Opptrer Teller ulovlig når de blokkerer Wikileaks?

Det har i dag blitt kjent at det norsk-dans­ke sel­ska­pet Tel­ler, som hånd­te­rer trans­ak­sjo­ner for bl.a. Visa og Mas­ter­Card, blok­ke­rer over­fø­rin­ger til Wikile­aks , alle fall for så vidt gjel­der beta­lin­ger gjen­nom Visa.

I dagens sam­funn er vi avhen­gi­ge av til­gang til infra­struk­tu­rer. Ret­ten til fri beve­gel­se blir illu­so­risk om man nek­tes til­gang til trans­port­mid­ler. Ytrings­fri­he­ten blir illu­so­risk hvis man rent fak­tisk nek­tes mulig­het til å ytre seg. Det var erkjen­nel­sen av det­te som lig­ger bak ved­ta­kel­sen av Grl § 100 sjet­te ledd, som lyder:

Det paa­lig­ger Sta­tens Myn­dig­he­der at lægge For­hol­de­ne til Ret­te for en aaben og oplyst offent­lig Sam­ta­le.”

Nek­tes man til­gang til sys­te­mer for å beta­le eller mot­ta beta­ling er det umu­lig å dri­ve virk­som­het, og kna­pt mulig å fun­ge­re i dagens sam­funn.

For­di til­gang til infra­struk­tur er helt avgjø­ren­de, kan de som kon­trol­le­rer infra­struk­tu­ren eller til­gang til den­ne ikke fritt og vil­kår­lig nek­te til­gang, enten det er for å hind­re kon­kur­ran­se eller kve­le plag­som­me menin­ger.

Når Visa og Mas­ter­Card, og deres nors­ke ope­ra­tør Tel­ler, blok­ke­rer over­fø­rin­ger til Wikile­aks kan det ikke være tvil om at det­te er rent poli­tisk begrun­net.

Der­som man klart had­de kun­net slå fast at Wikile­aks dri­ver ulov­lig virk­som­het had­de en ute­steng­ning vært upro­ble­ma­tisk, i alle fall om kjerne­virk­som­he­ten had­de vært ulov­lig. Men det fin­nes ikke grunn­lag for å fast­slå noe slikt. Wikile­aks er ver­ken dømt eller til­talt for noe ulov­lig for­hold. I Wash­ing­ton for­sø­ker man despe­rat å fin­ne en juri­disk krok som man kan hen­ge Wikile­aks og Juli­an Assan­ge på, men man har ennå ikke fun­net den­ne. Eks­per­ter i USA sier at det er langt fra sik­kert at Wikile­aks’ virk­som­het vil være ulov­lig der, og man viser sær­lig til dom­men New York Times Co. v. Uni­ted Sta­tes, 403 U.S. 713 , hvor New York Times og Wahing­ton Post ble fri­fun­net etter å ha tryk­ket The Pen­ta­gon Papers. Poen­get er er ikke å dis­ku­te­re Wikile­aks’ virk­som­het, bare å slå fast at det er på ingen måte åpen­bart at de dri­ver en ulov­lig virk­som­het.

Og skul­le mørke­men­ne­ne i Wash­ing­ton fin­ne et grunn­lag for å til­ta­le Juli­an Assan­ge og Wikile­aks, så har USA ikke glo­bal juris­dik­sjon — selv om de selv liker å tro at de har det.

Wikile­aks er svært ube­ha­ge­lig for makt­ha­ve­re, ikke minst i USA (men slett ikke bare der), for­di for­bry­tel­ser og løg­ner blir avslørt. For­sva­ret for regime­kri­tisk infor­ma­sjons­sø­king og ytrin­ger som Hilla­ry Clin­ton så varmt for­svar­te for et kna­pt år siden, frem­står som ynke­lig hyk­le­ri når de selv får sma­ke den medi­sin de fore­skri­ver for and­re.

Om Wikile­aks og/eller Juli­an Assan­ge skul­le bli dømt i USA, så betyr ikke det at deres virk­som­het også er ulov­lig i Nor­ge. Når det gjel­der over­fø­rin­ger i Nor­ge er det norsk lov som gjel­der. Skjer over­fø­rin­gen til et annet land vil mot­ta­ker­lan­det selv­føl­ge­lig kun­ne nek­te over­fø­ring til en virk­som­het som er ulov­lig etter det lan­dets rett. Men fort­satt har USA ingen rett til å nek­te over­fø­rin­ger fra f.eks. Nor­ge til Island så len­ge virk­som­he­ten er lov­lig etter dis­se to lan­de­nes rett.

Man kan mene mye om det Wikile­aks gjør. Men det kan vi gjø­re om så man­ge. Spørs­må­let er om en som er del av et oli­go­pol som kon­trol­le­rer en essen­si­ell infra­struk­tur bør eller har lov til å gå inn som en poli­tisk aktør og påvir­ke hvem som skal kun­ne dri­ve sin virk­som­het og hvem som skal ute­sten­ges. Visa går inn i en betent sak og stil­ler seg på makt­ha­ver­nes side. De bur­de ha holdt seg nøy­tra­le og gjort det klart at de ikke vil bøye av for poli­tisk press.

