Opptrer Teller ulovlig når de blokkerer Wikileaks?

Det har i dag blitt kjent at det norsk-dans­ke sel­ska­pet Tel­ler, som hånd­te­rer trans­ak­sjo­ner for bl.a. Visa og Mas­ter­Card, blok­ke­rer over­fø­rin­ger til Wikile­aks , alle fall for så vidt gjel­der beta­lin­ger gjen­nom Visa.

I dagens sam­funn er vi avhen­gi­ge av til­gang til infra­struk­tu­rer. Ret­ten til fri beve­gel­se blir illu­so­risk om man nek­tes til­gang til trans­port­mid­ler. Ytrings­fri­he­ten blir illu­so­risk hvis man rent fak­tisk nek­tes mulig­het til å ytre seg. Det var erkjen­nel­sen av det­te som lig­ger bak ved­ta­kel­sen av Grl § 100 sjet­te ledd, som lyder:

Det paa­lig­ger Sta­tens Myn­dig­he­der at lægge For­hol­de­ne til Ret­te for en aaben og oplyst offent­lig Sam­ta­le.”

Nek­tes man til­gang til sys­te­mer for å beta­le eller mot­ta beta­ling er det umu­lig å dri­ve virk­som­het, og kna­pt mulig å fun­ge­re i dagens sam­funn.

For­di til­gang til infra­struk­tur er helt avgjø­ren­de, kan de som kon­trol­le­rer infra­struk­tu­ren eller til­gang til den­ne ikke fritt og vil­kår­lig nek­te til­gang, enten det er for å hind­re kon­kur­ran­se eller kve­le plag­som­me menin­ger.

Når Visa og Mas­ter­Card, og deres nors­ke ope­ra­tør Tel­ler, blok­ke­rer over­fø­rin­ger til Wikile­aks kan det ikke være tvil om at det­te er rent poli­tisk begrun­net.

Der­som man klart had­de kun­net slå fast at Wikile­aks dri­ver ulov­lig virk­som­het had­de en ute­steng­ning vært upro­ble­ma­tisk, i alle fall om kjerne­virk­som­he­ten had­de vært ulov­lig. Men det fin­nes ikke grunn­lag for å fast­slå noe slikt. Wikile­aks er ver­ken dømt eller til­talt for noe ulov­lig for­hold. I Wash­ing­ton for­sø­ker man despe­rat å fin­ne en juri­disk krok som man kan hen­ge Wikile­aks og Juli­an Assan­ge på, men man har ennå ikke fun­net den­ne. Eks­per­ter i USA sier at det er langt fra sik­kert at Wikile­aks’ virk­som­het vil være ulov­lig der, og man viser sær­lig til dom­men New York Times Co. v. Uni­ted Sta­tes, 403 U.S. 713 , hvor New York Times og Wahing­ton Post ble fri­fun­net etter å ha tryk­ket The Pen­ta­gon Papers. Poen­get er er ikke å dis­ku­te­re Wikile­aks’ virk­som­het, bare å slå fast at det er på ingen måte åpen­bart at de dri­ver en ulov­lig virk­som­het.

Og skul­le mørke­men­ne­ne i Wash­ing­ton fin­ne et grunn­lag for å til­ta­le Juli­an Assan­ge og Wikile­aks, så har USA ikke glo­bal juris­dik­sjon — selv om de selv liker å tro at de har det.

Wikile­aks er svært ube­ha­ge­lig for makt­ha­ve­re, ikke minst i USA (men slett ikke bare der), for­di for­bry­tel­ser og løg­ner blir avslørt. For­sva­ret for regime­kri­tisk infor­ma­sjons­sø­king og ytrin­ger som Hilla­ry Clin­ton så varmt for­svar­te for et kna­pt år siden, frem­står som ynke­lig hyk­le­ri når de selv får sma­ke den medi­sin de fore­skri­ver for and­re.

Om Wikile­aks og/eller Juli­an Assan­ge skul­le bli dømt i USA, så betyr ikke det at deres virk­som­het også er ulov­lig i Nor­ge. Når det gjel­der over­fø­rin­ger i Nor­ge er det norsk lov som gjel­der. Skjer over­fø­rin­gen til et annet land vil mot­ta­ker­lan­det selv­føl­ge­lig kun­ne nek­te over­fø­ring til en virk­som­het som er ulov­lig etter det lan­dets rett. Men fort­satt har USA ingen rett til å nek­te over­fø­rin­ger fra f.eks. Nor­ge til Island så len­ge virk­som­he­ten er lov­lig etter dis­se to lan­de­nes rett.

