grl § 100 sjet­te ledd, som lyder:

Det paa­lig­ger Sta­tens Myn­dig­he­der at lægge For­hol­de­ne til Ret­te for en aaben og oplyst offent­lig Sam­ta­le.”

Nek­tes man til­gang til sys­te­mer for å beta­le eller mot­ta beta­ling er det umu­lig å dri­ve virk­som­het, og kna­pt mulig å fun­ge­re i dagens sam­funn. Con­ti­nue read­ing Opp­trer Tel­ler ulov­lig når de blok­ke­rer Wikile­aks?

Har ledelsen i Teller gått i dekning eller gått ned etter Wikileaks-skandalen?

Jeg for­søk­te å sen­de en e‑post til ledel­sen i Tel­ler hvor jeg ga uttrykk for hva jeg mener om at Tel­ler opp­trer som poli­tisk aktør og blok­ke­rer over­fø­rin­ger til en organ­sia­sjon USA ikke liker. Jeg bruk­te e‑postadressene som står på deres nett­si­der. Men alt kom i retur med mel­ding om at de ikke kun­ne leve­res;

Mel­din­gen kom ikke frem til noen av eller alle mot­ta­ker­ne.

Emne: Tel­ler som poli­tisk aktør — Wikile­aks

Sendt:      20.12.2010 07:35

Kan ikke nå føl­gen­de mottaker(e):

peter.wiren@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e‑post-kalender/e‑post/mer-om/problems.html#headers

dorthe.glenhøj@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e‑post-kalender/e‑post/mer-om/problems.html#headers

jesper.holme@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e‑post-kalender/e‑post/mer-om/problems.html#headers

jens.nes@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e‑post-kalender/e‑post/mer-om/problems.html#headers

kåre.regnarsson@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e‑post-kalender/e‑post/mer-om/problems.html#headers

haakon.fredriksen@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e‑post-kalender/e‑post/mer-om/problems.html#headers

Den siden det vises til i feil­mel­din­gen er bare en side ved UiO som gene­relt for­kla­rer hva som kan være grun­nen til en slik feil.

PS: Noen sier at det kan være et UiO-pro­blem og at de ikke har hatt pro­ble­mer med å sen­de på and­re måter. Jeg har for­søkt på nytt med adres­se­ne

pwire@teller.com
dglen@teller.com
jholm@teller.com
jnes@teller.com
kregn@teller.com
hfred@teller.com

De mel­din­ge­ne har i alle fall ikke kom­met i retur.

Teller har blitt politisk aktør mot ytringsfrihet — blokkerer Wikileaks

Vi har hørt om Visa, Mas­ter­Card, Pay­Pal og Bank of Ame­ri­cas kne­fall for USAs for­føl­gel­se av Wikile­aks. Nå skri­ver Dagens Nærings­liv at det norsk-dans­ke sel­ska­pet Tel­ler har meldt seg inn i skam­mens sel­skap og blok­ke­rer over­fø­rin­ger til Wikile­aks.

Tel­ler er et dat­ter­sel­skap av den dans­ke-nors­ke sel­ska­pet Nets, som ble dan­net gjen­nom en fusjon av Ban­ke­nes Beta­lings­sen­tral (BBS) og det dans­ke Penge­in­sti­tut­te­nes Beta­lis­sen­tral (PBS). Tel­ler hånd­te­rer kort­trans­ak­sjo­ner for Visa, Mas­ter­Card og Ame­ri­can Express.

Uan­sett hva man måt­te mene om Wikile­aks, så er det uhørt at et sel­skap som Tel­ler blok­ke­rer over­fø­rin­ger dit eller til and­re. Wikile­aks har ikke blitt dømt for noe, de har ikke en gang blitt til­talt for noe. Det sit­ter folk i USA og gra­ver i gam­le spion­lo­ver og annet for å fin­ne en krok de kan hen­ge Wikile­aks på, så langt uten hell. Det åpen­ba­re sva­ret fra Tel­ler bur­de ha vært at de ikke blok­ke­rer noe som helst før de even­tu­elt får en retts­av­gjø­rel­se som sier at de skal gjø­re det. Og for å blok­ke­re over­fø­rin­ger fra Nor­ge skal det være en norsk avgjø­rel­se. Hva de måt­te fin­ne på i USA er irre­le­vant.