Spørs­må­let jeg vil ta opp her er om Tel­ler opp­trer lov­lig når de blok­ke­rer dis­se trans­ak­sjo­ne­ne. Det er en vans­ke­lig øvel­se. Gjen­nom Visa-sys­te­met er det bare mulig å over­fø­re pen­ger til virk­som­he­ter som har en kon­to i Visa-sys­te­met. Jeg har ingen kon­to som bru­ker­sted i Visa-sys­te­met. Så om noen skul­le øns­ke å done­re pen­ger til meg og min virk­som­het, så er det ikke mulig å gjø­re det gjen­nom Visa-sys­te­met. Jeg kan ikke påleg­ge Visa eller noen and­re å opp­ret­te en kon­to for en virk­som­het i Lang­tvekk­istan. Og skul­le Visa vel­ge å sten­ge kon­to­en til min sam­ar­beids­part­ner i Lang­tvekk­istan, så må spørs­må­let om hvor­vidt den­ne steng­nin­gen var lov­lig eller ikke avgjø­res etter lang­tvekk­istansk lov. Om den vil­le ha vært lov­lig i Nor­ge, vil være uten betyd­ning.

Dona­sjo­ner til Wikile­aks gjen­nom Visa har blitt hånd­tert av Data­cell, som etter deres egen beskri­vel­se av seg selv er et islandsk sel­skap kon­trol­lert av islands­ke og sveit­sis­ke inter­es­ser. Spørs­må­let om nek­tel­sen er lov­lig vil der­for i utgangs­punk­tet måt­te vur­de­res etter islandsk rett.

Data­cell benyt­ter i føl­ge Dagens Nærings­liv beta­lings­or­pe­ra­tø­ren Kor­ta. De skri­ver på sine ikke spe­si­elt opp­da­ter­te engels­ke nett­si­der (sis­te nyhets­sak er fra 9. febru­ar 2009) at de ope­re­rer i sam­ar­beid med PBS, som nå er en del av det fusjo­ner­te sel­ska­pet Nets, som igjen eier Tel­ler. Men etter det Dagens Nærings­liv skri­ver er det Tel­ler og ikke Kor­ta som har hånd­tert den­ne saken i for­hold til Data­cell. Jeg reg­ner der­for Tel­ler som hoved­ak­tø­ren her.

I sin (nors­ke) bru­ker­av­ta­le har Tel­ler bl.a. føl­gen­de vil­kår i pkt. 4.1:

Tel­ler kan med umid­del­bar virk­ning si opp Avta­len eller end­re vil­kå­re­ne der­som:

(…)
• Bru­ker­ste­det har opp­gitt ukor­rek­te eller ufull­sten­di­ge opp­lys­nin­ger om bransjetilhørighet/virksomhet. …
(…)
• Bru­ker­ste­det etter Tel­lers vur­de­ring ska­der Tel­ler eller Kort­sel­ska­pe­nes anseelse/
omdøm­me.
• Det fore­lig­ger retts­stri­di­ge eller kri­mi­nel­le hand­lin­ger hos Bru­ker­ste­det.”

Hol­der vi oss fort­satt til DN, kan det synes som om Tel­ler ha påbe­ropt seg det førs­te av de gjen­git­te punk­te­ne: At de dri­ver en annen virk­som­het enn det som er opp­gitt. I føl­ge DN er det her uenig­het mel­lom par­te­ne om hva som fak­tisk er avtalt om virk­som­he­ten.

Det er som nevnt ikke grunn­lag for å si at det fore­lig­ger retts­stri­di­ge eller kri­mi­nel­le hand­lin­ger hos bru­ker­ste­det. Men punk­tet om anse­el­se og omdøm­me kan vel også påbe­ro­pes, skjønt jeg tror omdøm­me­ta­pet blir langt stør­re ved at de opp­trer som poli­tisk aktør og myn­dig­he­te­nes nikke­duk­ke, enn om de had­de hatt rygg­rad til å stå opp­reist og ikke nek­te over­fø­rin­ger til noen som dri­ver lov­lig virk­som­het.

Jeg kjen­ner ikke islandsk rett. Utangs­punk­tet må der­for bli hva som vil­le ha vært situa­sjo­nen om de på til­sva­ren­de grunn­lag had­de nek­tet over­fø­ring til en kun­de i Nor­ge. Spørs­må­let her vil være om nek­tel­sen er i strid med finans­av­tale­lo­ven § 14. Den­ne bestem­mel­sen lyder:

§ 14. Avvis­ning av kun­der

(1) Insti­tu­sjo­nen kan ikke uten sak­lig grunn avslå å ta imot inn­skudd eller utfø­re beta­lings­tje­nes­ter på van­li­ge vil­kår.

