Opptrer Teller ulovlig når de blokkerer Wikileaks?

Det har i dag blitt kjent at det norsk-danske selskapet Teller, som håndterer transaksjoner for bl.a. Visa og MasterCard, blokkerer overføringer til Wikileaks , alle fall for så vidt gjelder betalinger gjennom Visa.

I dagens samfunn er vi avhengige av tilgang til infrastrukturer. Retten til fri bevegelse blir illusorisk om man nektes tilgang til transportmidler. Ytringsfriheten blir illusorisk hvis man rent faktisk nektes mulighet til å ytre seg. Det var erkjennelsen av dette som ligger bak vedtakelsen av Grl § 100 sjette ledd, som lyder:

“Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.”

Nektes man tilgang til systemer for å betale eller motta betaling er det umulig å drive virksomhet, og knapt mulig å fungere i dagens samfunn.

Fordi tilgang til infrastruktur er helt avgjørende, kan de som kontrollerer infrastrukturen eller tilgang til denne ikke fritt og vilkårlig nekte tilgang, enten det er for å hindre konkurranse eller kvele plagsomme meninger.

Når Visa og MasterCard, og deres norske operatør Teller, blokkerer overføringer til Wikileaks kan det ikke være tvil om at dette er rent politisk begrunnet.

Dersom man klart hadde kunnet slå fast at Wikileaks driver ulovlig virksomhet hadde en utestengning vært uproblematisk, i alle fall om kjernevirksomheten hadde vært ulovlig. Men det finnes ikke grunnlag for å fastslå noe slikt. Wikileaks er verken dømt eller tiltalt for noe ulovlig forhold. I Washington forsøker man desperat å finne en juridisk krok som man kan henge Wikileaks og Julian Assange på, men man har ennå ikke funnet denne. Eksperter i USA sier at det er langt fra sikkert at Wikileaks’ virksomhet vil være ulovlig der, og man viser særlig til dommen New York Times Co. v. United States, 403 U.S. 713 , hvor New York Times og Wahington Post ble frifunnet etter å ha trykket The Pentagon Papers. Poenget er er ikke å diskutere Wikileaks’ virksomhet, bare å slå fast at det er på ingen måte åpenbart at de driver en ulovlig virksomhet.

Og skulle mørkemennene i Washington finne et grunnlag for å tiltale Julian Assange og Wikileaks, så har USA ikke global jurisdiksjon — selv om de selv liker å tro at de har det.

Wikileaks er svært ubehagelig for makthavere, ikke minst i USA (men slett ikke bare der), fordi forbrytelser og løgner blir avslørt. Forsvaret for regimekritisk informasjonssøking og ytringer som Hillary Clinton så varmt forsvarte for et knapt år siden, fremstår som ynkelig hykleri når de selv får smake den medisin de foreskriver for andre.

Om Wikileaks og/eller Julian Assange skulle bli dømt i USA, så betyr ikke det at deres virksomhet også er ulovlig i Norge. Når det gjelder overføringer i Norge er det norsk lov som gjelder. Skjer overføringen til et annet land vil mottakerlandet selvfølgelig kunne nekte overføring til en virksomhet som er ulovlig etter det landets rett. Men fortsatt har USA ingen rett til å nekte overføringer fra f.eks. Norge til Island så lenge virksomheten er lovlig etter disse to landenes rett.

Man kan mene mye om det Wikileaks gjør. Men det kan vi gjøre om så mange. Spørsmålet er om en som er del av et oligopol som kontrollerer en essensiell infrastruktur bør eller har lov til å gå inn som en politisk aktør og påvirke hvem som skal kunne drive sin virksomhet og hvem som skal utestenges. Visa går inn i en betent sak og stiller seg på makthavernes side. De burde ha holdt seg nøytrale og gjort det klart at de ikke vil bøye av for politisk press.

