Denne julen kan vi spille Jussi Björlings innspilling av “O helga natt” nesten fritt

Når tiden går fal­ler verk i det fri. Men ikke alt blir fritt på en gang. En av de sto­re jule­klas­si­ke­re er Jus­si Björ­lings inn­spil­ling av “O hel­ga natt”. Den ble spilt inn i febru­ar 1959. Jus­si Björ­ling had­de kort tid før blitt lagt inn på syke­hus til obser­va­sjon for hjerte­pro­ble­mer, og var selv klar over at han var alvor­lig syk. Det­te er nok med på å gi den­ne inn­spil­lin­gen den inten­si­te­ten som, ved siden av Jus­si Björ­lings stem­me­prakt, gjør den­ne inn­spil­lin­gen så spe­si­ell. Hans liv had­de vært en “berg og dal­bane” med enor­me suk­ses­ser avbrudt av vold­som­me fylle­ku­ler og natt­svart depre­sjon. Han døde i 1960, et og et halvt år etter den­ne inn­spil­lin­gen, 49 år gam­mel.

San­gen er opp­rin­ne­lig fransk, og er der kjent under de to tit­le­ne “Le Can­ti­que de Noël” (som jeg tror er den egent­li­ge tit­te­len) og “Minuit, Chré­ti­ens”. Musik­ken er kom­po­nert av Adolphe Adam, som ble født i 1803 og døde i 1856. Selv om den på svensk er mest kjent som “O hel­ga natt”, så er den egent­lig tit­te­len på svensk “Adams juls­ång”, etter kom­po­nis­ten. Opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter ulø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Og om vi skul­le late som om dis­se reg­le­ne har vært gjel­den­de siden midt­en av 1800-tal­let (hvil­ket de ikke har), så vil­le musik­ken ha falt i det fri 1. janu­ar 1927.

Men san­gen har også en tekst. Orig­nal­teks­ten er skre­vet av fransk­man­nen Pla­ci­de Cappeau de Roque­mau­re, som døde i 1877. Jeg har sett både 1843 og 1847 som års­tall for når sang­teks­ten ble skre­vet, men det er uan­sett uten betyd­ning i vår sam­men­heng. Hans ver­ker vil­le ha falt i det fri 1. janu­ar 1948 om dagens reg­ler had­de vært gjel­den­de på det tids­punk­tet.

Jus­si Björ­ling syn­ger på svensk, og den svens­ke teks­ten er også opp­havs­retts­lig ver­net. En bear­bei­del­se er ikke et selv­sten­dig verk. Man har all­tid med seg ori­gi­na­len og den kan der­for ikke fal­le i det fri før ori­gi­na­le blir fri, for det til­fel­let at bear­bei­de­ren dør for opp­havs­man­nen til ori­gi­nal­ver­ket. Men i det­te til­fel­let ble den svens­ke teks­ten skre­vet langt sene­re enn ori­gi­na­len. Den svens­ke teks­ten er skre­ver av Augus­tin Kock, som selv var san­ger. Jeg har ikke fun­net ut når han over­sat­te teks­ten. Men han døde i 1956 og det er det­te som er utgangs­punk­tet når vi skal avgjø­re verne­ti­den for hans over­set­tel­se. Og da ser vi at det vil gå ennå noen år før Augus­tin Kocks arvin­ger ikke len­ger vil få ver­der­lag for den­ne sang­teks­ten. Den vil være fri fra 1. janu­ar 2027.

San­gen ble som nevnt spilt inn i 1959. En utøven­de kunst­ner ska­per ikke er verk, men har et vern for sin pre­sta­sjon. Det­te føl­ger av åvl § 42, hvis førs­te og annet ledd lyder:

En utøven­de kunst­ner har, innen de gren­ser som er angitt i den­ne lov, ene­rett til å råde over sin frem­fø­ring av et verk ved å

a) gjø­re varig eller mid­ler­ti­dig opp­tak av frem­fø­rin­gen,
b) frem­stil­le varig eller mid­ler­ti­dig eksemp­lar av et opp­tak av frem­fø­rin­gen, og
c) gjø­re frem­fø­rin­gen eller opp­tak av den til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. For offent­lig frem­fø­ring av lyd­opp­tak gjel­der like­vel bestem­mel­se­ne i § 45b, med mind­re frem­fø­rin­gen skjer på en slik måte at den enkel­te selv kan vel­ge tid og sted for til­gang til opp­ta­ket.

Ver­net etter den­ne bestem­mel­se varer i 50 år etter utlø­pet av det år frem­fø­rin­gen fant sted. Der­som opp­ta­ket i løpet av det­te tids­rom offent­lig­gjø­res varer ver­net i 50 år etter utlø­pet av det år opp­ta­ket førs­te gang ble offent­lig­gjort.”