(2) Kun­den skal under­ret­tes om avslag uten ugrun­net opp­hold når ikke annet er bestemt i eller i med­hold av lov. Under­ret­nin­gen om avslag skal inne­hol­de opp­lys­ning om tviste­ord­ning som er etab­lert etter § 4.”

Det var ban­ke­nes spe­si­el­le stil­ling i sam­fun­net, at de dri­ver en virk­som­het som ikke kan dri­ves uten kon­se­sjon og betyd­nin­gen av til­gang til beta­lings­tje­nes­ter som sær­lig ble frem­he­vet som begrun­nel­se for den­ne bestem­mel­sen.

Hva som er “sak­lig grunn” gir for­ar­bei­de­ne ikke sær­lig vei­led­ning om, i alle fall ikke noe som lett lar seg over­fø­re til Wikile­aks-saken. Eksemp­le­ne som nev­nes gjel­der stort sett kri­mi­na­li­tet ret­tet mot den ope­ra­tør som nek­ter kunde­for­hol­det. Det er ikke noe som gir holde­punk­ter for å si at man skal kun­ne nek­te et kunde­for­hold for­di man ikke liker virk­som­he­ten.

Løf­ter vi blik­ket opp på euro­pe­isk nivå, er spørs­må­let om beta­lings­tje­neste­di­rek­ti­vet 2007/64/EC regu­le­rer det­te. Så langt jeg kan se er det ingen bestem­mel­ser i det­te direk­ti­vet som omhand­ler det­te direk­te. Art 65 omhand­ler avvis­ning av beta­lings­ord­re, men det gjel­der den enkel­te trans­ak­sjon og ikke hele kunde­for­hol­det.

Gene­rel­le kon­kur­ranse­reg­ler bør være rele­van­te også her. Det er grunn til å spør­re om det skjer en usak­lig dis­kri­mi­ne­ring av kun­der og mis­bruk av domi­ne­ren­de stil­ling når en oli­go­po­list opp­trer på den­ne måten.

Hvis Visa dri­ver en prak­sis hvor de etter eget for­godt­be­fin­nen­de blok­ke­rer over­fø­rin­ger til orga­ni­sa­sjo­ner de ikke liker, så dri­ver de på en måte kan­skje ikke med for­skjells­be­hand­ling. Men da under­gra­ver de sin tro­ver­dig­het som beta­lings­for­mid­ler. Hvis behand­lin­gen av Wikile­aks er unik og at  man ikke har stengt over­fø­rin­ger til and­re orga­ni­sa­sjo­ner man ikke liker før det even­tu­elt er klart at virk­som­he­ten er ulov­lig, da kan det ikke være sær­lig tvil om at Visa og Tel­ler her dri­ver en usak­lig for­skjells­be­hand­ling.

Behand­lin­gen av saken er også mildt sagt opp­sikts­vek­ken­de. Fort­satt i føl­ge DN mot­tok Data­cell en e-post kl. 22.20 med beskjed om at over­fø­rin­ge­ne vil­le bli stan­set ved mid­natt — halv­an­nen time sene­re. Hvis det had­de vært sant som Tel­ler sier, at pro­ble­met var at Data­cell kan­skje drev en annen virk­som­het enn det som var angitt i avta­len, så kan ikke det for­sva­re et slikt hast­verk. Det var ingen akutt fare og det var ikke noe helt nytt som plut­se­lig var blitt avdek­ket. Om Visa skul­le bli ska­de­li­den­de, så vil­le ska­den alle­re­de ha skjedd. Et par uker fra eller til vil­le ikke ha spilt noen rol­le. De vil­le hel­ler ikke løpe noen ytter­li­ge­re juri­disk risi­ko ved p ta seg tid til å vur­de­re saken (en påstand om slik risi­ko vir­ker lat­ter­lig, gitt at Wikile­aks ver­ken er til­talt eller dømt for noe).

Nor­mal pro­se­dy­re vil­le ha vært å vars­le, be om en rede­gjø­rel­se, even­tu­elt kom­me på kon­troll, høre Data­cells argu­men­ter og der­et­ter tref­fe en avgjø­rel­se. Det er ikke mulig å se noen sak­lig eller rime­lig grunn til å vel­ge en “steng først og spør etter­på” aksjon hvis målet vir­ke­lig bare had­de vært å sik­re Visa, ikke å ska­de Wikile­aks. Hvis det­te er nor­mal kunde­be­hand­ling fra Visa og Tel­ler sin side med­fø­rer det en bety­de­lig risi­ko å inn­gå avta­ler med Visa og Tel­ler, da man plut­se­lig og uten for­var­sel risi­ke­rer å få stru­pet inn­tektstrøm­men. Hvis det ikke er van­lig kunde­be­hand­ling når det er tvil om en aktør opp­trer i sam­svar med avta­len, da er det et eksem­pel på en for­skjells­be­hand­ling som umu­lig kan være sak­lig begrun­net.