Spørsmålet jeg vil ta opp her er om Teller opptrer lovlig når de blokkerer disse transaksjonene. Det er en vanskelig øvelse. Gjennom Visa-systemet er det bare mulig å overføre penger til virksomheter som har en konto i Visa-systemet. Jeg har ingen konto som brukersted i Visa-systemet. Så om noen skulle ønske å donere penger til meg og min virksomhet, så er det ikke mulig å gjøre det gjennom Visa-systemet. Jeg kan ikke pålegge Visa eller noen andre å opprette en konto for en virksomhet i Langtvekkistan. Og skulle Visa velge å stenge kontoen til min samarbeidspartner i Langtvekkistan, så må spørsmålet om hvorvidt denne stengningen var lovlig eller ikke avgjøres etter langtvekkistansk lov. Om den ville ha vært lovlig i Norge, vil være uten betydning.

Donasjoner til Wikileaks gjennom Visa har blitt håndtert av Datacell, som etter deres egen beskrivelse av seg selv er et islandsk selskap kontrollert av islandske og sveitsiske interesser. Spørsmålet om nektelsen er lovlig vil derfor i utgangspunktet måtte vurderes etter islandsk rett.

Datacell benytter i følge Dagens Næringsliv betalingsorperatøren Korta. De skriver på sine ikke spesielt oppdaterte engelske nettsider (siste nyhetssak er fra 9. februar 2009) at de opererer i samarbeid med PBS, som nå er en del av det fusjonerte selskapet Nets, som igjen eier Teller. Men etter det Dagens Næringsliv skriver er det Teller og ikke Korta som har håndtert denne saken i forhold til Datacell. Jeg regner derfor Teller som hovedaktøren her.

I sin (norske) brukeravtale har Teller bl.a. følgende vilkår i pkt. 4.1:

“Teller kan med umiddelbar virkning si opp Avtalen eller endre vilkårene dersom:

(…)
• Brukerstedet har oppgitt ukorrekte eller ufullstendige opplysninger om bransjetilhørighet/virksomhet. …
(…)
• Brukerstedet etter Tellers vurdering skader Teller eller Kortselskapenes anseelse/
omdømme.
• Det foreligger rettsstridige eller kriminelle handlinger hos Brukerstedet.”

Holder vi oss fortsatt til DN, kan det synes som om Teller ha påberopt seg det første av de gjengitte punktene: At de driver en annen virksomhet enn det som er oppgitt. I følge DN er det her uenighet mellom partene om hva som faktisk er avtalt om virksomheten.

Det er som nevnt ikke grunnlag for å si at det foreligger rettsstridige eller kriminelle handlinger hos brukerstedet. Men punktet om anseelse og omdømme kan vel også påberopes, skjønt jeg tror omdømmetapet blir langt større ved at de opptrer som politisk aktør og myndighetenes nikkedukke, enn om de hadde hatt ryggrad til å stå oppreist og ikke nekte overføringer til noen som driver lovlig virksomhet.

Jeg kjenner ikke islandsk rett. Utangspunktet må derfor bli hva som ville ha vært situasjonen om de på tilsvarende grunnlag hadde nektet overføring til en kunde i Norge. Spørsmålet her vil være om nektelsen er i strid med finansavtaleloven § 14. Denne bestemmelsen lyder:

Ҥ 14. Avvisning av kunder

(1) Institusjonen kan ikke uten saklig grunn avslå å ta imot innskudd eller utføre betalingstjenester på vanlige vilkår.

(2) Kunden skal underrettes om avslag uten ugrunnet opphold når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Underretningen om avslag skal inneholde opplysning om tvisteordning som er etablert etter § 4.”

Det var bankenes spesielle stilling i samfunnet, at de driver en virksomhet som ikke kan drives uten konsesjon og betydningen av tilgang til betalingstjenester som særlig ble fremhevet som begrunnelse for denne bestemmelsen.

Hva som er “saklig grunn” gir forarbeidene ikke særlig veiledning om, i alle fall ikke noe som lett lar seg overføre til Wikileaks-saken. Eksemplene som nevnes gjelder stort sett kriminalitet rettet mot den operatør som nekter kundeforholdet. Det er ikke noe som gir holdepunkter for å si at man skal kunne nekte et kundeforhold fordi man ikke liker virksomheten.

