Skremmende kundebehandling fra Visa og Teller (Wikileaks)

Føljetongen om Visa og Tellers blokkering av Wikileaks og deres islandske samarbeidspartner Datacell, fortsetter. I et blogginnlegg i går og i Dagens Næringsliv antydet jeg at utestengningen av Wikileaks kanskje var lovstridig. (En kortversjon av DN saken finnes på dagensit.no, men det står mer i papirutgaven.)

I dag er Teller og Visa ute og ror — noe som sikkert kan være vanskelig nok når man har islendinger på den andre siden.

Teller skrev, i følge DN og informasjon på Datacells nettsider, at de var blitt pålagt fra Visa Europa å stenge for å beskytte Visas varemerke. Men det benekter Visa Europa overfor DN. Så kan man lure på hvem av dem man skal tro på.

Continue reading Skremmende kundebehandling fra Visa og Teller (Wikileaks)

Opptrer Teller ulovlig når de blokkerer Wikileaks?

Det har i dag blitt kjent at det norsk-danske selskapet Teller, som håndterer transaksjoner for bl.a. Visa og MasterCard, blokkerer overføringer til Wikileaks , alle fall for så vidt gjelder betalinger gjennom Visa.

I dagens samfunn er vi avhengige av tilgang til infrastrukturer. Retten til fri bevegelse blir illusorisk om man nektes tilgang til transportmidler. Ytringsfriheten blir illusorisk hvis man rent faktisk nektes mulighet til å ytre seg. Det var erkjennelsen av dette som ligger bak vedtakelsen av Grl § 100 sjette ledd, som lyder:

“Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.”

Nektes man tilgang til systemer for å betale eller motta betaling er det umulig å drive virksomhet, og knapt mulig å fungere i dagens samfunn. Continue reading Opptrer Teller ulovlig når de blokkerer Wikileaks?

Har ledelsen i Teller gått i dekning eller gått ned etter Wikileaks-skandalen?

Jeg forsøkte å sende en e-post til ledelsen i Teller hvor jeg ga uttrykk for hva jeg mener om at Teller opptrer som politisk aktør og blokkerer overføringer til en organsiasjon USA ikke liker. Jeg brukte e-postadressene som står på deres nettsider. Men alt kom i retur med melding om at de ikke kunne leveres;

“Meldingen kom ikke frem til noen av eller alle mottakerne.

Emne: Teller som politisk aktør – Wikileaks

Sendt:      20.12.2010 07:35

Kan ikke nå følgende mottaker(e):

‘peter.wiren@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e-post-kalender/e-post/mer-om/problems.html#headers

‘dorthe.glenhøj@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e-post-kalender/e-post/mer-om/problems.html#headers

‘jesper.holme@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e-post-kalender/e-post/mer-om/problems.html#headers

‘jens.nes@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e-post-kalender/e-post/mer-om/problems.html#headers

‘kåre.regnarsson@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e-post-kalender/e-post/mer-om/problems.html#headers

‘haakon.fredriksen@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e-post-kalender/e-post/mer-om/problems.html#headers

Den siden det vises til i feilmeldingen er bare en side ved UiO som generelt forklarer hva som kan være grunnen til en slik feil.

PS: Noen sier at det kan være et UiO-problem og at de ikke har hatt problemer med å sende på andre måter. Jeg har forsøkt på nytt med adressene

pwire@teller.com
dglen@teller.com
jholm@teller.com
jnes@teller.com
kregn@teller.com
hfred@teller.com

De meldingene har i alle fall ikke kommet i retur.

Teller har blitt politisk aktør mot ytringsfrihet — blokkerer Wikileaks

Vi har hørt om Visa, MasterCard, PayPal og Bank of Americas knefall for USAs forfølgelse av Wikileaks. Nå skriver Dagens Næringsliv at det norsk-danske selskapet Teller har meldt seg inn i skammens selskap og blokkerer overføringer til Wikileaks.

Teller er et datterselskap av den danske-norske selskapet Nets, som ble dannet gjennom en fusjon av Bankenes Betalingssentral (BBS) og det danske Pengeinstituttenes Betalissentral (PBS). Teller håndterer korttransaksjoner for Visa, MasterCard og American Express.