Visa og Tel­ler har kom­pro­mit­tert seg selv. Det sam­me har Mas­ter­Card, Pay­Pal og Bank of Ame­rica De frem­står som sel­ska­per uten rygg­rad, som man ikke kan sto­le på om det blå­ser. Det nes­te blir vel at de blok­ke­rer over­fø­rin­ger til Amne­sty for­di kine­sis­ke myn­dig­he­ter påstår at de dri­ver ulov­lig virk­som­het.

Er det noe den­ne saken viser, så er det at vi tren­ger kon­kur­re­ren­de sys­te­mer — og at dis­se sys­te­me­ne ikke kan være USA-domi­ner­te. Vi har sett at det i kjøl­van­net av Wikile­aks-for­føl­gel­se­ne har duk­ket opp fle­re and­re sel­ska­per som vil sik­re at folk som sit­ter på kom­pro­mit­te­ren­de opp­lys­nin­ger kan let­te sin sam­vit­tig­het på en sik­ker måte, og de lar seg nep­pe stop­pe. Visa, Tel­ler og de and­res for­søk på å kve­le ube­ha­ge­li­ge debat­ter ved å stru­pe penge­strøm­men vil sann­syn­lig­vis også føre til at man leter etter alter­na­ti­ve kana­ler for å over­fø­re pen­ger. Jeg vil­le ikke bli sær­lig over­ras­ket om vi frem­over vil se fle­re inter­nett­ba­ser­te Hawala-lig­nen­de sys­te­mer, hvis de ikke er der alle­re­de.

PS (lagt til sene­re):

Det er fris­ten­de å spør­re om det er van­lig kunde­be­hand­ling hos Visa og Tel­ler at der­som noen kan­skje dri­ver en virk­som­het som er lov­lig, men ikke helt etter avta­lens bok­stav, så blir de ute­stengt med halv­an­nen times var­sel og for­blir ute­stengt inn­til for­hol­det er nær­me­re vur­dert. I så fall er det meget risi­ka­belt å ha en for­ret­nings­mo­dell hvor man er gans­ke avhen­gig av Visa og Tel­ler.

Print Friendly, PDF & Email
  • Hei! Vil­le bare si at jeg føl­ger dine inn­legg om den­ne saken med stor inter­es­se. Jeg synes spe­si­elt det er inter­es­sant hva de and­re medie­ne, og ikke minst bran­sje­or­ga­ne­ne for norsk pres­se og media, fore­tar seg (dvs fore­lø­pig ingen­ting). Hvis et norsk medie­or­gan had­de blitt behand­let på den­ne måten, tror jeg vi vil­le sett et rama­skrik uten like. Har blog­get litt om det her: http://textopiablog.wordpress.com/2010/12/20/hva-om-norske-aviser-ble-blokkert-av-teller/

  • Sus Scro­fa

    - Er det gitt at de har bru­ker­av­ta­le med Tel­ler?

    - Om ikke: da går de via en mel­lom­lig­gen­de beta­lings­for­mid­ler, right? Er det da slik at Tel­ler ikke har noen som helst hjem­mel for å sten­ge kra­na begrun­net i hvem slutt­bru­ke­ren er?

    - Apro­pos, siden du gjer­ne skri­ver om opp­havs­rett til van­lig, og om hvil­ken juris­dik­sjon som er den rele­van­te i akku­rat det­te inn­leg­get: Visa og Mas­ter­Card og Pay­Pal nek­tet for­mid­ling til Allofmp3 selv etter at den­ne ble fri­fun­net i rus­sisk rett. http://en.wikipedia.org/wiki/AllOfMP3 and the refe­ren­ces the­rein.

  • Ano­ny­mous

    De har en bru­ker­av­ta­le med Kor­ta, som etter det jeg for­står er et dat­ter­sel­skap av Tel­ler. I føl­ge DN fikk de e-post om steng­ning fra Tel­ler og det var folk fra Tel­ler som reis­te til Island etter at det var stengt.

    Allofmp3 var pro­ble­ma­tisk. Men i det til­fel­let var det i det mins­te klart at allofmp3 drev ulov­lig, til tross for avgjø­rel­sen fra en (sann­syn­lig­vis kor­rupt) rus­sisk dom­stol. Den rus­sis­ke orga­ni­sa­sjo­nen som de hev­det å ha avta­le med had­de ikke rett til å lisen­siere inter­na­sjo­nalt mate­ria­le slik de gjor­de.

    Jeg synes saken har en viss paral­lel­li­tet med Telenor/Pirat Bay saken, bort­sett fra at Tele­nor der på man­ge måter var feil mot­part, se http://blogg.torvund.net/tag/telenor/ Tele­nor nek­tet å vur­de­re lov­lig­he­ten av virk­som­he­ten, som jeg mener var rik­tig. Pro­ble­met i den saken var at de end­te i en for­svars­po­si­sjon, mens de egent­lig bur­de vært på side­li­jen og avven­tet saken. Tel­ler bur­de også ha svart at de vil­le bøye seg for en even­tu­ell dom­stols­av­gjø­rel­se.