Det åpen­ba­re sva­ret fra Tel­ler bør være at de ikke tar stil­ling til mot­ta­ker­nes virk­som­het så len­ge det ikke fore­lig­ger en retts­lig avgjø­rel­ser om at virk­som­he­ten skal blok­ke­res. Og det er vel typisk at sel­ska­pet ikke skri­ver noe om det­te på sine nett­si­der over aktu­elt.

Jeg skul­le gjer­ne vite hvil­ke and­re per­soner og orga­ni­sa­sjo­ner som Tel­ler på til­sva­ren­de måte over­fø­rer pen­ger til.

Jeg er dypt skuf­fet over Tel­ler og synes ledel­sen opp­trer prins­pp­løst og ynke­lig. Hvis dere vil si hva dere mener, så si det til ledel­sen. Her er de per­soner i ledel­sen som er nevnt på Tel­lers nett­si­der:

Peter Wirén
Chief Exe­cuti­ve Offi­cer
Tele­fon: + 47 22 92 84 50
Mobil: + 47 905 92 650
peter.wiren@teller.com

Dorthe Glen­høj
Vice Pre­si­dent Stra­te­gy
dorthe.glenhøj@teller.com

Jesper Hol­me
Vice Pre­si­dent Busi­ness Ana­ly­sis
Tele­fon: + 47 22 92 84 35
Mobil: + 47 90 85 21 96
jesper.holme@teller.com

Jens A. Nes
Vice Pre­si­dent Sales
Tele­fon: + 47 22 92 86 31
Mobil: + 47 900 99 901
jens.nes@teller.com

Jens A. Nes
Vice Pre­si­dent Sales
Tele­fon: + 47 22 92 86 31
Mobil: + 47 900 99 901
jens.nes@teller.com

Haa­kon Fred­rik­sen
Vice Pre­si­dent Risk Mana­ge­ment
Mobil: + 47 45 04 33 22
haakon.fredriksen@teller.com

Bank of America blokkerer overføringer til Wikileaks

The Kan­sas City Star mel­der at Bank of Ame­rica har stan­set over­fø­rin­ger til Wikile­aks (som jeg har blitt opp­merk­som på via twit­ter-mel­ding fra Wikile­aks). Presse­mel­ding fra ban­ken er refe­rert slik:

“Bank of Ame­rica joins in the actions pre­vious­ly announ­ced by Mas­ter­Card, Pay­Pal, Visa Euro­pe and others and will not process transac­tions of any type that we have rea­son to belie­ve are inten­ded for WikiLe­aks,” the bank said in a state­ment.

This deci­sion is based upon our rea­so­nab­le belief that WikiLe­aks may be enga­ged in acti­vities that are, among other things, incon­sis­tent with our inter­nal poli­cies for proces­sing pay­ments.””

De slut­ter seg der­med til Pay­Pal, Mas­ter­Card og Visa som har latt seg utnyt­te som red­skap for reak­sjo­næ­re kref­ter i USA.

Det har gått ryk­ter om at nes­te pak­ke med “cab­les” fra WikiLe­aks vil gjel­de finans­in­sti­tu­sjo­ner, og Bank of Ame­rica har vært nevnt som en insti­tu­sjon som har lite å gle­de seg til når det­te kom­mer. Om det­te har påvir­ket Bank of Ame­ri­cas beslut­ning, skal jeg ikke spe­ku­le­re i. Men det er fris­ten­de å si at man får håpe at Bank of Ame­rica får skik­ke­lig juling.

For egen del har jeg ikke noen form for kon­takt med Bank of Ame­rica, og der­med hel­ler ingen kon­takt å bry­te. Det er let­te­re å boi­kot­te en bank enn et glo­balt kort­sel­skap. Jeg håper man­ge som støt­ter fri­het flyt­ter sine pen­ger fra Bank of Ame­rica til and­re ban­ker.

Hel­dig­vis her det fort­satt mulig å sen­de pen­ger til Wikile­aks. Her kan du lese hvor­dan du kan over­fø­re pen­ger til Wikile­aks.

