Når døde Karl XII? Eller moro med kalendere.

Den svens­ke kri­ger­kon­gen Karl XII døde i Nor­ge i 1718. Men på hvil­ken dato? Da han døde had­de man i Nor­ge tatt i bruk Den gre­go­ri­ans­ke kalen­der, og dato­en i var Nor­ge den 11. desem­ber. I Sve­ri­ge var Den juli­ans­ke kalen­der fort­satt i bruk, og etter den kalen­de­ren var det den 30. novem­ber. Når en svensk kon­ge dør i Nor­ge, skal man da reg­ne døds­da­gen etter svensk eller norsk kalen­der?

Når man skal lage en kalen­der har man tre para­met­re: Jor­dens rota­sjon rundt seg selv, månens gang rundt jor­den og jor­dens gang rundt solen. Den tid jor­den bru­ker på å gå rundt solen kal­les det tro­pis­ke året. Hvis det­te had­de vært dele­lig med det antall dager månen bru­ker på å gå rundt jor­den og beg­ge dis­se dele­lig med tiden jor­den bru­ker på å gå rundt seg selv, så had­de det vært det vært lett å lage en kalen­der. Men så enkelt er det ikke.

Star­ter vi med vårt døgn, alt­så den tid jor­den bru­ker på å gå rund sin egen akse, så bru­ker månen ca 29 døgn, 12 timer og 44 minut­ter på å gå rundt jor­den. En måned er i utgangs­punk­tet den tiden månen bru­ker på å gå rundt solen. Men å base­re en kalen­der på en måned som har ca 29,5 døgn gir vis­se utford­rin­ger. Den mus­lims­ke kalen­de­ren er basert på det­te, og man vil da måt­te ha noen måne­der på 29 og noen på 30 dager. En ny måned star­ter i den kalen­de­ren det førs­te døg­net nymå­nen er syn­lig i en slik syk­lus, og man har et appa­rat for å fast­set­te hvil­ken dag det­te er (som ikke nød­ven­dig­vis er så enkelt å bereg­ne).

Men en måne­ba­sert kalen­der gir fle­re utford­rin­ger. Sum­me­rer vi opp 12 måne­der, så får vi en peri­ode som er et sted mel­lom 353 og 354 døgn, og det stem­mer ikke med det tro­pis­ke året. Den måne­ba­ser­te mus­lims­ke kalen­de­ren gir et år som er 11–12 døgn kor­te­re en vår, noe som også er grun­nen til at Rama­dan ikke fei­res til en fast tid for­hold til vår kalen­der. Nå er det også et sys­tem for å jus­te­re den­ne inn i for­hold til solen, men det skal la lig­ge.

Vår kalen­der tar utgangs­punk i solen, eller mer pre­sist i jor­dens gang rundt solen. Men jor­den bru­ker ikke akku­rat 365 døgn på den­ne turen. Rei­sen tar 365,24219878 døgn. De gam­le romer­ne had­de fun­net ut at jor­dens gang rundt solen tok litt mer enn 365 døgn og at man vil­le løpe, eller kan­skje helst gå fra tiden om hvert år var på 365 dager. For hvert år vil­le kalen­der­ti­den kom­me ca et kvart døgn på for­skudd i for­hold til sol­ti­den. Der­for inn­før­te an skudd­år — hvert fjer­de år skul­le være et døgn len­ger.

At skudd­året har blitt i år dele­lig på fire er gans­ke til­fel­dig. Det var Augus­tus som inn­før­te Den juli­ans­ke kalen­de­ren, og Augus­tus holdt seg ikke til vår tids­reg­ning med utgangs­punkt i det som ble antatt å være Jesu’ fød­sels­år. Han tok utgangs­punkt i den romers­ke tids­reg­ning, reg­net fra det man da trod­de var Romas grunn­leg­gel­se. Man hop­pet over tre skudd­år etter den kalen­de­ren man tid­li­ge­re had­de benyt­tet (som had­de skudd­år hvert tred­je år), og Augus­tus bestem­te at år 761 og der­et­ter hvert fjer­de år skul­le være skudd­år. At det romers­ke år 761 fal­ler sam­men med år 8 i vår tids­reg­ning var en til­fel­dig­het, men det har gjort det enk­le­re å hol­de styr på skudd­åre­ne.

