Anne B Ragdes dobbeltmoral

Dagens Nærings­liv (papir) har lør­dag 11. desem­ber en utmer­ket repor­ta­sje om ebø­ker og pirat­virk­som­het.

DN inter­vju­er den 19 år gam­le Chris­ti­an Bernt­sen, som med bil­de og under fullt navn skry­ter av sin ulov­li­ge virk­som­het. Had­de det vært noe tak i poli­ti­et vil­le de alle­re­de ha vært hjem­me hos ham og tatt beslag for å sik­re bevi­se­ne — men det er liten grunn til å tro at de har vært der.

Han synes å tro at han kan kom­me unna ved et ser­ver­ne er plas­sert i Litau­en. Det er selv­føl­ge­lig naivt tøv.

Han sier bl.a. det­te om hvor­for han dri­ver sin pirat­virk­som­het (selv om hoved­grun­nen synes å være at han øns­ker å bli en av de “sto­re gut­ta”):

Bøker er pri­set for høyt. En av grun­ne­ne til at pirat­ver­den er så stor, er at for­la­ge­ne tar syke pri­ser for noe som ikke len­ger er en fysisk bok engang.”

Han er ikke mer enn 19 år, og det er ikke uvan­lig at ung­dom­me­lig skrå­sik­ker­het er omvendt pro­por­sjo­nal med gra­den av inn­sikt.

Anne B Rag­de er også inter­vju­et. Vi kan bl.a. lese det­te:

Det skrem­mer vet­tet av meg. Jeg vil ikke vite det. Jeg mis­te natte­søv­nen. (…)

– Jeg har reg­net ut at jeg har tapt en halv mil­lion kro­ner på pirat­bø­ker, kan­skje mer. De som sel­ger mest bøker er de blir pirat­ko­piert oftest, sier hun.

I avsky for pirat­mar­ke­det sa for­fat­te­ren nei til at hen­nes nyes­te roman skul­le utgis som lyd­bok i Nor­ge, et popu­lært for­mat i pirat­nett­ver­ke­ne. Hun sa også nei til papir­ut­ga­ver på rus­sisk og kine­sisk.

– Jeg tåler ikke  tan­ken på at noen stje­ler noe. Jeg ser nors­ke musi­ke­re som må leve av kon­ser­ter. For­fat­te­re kan ikke hol­de kon­ser­ter. Vi har ikke noe annet å leve av enn det fysis­ke pro­duk­tet. Hvs det blir borte slut­ter jeg å skri­ve.

Hun er uenig i at for­fat­te­re som har solgt bøker for mil­lio­ner, man tåle litt pirats­vinn.

– Det er man­ge som tje­ner mye pen­ger uten at de begyn­ner å gi bort ting til folk på gaten, sier Rag­de.”

Artik­ke­len avslut­tes med føl­gen­de:

For­fat­te­ren gjen­tar at hun avskyr pirat­virk­som­het, som hun mener er tyve­ri. Men kjø­per ikke Rag­de sine ves­ker i pirat­mar­ke­det?

–  Pirat­ko­pier­te ves­ker? Ja, det gjør jeg, sier Rag­de og begyn­ner å ram­se opp alle ekte vare­ne hun også eier, der­iblant bilen.

– Du har jo den gam­le pirat­ko­pier­te mp3-sam­lin­gen, sier Jo Rag­de [søn­nen].

– Vi kopier­te først 1500 san­ger fra ett sted og 300 fra et annet. Så fikk du en base med vel­dig mye rart, sier Jo Rag­de.

– Ja. Det var mye rart på den iPo­den, sier moren.

– Det­te har du sam­vit­tig­het til?

– Vel­dig godt spørs­mål, sier Anne B. Rag­de.

– Jeg føler bare at de ekte Pra­da-ves­ke­ne, de har en så kuns­tig høy pris.”

Man skul­le tro at en for­fat­ter hvis inn­tekt er helt avhen­gig av at hen­nes ret­tig­he­ter blir respek­tert, også respek­te­rer and­res ret­tig­he­ter. I alle fall at de ikke går så høyt på banen med sin dob­belt­mo­ral.

Nå skal det sies at jeg ikke er spe­si­elt over­ras­ket over at nett­opp Anne B Rag­de gjør det­te. Hun har ald­ri vært blant mine favo­rit­ter. Førs­te gang jeg mer­ket meg nav­net Anne B Rag­de var da hun holdt noen mor­gen­kå­se­ri­er hvor hun blott­stil­te seg som en selv­rett­fer­dig ego­ist som var sær­de­les lite inter­es­sert i å ta hen­syn til and­re eller respek­te­re deres ret­tig­he­ter. Jeg tror det er enes­te gang jeg har hørt sli­ke kåse­ri­er hvor det som ble sit­ten­de igjen var inn­tryk­ket av kåsø­ren som en used­van­lig usym­pa­tisk per­son. You never get a second chan­ce to make a good first impres­sion.

Men når Anne B Rag­de har blott­stilt sin dob­belt­mo­ral og dum­met seg ut på den måten hun gjør i Dagens Nærings­liv, da har hun bare en ting å gjø­re: Kjøp de 1.800 musikk­spo­re­ne som dere las­tet ned til iPo­den, slik at musi­ke­re og kom­po­nis­ter får sin rett­mes­si­ge royal­ty. Brenn pirat­ves­ke­ne. Og kom med en bekla­gel­se over­for alle de hvis ret­tig­he­ter Anne B Rag­de har kren­ket.