Man kan mene mye om det Wikile­aks gjør. Men det kan vi gjø­re om så man­ge. Spørs­må­let er om en som er del av et oli­go­pol som kon­trol­le­rer en essen­si­ell infra­struk­tur bør eller har lov til å gå inn som en poli­tisk aktør og påvir­ke hvem som skal kun­ne dri­ve sin virk­som­het og hvem som skal ute­sten­ges. Visa går inn i en betent sak og stil­ler seg på makt­ha­ver­nes side. De bur­de ha holdt seg nøy­tra­le og gjort det klart at de ikke vil bøye av for poli­tisk press.

Spørs­må­let jeg vil ta opp her er om Tel­ler opp­trer lov­lig når de blok­ke­rer dis­se trans­ak­sjo­ne­ne. Det er en vans­ke­lig øvel­se. Gjen­nom Visa-sys­te­met er det bare mulig å over­fø­re pen­ger til virk­som­he­ter som har en kon­to i Visa-sys­te­met. Jeg har ingen kon­to som bru­ker­sted i Visa-sys­te­met. Så om noen skul­le øns­ke å done­re pen­ger til meg og min virk­som­het, så er det ikke mulig å gjø­re det gjen­nom Visa-sys­te­met. Jeg kan ikke påleg­ge Visa eller noen and­re å opp­ret­te en kon­to for en virk­som­het i Lang­tvekk­istan. Og skul­le Visa vel­ge å sten­ge kon­to­en til min sam­ar­beids­part­ner i Lang­tvekk­istan, så må spørs­må­let om hvor­vidt den­ne steng­nin­gen var lov­lig eller ikke avgjø­res etter lang­tvekk­istansk lov. Om den vil­le ha vært lov­lig i Nor­ge, vil være uten betyd­ning.

Dona­sjo­ner til Wikile­aks gjen­nom Visa har blitt hånd­tert av Data­cell, som etter deres egen beskri­vel­se av seg selv er et islandsk sel­skap kon­trol­lert av islands­ke og sveit­sis­ke inter­es­ser. Spørs­må­let om nek­tel­sen er lov­lig vil der­for i utgangs­punk­tet måt­te vur­de­res etter islandsk rett.

Data­cell benyt­ter i føl­ge Dagens Nærings­liv beta­lings­or­pe­ra­tø­ren Kor­ta. De skri­ver på sine ikke spe­si­elt opp­da­ter­te engels­ke nett­si­der (sis­te nyhets­sak er fra 9. febru­ar 2009) at de ope­re­rer i sam­ar­beid med PBS, som nå er en del av det fusjo­ner­te sel­ska­pet Nets, som igjen eier Tel­ler. Men etter det Dagens Nærings­liv skri­ver er det Tel­ler og ikke Kor­ta som har hånd­tert den­ne saken i for­hold til Data­cell. Jeg reg­ner der­for Tel­ler som hoved­ak­tø­ren her.

I sin (nors­ke) bru­ker­av­ta­le har Tel­ler bl.a. føl­gen­de vil­kår i pkt. 4.1:

Tel­ler kan med umid­del­bar virk­ning si opp Avta­len eller end­re vil­kå­re­ne der­som:

(…)
• Bru­ker­ste­det har opp­gitt ukor­rek­te eller ufull­sten­di­ge opp­lys­nin­ger om bransjetilhørighet/virksomhet. …
(…)
• Bru­ker­ste­det etter Tel­lers vur­de­ring ska­der Tel­ler eller Kort­sel­ska­pe­nes anseelse/
omdøm­me.
• Det fore­lig­ger retts­stri­di­ge eller kri­mi­nel­le hand­lin­ger hos Bru­ker­ste­det.”

Hol­der vi oss fort­satt til DN, kan det synes som om Tel­ler ha påbe­ropt seg det førs­te av de gjen­git­te punk­te­ne: At de dri­ver en annen virk­som­het enn det som er opp­gitt. I føl­ge DN er det her uenig­het mel­lom par­te­ne om hva som fak­tisk er avtalt om virk­som­he­ten.