    Men man kan ikke dra det­te så langt at man ald­ri sten­ger før dom­stols­av­gjø­rel­se der­som det er gans­ke klart at det er ulov­lig. Tele­nor aksep­te­rer f.eks. å sten­ge til­gang til nett­ste­der som Kripos sier dis­tri­bu­erer barne­por­no, uten at man behø­ver å gå til en dom­stol hver gang. Til­sva­ren­de må Tel­ler kun­ne nek­te over­fø­ring av pen­ger i sli­ke til­fel­ler. Men Wikile­aks er ikke på noen måte opp­lagt, og da bør de ha rygg­rad til å stå opp­reist. Det har de vist at de ikke har.

  • Øyvind S

    Bra utred­ning,

    men du svik­tet litt på karak­te­ris­tik­ke­ne. Er Pay­Pal uten rygg­rad når de selv bestem­mer å sten­ge ned over­før­se­len til en lukra­tiv kun­de med all den neg­a­ti­ve PR det vil­le med­føre? Jeg vil­le hev­de det mot­sat­te.

  • Ano­ny­mous

    Jeg har for­ut­satt at Pay­Pal ga etter for press fra USAn­ske myn­dig­he­ter. Hvis det ikke skul­le stem­me må den karak­te­ris­tik­ken revur­de­res. Men jeg er ikke over­be­vist om at den vil end­res til noe bed­re.

    Jeg mener de bør hol­de fast ved at det ikke er deres opp­ga­ve å vur­de­re hva slags virk­som­het deres kun­der dri­ver, så len­ge den er lov­lig, og at de bør stå på det­te. Er det vis­se tje­neste­ty­per de ikke vil knyt­tes til, så bør det i det mins­te være vel­dig tyde­lig.

  • Øyvind S

    Vår uenig­het skyl­des kan­skje vårt litt uli­ke syn på Wikile­aks?

    Jeg mener at Wikile­aks er helt greit i prak­sis, men kan sty­re meg for ide­en med et nett­sted som lever av and­res hem­me­lig­he­ter. Sladre­hank­virk­som­het.

    Men sam­ti­dig er Wikile­aks å fore­trek­ke frem­for hva som kan duk­ke opp om det for­svin­ner. Tross alt har de opp­ført seg nok­så ryd­dig med lek­ka­sje­ne sine…

    Men jeg har en sni­ken­de mis­tan­ke om at Wikile­aks er domi­nert av en makt­syk Assan­ge, orga­ni­sa­sjo­nen mang­ler trans­pa­rens, og at de har sorte, sorte svin på sko­gen mtp øko­no­mi og skatt etc. Og når jeg har den en slik mis­tan­ke, er jeg mer til­bøye­lig til å tol­ke tel­ler, Visa, Mas­ter­card, Pay­pals reak­sjon dit­hen at de bare er gla­de for å kun­ne bry­te kunde­for­hol­det. Hvem vet. Tiden vil vise.

  • Ano­ny­mous

    Man kan mene vel­dig mye om Wikile­aks, og sik­kert enda mer om Juli­an Assan­ge. Vars­le­re er vik­ti­ge, men kan også være far­li­ge. Og man vet ald­ri hvil­ken agen­da de har — eller om de snak­ker sant. Der­for er den­ne form for jour­na­lis­tikk meget kre­ven­de. Men så langt jeg har fulgt Wikile­aks synes jeg de har klart å hånd­te­re det­te rime­lig godt. Det er mak­ten, og ikke minst makt­mis­bru­ket og løg­ne­ne som har blitt avslørt, selv om jour­na­lis­ter også er glad i slad­der. Å la noen av ver­dens bes­te redak­sjo­ner gå gjen­nom stof­fet har vært et klokt trekk fra WL.

    Det er man­ge pro­ble­ma­tis­ke sider ved orga­ni­sa­sjo­nen, ikke minst man­gel på trans­pe­rens. Juli­an Assan­ges reak­sjon på at vitne­av­hør i vold­tekts­an­kla­gen har blitt lek­ket blir pate­tisk sett i for­hold til WLs virk­som­het.

    Pola­ri­se­rin­gens dyna­mikk er at man lett blir pres­set til å for­sva­re mer enn man egent­lig øns­ker. Det mas­si­ve tryk­ket mot WL gjør en nyan­sert dis­ku­sjon nes­ten umu­lig. Da føler jeg meg mest hjem­me blant de som for­sva­rer WL. Men når det gjel­der Visa, Tel­ler osv, mener jeg at de bur­de heve seg over det­te og ikke ta stil­ling.

