Veiledninger i å lytte til “klassisk” musikk 1 — Musikkhistoriske oversikter

Det er fullt mulig å nyte vak­re klan­ger og fine melo­di­er i musik­ken, akku­rat som man kan nyte fine far­ger og moti­ver i bil­led­kuns­ten. Vi kan like et bygg­verk eller ikke, uten å kun­ne noe om arki­tek­tur. Det er fullt mulig å nyte alt det­te uten å ha kunn­ska­per om his­to­rie, struk­tu­rer og tek­ni­ka­li­te­ter. Om man synes at man ikke kan så mye om det­te, så skal ikke det hind­re en i å nyte musikk, bil­led­kunst, osv.

Men den som har kunn­skap og inn­sikt har et langt stør­re utbyt­te. Man kan for­stå og opp­le­ve dyb­den der det er en dyb­de — og gjen­nom­skue tom­he­ten der det ikke er noe under den gla­ser­te over­fla­ten. Den som kan noe om arki­tek­tur for­står for­står byg­gets kon­struk­sjon, han ser ikke bare over­fla­ten. Slik er det selv­føl­ge­lig også med musikk. Men om man øns­ker å bli guidet inn i og gjen­nom den “klas­sis­ke” musik­ken, er det ikke så lett å fin­ne gode vei­vi­se­re.

Jeg var inn­om det­te tema­et et par gan­ger for omtrent et år siden. Mitt utgangs­punkt er fort­satt at alt for mye som skri­ves om musikk og musikk­his­to­rie, enten det er klas­sisk, jazz, pop, rock eller and­re sjang­re, hand­ler mer om kom­po­nis­ter og utøve­re, enn om musikk. Popu­lær­pres­sens dek­ning av popu­lær­mu­sikk er ofte mer kjen­dis­jour­na­lis­tikk enn musikk­jour­na­lis­tikk, og hol­der et sør­ge­lig lavt nivå. Jeg har len­ge lett etter frem­stil­lin­ger som ser musik­ken “innen­fra”, og lar selve musik­ken stå i sen­trum.

Etter at jeg skrev “Gi oss mer av Wolf­gang Plag­ge” anbe­fal­te Hal­vor Hos­ar seri­en til Robert Gre­en­berg fra “The Teaching Com­pany”. Jeg kjen­te ikke til dis­se, og det var en meget god anbe­fa­ling. Takk, Hal­vor!

Før jeg går vide­re vil jeg anbe­fa­le spal­ten “Plag Plag­ge” hver tirs­dag i pro­gram­met “Kort og klas­sisk” (NRK P2). Her får man ofte gode svar på spørs­mål om klas­sisk musikk. Vide­re anbe­fa­ler jeg “På spo­ret”, også i NRK P2 søn­da­ger kl. 14.03 med repri­se ons­da­ger kl. 19.30 og fre­da­ger kl. 21.00 på NRK P2 og ons­da­ger 11.03 på NRK all­tid klas­sisk. Ragn­hild Vei­re og Half­dan Ble­ken anmel­der klas­sis­ke CDer. Anmel­del­se­ne er grun­di­ge, og igjen viser audio­for­ma­tet (radio) seg som ide­elt for pre­sen­ta­sjon av musikk for­di man kan spil­le den musik­ken som omhand­les. Ragn­hild Vei­re og Half­dan Ble­ken har ulik musikk­smak og er ofte ikke enig i sine vur­de­rin­ger av de CDer som anmel­des, noe som bare hever kva­li­te­ten på pro­gram­met. Da må de over­for hver­and­re for­sva­re sine vur­de­rin­ger, og vi må ten­ke og ta stil­ling. Og selv­føl­ge­lig må man høre på musikk.