Et år er nes­ten 365,25 år, som den Juli­ans­ke kalen­de­ren er basert på, men bare nes­ten. Det gir et år som er 0,0078 døgn eller ca 11 minut­ter og 14 sekun­der for langt. Der­med ble kalen­de­ren hen­gen­de mer og mer etter sol­ti­den, og for hvert 128. år kom man et døgn på etter­skudd. På det tids­punkt man i Roma inn­før­te Den gre­go­ri­ans­ke kalen­de­ren, i 1582, var kalen­de­ren blitt hen­gen­de 12,7 døgn etter sol­ti­den.

Noe av dett hen­ger igjen i våre merke­da­ger. Natt til 13. desem­ber er etter gam­mel trads­i­sjon Lus­si­nat­ten. Lus­si har ikke noe med Lucia å gjø­re, selv om også hun fei­res den 13. desem­ber. Lus­si­nat­ten, eller Lus­si lang­natt som den også ble kalt, var årets lengs­te natt. Lus­si for rundt og så til at jule­for­be­re­del­sen da var kom­met godt i gang, og kun­ne bli fryk­te­lig sint hvis man ikke had­det gjort det som skul­le gjø­res. Lusse­kat­te­ne ble egent­lig bakt for å bli­gjø­re Lus­si, ikke for å gle­de Lucia. Vi vet at natt til 13. desem­ber ikke er årets lengs­te natt, men den var det etter Den juli­ans­ke kalen­de­ren da skik­ken fes­tet seg — og den har holdt seg til kalen­der­da­to­en.

Det var imid­ler­tid ikke julen, men pås­ken som skap­te pro­ble­mer. Pås­ken kom­mer ikke på en fast dato, men er førs­te søn­dag etter førs­te full­måne etter vår­jevn­døgn. Vår­jevn­døgn had­de en fast plass i kalen­de­ren, men kalen­de­rens vår­jevn­døg kom sta­dig mer i utakt med det egent­li­ge vår­jevn­døgn. Det ble mer og mer klart at pås­ken kom for tid­lig. Det var det­te som fikk pave Gre­gor XIII til i 1582 å bestem­me at det skul­le inn­fø­res en ny kalen­der, den som nå kal­les Den gre­go­ri­ans­ke kalen­der.

Etter Den gre­go­ri­ans­ke kalen­de­ren er hele 100-år ikke skudd­år, bort­sett fra år som er dele­lig med 400. År 1900 var ikke skudd­år og 2100 kom­mer ikke til å være det, mens år 2000 var skudd­år. Der­med får man jus­tert inn i kalen­de­ren, selv om det sik­kert er noen sekun­der som ikke stem­mer fort­satt. For å hen­te inn for­sin­kel­sen hop­pet man over 10 døgn, og i 1582 gikk man rett fra 4. til 15. okto­ber — og der­med var man i rute.

Men det­te skjed­de ikke sam­ti­dig i alle land. 1500-tal­let var århund­ret for refor­ma­sjon og mot­re­for­ma­sjon, og ster­ke stri­dig­he­ter mel­lom den katols­ke og diver­se pro­tes­tan­tis­ke kir­ker. I katols­ke land fulg­te man paven. Men i pro­tes­tan­tis­ke land vil­le man ikke uten vide­re føl­ge pavens ord­re. De for­skjel­li­ge lan­de­ne inn­før­te Den gre­go­ri­ans­ke kalen­de­ren på uli­ke tids­punk­ter, og vi fikk en peri­ode på ca 350 år hvor dato­ene varier­te fra land til land i Euro­pa.