Av barn, fulle folk og de som tror ingen lytter

Av barn og ful­le folk får vi høre sann­he­ten, sies det. Barn har ikke lært å for­stil­le seg, mens ful­le folk har mis­tet hem­nin­ge­ne og glem­mer å for­stil­le seg. Vi kan leg­ge til de som tror at ingen lyt­ter, og som der­for tror det ikke er nød­ven­dig å for­stil­le seg. Vi hus­ker Sve­ri­ges tid­li­ge­re nærings­mi­nis­ter Bjørn Rosen­gren som sa at “Nor­ge er den sis­te sov­jet­stat”. Fra årets valg i Stor­bri­tan­nia hus­ker vi at Geor­ge Brown bak­tal­te 66 år gam­le Gil­li­an Duf­fy — da han trod­de mik­ro­fo­nen var slått av. Nå er det ikke mik­ro­fo­ner poli­ti­ke­re og and­re fryk­ter, de fryk­ter Wikile­aks.

Vi får høre sann­he­ten, sies det. Men er en sann­het med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. Vi får nok sånn noen­lun­de vite hva dis­se fol­ke­ne egent­lig mener. Men vi er i modus kon­junk­tiv. Utsag­net sier noe om avsen­de­ren, ikke nød­ven­dig­vis noe om ver­den ellers. En ambas­sa­dørs vur­de­rin­ger er ambas­sa­dø­rens vur­de­rin­ger, ikke nød­ven­dig­vis en kor­rekt beskri­vel­se av ver­den.

Vi får vel tro at fak­tis­ke opp­lys­nin­ger stort sett er kor­rek­te, som f.eks. opp­lys­nin­gen om at Oslos fyl­kes­mann Hans Røs­jor­de skal ha til­budt den ame­ri­kans­ke ambas­sa­dø­ren hjelp ved å ta «dis­kret kon­takt» med plan- og bygings­eta­ten. Det er sik­kert også rik­tig at vak­te­ne ved atom­re­ak­to­ren i Hal­den ikke er bevæp­net. Det er også mye annet inter­es­sant som har kom­met fram gjen­nom Wikile­aks. The Tele­graphs lis­te over “Wikile­aks’ 10 grea­test sto­rieser ikke opp­da­tert med det aller sis­te, men er en påmin­nel­se om at det er langt mer enn tab­lo­id slad­der som har blitt kjent på den­ne måten.

Men når de kom­mer med sine vur­de­rin­ger, da er det nett­opp vur­de­rin­ger. Og da er det ingen grunn til å tro at vur­de­rin­ger bli bed­re bare for­di de er fore­tatt av en usansk diplo­mant.

Jeg er vel­dig glad for at sik­ker­he­ten ved atom­re­ak­to­ren “ikke er etter ame­ri­kansk stan­dard”, for vi vet at det er bevæ­pen­de vak­ter over alt. Det­te opp­sum­me­rer på man­ge måter USAs hold­ning til ver­den: Den skal enten være etter “ame­ri­kansk stan­dard” (som betyr usansk stan­dard, for Ame­ri­ka er mye mer enn USA), eller så er det får dår­lig. Evne til å for­stå at man and­re ste­der ten­ker og inn­ret­ter seg på and­re måter enn i USA er ikke noen frem­tre­den­de usansk egen­skap.

At repre­sen­tan­ter for en admi­ni­stra­sjon som del­te ver­den inn i “de som er med oss og fien­der”, som aksep­te­rer tor­tur i sin hel­li­ge saks tje­nes­te, som bevisst  bry­ter men­neske­ret­tig­he­te­ne, som har løy­et over­for hele ver­den og satt i gang kri­ger med de sam­me løg­ne­ne som påskudd, kri­ti­se­rer oss for ikke bare å log­re, det er det all grunn til å være for­nøyd med.

Selv­føl­ge­lig er det inter­es­sant å få et usmin­ket bil­de av hva de mener.  De kan nok ha et poeng når de sier at nord­menn er selv­gode mora­lis­ter med lav arbeids­mo­ral. Og Gro Har­lem Brundt­lands utsagn om at “det er typisk norsk å være god” må være noe av det dum­mes­te en norsk poli­tisk leder har sagt offent­lig. Men vi tren­ger vel ikke uten­lands­ke diplo­ma­ter for å se det­te.