Nå har jeg gjen­nom året som har gått lyt­tet meg gjen­nom gans­ke man­ge av Robert Gre­en­bergs seri­er og en del annet. Jeg våger den påstand at jeg hører musikk på en annen måte i dag enn jeg gjor­de for et år siden. Det er på tide å ven­de til­ba­ke til tema­et. Tema­et er for stort til å dek­kes i én blogg­post, så det­te blir den førs­te av fle­re. I den­ne vil jeg ta for meg gene­rel­le intro­duk­sjo­ner til musik­ken, uten at det er knyt­tet til en bestemt sjan­ger, peri­ode eller kom­po­nist. Jeg skal gå litt mer i dyb­den på noen sli­ke tema­er i sene­re inn­legg.

Før man kjø­per noe fra The Teaching Com­pany bør man kjen­ne noe av deres salgs­prak­sis. De sier at alle deres seri­er er på salg minst en gang i året. I prak­sis er de på salg mye ofte­re. At de er på salg betyr typisk at pri­sen er satt ned 70% i for­hold til liste­pri­sen. Så man kjø­per ikke noe fra The Teaching Com­pany med mind­re det er på salg. Er ikke den seri­en man øns­ker på salg, så får man ven­te noen uker — og even­tu­elt vel­ge noe annet i mel­lom­ti­den. Slik kom jeg til å star­te med Beet­ho­vens stryke­kvarte­ter. Seri­en om dis­se (og en del annet) var på salg da jeg tit­tet inn­om førs­te gang, mens det jeg egent­lig vil­le ha valgt ikke var det. Det er for­skjell som er merk­bar for de fles­te lom­me­bø­ker når f.eks. en serie med 32 lek­sjo­ner er satt ned fra $249,95 til $64,95.

Robert Gre­en­berg er kom­po­nist og pro­fes­sor i musikk­hi­sto­re, og han er ikke minst en entu­si­as­tisk og meget god for­mid­ler. Robert Gre­en­berg tar utgangs­punkt i musik­ken, slik at han seri­er han­der om musikk og ikke bare om kom­po­nis­ter — selv om vi selv­føl­ge­lig får mye om kom­po­nis­te­ne også.

Hans seri­er er til­gjen­ge­lig som CD, DVD og som ned­last­ba­re lyd­fi­ler. Man får også skrift­lig mate­ria­le som støt­te. Jeg har holdt med til lyd­fi­ler. For meg hand­ler musikk om å lyt­te, og et audio-for­mat er ide­elt. Jeg sav­ner ikke de bil­de­ne man får i til­legg ved å vel­ge DVD-utga­ve­ne. Men siden jeg ikke har sett noen av serie­ne i det­te for­ma­tet vet jeg ikke hva jeg even­tu­elt har gått glipp av. Alle mine kom­men­ta­rer er knyt­tet til audio-utga­ve­ne.

Audio­for­ma­tet har den sto­re for­de­len at man ikke behø­ver å se på det. Jeg lyt­ter ofte til dis­se serie­ne mens jeg tre­ner. Når jeg tre­ner inne har jeg all­tid musikk eller en lyd­bok på en iPod. Noen gan­ger lyt­ter jeg også til det­te på løpe­tu­rer, men ald­ri når jeg syk­ler. Å sten­ge ute vik­ti­ge sanse­inn­trykk når man syk­ler i tra­fikk er alt for risi­ka­belt.

Det­te skal ikke bare hand­le om Robert Gre­en­bergs seri­er, men vil være pre­get av at han er min favo­ritt på det­te områ­det.

Som en gene­rell intro­duk­sjon til klas­sisk musikk anbe­fa­ler jeg seri­en “How to Lis­ten to and Under­stand Great Music”. Den­ne består av 48 fore­les­nin­ger à 45 minut­ter. Den førs­te fore­les­nin­gen har tit­te­len “Music as a Mir­ror”. Robert Gre­en­berg ser musik­ken som et speil­bil­de av det sam­fun­net den har blitt til i, og det­te går som en tråd gjen­nom alle hans seri­er.