PS:

NRK Trøn­de­lag har fulgt opp den­ne saken, og har bl.a. spurt Anne B Rag­de (og meg). Jeg har skre­vet en kom­men­tar til det­te som et nytt inn­legg .

Print Friendly, PDF & Email
  • Hanne

    Nå føler jeg at det er stor for­skjell på veske­ko­pi­er og det å las­te ned en bok/musikk/filmer fra inter­nett uten å beta­le for de.
    Veske­ko­pi­ene beta­ler man for, og de stje­ler ikke fra de som lager de. Hel­ler ikke fra f.eks. YSL eller Luis Vutton. Man vet at det­te er kopi­er, og kjø­per de for­di man ikke har råd til å kjø­pe de ekte merke­va­re­ne. På sam­me måte som man kjø­per en buk­se på Cubus, for­di man ikke har råd til å gå til Levi’s Sto­re og kjø­pe en buk­se til 1500 kr.

    Å las­te ned medi­er av for­skjel­li­ge slag GRATIS blir en annen ting. Det­te beta­ler man ikke for, annet enn for bred­bån­det man har hjem­me i stua.
    Skal man kal­le det å las­te ned ting fra iYu­nes også for stje­ling, for­di man ikke kjø­per sin­ge­len fra Plate­kom­pa­ni­et til 29 kr, men vel­ger å kjø­pe den på iTu­nes for 8 kr?

    Om man skal sam­men­lig­ne en veske­kopi med det å las­te ned medi­er fra inter­nett, så får man en tøff jobb, da man sam­ti­dig må ta med alle and­re bran­sjer i til­legg. Tine vs Syn­nø­ve. Skal man anmel­de de som kjø­per Syn­nø­ve for­di det til­syne­la­ten­de er en kopi av Nors­ke Mei­e­ri­ers ost og melk? Hva med sko? De har kopi­er av Con­ver­se på de fles­te sko­bu­tik­ker, til en langt lave­re pris en ori­gi­na­len. Er det­te stje­ling, eller er det en til­latt form for detalj­han­del, der man til­byr en erstat­nings­ar­tik­kel til ori­gi­na­len (der musik­ken på iTu­nes fak­tisk er ori­gi­na­len, bare bil­li­ge­re enn i plate­bu­tik­ke­ne), som ikke kos­ter skjor­ta?

  • Tho­mas H.

    Det­te var akku­rat det sam­me inn­tryk­ket som jeg satt igjen med etter å ha lest den­ne artik­ke­len!

    Hvis for­må­let hen­nes var å for­sva­re ret­tig­hets­ha­ve­res inter­es­ser, så fei­let hun stort ved å plum­pe ut med den sis­te set­nin­gen. Men det kan vel også ten­kes at hun med den bekref­ter Tor­vunds første­inn­trykk: “Så len­ge ingen pirat­ko­pie­rer mine, eller mine ven­ners ver­ker, så er res­ten ikke så far­lig”…

  • Hvis jeg skul­le vært slem, så kun­ne jeg ha spurt om annen priat­ko­pie­ring had­de vært OK bare pira­te­ne had­de tatt betalt for det de sel­ger, f.eks. pirat-CDer og DVDer (som det også sel­ges mye av, om enn ikke så vel­dig mye i Nor­ge).

    Ingen har ene­rett til å lage ves­ker, ost, jaens eller annet. Man bare Pra­da kan kal­le sine ves­ker for Pra­da, bare Levis kan kal­le buk­se­ne sine for Levis, osv. På akku­rat sam­me måte som for for­fat­te­re og musi­ke­re, vil veske­pi­ra­ter under­gra­ve mar­ke­det for ori­gi­na­le­ne. Det er sik­kert slik at en del av de som kjø­per pira­ter ikke vil­le ha kjøpt orgi­na­len, men det gjel­der uan­sett hvil­ke bran­sje pira­te­ne er i.

  • Mil­ton Marx

    For­skjel­len på ves­ker og bøker, er blant annet at veske­pro­du­sen­ten får et tap ut over salgs­ta­pet, av den enk­le grunn at luk­sus­pro­duk­ters ver­di er direk­te avhen­gig av at de er eks­klu­si­ve. Lis­ten av luk­sus­pro­duk­ter som har vært eks­klu­si­ve, men har blitt alle­manns­eie via pirat­ko­pie­ring, er lang.

    Anne Rag­des bøker blir ikke mind­re verdt bare for­di nabo­en har pirat­ko­piert dem.

    Man skal ikke bli for strin­gent her. Jeg vil tro at de fles­te pira­te­rings­mot­stan­de­re f.eks. har stjå­let pro­gram­vare på deres PC. Man kan imid­ler­tid be om at man leg­ger dob­belt­mo­ra­len litt til side.

  • Zissou

    – Jeg har reg­net ut at jeg har tapt en halv mil­lion kro­ner på pirat­bø­ker, kan­skje mer. De som sel­ger mest bøker er de blir pirat­ko­piert oftest, sier hun.”

    Her har Rag­de etter all sann­syn­lig­het reg­net hver ned­las­ting som et tap. Det er ikke sånn vir­ke­lig­he­ten fun­ge­rer.

    Hva med å ven­de på den and­re set­nin­gen hen­nes, de som blir pirat­ko­piert oftest, er de som sel­ger mest. Smak litt på den du..

  • Pingback: Anne B Ragdes dobbeltmoral – episode 2 » Olav Torvunds blogg()

  • Royot­te­sen

    du har nok rett, men det er desver­re nok man­ge som ten­ker slik.