Anne B Ragdes dobbeltmoral — episode 2

I dag mor­ges la jeg ut en kom­men­tar om den dob­belt­mo­ral Anne B Rag­de viser i lør­da­gens sak i Dagens nærings­liv om pirat­ko­pie­ring av bøker. NRK Trøn­de­lag har fulgt opp, og Anne B Rag­de sva­rer. Jeg skrev ikke spe­si­elt pent om Anne B Rag­de, og i sitt svar viser hun på man­ge måter hvor­for. Hun sier bl.a:

– Nei, det­te er tatt helt ut av sin sam­men­heng, sier Anne B. Rag­de når hun blir kon­fron­tert med beskyld­nin­ger om dob­belt­mo­ral.

– Jeg fikk vite det under inter­vju­et, av søn­nen min, at det­te var ulov­lig. Jeg er en per­son som kjø­per sykt mye cd’er, sik­kert to-tre i uka. Jeg kjen­ner ingen som kjø­per like mye musikk som meg.

Selv om det har vært mye opp­merk­som­het rundt ulov­lig ned­las­ting de sis­te åra, sier for­fat­te­ren at hun ikke skjøn­te at hun selv had­de nes­ten to tusen pirat­ko­pier­te låter.

– Jeg har vært imot ned­las­ting hele tiden.”

Jeg reg­ner med at Anne B Rag­de er såpass medie­vant at hun har sjek­ket sita­te­ne før inter­vju­et ble pub­li­sert. Jeg synes ikke det er spe­si­elt pent nå å leg­ge skyl­den på søn­nen. Hvor­dan hun kan si at hun ikke skjøn­te at det var ulov­lig, er vans­ke­lig å for­stå. Viss­te hun ikke at hun had­de den musik­ken? Eller mener hun vi skal tro at hun ikke før nå har skjønt at det er ulov­lig å las­te ned musik­ken?

Anne B Rag­de fort­set­ter:

Den pirat­ko­pier­te musik­ken skal være las­ta inn på Rag­des ipod. For­fat­te­ren sier hun fikk musikk­spil­le­ren for fle­re år siden, og at den nå lig­ger i et skap på hyt­ta.

– Den lil­le ipod-skiten som lig­ger der er ikke repre­sen­ta­tiv for mitt for­hold til musikk­bran­sjen og pro­duk­te­ne de lager. Jeg beta­ler vir­ke­lig for musik­ken min, slår Rag­de fast.”

Hvis jeg skul­le ha lig­gen­de noen pirat­ko­pier­te utga­ver av Anne B Rag­des bøker, er det da greit at jeg sier jeg ikke vil lese dem og at de ikke er repre­sen­ta­ti­ve for mitt for­hold til bok­bran­sjen? Jeg kjø­per gans­ke man­ge bøker, så da er det kan­skje greit for Anne B Rag­de at jeg ikke beta­ler for hen­nes bøker så len­ge jeg beta­ler for man­ge and­re?

Slik vil Anne B Rag­de gjø­re opp for sine syn­der:

Hun vil imid­ler­tid ikke beta­le for san­ge­ne, men hun skal fin­ne fram mp3-spil­le­ren når hun kom­mer til hyt­ta i rom­jula.

– Da blir det slet­ta umid­del­bart.”

Så de som har øde­lagt Anne B Rag­des natte­søvn ved å ha pirat­ko­pi­er av hen­nes bøker kan slet­te dem, og da får Anne B Rag­de natte­søv­nen til­ba­ke? Hvis man bare slet­ter dem er det kan­skje ikke så far­lig med den halve mil­lio­nen hun mener å ha tapt?

Jeg synes løs­nin­gen er gans­ke enkel: Kjøp de 1800 musikk­spo­re­ne. Det vil kos­te ca 15.000 kr. Det har Anne B Rag­de råd til. Jeg tror ikke Anne B Rag­de vil­le ha aksep­tert at and­re pira­ter slip­per unna med å si at de skal slet­te file­ne.

Så får vi håpe at hun rei­ser til hyt­ta uten pirat­ves­ker.

PS:

Den “skit­fine” iPo­den som hun i føl­ge det­te inter­vju­et med VG fra 2005 var helt avhen­gig av, har nå blitt “den lil­le iPod-skit­ten” i 2010. Hvor hun had­de fått den musik­ken fra som hun hør­te på da iPo­den var “skit­fin” står det ikke noe om.