  • Sus Scro­fa

    Jeg har vans­ke­lig med å se *logik­ken* i at ame­ri­kans­ke myn­dig­he­ter og ame­ri­kans­ke beta­lings­for­mid­le­re ikke kan vur­de­re lov­lig­he­ten av en islandsk ser­ver­tje­nes­te uten doms­av­gjø­rel­se, der­som de kan vur­de­re lov­lig­he­ten av et smutt­hull av en “inter­nett­ra­dio” som har med­hold av en dom­stols­av­gjø­rel­se. Enten må det vur­de­res om tje­nes­ten har de nød­ven­di­ge tvangs­li­sen­ser ned­felt i egen lov, eller så må man støt­te seg på at tje­nes­tens hjem­lands lov er irre­le­vant. Kan man påstå at man hånd­he­ver rus­sisk rett bed­re enn en rus­sisk dom­stol (som angi­ve­lig er kor­rupt), så må man da kun­ne påstå at man hånd­he­ver islandsk rett bed­re enn et islandsk retts­sys­tem (som i bes­te fall ikke har fått ut finger’n). Sær­lig siden EØS sør­ger for at islandsk rett har gans­ke mye til fel­les med det lov­ver­ket Tel­ler ope­re­rer under og er for­plik­tet til å ha kon­troll på?

    Logisk, alt­så. Juri­disk er noe annet, det er jeg fullt klar over.

  • Ano­ny­mous

    Jeg kjen­ner ikke de kon­kre­te vur­de­rin­ge­ne i allofm­p3-saken. Men de må ha sam­tyk­ke fra opp­havs­mann. I den saken ble det påstått at de had­de sam­tyk­ke fra en rus­sik “Tono-orga­ni­sa­sjon”, men den repre­sen­ter­te ikke alle dis­se artis­te­ne. Og skul­le det være en rus­sisk tvangs­li­sens­be­stem­mel­se, så vil den­ne uan­sett ikke gi rett til inter­na­sjo­nal dis­tri­bu­sjon.

    Men hoved­po­en­get er at noen gan­ger er det et klart lov­brudd. Hvis noen til­byr pirat­pro­du­ser­te pro­duk­ter, barne­por­no eller annet som klart er ulov­lig, så blir det anstalt­ma­ke­ri å si at det må en retts­av­gjø­rel­se til i hvert enk­let til­fel­le.

    I for­hold til Wikile­aks er det på ingen måte klart at de gjør noe ulov­lig

  • Elin Ørja­sæ­ter

    Takk for for­kla­rin­gen av jusen rundt det­te. Vel­dig inter­es­sant. Jeg synes det er rart at ikke det­te har blitt en stør­re nyhets­sak fore­lø­pig. Anta­ke­lig er det bare for­di beta­lings­for­mid­ling vir­ker litt abs­trakt for folk, at folk ikke rea­ge­rer. Erg­rer meg over at jeg er syk­meldt nå og ikke kan skri­ve selv, for det­te er vir­ke­lig en av årets mest inter­es­san­te saker. Beta­lings­for­mid­ling er helt vital del av sam­fun­nets infra­struk­tur. Tel­ler har fått lov å være navet i den­ne infra­struk­tu­ren, og det er en opp­ga­ve de må for­val­te med ydmyk­het. Spent på hva de sva­rer, for nå da noen få røy­ket dem ut snart?! Håper du fort­set­ter å kom­men­te­re sakens utvik­ling på blog­gen.

  • Har­din­gen

    Ut frå min kjenn­skap til bank og beta­lings­in­sti­tu­sjo­nar, er Tel­ler si fram­ferd i utakt med nor­mal hand­te­ring av trans­ak­sjo­nar med ulov­leg føre­mål. Som du nem­ner er det i ugangs­punk­tet plikt til å gjen­nom­føra beta­ling­sopp­drag. Ters­ke­len for at ban­ken eller beta­lings­fore­tak skal ha “sak­lig grunn” til å avvi­sa er svært høg, t.d. kan ein nor­malt ikkje nek­ta nokon som tid­le­ga­re har betalt med falsk sjekk der­somm han kjem med (ekte) kon­tan­tar slik at ny falsk er umoge­leg.

    Det er også eig­ne reg­lar for hand­te­ring av over­fø­rin­gar knytt til ulov­leg utbyt­te eller ter­ror­fi­nan­sie­ring. Hovud­re­ge­len er at ein skal stop­pa sli­ke over­fø­rin­gar mel­lom­bels, vars­la Øko­krim, og så full­føra over­fø­rin­ga for å sik­ra prov. Eg har vans­kar for å sjå at Wikile­aks sin akti­vi­tet er så alvor­leg at det treng stren­ga­re reak­sjo­nar enn over­fø­ring til ter­ror­fi­nan­sie­ring.

    I Noreg er det ban­ka­ne som gjev ut kort. Tel­ler som hand­te­rer over­fø­rin­ga­ne som banen sin med­hjel­par. Der­som nors­ke kort­kun­dar har fått stop­pa over­fø­rin­gar til Wikile­aks, kan dei ha ei sak mot ban­ken sin. Ban­ken bør i så fall nyt­ta si makt som kun­de, og ofte eigar, av Tel­ler til å krev­ja opp­ryd­ding.