I Dan­mark-Nor­ge ble Den gre­go­ri­ans­ke kalen­de­ren inn­ført i 1700, ved at man hop­pet fra søn­dag 18. febru­ar til man­dag 1. mars. Sve­ri­ge (og Fin­land, som da var en del av Sve­ri­ge) rotet gans­ke mye. De for­søk­te med en grad­vis over­gang ved å sløy­fe skudd­års­da­ger i en peri­ode, men det ble ald­ri gjen­nom­ført. Først i 1753 gikk Sve­ri­ge over til Den gre­go­ri­ans­ke kalen­de­ren, ved å hop­pe fra 17. febru­ar til 1. mars. Der­for var dato­ene i Sve­ri­ge og Nor­ge uli­ke i 1718, da Karl XII ble drept.

Det er også det­te som fører til at både Cer­van­tes og Shake­spea­re døde 23. april 1616, men da Shake­spea­re døde had­de Cer­van­tes alle­re­de vært død i 10 dager. For Cer­van­tes døde etter gre­go­ri­ansk kalen­der, mens Shake­spea­re døde etter juli­ansk. Etter gre­go­ri­ansk kalen­der døde Shake­spea­re 3. mai 1616.

I noen land må det ha vært sær­de­les for­vir­ren­de. Tysk­land var ikke en sam­let stat på den­ne tiden. De katols­ke sta­te­ne fulg­te paven, mens de pro­tes­tan­tis­ke først gikk over til gre­go­ri­ansk kalen­der man­ge år sene­re. De katols­ke deler av Sveits gikk over til Den gre­go­ri­ans­ke kalen­de­ren i 1583, mens kan­to­nen Gris­ons først gikk over i 1811. Hel­las gikk ikke over før i 1923.

Her er vi ved det som er utgangs­punk­tet for å ta opp det­te i dag, 17. janu­ar. Det er i dag 305 år siden Ben­ja­min Frank­lin ble født — hvis vi hol­der oss til Den gre­go­ri­ans­ke kalen­de­ren. Men Eng­land, og der­med de engels­ke kolo­ni­er som i 1706 omfat­tet i alle fall deler av det som ble til USA, fulg­te da Den juli­ans­ke kalen­de­ren. Eng­land med bes­tit­tel­ser gikk over til Den gre­go­ri­ans­ke kalen­de­ren i 1760.  Hol­der vi oss til Den juli­ans­ke kalen­der, som gjaldt i Bos­ton da Ben­ja­min Frank­lin ble født, var hans fød­sels­dag 6. janu­ar. Men i så fall var det 6. janu­ar 1705, ikke 1706. For det juli­ans­ke året begyn­te ikke 1. janu­ar. Det var visst­nok rundt 25. mars, men her har jeg ikke fun­net noen nær­me­re beskri­vel­se. Selv om det ikke er noen uklar­het rundt når Ben­ja­min Frank­lin ble født, er det uklart hva som skal reg­nes som hans fød­sels­dag.

Ben­ja­min Frank­lin var en sterk til­hen­ger av å gå over til Den gre­go­ri­ans­ke kalen­de­ren, og etter at den­ne ble inn­ført opp­ga han selv sin fød­sels­dag til å være 17. janu­ar 1706.

I dag kan vi ofte se at his­to­ris­ke dato­er opp­gis dob­belt, etter både Den juli­ans­ke og Den gre­go­ri­ans­ke kalen­der for den peri­oden da beg­ge kalend­re var i bruk — i alle fall når det gjel­der hen­del­ser i land hvor Den juli­ans­ke kalen­de­ren var i bruk da hen­del­sen fant sted. Vi kan ikke si at den ene dato­en er mer rik­tig enn den and­re, for dato­en er tross alt bare et navn. Omskri­ving er greit for å sam­men­lig­ne tids­punk­te­ne, slik at vi ikke f.eks. for­le­des til å tro at Cer­van­tes og Shake­spea­re døde sam­me dag selv om døds­da­to­en kan være den sam­me. Vi kor­ri­ge­rer så vidt jeg har kun­net se dato­er fra før Den gre­go­ri­ans­ke kalen­de­ren ble intro­du­sert. Sla­get på Stikle­stad date­res fort­satt til den 29. juli 1030, selv om det etter dagens kalen­der sann­syn­lig­vis har skjedd ca 8 dager sene­re. Slik sett er både 30. novem­ber og 11. desem­ber like “rik­ti­ge” som Karl XIIs døds­dag.

Print Friendly, PDF & Email