Pre­sta­sjo­nen er i utgangs­punk­tet ver­net i 50 år etter utlø­pet av det år frem­fø­rin­gen fant sted, alt­så etter utlø­pet av 1959. En frem­fø­ring behø­ver ikke være offent­lig. En frem­fø­ring et et plate­stu­dio vil være et typisk eksem­pel på en ikke offent­lig frem­fø­ring. Hvis frem­fø­rin­gen offent­lig­gjø­res, i prak­sis i form av at et opp­tak offent­lig­gjø­res, vil verne­ti­den være 50 år fra offent­lig­gjø­rin­gen. En inn­spil­ling vil være offent­lig­gjort når den f.eks. er spilt på radio. Den behø­ver ikke være utgitt i form at at den er til­gjen­ge­lig på pla­te eller i annet for­mat. For mer om offent­lig­gjø­ring og utgi­vel­se viser jeg til del 8 av min “Opp­havs­rett — en intro­duk­sjon”.

Jus­si Björ­lings inn­spil­ling ble både offent­lig­gjort og utgitt i 1959, så den sær­li­ge fris­ten knyt­tet til opp­tak får ikke noen selv­sten­dig betyd­ning i det­te til­fel­let. Den vil uan­sett være ver­net i 50 etter ulø­pet av 1959, hvil­ket vil si at den ble fri 1. janu­ar 2010. Den­ne fris­ten reg­net fra offent­lig­gjø­ring av opp­tak kan sær­lig få betyd­ning for tid­li­ge­re ikke utgit­te opp­tak. De er van­lig at det under en plate­inn­spil­ling gjø­res fle­re opp­tak av den sam­me musik­ken, men hver frem­fø­ring og hvert opp­tak av den­ne må reg­nes for seg. Så når det gis ut “alter­na­te takes” fra inn­spil­lin­gen, vil dis­se kun­ne være ver­net len­ger enn de opp­ta­ke­ne som ble med på den opp­rin­ne­li­ge utgi­vel­sen. Et eksem­pel er jubi­le­ums­ut­gi­vel­sen av Miles Davis’ klas­sis­ke album “Kind of Blue”. Den ble også spilt inn og utgitt i 1959. For å mar­ke­re 50-års­ju­bi­le­ett for pla­ten ble det i 2009 gitt ut en ver­sjon med man­ge tid­li­ge­re ikke utgit­te opp­tak. Opp­ta­ke­ne som var med på utgi­vel­sen i 1959 ble fri 1. janu­ar 2010, mens det som ikke had­de vært til­gjen­ge­lig før på 2009-utga­ven ikke vil bli fri før 1. janu­ar 2060 — selv om de ble spilt inn sam­ti­dig.

Det er hel­ler ikke all musik­ken som blir spilt inn som blir med på en utgi­vel­se. Pla­ten “In Your Own Swe­et Way” medDave Bru­beck Quar­tet og Paul Des­mond klar­te med et par års mar­gin å hol­de seg innen­for den førs­te 50-års­fris­ten. Den inne­hol­der inn­spil­lin­ger fra 1958 som tid­li­ge­re ikke har vært utgitt, og den kom i 2007. Had­de dis­se opp­ta­ke­ne blitt gitt ut (eller mer pre­sist: offent­lig­gjort) to år sene­re, vil­le det ha vært for sent. Da vil­le de ha vært fri. Nå er de i ste­det ver­net til 1. janu­ar 2058.

Nå får jeg leg­ge til at jeg her har hen­tet eksemp­ler fra USA, og reg­le­ne der er and­re enn de som gjel­de i Euro­pa, bl.a. ved at de ikke gir et til­sva­ren­de vern for utøven­de kunst­ne­re. Så de to nevn­te inn­spil­lin­ger vil­le ha vært fri som angitt der­som euro­pe­si­ke reg­ler had­de vært gjel­den­de — noe de alt­så ikke er.

Men ven­der vi til­ba­ke til Jus­si Björ­ling, så ble alt­så hans inn­spil­ling fri 1. janu­ar 2010.

Den som til­vir­ker et lyd­opp­tak, plate­sel­ska­pet, har også et selv­sten­dig vern for sitt opp­tak etter åvl § 45. Men verne­ti­den er her som for den utøven­de kunst­ners vern for sin pre­sta­sjon og opp­tak av den­ne pre­sta­sjo­nen. Så plate­sel­ska­pe­ts selv­sten­di­ge rett til opp­ta­ket løper ut sam­ti­dig med ret­ten til frem­fø­rin­gen.

Når Jus­si Björ­lings stem­me syn­ger julen inn i 2010 vil hans arvin­ger ikke lener få noen godt­gjø­rel­se for det­te. Men Augus­tin Kocks arvin­ger få et “jule­gra­tia­le” i ennå noen år.

Print Friendly, PDF & Email
  • Geir Olav

    Infor­ma­tivt om opp­havs­rett.
    Jeg skal spil­le Jus­si Björ­ling enten san­gen har falt fri eller ikke! 🙂

    Men siden vi er inne på ‘Adams juls­ång’. Den svens­ke teks­ten er nes­ten ‘kano­ni­sert’ i Skan­di­na­via — san­gen er lik­som ikke den sam­men med annen tekst. Jeg liker også godt Ole Paus nors­ke tekst! God jul.

    http://lisle.no/geirolav/2010/var-det-stygt/

  • Mar­ge

    Bare ris­ter du dis­se artik­le­ne ut av ermet? Jeg har selv den Jus­si-cden. En av favo­rit­te­ne i julen. Takk for infor­ma­sjon om opp­havs­ret­ten. Hel­ga jule­natt til deg!