Seri­en star­ter med det lil­le vi vet om musikk fra antik­ken. Uten opp­tak og med i bes­te fall pri­mi­tiv nota­sjon vet vi ikke mye om hvor­dan musik­ken egent­lig var på den tiden. Vi tas gjen­nom mid­del­al­de­ren, renes­sa­nen, barok­ken, klas­si­sis­men, roman­tik­ken og fram til moder­nis­men repre­sen­tert ved Arnold Schön­berg.

Når jeg  igjen ser på tit­le­ne, mer­ker jeg meg at det ikke er før i lek­sjon 29 det duk­ker opp et kom­po­nist­navn i tit­te­len — og da er det Mozart. Før det har vi bl.a. fått en god og grun­dig gjen­nom­gang av hvor­dan en fuge er byg­get opp, om de van­ligs­te for­me­ne i klas­si­sis­men (menu­ett og trio, tema og varia­sjo­ner, ron­do og sona­te). Kom­po­nis­te­ne er selv­føl­ge­lig vik­tig, men utgangs­punk­tet er musik­ken. Som eksem­pel betyd­nin­gen av form bru­ker Robert Gre­en­berg et eksem­pel som han og de fles­te and­re er så for­tro­lig med: Base­ball. Vi som ikke har vokst opp med det­te spil­let ser at noen slår på en ball og kan bli impo­nert over sla­ge­ne — og at de i det hele tatt tref­fer bal­len. Og vi ser at noen løper. Men hva som egent­lig er poen­get, hvor­for de løper og hva som egent­lig skjer, det for­står vi ikke. Slik euro­pe­ere flest opp­le­ver base­ball, omtrent slik opp­le­ves musik­ken av de som ikke vet noe om musi­kalsk form eller and­re sider ved musik­ken. Der­for bør vi ikke bli sær­lig over­ras­ket over at det er den til­ta­len­de over­fla­ten og enk­le ryt­mer folk flest fore­trek­ker — selv om synet på hva slags over­fla­te som er til­ta­len­de nok kan variere gans­ke mye.

Audio­for­ma­tet gir mulig­het til å pre­sen­te­re den musik­ken som omhand­les. Noen gan­ger med kutt fra inn­spil­lin­ger av musik­ken, and­re gan­ger ved at Robert Gre­en­berg demon­st­rer på pia­no. Det sis­te gir mulig­het til å iso­le­re enkelt­ele­men­ter fra en kom­pli­sert struk­tur.

For den som øns­ker å lære mer om musikkhis­to­rie, anbe­fa­ler jeg som nevnt seri­en “How to Lis­ten to and Under­stand Great Music”.

Det kan være en hjelp å ha en viss for­stå­el­se og kunn­skap om “musik­kens grama­tikk”. Til det­te kan jeg anbe­fa­le Under­stan­ding the Fun­da­men­tals of Music, fort­satt av Robert Gre­en­berg. Det er 16 lek­sjo­ner à 45 minut­ter. Men den­ne er mer tek­nisk i sin til­nær­ming og mind­re under­hol­den­de å lyt­te til. For meg ble den­ne seri­en litt kje­de­lig, men det kan sel­føl­ge­lig ha en del å gjø­re med at det mes­te av det som gjen­nom­gås der kun­ne jeg fra før. Uan­sett vil jeg ikke anbe­fa­le noen å vel­ge den seri­en som den førs­te.

Her for­la­ter jeg Robert Gre­en­berg for den­ne gang. Han er for tiden min favo­ritt, men er på ingen måte den enes­te.  BBC radio laget for ikke så man­ge år siden seri­en The Making of Music, som besto av 60 epi­so­der á 15 minut­ter, pre­sen­tert av James Naugh­tie. Seri­en er nå til­gjen­ge­lig på CD sam­let som The Making of Music: v. 1 & 2. Det­te er også en utmer­ket og godt for­talt serie, som jeg har lyt­tet meg gjen­nom fle­re gan­ger. Den går ikke inn i musik­ken i like stor grad som det Robert Gre­en­berg gjør, men var min favo­ritt inn­til jeg opp­da­get Roberg Gre­en­bergs seri­er.