Uansett hva man måtte mene om Wikileaks, så er det uhørt at et selskap som Teller blokkerer overføringer dit eller til andre. Wikileaks har ikke blitt dømt for noe, de har ikke en gang blitt tiltalt for noe. Det sitter folk i USA og graver i gamle spionlover og annet for å finne en krok de kan henge Wikileaks på, så langt uten hell. Det åpenbare svaret fra Teller burde ha vært at de ikke blokkerer noe som helst før de eventuelt får en rettsavgjørelse som sier at de skal gjøre det. Og for å blokkere overføringer fra Norge skal det være en norsk avgjørelse. Hva de måtte finne på i USA er irrelevant.

Det åpenbare svaret fra Teller bør være at de ikke tar stilling til mottakernes virksomhet så lenge det ikke foreligger en rettslig avgjørelser om at virksomheten skal blokkeres. Og det er vel typisk at selskapet ikke skriver noe om dette på sine nettsider over aktuelt.

Jeg skulle gjerne vite hvilke andre personer og organisasjoner som Teller på tilsvarende måte overfører penger til.

Jeg er dypt skuffet over Teller og synes ledelsen opptrer prinsppløst og ynkelig. Hvis dere vil si hva dere mener, så si det til ledelsen. Her er de personer i ledelsen som er nevnt på Tellers nettsider:

Peter Wirén
Chief Executive Officer
Telefon: + 47 22 92 84 50
Mobil: + 47 905 92 650
peter.wiren@teller.com

Dorthe Glenhøj
Vice President Strategy
dorthe.glenhøj@teller.com

Jesper Holme
Vice President Business Analysis
Telefon: + 47 22 92 84 35
Mobil: + 47 90 85 21 96
jesper.holme@teller.com

Jens A. Nes
Vice President Sales
Telefon: + 47 22 92 86 31
Mobil: + 47 900 99 901
jens.nes@teller.com

Jens A. Nes
Vice President Sales
Telefon: + 47 22 92 86 31
Mobil: + 47 900 99 901
jens.nes@teller.com

Haakon Fredriksen
Vice President Risk Management
Mobil: + 47 45 04 33 22
haakon.fredriksen@teller.com

Bank of America blokkerer overføringer til Wikileaks

The Kansas City Star melder at Bank of America har stanset overføringer til Wikileaks (som jeg har blitt oppmerksom på via twitter-melding fra Wikileaks). Pressemelding fra banken er referert slik:

“”Bank of America joins in the actions previously announced by MasterCard, PayPal, Visa Europe and others and will not process transactions of any type that we have reason to believe are intended for WikiLeaks,” the bank said in a statement.

“This decision is based upon our reasonable belief that WikiLeaks may be engaged in activities that are, among other things, inconsistent with our internal policies for processing payments.””

De slutter seg dermed til PayPal, MasterCard og Visa som har latt seg utnytte som redskap for reaksjonære krefter i USA.

Det har gått rykter om at neste pakke med “cables” fra WikiLeaks vil gjelde finansinstitusjoner, og Bank of America har vært nevnt som en institusjon som har lite å glede seg til når dette kommer. Om dette har påvirket Bank of Americas beslutning, skal jeg ikke spekulere i. Men det er fristende å si at man får håpe at Bank of America får skikkelig juling.

For egen del har jeg ikke noen form for kontakt med Bank of America, og dermed heller ingen kontakt å bryte. Det er lettere å boikotte en bank enn et globalt kortselskap. Jeg håper mange som støtter frihet flytter sine penger fra Bank of America til andre banker.

Heldigvis her det fortsatt mulig å sende penger til Wikileaks. Her kan du lese hvordan du kan overføre penger til Wikileaks.

Av barn, fulle folk og de som tror ingen lytter

Av barn og fulle folk får vi høre sannheten, sies det. Barn har ikke lært å forstille seg, mens fulle folk har mistet hemningene og glemmer å forstille seg. Vi kan legge til de som tror at ingen lytter, og som derfor tror det ikke er nødvendig å forstille seg. Vi husker Sveriges tidligere næringsminister Bjørn Rosengren som sa at “Norge er den siste sovjetstat”. Fra årets valg i Storbritannia husker vi at George Brown baktalte 66 år gamle Gillian Duffy — da han trodde mikrofonen var slått av. Nå er det ikke mikrofoner politikere og andre frykter, de frykter Wikileaks.

Vi får høre sannheten, sies det. Men er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Vi får nok sånn noenlunde vite hva disse folkene egentlig mener. Men vi er i modus konjunktiv. Utsagnet sier noe om avsenderen, ikke nødvendigvis noe om verden ellers. En ambassadørs vurderinger er ambassadørens vurderinger, ikke nødvendigvis en korrekt beskrivelse av verden.

