Stortingspensjonene, Talleraas, Stangeland og de andre

I dag falt dom­men i saken om stor­tings­pen­sjo­ne­ne. Anders Tal­le­raas ble dømt til seks måne­der og Mag­nus Stange­land til 60 dagers feng­sel for grovt uakt­somt bedra­ge­ri. For de som vil lese hele dom­men, så fin­nes den her.

Først en ansvars­fra­skri­vel­se: Jeg arbei­der ikke med trygde­rett, skatte­rett eller straffe­rett. Så i den­ne saken er jeg en syn­ser, om enn kan­skje en litt kva­li­fi­sert syn­ser. Jeg er ikke eks­pert.

Jeg har fulgt den­ne saken siden Riks­re­vi­sjo­nens rap­port ble kjent. Og jeg har len­ge før det ment at poli­ti­ker­ne bl.a. har gitt seg selv alt for gode pen­sjons­ord­nin­ger. Spørs­må­let er ikke om den er for god eller dår­lig iso­lert sett, men om at de lager en ord­ning for seg selv som er bed­re enn det de mener er godt nok for and­re. Det låter litt hult når Per Kris­ti­an Foss, Siv Jen­sen og Mar­tin Kol­berg viser til at det nå er end­ret, for det måt­te en skan­da­le til før end­rin­gen kom. SV har tid­li­ge­re fore­slått end­rin­ger, men har blitt ned­stemt av de som nå viser til at det er ryd­det opp. Det poli­ti­ker­ne bestem­mer at må være godt nok for and­re, det må også være godt nok for dem. Det gjel­der pen­sjon, skatt, kost- og diett­godt­gjø­rel­se, osv. Stor­tings­re­pre­sen­tan­ter har i alle fall hatt kost- og diett­godt­gjø­rel­se på rei­ser som er 50% over det and­re i sta­ten får, og så vidt jeg vet har de det fort­satt. Det er selv­føl­ge­lig ingen rime­lig grunn til at de skal spi­se og bo bed­re enn stats­an­sat­te på tje­neste­rei­se.

Vi kan mene mye om ord­nin­ge­ne. Men vi kan ikke kri­ti­se­re enkelt­per­soner som nyter godt av ord­nin­ger man måt­te mene er for gode — i alle fall kan man ikke straf­fe dem for det.

Det er poli­ti­ker­ne som bestem­mer straffe­ni­vå­et, og det er de som har bestemt at trygde­be­dra­ge­ri skal straf­fes strengt. Dags­revy­en had­de inn­slag om en som måt­te sone 30 dager for 74.000. Ole Gjems Onstad sier til Dagens Nærings­liv at straff­ut­må­lin­gen er i tråd med det som gjel­der for trygde­be­dra­ge­ri og skatte­un­dra­gel­ser.  Slik sett er det greit at sen­tra­le, om enn for­hen­væ­ren­de polti­ke­re får sma­ke sin egen medi­sin. Det skal være lik­het for loven.

Er det så en for­skjells­be­hand­ling, slik blant and­re Ole Gjems Onstad hev­der? Vi vet ikke om alle and­re som even­tu­elt ube­ret­ti­get har fått for mye fra ord­nin­gen. Men Gro Har­lem Brundt­land og Kjell Mag­ne Bon­de­vik er de to per­soner som trek­kes fram.

Vi skal hol­de tun­gen rett i mun­nen her. Det­te har vært en straffe­sak, ikke et sivilt krav om til­bake­be­ta­ling av for mye utbe­talt trygd. Det er ikke straff­bart å mot­ta for mye pen­ger så len­ge man mot­tar dis­se i god tro. Det er hel­ler ikke gitt at belø­pet kan kre­ves til­ba­ke. Det­te er ikke noe spe­si­elt for stor­tings­pen­sjo­nis­ter. I folke­trygd­lo­ven § 22–15 om Til­bake­kre­ving etter feil­ak­tig utbe­ta­ling, heter det i førs­te ledd:

En utbe­ta­ling som Arbeids- og vel­ferds­eta­ten, Helse­di­rek­to­ra­tet eller organ under­lagt Helse­di­rek­to­ra­tet har fore­tatt til noen som ikke had­de krav på den, kan kre­ves til­ba­ke der­som den som har fått utbe­ta­lin­gen (mot­ta­ke­ren) eller noen som opp­tråd­te på veg­ne av mot­ta­ke­ren for­sto eller bur­de ha for­stått at utbe­ta­lin­gen skyld­tes en feil. Det sam­me gjel­der der­som ved­kom­men­de har for­år­sa­ket utbe­ta­lin­gen ved for­sett­lig eller uakt­somt å gi feil­ak­ti­ge eller man­gel­ful­le opp­lys­nin­ger.”