Det er som nevnt ikke grunn­lag for å si at det fore­lig­ger retts­stri­di­ge eller kri­mi­nel­le hand­lin­ger hos bru­ker­ste­det. Men punk­tet om anse­el­se og omdøm­me kan vel også påbe­ro­pes, skjønt jeg tror omdøm­me­ta­pet blir langt stør­re ved at de opp­trer som poli­tisk aktør og myn­dig­he­te­nes nikke­duk­ke, enn om de had­de hatt rygg­rad til å stå opp­reist og ikke nek­te over­fø­rin­ger til noen som dri­ver lov­lig virk­som­het.

Jeg kjen­ner ikke islandsk rett. Utangs­punk­tet må der­for bli hva som vil­le ha vært situa­sjo­nen om de på til­sva­ren­de grunn­lag had­de nek­tet over­fø­ring til en kun­de i Nor­ge. Spørs­må­let her vil være om nek­tel­sen er i strid med finans­av­tale­lo­ven § 14. Den­ne bestem­mel­sen lyder:

§ 14. Avvis­ning av kun­der

(1) Insti­tu­sjo­nen kan ikke uten sak­lig grunn avslå å ta imot inn­skudd eller utfø­re beta­lings­tje­nes­ter på van­li­ge vil­kår.

(2) Kun­den skal under­ret­tes om avslag uten ugrun­net opp­hold når ikke annet er bestemt i eller i med­hold av lov. Under­ret­nin­gen om avslag skal inne­hol­de opp­lys­ning om tviste­ord­ning som er etab­lert etter § 4.”

Det var ban­ke­nes spe­si­el­le stil­ling i sam­fun­net, at de dri­ver en virk­som­het som ikke kan dri­ves uten kon­se­sjon og betyd­nin­gen av til­gang til beta­lings­tje­nes­ter som sær­lig ble frem­he­vet som begrun­nel­se for den­ne bestem­mel­sen.

Hva som er “sak­lig grunn” gir for­ar­bei­de­ne ikke sær­lig vei­led­ning om, i alle fall ikke noe som lett lar seg over­fø­re til Wikile­aks-saken. Eksemp­le­ne som nev­nes gjel­der stort sett kri­mi­na­li­tet ret­tet mot den ope­ra­tør som nek­ter kunde­for­hol­det. Det er ikke noe som gir holde­punk­ter for å si at man skal kun­ne nek­te et kunde­for­hold for­di man ikke liker virk­som­he­ten.

Løf­ter vi blik­ket opp på euro­pe­isk nivå, er spørs­må­let om beta­lings­tje­neste­di­rek­ti­vet 2007/64/EC regu­le­rer det­te. Så langt jeg kan se er det ingen bestem­mel­ser i det­te direk­ti­vet som omhand­ler det­te direk­te. Art 65 omhand­ler avvis­ning av beta­lings­ord­re, men det gjel­der den enkel­te trans­ak­sjon og ikke hele kunde­for­hol­det.

Gene­rel­le kon­kur­ranse­reg­ler bør være rele­van­te også her. Det er grunn til å spør­re om det skjer en usak­lig dis­kri­mi­ne­ring av kun­der og mis­bruk av domi­ne­ren­de stil­ling når en oli­go­po­list opp­trer på den­ne måten.

Hvis Visa dri­ver en prak­sis hvor de etter eget for­godt­be­fin­nen­de blok­ke­rer over­fø­rin­ger til orga­ni­sa­sjo­ner de ikke liker, så dri­ver de på en måte kan­skje ikke med for­skjells­be­hand­ling. Men da under­gra­ver de sin tro­ver­dig­het som beta­lings­for­mid­ler. Hvis behand­lin­gen av Wikile­aks er unik og at  man ikke har stengt over­fø­rin­ger til and­re orga­ni­sa­sjo­ner man ikke liker før det even­tu­elt er klart at virk­som­he­ten er ulov­lig, da kan det ikke være sær­lig tvil om at Visa og Tel­ler her dri­ver en usak­lig for­skjells­be­hand­ling.