Vi får vel tro at faktiske opplysninger stort sett er korrekte, som f.eks. opplysningen om at Oslos fylkesmann Hans Røsjorde skal ha tilbudt den amerikanske ambassadøren hjelp ved å ta «diskret kontakt» med plan- og bygingsetaten. Det er sikkert også riktig at vaktene ved atomreaktoren i Halden ikke er bevæpnet. Det er også mye annet interessant som har kommet fram gjennom Wikileaks. The Telegraphs liste over “Wikileaks’ 10 greatest storieser ikke oppdatert med det aller siste, men er en påminnelse om at det er langt mer enn tabloid sladder som har blitt kjent på denne måten.

Men når de kommer med sine vurderinger, da er det nettopp vurderinger. Og da er det ingen grunn til å tro at vurderinger bli bedre bare fordi de er foretatt av en usansk diplomant.

Jeg er veldig glad for at sikkerheten ved atomreaktoren “ikke er etter amerikansk standard”, for vi vet at det er bevæpende vakter over alt. Dette oppsummerer på mange måter USAs holdning til verden: Den skal enten være etter “amerikansk standard” (som betyr usansk standard, for Amerika er mye mer enn USA), eller så er det får dårlig. Evne til å forstå at man andre steder tenker og innretter seg på andre måter enn i USA er ikke noen fremtredende usansk egenskap.

At representanter for en administrasjon som delte verden inn i “de som er med oss og fiender”, som aksepterer tortur i sin hellige saks tjeneste, som bevisst  bryter menneskerettighetene, som har løyet overfor hele verden og satt i gang kriger med de samme løgnene som påskudd, kritiserer oss for ikke bare å logre, det er det all grunn til å være fornøyd med.

Selvfølgelig er det interessant å få et usminket bilde av hva de mener.  De kan nok ha et poeng når de sier at nordmenn er selvgode moralister med lav arbeidsmoral. Og Gro Harlem Brundtlands utsagn om at “det er typisk norsk å være god” må være noe av det dummeste en norsk politisk leder har sagt offentlig. Men vi trenger vel ikke utenlandske diplomater for å se dette.

Av barn og fulle folk får vi vite sannheten om hva barn og fulle folk mener. Fra Wiklileaks kan vi få vite sannheten om hva en del diplomater og politikere egentlig mener. Men usanske ambassadører og Wikileaks bringer oss ikke nærmere et svar på spørsmålet om hvilken virkelighet som er den virkelige.

Sykkel er medisin!

At sykling (og annen fysisk aktivitet) har positiv helseeffekt er velkjent. Men det kan også være behandling.

I forrige uke begynte et kne å krangle. Det gjorde litt vondt etter løping 4×4 intervall på tredemølle torsdag kveld. Fredag var det heller ikke bra, men ikke verre enn at jeg hadde tro på en ny treningsøkt lørdag. Slik skulle det ikke bli. Lørdag var det blitt mye verre og jeg haltet rundt med vondt ben.

Det er greit å få undersøkt slikt raskt. Kanskje kan det behandles. Men det viktigste er egentlig å få vite hva man kan gjøre og hva man bør la være. Jeg ønsker ikke å sette meg ned og bli sittende til det blir bra. Men jeg vil selvfølgelig ikke gjøre noe som gjør at det blir verre.

De relativt får gangene jeg har fått undersøkt ulike former for belastningsskader har jeg gått til NIMI som i alle fall var Norsk Idrettsmedisinsk Institutt. Nå er det kanskje bare forkortelsen igjen av det navnet, men kompetansen er der — hvilket selvfølgleig er det viktigste. De er spesialister på dette, og har dessuten kort ventetid. Jeg ringte mandag og fikk time tirsdag. Til gjengjeld koster det en god del mer enn å gå til fastlegen, men jeg synes det er verdt prisen.

Jeg liker å få beskjeden om at dette sannsynligvis vil kunne bli bra med trening, i alle fall så lenge treningen ikke er for krevende på den ene eller andre måten. I tillegg til et par andre enkle øvelser, så skulle treningen denne gang bestå av 20 minuter på sykkel hver dag. Det kan selvfølgelig godt være sykling på en ergometersykkel, man behøver ikke gi seg i kast med vinter-Norge på sykkel. Og det skal være lett sykling. Styrketråkk er ikke noe jeg bør prøve meg på akkurat nå.