Naxos har også fle­re utgi­vel­ser om musikk­his­to­rie, både som gene­rel­le gjen­nom­gan­ger, seri­er om enkelt­kom­po­nis­ter og gjen­nom­gan­ger av enkelt­verk.  The His­tory of Clas­si­cal Music er en serie på 4 CDer, som også kan kjø­pe som et sett kom­bi­nert med The His­tory of Ope­ra (det kan se ut som om den­ne for tiden ikke er til­gjen­ge­lig sepa­rat). Det var den førs­te seri­en av den­ne type som jeg kom over, og jeg har også lyt­tet gjen­nom den­ne fle­re gan­ger. Det skyl­des kan­skje min aka­de­mis­ke leg­ning, men jeg liker grun­di­ge gjen­nom­gan­ger med man­ge “tek­ni­ka­li­te­ter”. Så jeg liker bed­re Robert Gre­en­bergs serie på 48x45 minut­ter enn den­ne på 4x60 minut­ter. Men den­ne Naxos-seri­en er en utmer­ket intro­duk­sjon.

Jeg vil også nev­ne  seri­en Under­stan­ding the Lan­gua­ge of Music med pia­nis­ten Dani­el Abrams. Det er en serie på 6 CDer. Det var den aller førs­te seri­en av den­ne typen jeg fant og jeg ble vel­dig begeist­ret da jeg fant den. Den er rela­tivt gam­mel, og lyd­kva­li­te­ten er dess­ver­re ikke helt god. Like­vel vil­le jeg varmt ha anbe­falt den­ne, had­de det ikke vært for at jeg synes Robert Gre­en­bergs serie om sam­me emne er bed­re.

For den som vil ha bøker, enten i ste­det for eller i til­legg til audio­se­rie­ne, er Kris­ti­ne For­ney: “The Enjoy­ment of Music: An Intro­duc­tion to Per­cep­ti­ve Liste­ning” en klas­si­ker. Så vidt jeg vet er det­te en bok som bru­kes mye i musikk­un­der­vis­ning på col­le­ge­nivå, muli­gens også på uni­ver­si­te­ter i USA. Det var den førs­te boken med den­ne til­nær­min­gen til musikk, det jeg kal­ler innen­fra per­spek­ti­vet, som jeg kom over. Den er skre­vet for oss som vil bli bed­re lyt­te­re, uten ambi­sjo­ner om å bli kom­po­nis­ter. Den kom­mer i 11. utga­ve 1. febru­ar 2011. Selv har jeg 8. utga­ve av boken, men våger på det grunn­lag å anbe­fa­le boken.

Som sup­ple­ment til boken er det også gitt ut en boks bestå­en­de 8 CDer med musikk som dis­ku­te­res i boken, The Nor­ton Recor­dings. Utbyt­tet av boken er begren­set om man ikke lyt­ter til musik­ken. Så for meg er det en selv­føl­ge at der­som man kjø­per boken, så kjø­per man også inn­spil­lin­ge­ne. Jeg må ta det for­be­hold at jeg kjen­ner de CDene som er laget til 8. utga­ve av boken, og ikke de som kom­mer 1. febru­ar 2011 sam­men med 11. utga­ve. Men i alle fall er musik­ken på mine CDer delt opp slik at man lett kan fin­ne fram til de enkelt­ek­semp­ler som er omtalt i boken, uten at man behø­ver å “spo­le” gjen­nom en hel sats. Eksemp­le­ne er egne spor.