Behand­lin­gen av saken er også mildt sagt opp­sikts­vek­ken­de. Fort­satt i føl­ge DN mot­tok Data­cell en e-post kl. 22.20 med beskjed om at over­fø­rin­ge­ne vil­le bli stan­set ved mid­natt — halv­an­nen time sene­re. Hvis det had­de vært sant som Tel­ler sier, at pro­ble­met var at Data­cell kan­skje drev en annen virk­som­het enn det som var angitt i avta­len, så kan ikke det for­sva­re et slikt hast­verk. Det var ingen akutt fare og det var ikke noe helt nytt som plut­se­lig var blitt avdek­ket. Om Visa skul­le bli ska­de­li­den­de, så vil­le ska­den alle­re­de ha skjedd. Et par uker fra eller til vil­le ikke ha spilt noen rol­le. De vil­le hel­ler ikke løpe noen ytter­li­ge­re juri­disk risi­ko ved p ta seg tid til å vur­de­re saken (en påstand om slik risi­ko vir­ker lat­ter­lig, gitt at Wikile­aks ver­ken er til­talt eller dømt for noe).

Nor­mal pro­se­dy­re vil­le ha vært å vars­le, be om en rede­gjø­rel­se, even­tu­elt kom­me på kon­troll, høre Data­cells argu­men­ter og der­et­ter tref­fe en avgjø­rel­se. Det er ikke mulig å se noen sak­lig eller rime­lig grunn til å vel­ge en “steng først og spør etter­på” aksjon hvis målet vir­ke­lig bare had­de vært å sik­re Visa, ikke å ska­de Wikile­aks. Hvis det­te er nor­mal kunde­be­hand­ling fra Visa og Tel­ler sin side med­fø­rer det en bety­de­lig risi­ko å inn­gå avta­ler med Visa og Tel­ler, da man plut­se­lig og uten for­var­sel risi­ke­rer å få stru­pet inn­tektstrøm­men. Hvis det ikke er van­lig kunde­be­hand­ling når det er tvil om en aktør opp­trer i sam­svar med avta­len, da er det et eksem­pel på en for­skjells­be­hand­ling som umu­lig kan være sak­lig begrun­net.

Visa og Tel­ler har kom­pro­mit­tert seg selv. Det sam­me har Mas­ter­Card, Pay­Pal og Bank of Ame­rica De frem­står som sel­ska­per uten rygg­rad, som man ikke kan sto­le på om det blå­ser. Det nes­te blir vel at de blok­ke­rer over­fø­rin­ger til Amne­sty for­di kine­sis­ke myn­dig­he­ter påstår at de dri­ver ulov­lig virk­som­het.

Er det noe den­ne saken viser, så er det at vi tren­ger kon­kur­re­ren­de sys­te­mer — og at dis­se sys­te­me­ne ikke kan være USA-domi­ner­te. Vi har sett at det i kjøl­van­net av Wikile­aks-for­føl­gel­se­ne har duk­ket opp fle­re and­re sel­ska­per som vil sik­re at folk som sit­ter på kom­pro­mit­te­ren­de opp­lys­nin­ger kan let­te sin sam­vit­tig­het på en sik­ker måte, og de lar seg nep­pe stop­pe. Visa, Tel­ler og de and­res for­søk på å kve­le ube­ha­ge­li­ge debat­ter ved å stru­pe penge­strøm­men vil sann­syn­lig­vis også føre til at man leter etter alter­na­ti­ve kana­ler for å over­fø­re pen­ger. Jeg vil­le ikke bli sær­lig over­ras­ket om vi frem­over vil se fle­re inter­nett­ba­ser­te Hawala-lig­nen­de sys­te­mer, hvis de ikke er der alle­re­de.

PS (lagt til sene­re):

Det er fris­ten­de å spør­re om det er van­lig kunde­be­hand­ling hos Visa og Tel­ler at der­som noen kan­skje dri­ver en virk­som­het som er lov­lig, men ikke helt etter avta­lens bok­stav, så blir de ute­stengt med halv­an­nen times var­sel og for­blir ute­stengt inn­til for­hol­det er nær­me­re vur­dert. I så fall er det meget risi­ka­belt å ha en for­ret­nings­mo­dell hvor man er gans­ke avhen­gig av Visa og Tel­ler.

Print Friendly, PDF & Email