Så “medisinen” for å behandle et kranglete kne er sykkel!

Denne julen kan vi spille Jussi Björlings innspilling av “O helga natt” nesten fritt

Når tiden går faller verk i det fri. Men ikke alt blir fritt på en gang. En av de store juleklassikere er Jussi Björlings innspilling av “O helga natt”. Den ble spilt inn i februar 1959. Jussi Björling hadde kort tid før blitt lagt inn på sykehus til observasjon for hjerteproblemer, og var selv klar over at han var alvorlig syk. Dette er nok med på å gi denne innspillingen den intensiteten som, ved siden av Jussi Björlings stemmeprakt, gjør denne innspillingen så spesiell. Hans liv hadde vært en “berg og dalbane” med enorme suksesser avbrudt av voldsomme fyllekuler og nattsvart depresjon. Han døde i 1960, et og et halvt år etter denne innspillingen, 49 år gammel.

Sangen er opprinnelig fransk, og er der kjent under de to titlene “Le Cantique de Noël” (som jeg tror er den egentlige tittelen) og “Minuit, Chrétiens“. Musikken er komponert av Adolphe Adam, som ble født i 1803 og døde i 1856. Selv om den på svensk er mest kjent som “O helga natt”, så er den egentlig tittelen på svensk “Adams julsång”, etter komponisten. Opphavsretten varer i 70 år etter uløpet av opphavsmannens dødsår. Og om vi skulle late som om disse reglene har vært gjeldende siden midten av 1800-tallet (hvilket de ikke har), så ville musikken ha falt i det fri 1. januar 1927. Continue reading Denne julen kan vi spille Jussi Björlings innspilling av “O helga natt” nesten fritt

Anonyme verk og opphavsrett

I dag avslører litteraturviter Janne Rygg hvem som har gitt ut bøker om det norske politiske miljøet under pseudonymet Anonym. I følge henne er fortatteren John Olav Egeland, men John Olav Egeland benekter at det er ham.

Kanskje har Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen den mest treffsikre kommentaren når hun på Twitter skriver: “Jeg tror Janne Rygg er kjøpt og betalt av Kagge.” I alle fall har de uten tvil fått mye gratis PR gjennom disse oppslagene. Det er i alle fall interessant å merke seg at mange omtaler dette som “Kongepuddel-triologien”, mens det faktisk er fire bøker. Tilfeldigvis(?) glemmer man den fjerde boken, “Trondprinsen”, som ikke er gitt ut av Kagge.

Jeg skal ikke spekulere i hvem forfatteren er, men benytter anledningen til å se på noen opphavsrettslige spørsmål når forfatteren er anonym eller opptrer under pseudonym. Continue reading Anonyme verk og opphavsrett

Anne B Ragdes dobbeltmoral – episode 2

I dag morges la jeg ut en kommentar om den dobbeltmoral Anne B Ragde viser i lørdagens sak i Dagens næringsliv om piratkopiering av bøker. NRK Trøndelag har fulgt opp, og Anne B Ragde svarer. Jeg skrev ikke spesielt pent om Anne B Ragde, og i sitt svar viser hun på mange måter hvorfor. Hun sier bl.a:

“– Nei, dette er tatt helt ut av sin sammenheng, sier Anne B. Ragde når hun blir konfrontert med beskyldninger om dobbeltmoral.

– Jeg fikk vite det under intervjuet, av sønnen min, at dette var ulovlig. Jeg er en person som kjøper sykt mye cd’er, sikkert to-tre i uka. Jeg kjenner ingen som kjøper like mye musikk som meg.

Selv om det har vært mye oppmerksomhet rundt ulovlig nedlasting de siste åra, sier forfatteren at hun ikke skjønte at hun selv hadde nesten to tusen piratkopierte låter.

– Jeg har vært imot nedlasting hele tiden.”

Jeg regner med at Anne B Ragde er såpass medievant at hun har sjekket sitatene før intervjuet ble publisert. Jeg synes ikke det er spesielt pent nå å legge skylden på sønnen. Hvordan hun kan si at hun ikke skjønte at det var ulovlig, er vanskelig å forstå. Visste hun ikke at hun hadde den musikken? Eller mener hun vi skal tro at hun ikke før nå har skjønt at det er ulovlig å laste ned musikken?

Anne B Ragde fortsetter: Continue reading Anne B Ragdes dobbeltmoral – episode 2