Når tiden går faller verk i det fri. Men ikke alt blir fritt på en gang. En av de store juleklassikere er Jussi Björlings innspilling av “O helga natt”. Den ble spilt inn i februar 1959. Jussi Björling hadde kort tid før blitt lagt inn på sykehus til observasjon for hjerteproblemer, og var selv klar over at han var alvorlig syk. Dette er nok med på å gi denne innspillingen den intensiteten som, ved siden av Jussi Björlings stemmeprakt, gjør denne innspillingen så spesiell. Hans liv hadde vært en “berg og dalbane” med enorme suksesser avbrudt av voldsomme fyllekuler og nattsvart depresjon. Han døde i 1960, et og et halvt år etter denne innspillingen, 49 år gammel.

Sangen er opprinnelig fransk, og er der kjent under de to titlene “Le Cantique de Noël” (som jeg tror er den egentlige tittelen) og “Minuit, Chrétiens“. Musikken er komponert av Adolphe Adam, som ble født i 1803 og døde i 1856. Selv om den på svensk er mest kjent som “O helga natt”, så er den egentlig tittelen på svensk “Adams julsång”, etter komponisten. Opphavsretten varer i 70 år etter uløpet av opphavsmannens dødsår. Og om vi skulle late som om disse reglene har vært gjeldende siden midten av 1800-tallet (hvilket de ikke har), så ville musikken ha falt i det fri 1. januar 1927.

Men sangen har også en tekst. Orignalteksten er skrevet av franskmannen Placide Cappeau de Roquemaure, som døde i 1877. Jeg har sett både 1843 og 1847 som årstall for når sangteksten ble skrevet, men det er uansett uten betydning i vår sammenheng. Hans verker ville ha falt i det fri 1. januar 1948 om dagens regler hadde vært gjeldende på det tidspunktet.

Jussi Björling synger på svensk, og den svenske teksten er også opphavsrettslig vernet. En bearbeidelse er ikke et selvstendig verk. Man har alltid med seg originalen og den kan derfor ikke falle i det fri før originale blir fri, for det tilfellet at bearbeideren dør for opphavsmannen til originalverket. Men i dette tilfellet ble den svenske teksten skrevet langt senere enn originalen. Den svenske teksten er skrever av Augustin Kock, som selv var sanger. Jeg har ikke funnet ut når han oversatte teksten. Men han døde i 1956 og det er dette som er utgangspunktet når vi skal avgjøre vernetiden for hans oversettelse. Og da ser vi at det vil gå ennå noen år før Augustin Kocks arvinger ikke lenger vil få verderlag for denne sangteksten. Den vil være fri fra 1. januar 2027.

Sangen ble som nevnt spilt inn i 1959. En utøvende kunstner skaper ikke er verk, men har et vern for sin prestasjon. Dette følger av åvl § 42, hvis første og annet ledd lyder:

“En utøvende kunstner har, innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over sin fremføring av et verk ved å

a)	gjøre varig eller midlertidig opptak av fremføringen,

b)	fremstille varig eller midlertidig eksemplar av et opptak av fremføringen, og

c)	gjøre fremføringen eller opptak av den tilgjengelig for allmennheten. For offentlig fremføring av lydopptak gjelder likevel bestemmelsene i § 45b, med mindre fremføringen skjer på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.

Vernet etter denne bestemmelse varer i 50 år etter utløpet av det år fremføringen fant sted. Dersom opptaket i løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 50 år etter utløpet av det år opptaket første gang ble offentliggjort.”

Prestasjonen er i utgangspunktet vernet i 50 år etter utløpet av det år fremføringen fant sted, altså etter utløpet av 1959. En fremføring behøver ikke være offentlig. En fremføring et et platestudio vil være et typisk eksempel på en ikke offentlig fremføring. Hvis fremføringen offentliggjøres, i praksis i form av at et opptak offentliggjøres, vil vernetiden være 50 år fra offentliggjøringen. En innspilling vil være offentliggjort når den f.eks. er spilt på radio. Den behøver ikke være utgitt i form at at den er tilgjengelig på plate eller i annet format. For mer om offentliggjøring og utgivelse viser jeg til del 8 av min “Opphavsrett — en introduksjon”.

Jussi Björlings innspilling ble både offentliggjort og utgitt i 1959, så den særlige fristen knyttet til opptak får ikke noen selvstendig betydning i dette tilfellet. Den vil uansett være vernet i 50 etter uløpet av 1959, hvilket vil si at den ble fri 1. januar 2010. Denne fristen regnet fra offentliggjøring av opptak kan særlig få betydning for tidligere ikke utgitte opptak. De er vanlig at det under en plateinnspilling gjøres flere opptak av den samme musikken, men hver fremføring og hvert opptak av denne må regnes for seg. Så når det gis ut “alternate takes” fra innspillingen, vil disse kunne være vernet lenger enn de opptakene som ble med på den opprinnelige utgivelsen. Et eksempel er jubileumsutgivelsen av Miles Davis’ klassiske album “Kind of Blue”. Den ble også spilt inn og utgitt i 1959. For å markere 50-årsjubileett for platen ble det i 2009 gitt ut en versjon med mange tidligere ikke utgitte opptak. Opptakene som var med på utgivelsen i 1959 ble fri 1. januar 2010, mens det som ikke hadde vært tilgjengelig før på 2009-utgaven ikke vil bli fri før 1. januar 2060 — selv om de ble spilt inn samtidig.

Det er heller ikke all musikken som blir spilt inn som blir med på en utgivelse. Platen “In Your Own Sweet Way” medDave Brubeck Quartet og Paul Desmond klarte med et par års margin å holde seg innenfor den første 50-årsfristen. Den inneholder innspillinger fra 1958 som tidligere ikke har vært utgitt, og den kom i 2007. Hadde disse opptakene blitt gitt ut (eller mer presist: offentliggjort) to år senere, ville det ha vært for sent. Da ville de ha vært fri. Nå er de i stedet vernet til 1. januar 2058.

Nå får jeg legge til at jeg her har hentet eksempler fra USA, og reglene der er andre enn de som gjelde i Europa, bl.a. ved at de ikke gir et tilsvarende vern for utøvende kunstnere. Så de to nevnte innspillinger ville ha vært fri som angitt dersom europesike regler hadde vært gjeldende — noe de altså ikke er.

Men vender vi tilbake til Jussi Björling, så ble altså hans innspilling fri 1. januar 2010.

Den som tilvirker et lydopptak, plateselskapet, har også et selvstendig vern for sitt opptak etter åvl § 45. Men vernetiden er her som for den utøvende kunstners vern for sin prestasjon og opptak av denne prestasjonen. Så plateselskapets selvstendige rett til opptaket løper ut samtidig med retten til fremføringen.

Når Jussi Björlings stemme synger julen inn i 2010 vil hans arvinger ikke lener få noen godtgjørelse for dette. Men Augustin Kocks arvinger få et “julegratiale” i ennå noen år.