  • Mar­tin Gru­ner Lar­sen

    Hei, Olav! Vel­dig vik­tig og god kom­men­tar fra deg! Et poeng som er vik­tig her er at den­ne typen skyt-først, spør-etter­på-hold­ning er et gjen­nom­gå­en­de feno­men i poli­tikk for å hind­re spred­ning av infor­ma­sjon over inett. Fle­re av de alt for aggres­si­ve nett­po­li­tik­ke­ne som er under utar­bei­del­se nå har det­te som fel­les­nev­ner. Man så det tid­lig i copy­right­stri­den, med mis­bruk av notice-and-take­down-prak­sis og three-stri­kes-lover som HADOPI der det fore­slås at bru­ke­re som bare er ankla­get for copy­right­lov­brudd får straf­fen umid­del­bart og siden­hen kan kla­ge den inn. Straf­fer inklu­de­rer at mate­ria­le man har lagt ut på net­tet blir tatt ned, eller at inter­nett­for­bin­del­sen blir stengt ute­luk­ken­de basert på ankla­ger. Sær­lig det sis­te er alvor­lig, synes jeg. Over­våk­nings­lo­ver som DLD og umid­del­bar til­gang på avlyt­ting i ter­ror­sa­ker er til­sva­ren­de i over­våk­nings­øye­med, og vir­ker som nes­te skritt på den­ne vei­en. Det vir­ker som en auto­ri­tær reak­sjon på infor­ma­sjons høye over­fø­rings­has­tig­het og beho­vet for auto­ri­te­te­ne å sten­ge infor­ma­sjons­fly­ten før den spres i et nett­verk som kan rute rundt at ting tas ned. Det vir­ker som å være et eska­le­ren­de pro­blem at auto­ri­te­ter har behov for å kon­trol­le­re inter­nett ras­ke­re og ras­ke­re, med mind­re og mind­re juri­disk pro­sess før straff effek­tu­eres. Det er trist å se libe­ra­le demo­kra­ti­er gå den­ne vei­en.

  • Ano­ny­mous

    Vi ser man­ge eksemp­ler på hvor­for en enkel “notice and take­down” pro­se­dy­re er uhel­dig. Noen gan­ger tren­ger man raskt inn­grep for å hind­re (ytter­li­ge­re) ska­de. Men også da må beg­ge par­ters inter­es­ser iva­re­tas. Man har mid­ler­ti­dig for­føy­ning i retts­sys­te­met som skal iva­re­ta det­te.

    I Wikileaks/Visa er det ingen slik ska­de som avver­ges ved at man gri­per inn umid­del­bart. Man har tid til å ven­te. Her er det gans­ke åpen­bart at hen­sik­ten er å ska­de Wikile­aks, ikke å iva­re­ta Visas og Tel­lers inter­es­ser.

  • Sus Scro­fa

    Rea­li­te­ten er at beg­ge deler har skjedd etter press fra ame­ri­kans­ke myn­dig­he­ter, som ras­ler med alle ten­ke­li­ge para­gra­fer uten å noen retts­lig avkla­ring. Ny poten­si­elt rele­vant poten­si­elt tvil­som poten­si­elt kve­ru­lan­tisk ana­lo­gi: http://www.computerworld.com/s/article/76555/U.S._Web_site_may_face_defamation_suit_in_Australia .

    Loven — eller even­tu­elt, ryg­ges­løse erstat­nings­rett­ad­vo­ka­ter (… job­ben deres er vel å være minst like ryg­ges­løse som opp­drags­gi­ver­ne …) — er vel ikke bestan­dig opp­da­tert på hva som skjer hvor, når avsen­der sit­ter i én juris­dik­sjon og mot­ta­ker i en annen. I det­te til­fel­let anfø­res det at når en ame­ri­kansk web­ser­ve­ren hono­re­rer fore­spørs­ler fra Aust­ra­lia, så er det over­send­te inn­hol­det å reg­ne for pub­li­sert i Aust­ra­lia. (Obs dato for artik­ke­len, det­te “må da” ha blitt avklart siden den tid.)

    For min del er det uan­sett tyde­lig at der­som uten­landsk­eide aktø­rer bøy­er av for hjem­lan­dets press — enten det­te er lov­hjem­let eller ikke — så er Nor­ge nødt til å ha vita­le sam­funns­funk­sjo­ner som ikke står under slik kon­troll. Det betyr
    — flytte­kon­troll. Sen­tra­le sam­funns­funk­sjo­ner kan ikke flag­ge ut til en hvil­ken som helst juris­dik­sjon, med mind­re det fin­nes kon­kur­ren­ter som er plas­sert på tryg­ge­re grunn.
    — opp­kjøps­kon­troll. Sam­me gjel­der erverv.
    — kon­kur­ranse­re­gu­le­ring. En bedrift som kan stru­pe ytrings­fri­he­ten hvis den får mono­pol­makt, må enten være under kon­troll av norsk lov, eller så må den avskjæ­res fra å få slik mono­pol­makt.