Hol­der vi oss til til­bake­be­ta­ling er det­te  alt­så bare aktu­elt der­som man for­sto eller bur­de for­stått at ube­ta­lin­gen skyl­des en feil, even­tu­elt at man for­sett­lig eller uakt­somt har gitt feil­ak­ti­ge eller man­gel­ful­le opp­lys­nin­ger. De fles­te saker om trygde­be­dra­ge­ri gjel­der til­fel­ler hvor den som har mot­tatt ytel­sen har gitt feil­ak­ti­ge eller man­gel­ful­le opp­lys­nin­ger, og der­med fått en ytel­se han eller hun ikke had­de krav på.

Selv om stor­tings­pen­sjo­ner ikke regu­le­res av folke­trygd­lo­ven, må det også her gjel­de at hvis man har gitt kor­rek­te opp­lys­nin­ger og har vært i god tro, da kan belø­pet ikke kre­ves til­ba­ke — selv om det i etter­tid skul­le vise seg at det var feil. Og man kan selv­føl­ge­lig ikke straf­fes for det­te.

Et vik­tig moment i dom­men, for så vidt gjel­der Anders Tal­le­raas, er det­te, som står nederst på s. 14 i dom­men:

Ret­ten fin­ner det etter det­te bevist utover over rime­lig tvil at det alle­re­de på søk­nads­tids­punk­tet fore­lå sik­ker­het for at Tal­le­raas had­de lønns- og styre­inn­tek­ter som sam­let over­skred inn­tekts­ta­ket for rett til alders­pen­sjon, og at det på det­te tids­punk­tet fore­lå rime­lig grad av trygg­het for at han vil­le fort­set­te å få grense­over­skri­den­de inn­tek­ter fra han tråd­te inn i ord­nin­gen i febru­ar 2001. Han had­de også sli­ke inn­tek­ter gjen­nom hele til­tale­pe­rioden, rent fak­tisk. Han har såle­des objek­tivt sett skaf­fet seg en ube­ret­ti­get vin­ning i hele til­tale­pe­rioden.”

Om Mag­nus Stange­land skri­ver ret­ten på s. 18 i dom­men:

Ret­ten fin­ner det etter det­te bevist utover rime­lig tvil at det alle­re­de på søk­nads­tids­punk­tet fore­lå sik­ker­het for at Stange­land had­de sam­le­de inn­tek­ter både med og uten fri bil som over­skred inn­tekts­ta­ket, og at det fore­lå rime­lig grad av trygg­het for at han vil­le fort­set­te å ha det fra han tråd­te inn i ord­nin­gen i okto­ber 2004. Han had­de rent fak­tisk sli­ke inn­tek­ter gjen­nom hele til­tale­pe­rioden. Også Stange­land har såle­des objek­tivt sett skaf­fet seg en ube­ret­ti­get vin­ning i hele til­tale­pe­rioden.”

Om beg­ge to skri­ver ret­ten på s. 18, i avsnitt 2.2 i dom­men:

Det er på det rene at Tal­le­raas søk­te om alders­pen­sjon etter 75-års­re­ge­len uten at han da eller sene­re ga kon­kre­te opp­lys­nin­ger om egne styre­inn­tek­ter. Også Stange­land søk­te om slik pen­sjon uten at han da eller sene­re ga kon­kre­te opp­lys­nin­ger om egne styre­inn­tek­ter og for­del av fri bil. Vide­re er ret­ten kom­met til at styre­inn­tek­te­ne og / eller bil­for­de­len had­de betyd­ning for deres rett til pen­sjon.

De to ga såle­des ikke et kor­rekt og full­sten­dig bil­de av sin inn­tekts­si­tua­sjon til stor­tings­pen­sjons­ord­nin­gen.

Ret­ten fin­ner det da hevet over rime­lig tvil at beg­ge de til­tal­te, ved kom­bi­na­sjon av aktiv søk­nad og for­ti­el­se om egen inn­tekts­si­tua­sjon, frem­kal­te en vill­fa­rel­se hos pen­sjons­ord­nin­gen. Ord­nin­gen trakk på den­ne bak­grun­nen den feil­ak­ti­ge slut­nin­gen at ingen av dem had­de inn­tekt som over­skred inn­tekts­ta­ket, og at beg­ge der­med had­de rett til pen­sjon.”

Det­te er vik­tig når man skal vur­de­re saken: Alle­re­de da de søk­te om pen­sjon var det klart at de vil­le ha inn­tekt ut over inn­tekts­gren­sen, og de opp­lys­te ikke om det. De har alt­så gitt feil­ak­ti­ge eller man­gel­ful­le opp­lys­nin­ger, om vi sam­men­lig­ner med folke­trygd­lo­ven § 22–15.