Inter­nett gir til­gang til man­ge hjel­pe­re. En takk til Knut Joha­nes­sen, kjent som @voxpopulinor på Twit­ter, for å ha fun­net fram til det­te gam­le VG-inter­vju­et.

Jeg føy­er også til len­ke til Dabgla­dets opp­slag om hvor­dan musi­ke­re har rea­gert. “-Rag­de er en tyv”.

Print Friendly, PDF & Email
  • Pingback: Anne B Ragdes dobbeltmoral » Olav Torvunds blogg()

  • Stur­le Sun­de

    Eg tyk­kjer ves­ke­ne er mykje meir alvor­leg enn musik­ken (men ikkje dob­belt­mo­ralsk på same måte). Ves­ker er det ingen opp­havs­rett på. Kles­plagg og ves­ker kan ein kopiere fritt[1], akku­rat som matopp­skrif­ter og syk­lar. Men mer­ket Pra­da er eit regist­rert vare­mer­ke. Ingen and­re enn Pra­da har lov til å bru­ke Pra­da-logo­en eller nam­net Pra­da på ves­ker. Når nokon pro­du­se­rer og sel ves­ker med den logo­en, er det for å tene pen­gar på ei merke­vare som til­høy­rer Pra­da.

    Kopie­ring av musikk skjer utan veder­lag for nokon. Ingen tenar pen­gar på det, og det er omdis­ku­tert om nokon tapar pen­gar på det. Anne B Rag­de for­tel ikkje om ho har kjøpt nokon av CDa­ne etter å ha vor­te kjend med musik­ken frå MP3-sam­lin­ga. I so fall har både artist og plate­sel­skap tent pen­gar på ned­las­tin­ga hen­nar.

    Ved kjøp av pirat­ko­pier­te merke­va­rer er det der­imot kri­mi­nel­le bak­menn og pro­du­sen­tar som tenar pen­gar. I til­legg kan dei set­je ekte Pra­da i dår­leg lys der­som kva­li­te­ten er dår­leg. Det er etter mi mei­ning mykje meir alvor­leg enn kopie­ring av kul­tur.

    [1] Med mind­re utfor­min­ga er regist­rert og ver­na. Då kan ein ikkje bru­ke nøy­ak­tig den same utfor­min­ga. Til dømes er det i Euro­pa regist­rert omlag 5000 eins­far­ga T-skjor­ter med uli­ke mål. Ein kan omgå den regist­rer­te form­gje­vin­ga ved til dømes å tryk­kje ein tekst eller logo på plag­get, eller ved å variere måla nokre milli­me­ter.

  • Ano Nym

    Anne B. Rag­de opp­gir at hun har tapt svært sto­re inn­tek­ter på pirat­ko­pie­ring. Det hun ikke inn­ser, er at man­ge av per­sone­ne som pirat­ko­pie­rer hen­nes bøker, ikke had­de betalt for de uan­sett.

    For øvrig bevi­ser hun det­te poen­get når hun sier at hun vil slet­te san­ge­ne på iPo­den sin, og jeg tip­per at hun ikke vil kjø­pe san­ge­ne lov­lig. Hun har ikke hatt noe pro­blem med å bru­ke varen så len­ge den var gra­tis, men hun vil­le ikke hatt den i det hele tatt hvis den kos­tet pen­ger.

  • At en ulov­lig kopi ikke er et tapt salg er greit nok. Men det betyr ikke at ulov­li­ge kopi­er ikke betyr noe tapt salg. Spørs­må­let er hvor mye, og ingen har gode svar.

  • Stur­le Sun­de

    Å fyl­le ein 160 GB iPad frå nett­sjap­pa til Apple kos­tar ca 175000 kro­ner. Då kan ein spør­je seg om beta­ling per song er rett øko­no­misk modell for ein iPad? Ei betre løy­sing for både kun­dar og opp­havs­menn kun­ne vere å la pri­sen for ein iPad inklu­de­re fri til­gang til hei­le musikk­bi­blio­te­ket på iTu­nes, og for­de­le pen­gar til opp­havs­men­ne­ne pro­por­sjo­nalt etter popu­la­ri­te­ten til kvar song. So len­ge musikk­bran­sjen tvi­held på gam­le model­lar, er eg redd dei fles­te las­tar ned musik­ken frå rime­le­ga­re kjel­der og hel­ler kjø­per seg ein bil for dei 175000. Den tren­den er vel­dig vans­ke­leg å snu etter at snø­bal­len har teke til å rul­le.