Løfter vi blikket opp på europeisk nivå, er spørsmålet om betalingstjenestedirektivet 2007/64/EC regulerer dette. Så langt jeg kan se er det ingen bestemmelser i dette direktivet som omhandler dette direkte. Art 65 omhandler avvisning av betalingsordre, men det gjelder den enkelte transaksjon og ikke hele kundeforholdet.

Generelle konkurranseregler bør være relevante også her. Det er grunn til å spørre om det skjer en usaklig diskriminering av kunder og misbruk av dominerende stilling når en oligopolist opptrer på denne måten.

Hvis Visa driver en praksis hvor de etter eget forgodtbefinnende blokkerer overføringer til organisasjoner de ikke liker, så driver de på en måte kanskje ikke med forskjellsbehandling. Men da undergraver de sin troverdighet som betalingsformidler. Hvis behandlingen av Wikileaks er unik og at  man ikke har stengt overføringer til andre organisasjoner man ikke liker før det eventuelt er klart at virksomheten er ulovlig, da kan det ikke være særlig tvil om at Visa og Teller her driver en usaklig forskjellsbehandling.

Behandlingen av saken er også mildt sagt oppsiktsvekkende. Fortsatt i følge DN mottok Datacell en e-post kl. 22.20 med beskjed om at overføringene ville bli stanset ved midnatt — halvannen time senere. Hvis det hadde vært sant som Teller sier, at problemet var at Datacell kanskje drev en annen virksomhet enn det som var angitt i avtalen, så kan ikke det forsvare et slikt hastverk. Det var ingen akutt fare og det var ikke noe helt nytt som plutselig var blitt avdekket. Om Visa skulle bli skadelidende, så ville skaden allerede ha skjedd. Et par uker fra eller til ville ikke ha spilt noen rolle. De ville heller ikke løpe noen ytterligere juridisk risiko ved p ta seg tid til å vurdere saken (en påstand om slik risiko virker latterlig, gitt at Wikileaks verken er tiltalt eller dømt for noe).

Normal prosedyre ville ha vært å varsle, be om en redegjørelse, eventuelt komme på kontroll, høre Datacells argumenter og deretter treffe en avgjørelse. Det er ikke mulig å se noen saklig eller rimelig grunn til å velge en “steng først og spør etterpå” aksjon hvis målet virkelig bare hadde vært å sikre Visa, ikke å skade Wikileaks. Hvis dette er normal kundebehandling fra Visa og Teller sin side medfører det en betydelig risiko å inngå avtaler med Visa og Teller, da man plutselig og uten forvarsel risikerer å få strupet inntektstrømmen. Hvis det ikke er vanlig kundebehandling når det er tvil om en aktør opptrer i samsvar med avtalen, da er det et eksempel på en forskjellsbehandling som umulig kan være saklig begrunnet.

Visa og Teller har kompromittert seg selv. Det samme har MasterCard, PayPal og Bank of America De fremstår som selskaper uten ryggrad, som man ikke kan stole på om det blåser. Det neste blir vel at de blokkerer overføringer til Amnesty fordi kinesiske myndigheter påstår at de driver ulovlig virksomhet.

Er det noe denne saken viser, så er det at vi trenger konkurrerende systemer — og at disse systemene ikke kan være USA-dominerte. Vi har sett at det i kjølvannet av Wikileaks-forfølgelsene har dukket opp flere andre selskaper som vil sikre at folk som sitter på kompromitterende opplysninger kan lette sin samvittighet på en sikker måte, og de lar seg neppe stoppe. Visa, Teller og de andres forsøk på å kvele ubehagelige debatter ved å strupe pengestrømmen vil sannsynligvis også føre til at man leter etter alternative kanaler for å overføre penger. Jeg ville ikke bli særlig overrasket om vi fremover vil se flere internettbaserte Hawala-lignende systemer, hvis de ikke er der allerede.

PS (lagt til senere):

Det er fristende å spørre om det er vanlig kundebehandling hos Visa og Teller at dersom noen kanskje driver en virksomhet som er lovlig, men ikke helt etter avtalens bokstav, så blir de utestengt med halvannen times varsel og forblir utestengt inntil forholdet er nærmere vurdert. I så fall er det meget risikabelt å ha en forretningsmodell hvor man er ganske avhengig av Visa og Teller.