    Det er nok å vise til for­hold som http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1404436.ece , der ame­ri­kans­ke sel­ska­per prio­ri­te­rer å hol­de seg inne med hjem­lan­dets lov uan­sett om det betyr at de bry­ter loven her. Jeg mener man må ha man­ge nok ben å stå på til at man kan kla­re seg uten sli­ke sel­ska­per der­som det går for langt. Og det har det gjort hva angår Wikile­aks-blok­ka­den.

    Og da kom­mer masin­ga på jus­pro­fes­so­ren:
    — Kan beskyt­tel­ses­klau­su­le­ne i EØS-avta­len benyt­tes for det­te, eller må man rett og slett si opp hele avta­len?
    — Har man gjen­nom WTO e.l. spun­net seg fast i å slip­pe til ame­ri­kans­ke aktø­rer på noen til­sva­ren­de måte?

    (Siden det er mak­ta som rår, så er det lite aktu­ell poli­tikk. Jeg mener, nors­ke myn­dig­he­ter har jo ikke løf­tet en fin­ger for å for­døm­me det når poli­ti­ke­re på and­re siden av dam­men vil snik­myr­de jour­na­lis­ter, og hvor­for skal Stø­re ta EØS-ube­ha­ge­lig­he­ter for en ytrings­fri­het han ikke engang vil si høyt at han støt­ter?)

  • øyvind s

    Må føye til en ting til: Hoved­pro­ble­met med debat­ten om WL er at den fore­går på Twit­ter, og der har man ikke plass til nyan­ser.

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Skremmende kundebehandling fra Visa og Teller (#Wikileaks)()

  • Sus Scro­fa

    Og for­res­ten (nå er jeg vel­dig snakke­sa­lig, men):

    - Finans­av­tale­lo­ven § 26 a og b om mot­tak av beta­lings­ord­re og avvis­ning av beta­ling­sopp­drag. Er det noe jeg kan fore­ta meg for å røy­ke en begrun­net avvis­ning ut av dem? “If you want to dona­te, use wire­trans­fers”, heter det på Data­cells hjem­me­si­der; fin­nes det noe appa­rat for det­te for van­lig norsk kort­inne­ha­ver?

    - Erstat­nings­plikt?

  • Stur­le Sun­de

    Det reint inter­nett-baser­te beta­lings­sys­te­met Bit­co­in er fram­leis ungt, men fun­ge­rer bra. Bit­coins er ein P2P-basert krypto­va­lu­ta som ikkje er knyt­ta opp mot nokon nasjo­nal valu­ta. Eg skal ikkje prø­ve å for­kla­re detal­jert her kor­leis valu­ta­en fun­ge­rer, og det treng ein hel­ler ikkje vite for å bru­ke han som beta­lings­mid­del. Spe­si­elt inter­es­ser­te kan lese meir på http://www.bitcoin.org, og LWN har ein god tek­nisk artik­kel her: http://lwn.net/Articles/414452/

    Valu­ta­en er lett å ano­ny­mi­se­re, og trans­ak­sjo­nar kjen­ner ingen lande­gren­ser. Det er umog­leg å blok­ke­re eller rever­se­re over­fø­rin­gar gjort i Bit­coins, og det er ikkje mog­leg å iden­ti­fi­se­re avsen­dar eller mot­ta­kar der­som dei ikkje pub­li­se­rer adres­se­ne sine fri­vil­lig. Sys­te­met har ingen sen­tral­ledd. Det er fullt ut dis­tri­bu­ert blant bru­ka­ra­ne.

    Kva Bit­co­in er etter nors­ke lover er uklårt for meg. Valu­ta­en kan ikkje knyt­tast opp mot set­lar, mynt eller sen­tral­ban­kar. Han er nep­pe ei valu­ta i juri­disk for­stand. Kan­skje hel­ler ikkje eit beta­lings­mid­del. Han er nep­pe ei vare, sidan han ikkje er fysisk, og nep­pe eit verdi­pa­pir hel­ler, men kan­skje ei tenes­te. Kva han er i saman­hen­gar som mva og skatt, er eg svært usik­ker på. Det kan hen­de at han er ei tenes­te etter mva-lova, og at ein der­med skal rek­ne mva på for­te­nes­te og tap ved kjøp og sal. Eg skal føre opp mine bit­coins i sjølv­mel­din­ga for 2010, so får vi kan­skje ei avkla­ring.

    1 Bit­co­in er pr no verd ca 1,60 NOK. So seint som i sep­tem­ber låg ver­di­en rundt 0,40 NOK. Om ikkje Mas­ter­card, VISA, Pay­Pal og Tel­ler tek seg saman, kan vi ha eit nytt uni­ver­selt aksep­tert beta­lings­mid­del på nett for­ta­re enn dei anar, og det kjem til å vere utan poli­tis­ke bin­din­gar eller kon­troll.