Den som vil ha mak­si­malt utbyt­te av The Enjoy­ment of Music kjø­per også bøke­ne The Nor­ton Sco­res vol 1 og vol 2. Det­te er par­ti­tu­rer til musik­ken fra The Nor­ton Recor­dings. Nok en gang må jeg ta for­be­hold om at jeg refe­re­rer til en eld­re utga­ve, men i alle fall i de bøke­ne jeg har er det som til enhver tid er hoved­stem­men i par­ti­tu­ret frem­he­vet, slik at det blir litt enk­le­re å føl­ge enn van­li­ge par­ti­tu­rer. Men det sier seg selv at kun de som leser noter godt nok til å kun­ne føl­ge et par­ti­tur vil ha noe utbyt­te av dis­se.

En høyst les­ver­dig klas­si­ker er boken “What to lis­ten for in music?” skre­vet av den ame­ri­kans­ke kom­po­nis­ter Aron Cop­land. Boken ble førs­te gang utgitt i 1939, og er vir­ke­lig en klas­si­ker som til nå har solgt i mer enn 1,5 mill eksemp­la­rer. Det er et utro­lig høyt salgs­tall for en bok av den­ne typen. Det kan se ut som om den i øye­blik­ket er utsolgt, men den duk­ker vel opp igjen. Aron Cope­land og Robert Gre­en­berg har det til fel­les at de beg­ge er eller var kom­po­nis­ter, noe som gir dem et vir­ke­lig “innen­fra” blikk på musik­ken, og at de beg­ge er utmer­ke­de for­mid­le­re. (Det er langt fra noen selv­føl­ge at en kom­po­nist eller en musi­ker er god i ver­bal kom­mu­ni­ka­sjon. De har musik­ken, men ikke nød­ven­dig­vis ordet i sin makt. Som Vla­di­mir Azken­hazy gjer­ne svar­te når folk spur­te om hva musik­ken betyr: Hvis jeg had­de kun­net sva­re på det vil­le jeg ha vært for­fat­ter, ikke musi­ker.)

Hvis du vil lese musikk­his­to­rie, men fort­satt ha hoved­fo­kus på musik­ken og ikke per­sone­ne, er “A His­tory of Western Music” av J. Peter Burk­hol­der, Donald Gro­ut og Clau­de Palis­ca en bok som trygt kan abe­fa­les. Jeg har 6. utg, og ser at den nå fore­lig­ger i 8. utg (som er utvi­det med ca 300 sider i for­hold til den jeg har). Jeg har mer­ket meg at Robert Gre­en­berg sta­dig refe­re­rer til Donald Gro­ut som en musikk­his­to­risk auto­ri­tet, men ut over det og den­ne boken vet jeg ikke så mye om for­fat­ter­ne. Boken er gitt ut på det sam­me for­la­get som “Enjoy­ment of Music”, W.W. Nor­ton, et for­lag som har utgitt en rek­ke utmer­ke­de bøker innen­for det­te områ­det.

Til den­ne boken er det gitt ut tre CD-bok­ser “Nor­ton Antho­lo­gy of Western Music”: Vol 1 (Ancient to Baroque), Vol 2 (Clas­sic to Roman­tic) og Vol 3 (Twen­tieth Cen­tury), og tre bøker med par­ti­tu­rer, The Nor­ton Antho­lo­gy of Western Music Vol 1, Vol 2 og Vol 3. Igjen vil jeg si at pla­te­ne er et must, og par­ti­tu­re­ne er til stor hjelp hvis man er i stand til å lese dem. Og igjen må jeg ta det for­be­hold at jeg har en litt eld­re utga­ve av boken med CDer og par­ti­tu­rer, men reg­ner med at for­men er beholdt i nyere utga­ver.

Vil du kom­plet­te­re med et stør­re musikk­his­to­risk  opp­slags­verk, fin­nes 5-binds­ver­ket “The Oxford His­tory of Western Music” nå i en paper­back­ut­ga­ve til en gans­ke hyg­ge­lig pris. Jeg kan ikke skry­te på meg å ha lest hele det­te. Men så langt jeg har lest i det­te, er også det­te er verk med bety­de­lig fokus på musik­ken og ikke bare per­soner.

[Klas­sisk musikk]

Print Friendly, PDF & Email