Av barn og ful­le folk får vi vite sann­he­ten om hva barn og ful­le folk mener. Fra Wik­li­le­aks kan vi få vite sann­he­ten om hva en del diplo­ma­ter og poli­ti­ke­re egent­lig mener. Men usan­ske ambas­sa­dø­rer og Wikile­aks brin­ger oss ikke nær­me­re et svar på spørs­må­let om hvil­ken vir­ke­lig­het som er den vir­ke­li­ge.

Sykkel er medisin!

At syk­ling (og annen fysisk akti­vi­tet) har posi­tiv helse­ef­fekt er vel­kjent. Men det kan også være behand­ling.

I for­ri­ge uke begyn­te et kne å krang­le. Det gjor­de litt vondt etter løping 4x4 inter­vall på trede­møl­le tors­dag kveld. Fre­dag var det hel­ler ikke bra, men ikke ver­re enn at jeg had­de tro på en ny tre­nings­økt lør­dag. Slik skul­le det ikke bli. Lør­dag var det blitt mye ver­re og jeg hal­tet rundt med vondt ben.

Det er greit å få under­søkt slikt raskt. Kan­skje kan det behand­les. Men det vik­tigs­te er egent­lig å få vite hva man kan gjø­re og hva man bør la være. Jeg øns­ker ikke å set­te meg ned og bli sit­ten­de til det blir bra. Men jeg vil selv­føl­ge­lig ikke gjø­re noe som gjør at det blir ver­re.

De rela­tivt får gan­ge­ne jeg har fått under­søkt uli­ke for­mer for belast­nings­ska­der har jeg gått til NIMI som i alle fall var Norsk Idretts­me­di­sinsk Insti­tutt. Nå er det kan­skje bare for­kor­tel­sen igjen av det nav­net, men kom­pe­tan­sen er der — hvil­ket selv­følg­leig er det vik­tigs­te. De er spe­sia­lis­ter på det­te, og har dess­uten kort vente­tid. Jeg ring­te man­dag og fikk time tirs­dag. Til gjen­gjeld kos­ter det en god del mer enn å gå til fast­le­gen, men jeg synes det er verdt pri­sen.

Jeg liker å få beskje­den om at det­te sann­syn­lig­vis vil kun­ne bli bra med tre­ning, i alle fall så len­ge tre­nin­gen ikke er for kre­ven­de på den ene eller and­re måten. I til­legg til et par and­re enk­le øvel­ser, så skul­le tre­nin­gen den­ne gang bestå av 20 min­uter på syk­kel hver dag. Det kan selv­føl­ge­lig godt være syk­ling på en ergo­me­ter­syk­kel, man behø­ver ikke gi seg i kast med vin­ter-Nor­ge på syk­kel. Og det skal være lett syk­ling. Styrke­tråkk er ikke noe jeg bør prø­ve meg på akku­rat nå.

Så “medi­si­nen” for å behand­le et krang­le­te kne er syk­kel!

Denne julen kan vi spille Jussi Björlings innspilling av “O helga natt” nesten fritt

Når tiden går fal­ler verk i det fri. Men ikke alt blir fritt på en gang. En av de sto­re jule­klas­si­ke­re er Jus­si Björ­lings inn­spil­ling av “O hel­ga natt”. Den ble spilt inn i febru­ar 1959. Jus­si Björ­ling had­de kort tid før blitt lagt inn på syke­hus til obser­va­sjon for hjerte­pro­ble­mer, og var selv klar over at han var alvor­lig syk. Det­te er nok med på å gi den­ne inn­spil­lin­gen den inten­si­te­ten som, ved siden av Jus­si Björ­lings stem­me­prakt, gjør den­ne inn­spil­lin­gen så spe­si­ell. Hans liv had­de vært en “berg og dal­bane” med enor­me suk­ses­ser avbrudt av vold­som­me fylle­ku­ler og natt­svart depre­sjon. Han døde i 1960, et og et halvt år etter den­ne inn­spil­lin­gen, 49 år gam­mel.