    Det same har skjedd for bøker. Bok­bran­sjen rakk ikkje toget. Lese­brett med full til­gang til hei­le for­lags­ka­ta­lo­gar inklu­dert i pri­sen had­de truf­fe blink for to år sidan. Ein kun­ne masse­pro­du­sert lese­brett til ein god pris for både kun­dar og for­lag. No er det for seint.

  • Ano­ny­mous as if

    > Hvor­dan hun kan si at hun ikke skjøn­te at det var ulov­lig, er vans­ke­lig å for­stå.
    > Viss­te hun ikke at hun had­de den musik­ken? Eller mener hun vi skal tro at hun
    > ikke før nå har skjønt at det er ulov­lig å las­te ned musik­ken?

    For­ut­satt at sita­te­ne er kor­rek­te, så var det jo mor og sønn Rag­de som kal­te det­te for “pirat­ko­piert”. Ut fra sam­men­hen­gen så ser det ikke ut til at Rag­de er en av dem som demon­stra­tivt kal­ler *lov­li­ge* kopi­er for “pirat­ko­pi­er” i pro­test mot at plate­ma­fia­en påstår det er for­budt å låne ut CD-er til mam­ma.

  • Ano­ny­mous

    Jeg kan ikke se at Anne B Rag­de har sagt at hun har kopiert søn­nens CDer, ei hel­ler at noen har påstått at det er ulov­lig å låne ut CDer til mam­ma eller and­re.

  • Ano­ny­mous as if

    På bak­si­den av (euro­pe­is­ke) CD-er plei­de det å stå på engelsk at uauto­ri­sert utlån var for­budt, og om hvor man (i UK) skul­le ret­te en søk­nad.

  • Ano­ny­mous

    Et slikt vil­kår vil man som kjø­per i utgangs­punk­tet ikke være bun­det av. Du fin­ner litt om hvor­for her http://www.torvund.net/index.php?page=it_ktr_042

  • Stur­le Sun­de

    Eit apro­pos til den­ne saka.. Unn­ta­ket for fra­mand hjelp til pri­vat­ko­pie­ring i ånds­verks­lova §12 gjeld m.a. musikk og film, men ikkje bøker. Er ikkje då fil­de­ling (kopie­ring) av bøker lov­leg, so len­ge det er til pri­vat bruk og ikkje skjer i “erhvervs­øye­med”? I fyl­gje ånds­verks­lova skal “Opp­havs­men­ne­ne gis en rime­lig kom­pen­sa­sjon gjen­nom årli­ge bevilg­nin­ger over stats­bud­sjet­tet.” Då er det vel poli­ti­ka­ra­ne sin feil der­som dei kom­pen­se­rer for lite for kopie­rin­ga, og dei Anne B. Rag­de like­stil­ler med sjø­rø­va­rar i Aden-buk­ta har ikkje gjort noko ulov­leg.

  • Ano­ny­mous

    Du tref­fer ikke helt her. Opp­havs­man­nen har ene­rett til å frem­stil­le eksemp­lar og å gjø­re ver­ket til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Ret­ten til pri­vat­ko­pie­ring er et unn­tak fra ene­ret­ten til eksemp­lar­frem­stil­ling. Men man kan uan­sett ikke gjø­re and­res verk til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten.

    Jeg kan ta med meg f.eks. en artik­kel til “All­kopi” (om man kla­rer å over­se alle Mari­an­ne Aulie-bil­de­ne), og be dem om å ta en kopi til meg som er til min pri­va­te bruk. Da er eksemp­lar­frem­stil­li­un­gen til pri­vat bruk, og jeg benyt­ter frem­med hjelp.

    Jeg kan også kopiere musikk til pri­vat bruk, enten det er inn­spilt musikk eller noter. Men da må jeg kopiere selv. Jeg kan ikke ta med meg noter til All­kopi og be dem ta kopi­er, selv om de er til pri­vat bruk.