Av barn, fulle folk og de som tror ingen lytter

Av barn og fulle folk får vi høre sannheten, sies det. Barn har ikke lært å forstille seg, mens fulle folk har mistet hemningene og glemmer å forstille seg. Vi kan legge til de som tror at ingen lytter, og som derfor tror det ikke er nødvendig å forstille seg. Vi husker Sveriges tidligere næringsminister Bjørn Rosengren som sa at “Norge er den siste sovjetstat”. Fra årets valg i Storbritannia husker vi at George Brown baktalte 66 år gamle Gillian Duffy — da han trodde mikrofonen var slått av. Nå er det ikke mikrofoner politikere og andre frykter, de frykter Wikileaks.

Vi får høre sannheten, sies det. Men er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Vi får nok sånn noenlunde vite hva disse folkene egentlig mener. Men vi er i modus konjunktiv. Utsagnet sier noe om avsenderen, ikke nødvendigvis noe om verden ellers. En ambassadørs vurderinger er ambassadørens vurderinger, ikke nødvendigvis en korrekt beskrivelse av verden.

Vi får vel tro at faktiske opplysninger stort sett er korrekte, som f.eks. opplysningen om at Oslos fylkesmann Hans Røsjorde skal ha tilbudt den amerikanske ambassadøren hjelp ved å ta «diskret kontakt» med plan- og bygingsetaten. Det er sikkert også riktig at vaktene ved atomreaktoren i Halden ikke er bevæpnet. Det er også mye annet interessant som har kommet fram gjennom Wikileaks. The Telegraphs liste over “Wikileaks’ 10 greatest storieser ikke oppdatert med det aller siste, men er en påminnelse om at det er langt mer enn tabloid sladder som har blitt kjent på denne måten.

Men når de kommer med sine vurderinger, da er det nettopp vurderinger. Og da er det ingen grunn til å tro at vurderinger bli bedre bare fordi de er foretatt av en usansk diplomant.

Jeg er veldig glad for at sikkerheten ved atomreaktoren “ikke er etter amerikansk standard”, for vi vet at det er bevæpende vakter over alt. Dette oppsummerer på mange måter USAs holdning til verden: Den skal enten være etter “amerikansk standard” (som betyr usansk standard, for Amerika er mye mer enn USA), eller så er det får dårlig. Evne til å forstå at man andre steder tenker og innretter seg på andre måter enn i USA er ikke noen fremtredende usansk egenskap.

At representanter for en administrasjon som delte verden inn i “de som er med oss og fiender”, som aksepterer tortur i sin hellige saks tjeneste, som bevisst  bryter menneskerettighetene, som har løyet overfor hele verden og satt i gang kriger med de samme løgnene som påskudd, kritiserer oss for ikke bare å logre, det er det all grunn til å være fornøyd med.

Selvfølgelig er det interessant å få et usminket bilde av hva de mener.  De kan nok ha et poeng når de sier at nordmenn er selvgode moralister med lav arbeidsmoral. Og Gro Harlem Brundtlands utsagn om at “det er typisk norsk å være god” må være noe av det dummeste en norsk politisk leder har sagt offentlig. Men vi trenger vel ikke utenlandske diplomater for å se dette.

Av barn og fulle folk får vi vite sannheten om hva barn og fulle folk mener. Fra Wiklileaks kan vi få vite sannheten om hva en del diplomater og politikere egentlig mener. Men usanske ambassadører og Wikileaks bringer oss ikke nærmere et svar på spørsmålet om hvilken virkelighet som er den virkelige.

Sykkel er medisin!

At sykling (og annen fysisk aktivitet) har positiv helseeffekt er velkjent. Men det kan også være behandling.

I forrige uke begynte et kne å krangle. Det gjorde litt vondt etter løping 4×4 intervall på tredemølle torsdag kveld. Fredag var det heller ikke bra, men ikke verre enn at jeg hadde tro på en ny treningsøkt lørdag. Slik skulle det ikke bli. Lørdag var det blitt mye verre og jeg haltet rundt med vondt ben.

Det er greit å få undersøkt slikt raskt. Kanskje kan det behandles. Men det viktigste er egentlig å få vite hva man kan gjøre og hva man bør la være. Jeg ønsker ikke å sette meg ned og bli sittende til det blir bra. Men jeg vil selvfølgelig ikke gjøre noe som gjør at det blir verre.

De relativt får gangene jeg har fått undersøkt ulike former for belastningsskader har jeg gått til NIMI som i alle fall var Norsk Idrettsmedisinsk Institutt. Nå er det kanskje bare forkortelsen igjen av det navnet, men kompetansen er der — hvilket selvfølgleig er det viktigste. De er spesialister på dette, og har dessuten kort ventetid. Jeg ringte mandag og fikk time tirsdag. Til gjengjeld koster det en god del mer enn å gå til fastlegen, men jeg synes det er verdt prisen.

Jeg liker å få beskjeden om at dette sannsynligvis vil kunne bli bra med trening, i alle fall så lenge treningen ikke er for krevende på den ene eller andre måten. I tillegg til et par andre enkle øvelser, så skulle treningen denne gang bestå av 20 minuter på sykkel hver dag. Det kan selvfølgelig godt være sykling på en ergometersykkel, man behøver ikke gi seg i kast med vinter-Norge på sykkel. Og det skal være lett sykling. Styrketråkk er ikke noe jeg bør prøve meg på akkurat nå.

Så “medisinen” for å behandle et kranglete kne er sykkel!

Denne julen kan vi spille Jussi Björlings innspilling av “O helga natt” nesten fritt

Når tiden går faller verk i det fri. Men ikke alt blir fritt på en gang. En av de store juleklassikere er Jussi Björlings innspilling av “O helga natt”. Den ble spilt inn i februar 1959. Jussi Björling hadde kort tid før blitt lagt inn på sykehus til observasjon for hjerteproblemer, og var selv klar over at han var alvorlig syk. Dette er nok med på å gi denne innspillingen den intensiteten som, ved siden av Jussi Björlings stemmeprakt, gjør denne innspillingen så spesiell. Hans liv hadde vært en “berg og dalbane” med enorme suksesser avbrudt av voldsomme fyllekuler og nattsvart depresjon. Han døde i 1960, et og et halvt år etter denne innspillingen, 49 år gammel.

Sangen er opprinnelig fransk, og er der kjent under de to titlene “Le Cantique de Noël” (som jeg tror er den egentlige tittelen) og “Minuit, Chrétiens“. Musikken er komponert av Adolphe Adam, som ble født i 1803 og døde i 1856. Selv om den på svensk er mest kjent som “O helga natt”, så er den egentlig tittelen på svensk “Adams julsång”, etter komponisten. Opphavsretten varer i 70 år etter uløpet av opphavsmannens dødsår. Og om vi skulle late som om disse reglene har vært gjeldende siden midten av 1800-tallet (hvilket de ikke har), så ville musikken ha falt i det fri 1. januar 1927. Continue reading Denne julen kan vi spille Jussi Björlings innspilling av “O helga natt” nesten fritt