Ret­ten drøf­ter selv­føl­ge­lig ikke for­hol­de­ne til per­soner som ikke er til­talt, så vi fin­ner ikke noe der om Gro Har­lem Brundt­land og Kjell Mag­ne Bon­de­vik. Riks­re­vi­sjo­nens rap­port er ikke len­ger på den nett­adres­sen som jeg har bok­mer­ket, og den delen av Kjøn­stad-utval­get som gjen­nom­går enkelt­re­pre­sen­tan­ters for­hold er ikke offent­lig. Jeg må der­for her hol­de meg til hukom­mel­sen, med den usik­ker­het det inne­bæ­rer. Men slik er det jeg hus­ker dis­se to sake­ne:

Gro Har­lem Brund­land gikk av som gene­ral­di­rek­tør i WHO juli 2003.  Hun had­de ingen pen­sjons­av­ta­le i den­ne stil­lin­gen, og kon­tak­tet Stor­tin­get for å få vite hva slags pen­sjon hun had­de krav på. Hun fikk etter det­te pen­sjon etter 75-års rege­len. Hun had­de den­ne pen­sjo­nen fram til hun fikk et sti­pend fra Har­vard i begyn­nel­sen av 2004, da hun sa fra seg pen­sjo­nen. Da hun i mai fyl­te 65 år nåd­de hun alders­gren­sen får å få alders­pen­sjon etter ord­nin­gen for stats­råd­spen­sjon.

Kjell Mag­ne Bon­de­vik fikk pen­sjon fra etter­løn­nen som stats­mi­nis­ter løp ut, og til han til­tråd­te stil­lin­gen som leder av Freds­sen­te­ret. Rik­tig­nok stan­set ikke utbe­ta­lin­gen umid­del­bart, men han tok selv ini­tia­tiv til å få den stan­set og betal­te på eget ini­tia­tiv til­ba­ke det han had­de mot­tatt etter at han fikk ny jobb.

Både for Gro Har­lem Brundt­land og Kjell Mag­ne Bon­de­vik gjel­der at de la fram kor­rek­te opp­lys­nin­ger om egne inn­tek­ter, og de to selv ini­tia­tiv til å stan­se utbe­ta­lin­gen da de fikk inn­tekt fra annet arbeid. Det er der­for ikke grunn­lag for å si at de ga feil­ak­ti­ge eller mange­ful­le opp­lys­nin­ger.

Kjøn­stad-utval­get kon­klu­der­te med at den pen­sjo­nen de had­de mot­tatt var ube­ret­ti­get. Her er det noen tek­ni­ka­li­te­ter: Skal man reg­ne inn­tekt for hele året eller bare inn­tekt i den delen av året hvor man mot­tok pen­sjon? Når både Bon­de­vik og Har­lem Brundt­land i den delen av året hvor de var i arbeid had­de en inn­tekt som over­skred inn­tekts­gren­sen, skal det da ute­luk­ke pen­sjon i de måne­de­ne man ikke har arbeid?  Kjøn­stad-utval­get men­te at sam­let inn­tekt for året må være avgjø­ren­de, og da had­de både Gro Har­lem Brundt­land og Kjell Mag­ne Bon­de­vik for høy inn­tekt ved siden av pen­sjo­nen.

Min kol­le­ga Asbjørn Kjøn­stad kan mye mer om trygde­rett enn meg. Like­vel synes jeg det­te er noe under­lig. Den som går av med pen­sjon fra 1. sep­tem­ber taper ikke rett til pen­sjon eller får avkor­ting i årets sis­te fire sis­te måne­der selv om man har hatt høy inn­tekt før man pen­sjo­ne­res. Uten å gå i noen pole­mikk mot Kjøn­stad-utval­get, må det i alle fall være grunn­lag for å si at det kun­ne være rime­lig tvil om det­te peri­odi­se­rings­spørs­må­let. Det er der­for ikke grunn­lag for å si at Gro Har­lem Brundt­land og Kjell Mang­ne Bon­de­vik bur­de ha for­stått at det­te var feil, selv om de objek­tivt sett skul­le ha fått for mye utbe­talt. Da er det nep­pe grunn­lag for å kre­ve belø­pet til­ba­ke, og selv­føl­ge­lig ikke grunn­lag for straff.

Så langt jeg kjen­ner saken har Brundt­land og Bon­de­vik lagt fram kor­rek­te opp­lys­nin­ger, i mot­set­ning til det ret­ten har lagt til grunn for Tal­le­raas og Stange­land. Jeg mener, til tross for Kjøn­stad-utval­gets kon­klu­sjon, at det kan dis­ku­te­res om Brundt­land og Bon­de­vik fak­tisk fikk mer enn de had­de krav på, og uan­sett er det ikke grunn­lag for å hev­de at de bur­de ha for­stått at ube­ta­lin­gen var ube­ret­ti­get.

Jeg mener at av de per­soner hvis navn har vært frem­me i den­ne saken, så er det de to rik­ti­ge per­sone­ne som ble til­talt og nå er dømt. Så langt jeg kan se er det ikke grunn­lag for å påstå at det har skjedd noen for­skjells­be­hand­ling.

Dom­men er streng. Men det er poli­ti­ker­ne som har bestemt at det skal være slik. Da må det gjel­de også for poli­ti­ke­re. De er ikke hevet over loven.

Print Friendly, PDF & Email