San­gen er opp­rin­ne­lig fransk, og er der kjent under de to tit­le­ne “Le Can­ti­que de Noël” (som jeg tror er den egent­li­ge tit­te­len) og “Minuit, Chré­ti­ens”. Musik­ken er kom­po­nert av Adolphe Adam, som ble født i 1803 og døde i 1856. Selv om den på svensk er mest kjent som “O hel­ga natt”, så er den egent­lig tit­te­len på svensk “Adams juls­ång”, etter kom­po­nis­ten. Opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter ulø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Og om vi skul­le late som om dis­se reg­le­ne har vært gjel­den­de siden midt­en av 1800-tal­let (hvil­ket de ikke har), så vil­le musik­ken ha falt i det fri 1. janu­ar 1927. Con­ti­nue read­ing Den­ne julen kan vi spil­le Jus­si Björ­lings inn­spil­ling av “O hel­ga natt” nes­ten fritt

Anonyme verk og opphavsrett

I dag avslø­rer lit­te­ra­tur­vi­ter Jan­ne Rygg hvem som har gitt ut bøker om det nors­ke poli­tis­ke mil­jø­et under pseu­do­ny­met Ano­nym. I føl­ge hen­ne er for­tat­te­ren John Olav Ege­land, men John Olav Ege­land benek­ter at det er ham.

Kan­skje har Dag­bla­dets poli­tis­ke redak­tør Marie Simon­sen den mest treff­sik­re kom­men­ta­ren når hun på Twit­ter skri­ver: “Jeg tror Jan­ne Rygg er kjøpt og betalt av Kag­ge.” I alle fall har de uten tvil fått mye gra­tis PR gjen­nom dis­se opp­sla­ge­ne. Det er i alle fall inter­es­sant å mer­ke seg at man­ge omta­ler det­te som “Konge­pud­del-trio­lo­gi­en”, mens det fak­tisk er fire bøker. Til­fel­dig­vis(?) glem­mer man den fjer­de boken, “Trond­prin­sen”, som ikke er gitt ut av Kag­ge.

Jeg skal ikke spe­ku­le­re i hvem for­fat­te­ren er, men benyt­ter anled­nin­gen til å se på noen opp­havs­retts­li­ge spørs­mål når for­fat­te­ren er ano­nym eller opp­trer under pseu­do­nym. Con­ti­nue read­ing Ano­ny­me verk og opp­havs­rett

Anne B Ragdes dobbeltmoral — episode 2

I dag mor­ges la jeg ut en kom­men­tar om den dob­belt­mo­ral Anne B Rag­de viser i lør­da­gens sak i Dagens nærings­liv om pirat­ko­pie­ring av bøker. NRK Trøn­de­lag har fulgt opp, og Anne B Rag­de sva­rer. Jeg skrev ikke spe­si­elt pent om Anne B Rag­de, og i sitt svar viser hun på man­ge måter hvor­for. Hun sier bl.a:

– Nei, det­te er tatt helt ut av sin sam­men­heng, sier Anne B. Rag­de når hun blir kon­fron­tert med beskyld­nin­ger om dob­belt­mo­ral.

– Jeg fikk vite det under inter­vju­et, av søn­nen min, at det­te var ulov­lig. Jeg er en per­son som kjø­per sykt mye cd’er, sik­kert to-tre i uka. Jeg kjen­ner ingen som kjø­per like mye musikk som meg.

Selv om det har vært mye opp­merk­som­het rundt ulov­lig ned­las­ting de sis­te åra, sier for­fat­te­ren at hun ikke skjøn­te at hun selv had­de nes­ten to tusen pirat­ko­pier­te låter.

– Jeg har vært imot ned­las­ting hele tiden.”

Jeg reg­ner med at Anne B Rag­de er såpass medie­vant at hun har sjek­ket sita­te­ne før inter­vju­et ble pub­li­sert. Jeg synes ikke det er spe­si­elt pent nå å leg­ge skyl­den på søn­nen. Hvor­dan hun kan si at hun ikke skjøn­te at det var ulov­lig, er vans­ke­lig å for­stå. Viss­te hun ikke at hun had­de den musik­ken? Eller mener hun vi skal tro at hun ikke før nå har skjønt at det er ulov­lig å las­te ned musik­ken?

Anne B Rag­de fort­set­ter: Con­ti­nue read­ing Anne B Rag­des dob­belt­mo­ral — epi­so­de 2